mandag 29. desember 2008

For no' skrap!

Julaften er forbi og luke 24 er åpnet for lengst. Det vil si, luke 24 er skrapt! For jeg har i år, som årene før, hatt en skrapekalender fra flax, der jeg kan vinne opp til 500 000 kr. Det er som sagt ikke første året jeg har skrapet dagene i desember i rent pengebegjær, og derfor kan jeg komme med konklusjonen at det i år ikke var som det pleier. Du verden for en tåpelig julekalender de skrapa sammen i år... De faste, og etter hvert så kjære, symbolene har blitt erstattet med nye, og ikke på langt nær så fine, symboler og makan til kjedelig desember skal du lete relativt lenge etter. For de som ikke kjenner denne kalenderen, kan jeg introdusere dere for den nå: 24 fire små ruter skal skrapes, én om dagen til ribba/pinnekjøttet/kalkunen/lutefisken/grandisen melder sin ankomst på julaften. I ruta er det fire tall og et symbol. Får du tre like tall er det gevinst, og får du tilsammen x antall figurer (tre kongler, fire trær osv) vinner du penger. Enkelt og vaneligvis spennende. Men jeg forsto kjapt at denne julen tidlig skulle få en festbrems. Etter en uke hadde jeg seks forskjellige symboler, deriblandt en rev med blinkende nese og en fugl med brodert bryst. Jeg manger kun en ekstremt langøret harepus for å ha fått alle symbolene, men selv da hadde jeg ikke vunnet så mye som en flyplass på Island (litt satire må jeg få presset inn). Og som om ikke det var nok vant jeg 10 kroner en av de første dagene. Det å vinne 10 kroner en av de første dagene, kan ved første øyekast virke possitivt, men hold øynene i hodet litt til. For på baksiden av kalenderen står det premieoversikt, og det er ingen premier på 500 010 kroner! Ei heller noen på 10 kroner, så jeg viste at jeg enten måtte vinne 10 kroner til, 20 kroner til, eller, om jeg var svinheldig, 50 kroner til. Jeg vant 10 til lille julaften. 20 kroner var altså alt jeg fikk ut av denne bortkasta pappbiten, som for øvrlig kosta 50 kroner (jeg fikk den, men allikevel). Og moroa ble spolert i tidlig desemberstart også! Det er jommen godt jeg har en blogg å frustrere på nå i romjulstider. God jul til alle mulige, og ha en brakende nyttårsfeiring!

- Brynjar

torsdag 18. desember 2008

Is i mage - bass i hånd - katt på nett

Igjen vil jeg her på bloggen få trekke inn trikken. Ikke fysisk, men i tematikk. Jeg vet det har blitt mye trikkestoff på bloggen, men håper dere holder ut. Jeg tar nemlig trikk nesten hver dag, og da kan det skje mye i løpet av et liv.

For noen dager siden tok jeg nemlig trikk og ante fred og ingen fare, slik jeg pleier å ane på trikken. Med meg hadde jeg min alltid like fornøyde følgesvenn; min bass, og sammen ventet vi på å bli transportert til Staffeldtsgate akkurat tidsnok til å rekke en forelesning. Men slik ble det altså ikke, for allerede på Oslo Hospital stanset trikken. Det er helt vanlig at trikken stanser på Oslo Hospital, men denne gangen startet den ikke igjen etter at folk var sluppet av og på! Og etter noen få nølende minutter fikk vi alle beskjed om å gå av trikken. I slike situasjoner blir det ofte satt opp en buss for trikk, men neida, her fikk vi beskjed om at ingenting ville skje, og at vi var totalt overlatt til oss selv. Noe overrasket begynte folk å dra i alle rettninger på leting etter en eller annen måte å komme seg frem på. Nå kan du kanskje tro at jeg ble satt til veggs og mistet handlekraft, men da må du tro igjen, for på dette tidspunktet våknet Jason Bourn-en i meg og jeg grep min trofaste bass og gikk raskt av sted. Mens jeg gikk tok jeg opp busstidene fra innerlomma i frakken, som jeg visste kom til å komme til sin nytte en dag, og undersøkte hvilken buss som hadde avreise raskest, siden det her var mange alternative busstasjoner i nærheten. Det var 70-bussen fra holdeplassen to kvartaler frem og et til høyre, som jeg akkurat rakk. Den tok jeg til Nationalteateret og gikk derfra til Staffeldtsgate. Og til slutt kommer det mest imponerende: Jeg rakk forelesningen! Da snakker vi en umenskelig god tankekraft og en helt spinnvill Oslo-kunnskap, og det helt uten å skryte.

