mandag 29. januar 2007

Shærna!

"When you wish upon a star" er oversatt til norsk slik: "Når en stjerne faller ned"... Noe som er veldig rart igrunn! Vanligvis faller nemlig ikke stjerner ned, fordi det ikke finnes noe "ned" i verdensrommet... Og hvis "ned" betyr "ned til jorden", så ville vel det ha skapt en rekke problemer. La meg nevne noen: Alt liv ville omkommet på grunn av varmen, Denne stjernen ville ha vært usansynelig stor i forhold til jorda og det ville skapt ganske stor overraskelse hos Ødegård og andre verdensrom-entusiaster! Jeg tror neppe de mente jordens undergang da de oversatte denne sangen, men kanskje de mente det som skjedde med meg på trikken i dag (og her er vi inne på det dette blogginnlegget skulle handle om):

På en overfyllt 19-trikk skulle en overfyllt perong presses på! Jeg var av de som skulle på. Det var også Thomas Numme med et barn på skuldrene (jeg synes han var lur som bygget i høyden). Ved Holtet byttet vi sjåfør, og der fikk vi en litt ustabil sjåfør som var like hard på flaska som på bremsen og gassen! Så vi fikk noen rykk, kan man si (eller skrive). Under et slikt anfall av gasspedal mistet godeste Thomas Numme balansen og falt - i mine armer! Og Thomas Numme må man kalle "Stjerne", så i dag forhindret jeg altså en stjerne i fra å falle ned!

Jeg merker at jeg i dag bruker masse utropstegn! Jeg skal prøve å skjerpe meg! !! !!!

!!!

torsdag 25. januar 2007

the Krussedulls

Det er så mange som har klaget på at det (nesten) aldri skjer noe på bloggen min! Jeg har derfor tenkt å prøve å tenke litt mer på å prøve å skrive litt oftere. MEN da må alle dere lesere (hvis det i det hele tatt er noen) huske på at kvaliteten blir senket til fordel for kvantiteten!

Sist fredag var det krussekro i Oslo (nærmere bestemt i Lille Camino). Det er fordi det, nok en gang, er russetid snart! Og for min del: krussetid! planen til styret var å få et band til å spille der, men da det ikke gikk fant styret ut at vi selv skulle spille! Navnet "the Krussedulls" kom straks til, og jeg ble visst plutselig den som skulle få dette til å funke! ("The Krussedulls"-navnet var det Eirik som fant på. Ikke rart, i og med at han selvkaller seg "Krussident" (fordi han er krussepresident, hvis du ikke skjønte det)).

Jeg har, i mine 20 år som menneske, spilt i en del sammenhenger. Alt fra bryllup til julebord og ungdomsklubb! Men jeg har aldri i mitt liv spilt for færre mennesker enn på denne fredagen! Det var jommen meg like mange på scenen som i salen! Og med tanke på at vi ikke hadde verken strykekvartett eller storband var det ganske få!

Og forøvrlig kan jeg melde om at konserten gikk ganske bra, selv om vi hadde feed-back hver gang bassen slo en E, F eller F# (noe jeg som bassist dessverre MÅ gjøre innimellom) og at jeg var omtrendt den eneste som hadde spilt i band før!

Hurra for musikk! (PS: www.thekrussedulls.moo.no og thekrussedulls@gmail.com)

torsdag 18. januar 2007

Gamle bloggen

Nå har jeg altså lagt over de gamle blogg-tingene fra min gamle blogg! Det var slitsomt men verd det, tror jeg! Du store hvor lang den bloggen min plutselig var.. Kommentarer er ikke å forrakte!

Vi snakkes (det vil si: jeg snakker (det vil si: jeg skriver))

Trikketuren til KG

(Egentlig postet: 13. november 2006)

Når jeg skal på skolen tar jeg trikk! Og sammen med meg på trikken er det alltid fullt av mennesker. De samme menneskene, vel og merke. Jeg vil i dag få skrive litt om enkelte av disse menneskene. (jeg vil også få understreke at hvis du tror du kjenner noen som blir skrevet om, tar du grundig feil!)

