tirsdag 19. juni 2007

Dødsmarsj

Sist oppføring her var om hvordan skriftlig eksamen kunne sammenliknes med å sitte i fengsel. På mandag gikk jeg den grønne mil mot giljotinens skrekk og gru. Muntlig, altså. Først kommer man på skolen for å sitte en times tid på dødscelle, før man skal inn og holde sin siste forsvarstale før halshuggingen finner sted. Denne forsvarstalen hadde jeg jobbet mye med, siden Historie har 48 timer med forbredning (og der kom det plutselig en helg i tillegg), men jeg var alikevel spent på om den skulle frifinne meg fra dødsmaskinens iskalde knivegg. Og jommen meg gjorde den ikke det! Frifunnet så det sang i veggene! For etter at jeg hadde holdt min tale og sagt takk for meg, og etter å ha ventet litt på dødscellen mens talen ble tatt i betraktning, fikk jeg (i steden for å bli slaktet som en spiseklar gris) høyeste karakter og ros i massevis! Jeg hadde, med min velforbredte tale, klart å dreie situasjonen fra død til 6'er!

Til slutt vil jeg få takke Johan Sverdrup, som i 1884 innførte parlamentarismen med brask og bram og makt i denne sal. Uten deg hadde ikke dette vært mulig!

- Brynjar

søndag 3. juni 2007

To dager bak lås og slå

Sist tirsdag og torsdag satt jeg i fengsel! Eller... Jeg hadde eksamen! Og å ha eksamen må likne litt på hvordan det er å være fengslet (og da tenker jeg på sikkelige fengsler der de virkelig slemme gutta sitter, ikke sånne liksomfengsler med løse tøyler og tull og tøys).

I klasserommet sitter en haug med elever og tre eksamensvakter. En hovedvakt midt foran, en vanlig vakt på en av sidene og tilslutt en skummel vakt i midten bakerst. Kommer man ut på gangen sitter det en eller to vakter der og passer på også. Ingen av vaktene smiler. Mens man jobber må man passe på så man ikke lager lyder, for da får man oppmerksomheten til alle vaktene, og spesiellt han skumle bakerst. Men noen ganger må man få oppmerksomheten til vaktene. Nemlig hvis man skal ut på do eller liknende. Da kommer det en vakt bort følger deg på do, må vite! Og her snakker vi maksimum to meter fra deg til en hver tid, med et lite unntak av da du sitter på do, da vakten står rundt 5-6 meter unna i steden. Noen ganger sjekker de til og med doen før du går inn, for å se om noen har skrevet noe om Ibsen på veggen.

I tillegg til at eksamen er som å være i fengsel, så er det også som å få en sykdom! Med en gang oppgavene leveres ut, tettes nesa. Man får også en trang til å hoste mer enn vanelig, og man føler man har litt feber (den følelsen av at alle lyder er litt distansiert fra deg, der du sitter i din lille boble og skriver ivrig om håpløse temaer). Denne sykdommen er heldigvis kortvarig, og gir seg etter en time etter avsluttet eksamen. Mon tro om man får denne sykdommen i fengsel?

Jeg er i hvert fall ferdig med mine skriftlige eksamener for året, og er derfor fri som en "lerkefugl" (litt fagstil sitter fortsatt igjen).
- Brynjar