Du har akkurat blitt servert en trikkeblogg av ekte fakta. Så til slutt vil jeg få dra inn en internettside som aldeles ikke har noe med dette å gjøre: http://www.catsthatlooklikehitler.com

- Brynjar

søndag 7. desember 2008

Jeg er mann!

Her i Oslo ligger det nå et fyldig lag med snø, som dekker de fleste deler av bakken. Denne forekomsten kom ganske samtidig med advent i år, noe som jo er litt tidlig, men ikke så overraskende tidlig at normale folk får hjerteproblemer. Men når slik snø kommer, så pleier biler å kjenne sin Newton i svingene, og følger en rettlinjet bevegelse ut i grøftekanten, om man da ikke bytter fottøy på doningen. Jeg har ikke noe imot Newton, men jeg har noe imot grøftekanter, så jeg tok rattet i mine hender og kjørte for å bytte dekk den 30. november. Nå er det også viktig å presisere at jeg ikke legger den jobben på andre, nei jeg er mann, så jeg skifter mine egne dekk. Jeg befant meg derfor i fars (og sansyneligvis Oslos) styggeste jakke, som ser ut som om den har vært med på diverse prøvesprengninger, krigssituasjoner og våpenhandler, med jekken i den ene hånda og en slik sak som man løsner muttere med i den andre, og kastet meg over jobben, slik en wrestler kaster seg over sin maskerte motstander. 7200 sekunder senere var jobben utført og vinteren kunne komme for fullt. Siden vi lever en uke foran denne hendelsen i tid, vet vi at det var akkurat det vinteren gjorde. Og til de som lever tre uker foran dette i tid: God jul, og hvordan er været?

- Brynjar

mandag 1. desember 2008

Novembers vote

Vips, så var november over, og idag er det altså 1. advent, med alt det fører med seg av styr og stas. I november ble det her på bloggen stilt et vitenskapelig spørsmål. Jeg må si jeg er litt skuffa over alle dere som har stemt, for makan til kjedelig svar skal du lete passe lenge etter. Her er uansett resultatet:

10 fisker svømmer i en ring. Så spiser alle fiskene opp fisken foran seg. Hva skjer?

  • De blir rett og slett borte! 3 (21%)
  • De forflytter seg til en oppspist masse en fiskelengde foran seg. 1 (7%)
  • Dette går jo ikke an! (teite realister svarer dette) 6 (42%)
  • Små sorte hull kan oppstå, og sluke jorden! 4 (28%)

Dette går altså mest sansynelig ikke an, men om det skulle skje, så vil jorden være i stor fare! Vi i det vitenskapelige hjørnet og klasker opp en ny vote, som alle selvfølgelig må engasjere seg helt og holdent i.

- Brynjar

søndag 2. november 2008

Oktobers vote

Den første snøen har funnet veien til Oslos bakkenivå, og det var det siste oktober rakk å gjøre før november gjorde innmarsj i vinterens spede barndom. Nok poetisk vissvass - det er tid til å oppsumere oktobers vote: "Oppfølgervote! Hvilke(n) sang(er) er romantisk å synge på medbragt gitar under dames vundu/balkong?"