Hver dag jeg begynner til første time kommer jeg litt for tidlig til trikkeholdeplassen, og ergrer meg over at jeg kommer litt for tidlig til trikkeholdeplassen. Men det er en fordel med å komme litt for tidlig til trikkeholdeplassen også! At jeg får se alle menneskene som skal ta trikken! Først kommer Eplespisedamen. Hun spiser (som du kanskje har skjønt) epler. Og ikke bare noen ganger, men alltid! Jeg har til gode å se henne ta trikken uten å spise eple. Hun ser ut som hun lever veldig sunt og er sprek, men hun er liksom litt for gammel og ser ut som hun har røyka litt for mange sigaretter til å være like sprek.

Etter henne kommer en stor kar. Han er nok litt større enn han vet selv, for han går med små skritt og studerer bakken som en sulten høne. Det første (og eneste) han gjør på trikken er å spille spill på mobilen sin. Munnen hans former en ”å”-lyd, mens øyenbrynene signalisere litt vemodighet. En dag ringte telefonen hans mens han spilte. Da tok han den og gav noen beskjeder, på flytende dansk, til noen som det hørtes ut som var ”under han” i rang. Så dansken er sjef! Hvem skulle trodd det?

En annen morsom person er jenta med alle klærne! Jeg hadde aldri trodd det var mulig å få på seg så mange plagg. Og selvfølgelig er plagget innerst det største! (eller… hun har vel muligens på seg undertøy som er mindre, men det skulle ikke forundre meg om hun en dag kom med BHen ytterst (det hadde vel forundret meg litt (men ikke så mye!))). Det som er litt merkelig med denne jenta er at hun aldri drar med annet enn en skolesekk, men når hun er på trikken hjem har hun nesten alltid med seg en fiolinkasse! Hun må snart ha seriøst mange fioliner hjemme… Enten det, eller så er hun våpensmugler og smugler hagler i fiolinkasser. Jeg tror det!

Inne på trikken er det alltid en kar som jeg anmoder ("antar", er vel riktigere ord, men anmoder klang så bra) er advokat. Han er liten og går i en sort frakk som så vidt når gulvet. Under frakken har han en enda sortere dressjakke. Under den igjen er det en skjorte som er pent dandert bak bukselinja. Han leser Dagens Næringsliv nøye hver morgen og han går av på stortorvet. Men noen dager går han også av ved tinghuset og sikkert strake veien til en rettsak der han sikkert forsvarer en tiltalt med argumentet: ”Klienten min var så full da han kjørte ned fornermede, at han ikke husker det. Dermed må han slippe straff”… Eller argumentet om at tiltalte hadde tatt ulovelig narkotika da han voldtok jenta, så han må få slippe straff… Verden i dag er virkelig en verden for seg selv

Dette er noen av de merkelige skruene jeg tar trikken med hver dag. Jeg minner igjen om at hvis du kjenner igjen noen, så tenker du på helt feil person! Dessuten var jeg full og tok narkotika da jeg skrev dette, så jeg husker ingen ting og dermed må slippe straff!

- Brynjar

Nesodden

(Egentlig postet: 19. juni 2006)

Jeg er ikke ofte på Nesodden. Og i og med at jeg ikke er ofte på Nesodden, så tar jeg heller ikke ofte buss på Nesodden. Men noen ganger har jeg tatt buss på Nesodden. Jeg tror det er rundt 5-6 ganger. Og aldri har jeg tatt buss på Nesodden med en norsk bussjofør! Alt fra russere til svensker har kjørt meg. I dag var det en svenske. En koselig svenske som nok heller ville likt å kjøre en litt mindre og litt raskere bil og sjekket svenske flikkor langs landeveien, enn å kjøre buss på Nesodden. Men det var altså buss på Nesodden han kjørte. Han kjørte meg! Og det gjorde han for 17 kroner etter å ha gransket billetten min fra Nesoddbåten som for øyeblikket het Bamse Brakar. (Et passende navn for en båt, synes jeg! Selv om den kosta meg 25 kroner)