  • Enrique Iglesias - Hero 6 (54%)
  • Christer Sjögren (Vikingarna) - Tiotusen röda rosor 1 (9%)
  • Tom Waits – Hang Down Your Head 1 (9%)
  • Ole Ivars - Nei, Så Tjukk Du Har Blitt 1 (9%)
  • Elvis Presley - Are You Lonesome Tonight 4 (36%)

Kommer du altså i en situasjon, der du må synge litt under ei jentes balkong, er det altså denne sangen du bør velge! Jaja...

Ny vote er ute, så stem så fingrene knekker!
- Brynjar

mandag 6. oktober 2008

En bergensbane til besvær

Før jeg forteller om det jeg egentlig skal fortelle om, så vil jeg fortelle en fortelling om noe som skjedde for noen år siden. Det hadde seg nemlig slik at jeg var på skoletur med KG! Og da akkurat denne skoleturen nærmet seg slutten, satt vi der på et tog som skulle gå fra Bergen til Oslo. Det var altså det som var målet. Fra Bergen og til Oslo, på togskinner. Det kan høres ganske simpelt og banalt ut, men du skal snart lese det jeg har erfart, at det simple og banale, raskt blir spinnvillt og brutalt, med bergensbanen. Men jeg vil på ingen måte drive med anti-reklame, og nei nei nei, jeg vil kun få øse ut av min erfaring.

Uansett satt jeg altså på dette toget med mange bra folk fra KG. Stemningen var god, og gitaren var dratt opp, da vi fikk beskjed om at et jordras hadde rast fra seg på toglinja rett foran oss. Vi måtte dermed rygge tilbake til den nærmeste stasjonen, ta et annet tog ned til Flom, og sitte der med gitaren og sture til vi omsider fikk en buss som fikk kjørt oss den lange veien til Oslo. Vi ankom hjemmene våre ca klokken midt på natta og den gode stemningen var for lengst krepert.

Da var grunnlaget lagt, for fortellingen jeg virkelig skal fortelle! Nemlig om avsluttningen på studieturen til Voss og folkemusikkuke med klassen på Staffeldts. For å komme seg til Oslo fra Voss må man nemlig ta toget. Bergensbanen. Og med mine gode erfaring med dette NSBs flaggskip, satte jeg kursen for toget en torsdagskveld for en uke siden. Denne gangen hadde jeg ikke med meg noen kjente medstudenter heller, så jeg ankom Voss stasjon helt alene og klasket min bestilling i skranken. Men så ble det meg fortalt at toget desverre ikke gikk! Det var instillt på grunn av en brann. Men busser skulle komme og frakte oss til Ål, der et tog skulle ta oss til Oslo, så vi hadde ingenting å bekymre oss over, selv om det ikke stanset min realistiske utregning av forsinkelsen. Bussen kom etter en times tid, og, med meg på den, tok bussen fatt på turen til Ål. Men før den tid måtte den over en fjord, og til det trengs en ferge, som vi jommen meg ikke rakk. Neste ferge kom etter 40 minutter og da var det blitt mørkt og dystert vær, som skulle hjelpe på humøret. Som om ikke mørket var nok, hjalp også tåken over vidda til, slik at forsinkelsen ble værre. Ja, så ille at NSB kjørte fra oss med toget sitt! Fra sin egen buss! Noe så frekt, har jeg aldri hørt. Så da vi ankom Ål, var det mørkt, regn, kaldt og folketomt, men NSB lovet taxi til Oslo for alle. Taxien kom etter en time, men da hadde de glemt at vi var 19 stk, og trengte flere biler. Så etter halvannen time til kom taxien jeg skulle på, som faktisk, uten mer rør, fikk meg til Oslo. Klokken nærmet seg 3 og jeg mente å huske at jeg betalte for tog fra Voss til Oslo med ankomst 23:30, ikke buss fra Voss til Ål og taxi fra Ål til Oslo med ankomst 03:00, men jeg kan også huske at jeg har prøvd å stole på samme togstrekning før, så jeg har vel kun meg selv og takke.

Igjen vil jeg ikke på noen måte lage noe antireklame, bare skrive ned mine erfaringer til andres lyst og glede! Men skal du til Oslo fra et sted langs Bergensbanen, så kan jeg anbefale bil, dresin, sykkel, egne (eller andres) føtter eller bare å gi opp. Uansett ønsker jeg deg lykke til og takker så hjertelig for meg.

- Brynjar

fredag 3. oktober 2008

Septembers vote

Da håper jeg alle er våkne, for september er over (dårlig åpningsvits, men det for så være). Poenget er i hvert fall at verden har stemt på, og funnet ut, noe! I september var voten slik: "En mann som synger kjærlighetssanger på medbragt gitar under dames vindu/balkong er", med dette resultatet:

  • Romantisk 4 (28%)
  • Patetisk 1 (7%)
  • Det kommer an på sangen 9 (64%)
  • Turkis 0 (0%)

Et fint resultat, spør du meg. Jeg leser av dette at det i utgangspunktet er romantisk, men at sangen da må være den rette. Jeg føler ikke jeg kan slippe dette helt enda, så vi får i oktober en oppfølgervote, som alle oppfordres til å titte på, stemme på og diskutere høylytt i sosiale sammenhenger.

- Brynjar

onsdag 24. september 2008

Baaaarack Obama!

Med den overskriften kan jeg forstå at enkelte av mine fagre lesere kan dra sluttningen at jeg nå skal skrive om amerikansk politikk. Men det, mine venner, er nok feil. Denne oppføringen skal derimot handle om en ganske sprek konsert med Stevie Wonder som jeg var så lykkelig å få være på sist helg. Med et band bestående av tre på perk, to på tangenter (pluss Stevie), to på gitar, to blåsere, fire korister og en enorm bassist med en liten hvit dekksgutt-hatt på det meget bevegelige hodet, var det duket for en konsert jeg nok sent vil glemme. Siden konserten var i Vikingskipet på Hamar, som er en enorm hall, var lyden så som så, men det er også det eneste jeg har å utsette. Samtlige på scenen hadde mer energi enn en barnehage full av sukkerspinnede 4-åringer, og la like lite sjul på det! Stevie selv fikk prøvd seg på både bass og trommer (sistnevnte trakterte han faktisk virkelig bra også), i tillegg til tangentene, munnspillet og stemmebåndene sine. Og når han ikke sang selv, ville han ha allsang i salen. Salen skulle synge selv mange ganger, men den kuleste av alle var da Stevie fikk over 6000 mennesker til å synge, først "baaa", så "baaaraaa", så "Baaaaarack Obama" i kor. Mon tro hva han skal stemme? Og med det spørsmålet runder jeg av denne dagsaktuelle konsertoppføringen. Var du der, eller har du noe å si, må du for all del ikke legge igjen en kommentar.

Fra Mont Everest til Marianagropen - Der det skjer, når det skjer!
- Brynjar

torsdag 4. september 2008

Del 2

(fortsettelse fra del 1)

Tallet 103 lyste opp i den overfylte trafikanthallen, men lyden den gav druknet i all støyen. Det passet damen i skranke 5 godt, siden hun innstendig hatet den lyden. Ikke at hun likte støy, nei, hun hatet støy også, men når det først var støy, var det like greit gjorde nytte for seg. Tankerekken ble brutt av at en skikkelse stilte seg foran skranken hennes og hilste høflig. Hun så ikke opp, men hilste stift tilbake mot skrankekanten. Hun hatet å måtte være høflig mot folk hun ikke kjente. "Vi skal til Carl Berners plass" sa stemmen i en irriterende rolig tone. ”Linje 6, ringen, eller linje 5 mot Vestli” svarte damen så uengasjerende hun klarte. ”Takk Trude. Kom, så går vi”. Damen stivnet, men passet nøye på å ikke gi uttrykk for usikkerhet. Hun så med smale øyne, og kruset munn, opp på mannen. ”Gi meg én god grunn”, sa hun kjørlig. ”Jeg skal gi deg to” sa han. ”For det første vet jeg at du har merket på deg at du ikke egentlig eksisterer og at du innerst inne har ventet på en slik situasjon. For det andre er det klart mer dramaturgisk korrekt av Brynjar og la deg bli med meg.” Alt var sagt med en ro som irriterte Trude, men allikevel visste hun at hun måtte bli med til Carl Berners plass. Og hun hatet det.