Grunnen til at jeg var på Nesodden denne mandagen var at Sunniva skulle feire, sammen med Oda, bursdagen sin! Og Sunniva bor på Nesodden. Derfor var jeg på full fart inn i de nesodske skoger men en liten lapp hvor det sto hvor jeg skulle av. Den hyggelige svenske sjoføren hadde sagt han skulle si ifra, men han var jo svensk, så jeg sjekket hver bidige stasjon. På bussen var det også flere andre og noen av dem var så interesante at de bør nevnes: En litt fyldig dame, som med fordel kunne ha tatt på seg noe mindre flagrende (og ha tatt på en BH), men jeg unskylder henne med å tro at hun var kunstner. En halvfet full mann som fortalte at han skulle til Kiel med en gratisbillett. Det fortalte han til den svenske sjoføren og en litt eldre dame med en veldig trang (ekkel) bukse.

Vel framme ved stasjonen jeg skulle til ringte jeg til Sunniva som sa at bursdagesfesten var avlyst. Da hadde det begynnt å regne og den fulle mannen (som gikk av på samme holdeplass) hadde gått for å hente mer øl. Motet var sunktet betraktelig, men Sunniva presterte å si "unskyld" så ufattelig mange ganger (samt sende en melding med 3 unskyld'er til) for at hun ikke hadde gitt beskjed til meg.

En halv time senere hadde den fulle mannen kommet med en pose øl, drukket én av dem, fortalt at han hadde gått på Remikade (en medisin), nok en gang fortalt om Kiel-turen sin, drukket enda en øl og pekt på bussen som endelig kom tilbake og fortalt at den gikk tilbake til ferga. Så da satt vi på bussen tilbake! Vi hadde fått samme svenske sjofør, den fulle mannen ble med noen stasjoner, og kunstneren kom jommen meg også på. I tilegg kom det denne gangen på enda en svenske som gjerne ville vite hvordan turen min hadde vært! Jeg lurte litt på om jeg skulle fortelle om hvor bortkasta hele greia var, men var så høffelig å svarte i steden på at det var rent og pent i bussen. (jeg hadde jo tross alt fått overgang på bussbilletten til).

Etter atter en fergetur hjem som kostet meg atter 25 kroner. Traff jeg synderen Sunniva på vei hjem! Det regnet fortsatt... Men Sunniva fikk presset inn "unskyld" opptil flere ganger nå også, og da blir man bedre til mote!

Jeg er ikke ofte på Nesodden og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å endre på det.

sporvongsdrama

(Egentlig postet: 14. november 2005)

Jeg vil her fortelle om en liten episode som skjedde på vei hjem fra skolen en dag!

På perongen var jeg den eneste jeg kjente, så jeg hadde ingen å snakke med. Når jeg så trillet på vei mot stasjonen min, og observerte kjapt at dette var 18 (noe som FØR hadde vært bra, men nå bare var tulliball, fordi den absolutt skal stoppe på Holtet, to stopper før jeg skal av). Jeg gikk med blandede følelser på trikken og oppdaget fort at noe var galt! Første varsellampe var den stille atmosfæren.. en riktig spent situasjon! To av de som sto rett ved inngangen så alvorlig på meg, og på alle andre! Den andre varsellampen blusset opp da jeg forsto at det var mange ledige sitteplasser, men fortsatt en del som sto ved utgangene selv om de ikke skulle av!