Fortsettelse følger (Del 3)

- Brynjar

mandag 1. september 2008

Augusts vote

August er forbi, og det betyr at det skal oppsumeres vote-resultat. Og det betydningsfulle spørsmålet som i denne måneden ble stilt, var slik formulert: "Hvilket bein er det riktige å stå opp med først?".

  • Det venstre! 4 (19%)
  • Det høyre! 4 (19%)
  • Begge samtidig! 11 (52%)
  • Purpur 2 (9%)
  • (en muntlig stemme ble også levert til det ikke-esisterende alternativet "halebeinet".)

Dette er ny stemmerekkord, så jeg kan med stor sikkerhet påstå at man må stå opp med begge beina eksakt samtidig for å få den beste dagen!


tirsdag 19. august 2008

Dublin spriter opp!

Ferien nærmer seg sin dystre ende, og semesterstart melder straks sin ankomst. Og med de fagre ord åpnet jeg den siste ferieoppføringen for i år. Jeg har nemlig på tampen klart å få med meg en langhelg i Dublin! Nå skal ikke jeg si så mye om Dublin, men heller fokusere på det musikalske i et strøk i byen som kalles Temple Bar. Jeg så ingen tempeler, men derimot et uhorvelig antall barer som alle var tytende fulle av like fulle irer. Og det var ikke bare inne på barene det var liv, men også på gata, der mange underfundige artister spilte på sine egne måter. Tre av disse må vies litt mer oppmerksomhet med bilder og stas.

Første kar ut spilte et 8-strengs instrument. (Dypeste streng (jeg tipper E) i midten og kvarter oppover og kvinter nedover). På dette instrumentet spilte han det fulle band bruker 3-4 folk til å spille! Rundt sto det en liten gruppe ungdommer som alle så på med interesse og syntes han overgikk den halvgode love-songs-gitaristen rundt hjørnet, som kjærestene deres foretrakk.


Litt senere på kvelden ble han derimot byttet ut med et band hypre musikere som etter få låter hadde fått flere irer til å sette ølet på bakken, dra av seg på overkroppen og be opp like fulle irske jenter til uhemmet dans av ymse kvalitet. Dette bandet sparte ikke på noe og samlet en ganske stor halvsirkel av publikum som satte stor pris på fiolinistens varierte måter å spille fiolin på.

Til sist vil jeg få nevne bandet som virkelig tok kaka. Det besto av fire karer hvorav tre virket relativt alkoholiserte og krokete og én som så ut som han prøvde å late som han var det samme. Her gikk det i drikkeviser og mellom drikkevisene dro de frem hver sine små flasker wisky og hellte innpå. (her er link til en av låtene (med et annet band, vel og merke)). Den gamle kroken dere ser står uten instrument, hadde "heftige" dansetrinn mellom strofene og når han sang så det ut som han trodde munspillet til sidekroken var en mikrofon, så han passet alltid på å stå kinn til kinn/skjegg til skjegg med han. Fløytisten tok hyppige pauser i spillingen der han dro frem en bulkete ølboks fra lomma, noe som resulterte i at han stadig sto mer ustø og luktet stadig verre. Men på tross av det samlet disse en hel sirkel av gavmilde mennesker. Her er bildene fra denne musikkopplevelsen:

Og helt til slutt i dag vil jeg også få ønske alle et riktig godt semester og en heidundranes høst! Skulle du ha noe morsomt å si fra ferien din, så legg igjen en kommentar!

- Brynjar

mandag 4. august 2008

Lyspæreskifte i kristennorge

Det er i grunn ikke ofte jeg overlater ordet her på denne bloggen til noen andre enn kravstore meg, men i dag skal jeg ta et lite unntak fra dette. Rent lite unntak er det heller ikke, da det faktisk er den hittil lengste oppføringen her på bloggen. Men det måtte altså til når Hugin og Munin presterte å skrive en slik liste over hvor mange folk de forskjellige trossamfunnene må ha for å skifte en lyspære. Lista er lang og saftig, så det er bare å benke seg foran sjermen med sovepose og kaffekopp. Vel bekomme.

Hvor mange pinsevenner trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 100. Én som skifter lyspæren og 99 som ber om hjelp mot mørkets makter.

Hvor mange katolikker trengs for å skifte en lyspære?

Svar: Ingen. De bruker ikke lyspærer, bare stearinlys. 

Hvor mange Jehovas vitner trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: 21. Én som skifter lyspæren og 20 som går rundt og banker på dører for å skaffe publikum. 

Hvor mange liberale teologer trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Ingen. Liberale teologer stiller seg tvilende til om lyspærer virker. 

Hvor mange statskirkemedlemmer trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Helt uvisst, saken er ute til høring og skal siden komitébehandles av 40 personer, hvorav halvparten er kvinner. 

Hvor mange mormonere trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: To og to, i mørk dress og med amerikansk aksent. 

Hvor mange OKS-ere trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: I en pressemelding fra Oslo Kristne Senter heter det at deres lyspærer brenner evig. 

Hvor mange frelsessoldater trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: 50. Én som skifter lyspæren og et 49 manns hornorkester som spiller «Onward Christian Soldiers». 

Hvor mange misjonssambandere trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Fem menn. Én skifter lyspæren, de fire andre snakker om hvor velsignet glad de var i den gamle. 

Hvor mange Oase-folk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 100. Én som skifter lyspæren og 99 som også har lyst til å løfte hendene. 

Hvor mange organister trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Ti. Én som skifter lyspæren og ni som lurer på hvorfor kateketen ikke kan gjøre det. 

Hvor mange kordirigenter trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Ingen vet. Ingen følger med på dem. 

Hvor mange søndagsskolefolk trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Alle, alle vil de ha med. 

Hvor mange anglikanere trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: En hel synode. Én holder lyspæren, resten krangler til det går rundt for alle. 

Hvor mange medlemmer av For Bibel og Bekjennelse trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Alle, som i fellesskap prøver å finne ut hva Skriften sier om skifting av lyspærer. 

Hvor mange i stat/kirke-utvalget trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Samtlige, som vil diskutere hvordan de kan skru på plass en ny lyspære uten å fjerne den gamle. 

Hvor mange Visjon Norge-folk trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Bare én. Men også DU kan støtte kampen mot mørket – gi en pengegave i dag! 

Hvor mange metodister trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Fire. Én som skifter lyspæren og tre som nok en gang minner om at Norges første kvinnelige prest, og den første kvinnelige biskop i verden, var metodister. 

Hvor mange ateister trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Ingen, de ser ikke forskjell på lys og mørke. 

Hvor mange av Smiths Venner trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Én lyspære? På Brun-stad skifter vi 50 i slengen. 

Hvor mange changemakere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Fire. Én til å kjøpe sparepære, en til å sjekke at strømmen ikke kommer fra kullkraft og lyspæren ikke fra et multinasjonalt selskap, samt en mann og en kvinne til likestilt å skifte pæren. 

Hvor mange læstadianere trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Hva er en lyspære? 