Jeg gikk oppserverende bort til en sitteplass ved trekkspillpartiet av trikken (for de som nå syntes det var en merkelig del av en trikk, kan jeg forsikkre dere om at det kun er snakk om det mellomledder som gjør at lange trikker også kan svinge, noe som er svært hendig i enkelte situasjoner). Satte meg ved vinduet, og fikk straks besøk av en litt vimsete jente/dame på rundt 20-25 år som leste ivrig i en slitt bok. Jeg snudde meg diskre rundt for å se om det sto alvorlige menn ved den neste døra også, og det gjorde det! Jeg observerte også at de hadde god komunikasjon, og det virket som det var bare jeg som klarte å finne ut at det var noe muffens med situasjonen

Så så jeg noe som fikk tredje varsellampe til å lyse for fulle maskinerier. én av de to som sto ved hver utgang hadde en klump ved venstre hofte, som de holdt hånda på konstant! Nå la jeg fort fram to hypoteser i mitt hodet:
1) Vi var under et terrorangrep som straks skulle settes i verk, med bombing, skyting, blod og Allah. For selv om ikke alle terroristene så ut som muslimer, kan det jo så klart være konverterte stakkarer, som var ute på sitt første (og siste) oppdrag... Dette innebar at hele trikken skulle sprenges, og jeg regnet med at det ville skje på stoppestedet mellom Oslo City og Byporten.
2) CIA eller FBI hadde tatt over billettkontrollene på Oslotrikken, og hadde her sin første dag på jobb. Dette innebar egentlig ikke så veldig mye, siden jeg hadde billett som en lovelig kar, og hadde ingen ting på samvittigheten av stor betydning.

Utover trikketuren så det ut som terroristene/agentene sjekket enkelte passasjerers religion/billett, men siden begge løsninger fortsatt var mulige kunne jeg ikke eliminere noe! Men billetten hadde jeg klar i hånda!

Fortsatt hadde ingen i trikken forstått noe, og 20-50 åringen ved min side satt om mulig enda mer bøyd over boka si. Alle satt og gjorde sitt på en trikk som enten var kapret, eller var under en streng kontroll av både billetter og alskens dop (etter prosedyrene til agentene å bedømme).

Videre på trikketuran gikk dama med boka av, og ble grundig sjekket ved utgangen og dette skjedde med mange av de som ikke hadde blitt sjekket igjennom turen! Og på Holtet gikk jeg av (fordi det var den teite endeholdeplassen for den elendige trikken), og ble ikke sjekket!

Dette er for meg fortsatt et mysterium, men de annså vel meg som så farlig, siden jeg gjennomskuet rassiaen, at de ikke turde kontakte meg, og ikke turde å sprenge trikken eller gjøre hva enn planene var!

Verden er reddet, hilsen meg!

Raseri!

(Egentlig postet: 8. september 2005)

Nå vil jeg skrive litt om en ting som irriterer meg! Og det er det skjeldent jeg gjør... Nå kan det ha litt med å gjøre at jeg skriver veldig skjeldent inn her, men la oss ikke henge oss opp i detaljer her nå! Det er ikke mye jeg irriterer meg mer over, enn dette... Det kan ha litt med å gjøre at jeg ikke irriterer meg over så mye, men la oss fortsatt ikke henge oss opp i detaljer!

Det som irriterer meg så vanvittig, og som jeg skal skrive en raseriblogg om nå, er personer som gjør som damen vi kaller "Trude" i denne lille historien:

Trikken er full (altså: her kan "full" bety dritings, men det gjør det altså ikke her), og alt av seter er opptatt og folk må til og med stå i midtgangen, (de som tar trikken fra KG hver dag vet hva jeg mener)! På trikke er det slik at noen trikkeseter er vendt mot hverandre, og noen er vendt mot en vegg, men denne situasjonen utspilles ved en slik firerkombinasjon (altså mot hverandre). Ved vinduet sitter en trinn dame med røde øredobber, som er så røde at kun leppestiften hun har på kan måle seg med de. La oss kalle henne Olga! Ikke fordi jeg vet at hun heter Olga, men fordi hun kanskje heter det (dessuten er jo dette en oppdiktet fortelling, så hun finnes jo ikke)! Hun har to fulle bæreposer fra Rimi og har akkurat trykket på stoppknappen!