Hvor mange indremisjonsforbundere trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Hva? Skifte ut lyspæren? Min bestemor strikket denne lyspæren under krigen! 

Hvor mange kvekere trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Ingen. Alle har sitt eget indre lys. 

Hvor mange sjømannskirkefolk trengs for å skifte en lyspære? 
Svar: Fem. En til å skifte pæren, og fire til å sørge for koselig steming med vafler og aviser.


Da var altså det klart! Håper det falt i smak.
- Brynjar, Hugin og Munin

fredag 1. august 2008

Julis vote

En varm juli er forbi og det betyr at nok et betydningsfullt spørsmål er besvart på Brynjars sted. Dette spørsmålet var i juli "Hvilken tommel skal øverst når man folder hendene?". Her var det ikke så mange stemmer, men nok til å gi en klar vinner. Det er nemlig den venstre tommelen som skal øverst i følge flertallet av alle mennesker på jorden som har stemt. Her er resultatet:

  • Den venstre! 7 (63%)
  • Den høyre! 3 (27%)
  • Det kommer an på bønnen. 1 (9%)
  • Lilla 0 (0%)

Ny vote er ute og i august vil svaret ha revlusjonerende virkninger på folks dagshumør!

- Brynjar


onsdag 16. juli 2008

Del 1

To menn går bortover veien. Det er mørkt og skyggene deres prøver desperat å holde seg på motsatt side av gatelyktene de stadig passerer. Frostrøyken de puster ut indikerer tidlig vinter, mens vinden viser at høsten ikke helt har sluppet taket. De går fort og taust forbi hus etter hus uten å vise noen interesse for noe rundt dem og lyden av skrittene, og vindens sus, er det eneste som bryter igjennom nattens slukende stillhet. Etter en stund ser den høyeste av dem på den andre. "Vet du," stemmen er rolig og gir ingen tegn på slitenhet. "Vi finnes egentlig ikke, vi." Den laveste mannen stanser og ser nølende på den høye. "Hva mener du?" sier han like rolig. "Vi finnes ikke. Vi er bare oppdiktet i en tilsynelatende meningsløs oppføring i Brynjars blogg." Svarer den høye. De ser på hverandre og går taust videre.

Fortsettelse følger! (Del 2)

- Brynjar

mandag 14. juli 2008

Italia!

Jeg har, som tidligere nevnt, vært en tur i Italia. Dette må jo selvsagt få sin oppføring her på bloggen, selv om det ikke blir en normal, kjedelig blogg. Jeg har isteden harket opp og manet frem noen fakta om støvellandet i sør som jeg selv har observert.
  • I Italia snakker de ikke engelsk. De snakker isteden italiensk! Og om du forklarer at du ikke snakker italiensk, så snakker de italiensk litt høyere og med større håndbevegelser. Men italienerne er velvillige og greie og veiver med armene med en imponerende intensitet og innlevelse helt til du nikker enten du skjønner eller ei. Nå er det jo ikke slik at jeg ikke skjønner noe italiensk, og nei nei nei! Jeg studerer jo musikk, og italienerne bruker alle de musikkutrykk du kan tenke deg. Fermate (stopp) sto det på busstasjonene og i samtalene med veivende itanienere hørte jeg stadig ord som fikk meg til å tenke på de vakreste symfonier.
  • I Italia tømmer de søppel kl. 5 om natta! I hvert fall der vi bodde. Og ikke nok med at de hadde valgt døgnets teiteste tid, de hadde også valgt de mest bråkete bilene og de mest høylytte Italienerne. En liten glede i håpløsheten som hver natt oppsto, var at de rett syd for der vi bodde, nemlig i Napoli og området rundt, ikke fikk tømt søppel i det hele tatt, for der er det ingen ringere enn mafiaen som regjerer og de har av en eller annen grunn funnet ut at søppeltømming er for pyser. Så i disse områdene lå det digre hauger med søppel over alt. Litt morsomt egentlig! Men vi holdt oss unna svarte mercedeser og halvfete familieoverhoder.
  • I Italia spiser de pizza, og stort sett bare det. De kan også spise noe pasta og noe sjømat, men utover det finnes det ikke andre retter. Ikke at jeg missliker pizza, jeg er faktisk veldig glad i pizza, og italienerene briljerte med pizzaen, men det skulle da også bare mangle når det var det eneste de kunne.
Dette var dagens Italiafakta. Det er relativt sant og opplevd av meg. Og som alle vet er det jeg sier aldri noensinne overdrevet på noen måte.