Så kommer timen, da hun skal ut. Hun stabler seg på beina, uten å la fleskeberget disse borti naboene! hun stabler seg over tre par bein og velter kroppen sin ut i midtgangen mens hun beklager seg på både trøndersk og bergenser. Hun kommer seg av trikker og er sikkert svært fornøyd med det!

Men det er ikke henne jeg skal henge ut (skjønt, det har jeg allerede gjort), men det er damen som sitter utenfor (altså ved midtgangen) som skal få svi! For når Olga har gått av, så er det jo en ledig plass ved vinduget! en ferdig oppvarmet sitteplass med en fin grop etter Olgas intensive sitting! Men damen som sitter ytterst, (la oss kalle henne Trude! Av samme grunn som vi kalte Olga for Olga) flytter seg ikke! hverken hun eller de to som sitter overfor (eller blir det ovenfor? nei, overfor) vil ta steget fra sitt sete til dette andre! Og hvorfor er dette så dumt? jo fordi nå kan jo ingen sitte der! I så fall må jo de stable seg over beina til Trude og kanskje snuble og slå hodet i vinduget og ydmyke seg for alle på trikken (og som sagt er det mange!)

Jeg kan forstå dette hvis Trude skal av på stoppen etter den Olga gikk av på! Da kan jeg til nød innse at det var et snev av innsikt i Trudes avgjørelse, men Trude skal ikke av! nei, Trude skal sitte der å sperre sete opp hele skjømannskolebakken og videre til Holtet! Så alle de andre på trikken må stå! Skamme seg burde du Trude! Skamme seg!

Jeg håper mange av dere som leser denne bloggen, og som har gjort som Trude, om bare en eneste gang, skammer dere og tenker: Ja huff! Det var dårlig gjort! For et elendig menneske jeg er!

Hilsen meg, til alle dere som ikke gjør slikt!

Milkshake!

(Egentlig postet: 11. august 2005)

Jeg vil i dag fortelle litt om noe som skjedde meg i går, etter at jeg hadde sett "Haikerens guide til galaksen" med to kamerater:

Mine to kamerater fant ut at de fikk lyst på milkshake, rett etter filmen, og da de så et skilt der Deli de Luca reklamerte for akkurat dette produktet til bare 19 kr (og man kunne altså velge mellom 8 smaker!), ble lengselen total! Vi stablet oss inn i butikken, den som ligger ved Klingenberg kino, og begynnte eventyret etter milkshaken!

Etter et kvarters leting etter beger å ha milkshaken i, spurte vi en kassamann om han kunne finne et for oss! det kunne han ikke... Så vi måtte ty til pappkaffekopper uten å få redusert pris. Men da vi satte den første koppen under automaten, trykket på diverse smaker, vridd på knapper som så ut som de skulle vris på og gledet oss til å smake milkshake, harket maskinen opp noe som liknet mer på gjørmeklumper enn noe annet! og lukten lukta umisskjennelig som bestemors sokker, som ikke har blitt vaska på førti år, men brukt flittig! Vi måtte selvfølgelig prøve igjen, men med andre smaker denne gang! da kom det en litt mer grønnaktig snørrmasse som dryppet ned i koppen... og etter at vi tok bort koppen spytta den litt varmt vann som en ren protest! Vi leverte koppen til kassamannen og anntok at problemet hadde noe med den blinkende knappen, der det sto "add mix", å gjøre!

Vi tok beina fatt og vandrett opp til neste Deli de Luca, for milkshake ville man ha! Dette er da den Deli de Luca'en som ligger like ved Norli... Det første som lyser imot oss i denne kiosken er en milkshakemaskin som har en meget falleferdig og enda mer håndskrevet skilt med "ødelagt" på seg (kan hende det sto "ikke i bruk", men det for så være).

På nytt måtte vi vandre, og denne gang satte vi kursen mot KG, for på Holdbergs plass er det jo enda en Deli de Luca! så vi gikk helt opp til denne plassen for å komme fram til en Deli de Luca som var sprengt i lufta! Faktisk var hele huset, der kiosken skulle ha vært, borte! Revet! Vi syntes dette var et usselt salgstriks fra 7-eleven rett over gata, men gikk allikevel inn dit for å kjøpe en ferdiglaget milkshake med sjokoladesmak...

sommerferie! (med fokus på Amsterdam)

(Egentlig postet: 28. juli 2005)

Jeg hørte her om dagen en sammenlikning av byen Sin City og hovedstaden Amsterdam! Jeg skjønte akkurat hva han siktet til da jeg var der i noen dager tidlig i ferien!
Søppel som kan rekke alle og en hver til anklene på diverse gater, og det som ikke får plass på gata hives i nermeste kanal!!
Offentlige toaletter som faktisk sto åpent på gata, så der kunne man bare dra ned buksa og gjøre det man måtte!
Et Red-Light-district med størrelse som Drammen
Et sykkelfullt sted der folk kjører sykkler på allt som rører seg (til det ikke rører seg lenger) og stjeler de sykklene som ikke har kjettinglåser på størrelse med min egen overarm (jeg vil gjerne ikke ha noen spydige tilbakemeldinger på den, takk)
Sist, men ikke minst, et lovelig narkotikamarked, der til og med jeg og min far (som gikk sammen) ble tilbutt både det ene og det andre!

Men Amsterdam kan da være bra også! Trikkene gikk hele tiden, og da mener jeg hele tiden! vi venta to ganger mer enn to minutter på en trikk, og da venta vi tre! Kanalene var da for all del koselige, når man så utenom søppelet og så på endene i stede! Koselige mennesker var det! Jeg om min far ble tatt for å være sikkelige Nederlendere og vi utførte en handel på nederlandsk! Den gikk ut på at vi mumlet "hi" til kassadamen, hun hørte tydelig at vi sa "hei" på nederlandsk og sa noe ubegripelig harkete tilbake, som vi nikket og sa "ja" til! Så sa hun prisen på varene på nederlandsk og vi så på kassapparatet hvor mye vi skulle betale. Gav pengene mens vi sa "ja" igjen... så sa hun noe som vi tror betydde "hadet" og vi sa det samme!

Vi bodde i 3. etasje, noe som egentlig var 5. etasje! i og med at 1. var inngang og andre var resepsjon! mer var det ikke plass til i bredden! Dette er egentlig bebyggelsen i Nederland i et nøtteskall... bredde hadde de ikke, men høyden har man masser av! lufta er for alle!

Hvis du, etter dette, har forandra synet om Nederland, så vil jeg si at de fleste negative sidene av landet så vi i hovedstaden! Vi var et par turer utenbys og der var faktisk Nederland et utrolig koselig sted! Flatt, men koselig! Vindmøller, små kanaler og sære formasjoner som at vannet på venstre side faktisk var høyere enn bakken med jorder og husdyr på høyre!

Dette tenkte jeg egentlig skulle bli en blogg om hele ferien, men det hadde vel blitt litt mye å lese kanskje! Hilsen meg, som vanelig!

Håndfestingen/håndfestningen

(Egentlig postet: 2. mai 2005)

Jeg vil gjernde fortelle om en litt frustrerende sak...

Her en dag på skolen, en vakker dag med mykje sol og mykje varme, dukker vår klassestyrer opp og skal ha meg til å skrive en oppgave om Håndfestningen (eller noe i den duren) og framføre det noen dager etterpå. Jeg fikk med meg Kristoffer i klassen og sammen var vi så fortapte som to 17-18 åringer mulig kan være på KG...

Vi hadde aldri hørt ordet "håndfestning" før, og visste ikke engang hvordan det skulle staves. Og her er det to muligheter: Håndfesting og håndfestning! Selve ordet knyttet vi raskt til håndleddet, altså der hånden er festet til armen! Dette måtte jo være et håndfeste, men det var jo ikke noe håndfast! (uff, den var dårlig)

Som de ordensmenneskene, med matte, vi er, tok vi først den måten av staving som kommer først i alfabetet: Håndfesting!

På dette søket var det dårlig med resultat... vi fant ikke mer enn noen få sider om dette, men siden vi i det hele tatt fant noe (og vi hadde jo aldri hørt om det, så så mye stoff kunne det jo ikke være om det) så gikk vi ut ifra at dette var stavemåten! i Googles bildesøk fant vi to bilder av hunder og ett av en naken mann, så bilder av håndfestingen var det ikke. Ingen leksikon på nett sa noe som helst om dette ordet og ingen smarte nettsteder nevnte det i det hele tatt!

På dette tidspunktet hadde vi lett så mye på "håndfesting", at vi rent hadde glemt at det var en annen stavemåte! Her vil jeg strekke meg så langt som til å ta litt skyld på min kappe... Så tomme for idéer (eller er det idèer (kanskje idëer, idêer eller id€er?)) returnerte vi til vår klassestyrer for å spørre så pent om HJELP! Han syntes vi hadde gjort en dårlig jobb, som ikke hadde sett i et eneste leksikon! vi fortalte at vi hadde sjekket fire leksikon på nett, men han mente at leksikon finnes bare i bokform og ikke på internettet!

Etter noen dager, og nå var vi snart ved framførelsens time, kom vi på den genistreken å søke på "håndfestning" (jeg presiserer: "håndfestNingen")! her fant vi meget mer og ingen naken mann (heldigvis)! Så vi raska sammen all informasjon og framførte en meget... ja, hva skal man si... eh... modernistisk framføring med velplasserte kunstpauser!

konklusjonen på denne historien er: aldri let i alfabetisk rekkefølge! (eller noe)

Hilsen meg igjen! rart det der...

min første blogg... tror jeg... nr.2

(Egentlig postet: 4. april 2005)

Som mange av dere kanskje har forstått, var ikke det første jeg skrev her, en blogg! Men siden det ikke går ann å redigere, ikke engang rette opp skrivefeil, uten å slette kommentarer (brant meg litt på det), så lar jeg den stå (den handlet jo om blogg...)

Fortsettelsen på denne siden er derimot en blogg (tror jeg), og jeg starter nå:

Sist fredag (d.v.s. fredag 1. april) var jeg på NRK-fest! Jeg ble invitert av Altid Moro-sjefen, fordi jeg hadde sendt inn så mye, (som han sa var bra)... Da jeg møtte opp fant jeg relativt raskt ut at jeg var den yngste, eller rettere sagt den eneste under 30 år! Litt arti å se at de andre som manipulerer bilder og sender inn til NRK er godt våksne karer med humoren i behold, og ikke bare små ypplinger som synes de er noe (jeg må vel strengt tatt innse at det er gruppen for meg)

Det ble en kort ommvisning der vi fikk se kontorene til en rekke kjendiser, som: Nytt på Nytt-gjengen, Åpen Post-gjengen med mer... Og etter denne lille turen var det mat! Det var disket opp med kjøtt og salat (dandert fancy på store fat) og på bordet sto det lett-øl, øl og farris. Vi fikk også diplomer, og da han gikk rundt for å gi dem ut fortalte han også om manipuleringene/billedtekstene/innleggene som personen hadde sendt inn! (Han kom forresten ikke på noen av mine ting, men jeg var ikke den eneste som han hadde glemt!)

Jeg føler meg beæret som har diplom fra Altid Moro, selv om jeg måtte klippe det ut og lime det på noe papp helt selv! (Altid Moro har ikke så mange annsatte og ikke så god tid)

En noe merkelig dag på NRK, men jeg ble da i hvertfall ikke lurt!

Blogg...

(Egentlig postet: 31. mars 2005)

Jeg har ikke så stor kjennskap til blogg! For meg sier ordet bare: "Absolutt ubrukelig tekst om alt og ingenting (mest ingenting)". Så det må man ha!

Nå visste ikke jeg helt hva jeg skulle skrive en blogg om, så da ble den bare om blogg:

Ordet blogg står ikke i ordboka mi, men det gjør "å blogge", for da er det en pil til "å bløgge", hvor det står at det er å "skjære fisk slik at blodet renner ut", så jeg regner med at en blogg dermed har med en blodfattig fisk å gjøre!

Men for å finne ut hva denne blodfattige, stakars fisken har med et ubrukelig innlegg som dette å gjøre, måtte jeg nok søke på nett... Caplex er fint, men ordet "blogg" hadde de ikke. Derimot foreslo den da å slå opp på "Bloch"! Ernst Bloch, (1885—1977), er en tysk-jødisk filosof! Om han tenkte mye på fisker, eller om han var blodfattig, det vet jeg ikke noe om, men jeg vil annta det! Men han er ikke alene om navnet Bloch, i og med at den franske middelalderhistorikeren og grunnleggeren av tidsskriftet "Annales", Marc Bloch også het det! Tidsskriftet hans, Annales, bringer assosiasjoner om en del av menneskekroppen som jeg trodde middelalderhistorikere ikke hadde så mye med å gjøre, men jeg kan ta feil!

En liten oppsumering: Så langt har jeg altså funnet ut at Blogg sansyneligvis har noe med bakdelen til en blodfattig, nazistisk fisk å gjøre, men som den fødte journalisten jeg er (eller var det gravemaskinsjofør) så graver jeg videre!

Hos Store Norske Leksikon finner jeg en bitteliten notis om at ordet "blogg" på engelsk var blog, som igjen var forkortelse for "Web-logg", men for å få vite mer måtte jeg visst logge meg inn og siden jeg ikke er registrert hos Store Norske Leksikon var det liten vits i å prøve! dermed må jeg nesten annse den notisen som ugyldig... synd, siden den virket så overbevisende!

Google har en fin søk, der man kan søke på bilder! Så jeg tenkte med meg selv at hvis jeg fikk tak i et bilde av en blogg, eller en nazifisk med problemer med blodtilførsel til sin bakre del (eller noe i den duren) ville alt bli bra! Så naiv var jeg... Ikke nå lenger, for her er bilde jeg fant:


Som dere ser her, kan dette tolkes på mage måter, og linkes til ordet "blogg" på enda flere måter! Her er min verson:Overflaten ser jo litt ut som vann, noe som stemmer utmerket med den blodfattige fisken, men jeg synes at overflaten er litt hakkete! også er det noe merkelig nederst til høyre! kan det være en båt? et seilskip? jeg håper ikke det er et bilde fra boka "Annales"! Forestill deg at dette er et bilde av en skyskraper... det er forskjellige vinduer bortover, det forklarer hakkingen! så har en fortvilet sjel mistet monitoren sin ut av vinduet i 208. etg., og denne monitoren er det som er avbildet nede til høyre!

Nå har jeg noen hint og trenger bare å linke de sammen, så får jeg svaret på hva en blogg er:fisk med lite/ikke noe blod, filosofiske tanker, "Annales" (jeg synes dette er litt for vulgert og velger dermed og ikke ta den med videre) og en skyskraper med én monitor for lite! slår jeg dette sammen kommer jeg fram til følgende konklusjon:

En blogg er det du skriver når du blodfattig sitter i en skyskraper og skriver om tankene til en fisk, uten å se på monitor, fordi monitoren er på vei mot bakken i en fryktelig fart! I så fall har jeg ikke skrevet en blogg i dag, men noe helt annet... en globb for eksempel! men det gidder jeg ikke finne mer ut om!

venlig hilsen fra skribenten Brynjar