- Brynjar

lørdag 12. juli 2008

Junis vote

Juni er for lengst over, og grunnet en Italia-tur som viste seg å gå til et internettløst sted, kommer denne votebloggen litt sent. Jeg har fått opptil flere beskjeder om at dette var uholdbart og jeg beklager derfor på det middels sterke. Men uansett mas, Italia og dato, var spørsmålet i Juni som følgene: "I hvilken rekkefølge skal sukker og kanel påføres grøten?". 16 personer deltok i denne dyptgående undersøkelsen, og resultatet ble, til min glede, slik:
  • Først sukker, så kanel! 11 (68%)
  • Først kanel, så sukker! 4 (25%)
  • Samtidig! 0 (0%)
  • Orange 1 (6%
Sukkeret skal altså ligge nederst og glinse igjennom kanelet, som skal øverst og lage mønsteret som får grøten til å se vellykket og velsmakende ut.

Neste vote får dere ikke så lang tid på, men den ligger nå ute og roper etter svar.

- Brynjar

fredag 6. juni 2008

Koffertmasakeren

Dette er en oppføring til minne om min koffert, som ikke lenger er med oss. Etter et langt og kjært liv, forlot kofferten oss i Bulgaria for en stund siden. En koffert som har båret både bøker og klær. En koffert med både kodelås og hjul. En koffert som på mange måter var mer enn bare en koffert! (Vel.. Nei.. Strengt tatt var den vel bare en koffert...)

Nå lurer du sikkert på hva som ble min kofferts bane, og det skal jeg være så ytterst elskverdig å fortelle deg. Den ble nemlig myrdet på brutalt vis! Den ble henrettet! Masakrert med overlegg! For på flyplassen i Bulgaria var det nemlig ansatt tre tollere som hadde høyere skostørrelse enn IQ (Her kan enkelte påstå at jeg er på noe tynn is og i antagelsens land, da jeg både påstår de var tre og nevner intelektet deres, men jeg, på min side, føler meg relativt trygg på mine opplysninger). Disse tre tollerne fant ut at de gjerne ville se om kofferten min smuglet med seg ulovelige ting til Bulgaria, og de skulle dermed til å åpne kofferten min, som sto på riktig kode, i tillfelle akkurat dette skulle skje. Tankerekken til tollerne her er den som bekymrer meg. For hva tenker de tre? Jo, de tenker: La oss hente et brekkjern og åpne kofferten med det! FØR vi finner ut om kofferten lar seg åpne på vanelig vis! Så de finner frem et mordvåpen og går løs på kofferten min med blod på tann og sagflis i hodet. Dette minner meg slående om parodien på håpløs tyv i samtlige hjelp-vi-må-filmer, der en eller annen sprenger døra før han sjekker om den faktisk er åpen i utgangspunktet.

Kofferten min omkom momentant. Kort prosess og lite smerte, men et unødvendig mord av iskalde tollere.

(Til slutt vil jeg her nevne at jeg har skrevet en hel oppføring om en koffert, uten å bruke uttrykket "å tenke koffert"! Selv om det var fristende. Respekt til meg! Og respekt til den avdøde koffert.)

- Brynjar

søndag 1. juni 2008

Mais vote

I måneden mai var det store spørsmålet slik forumlert: Hvilken side av knekkebrødet skal pålegget være på?

Det så lenge ut som om det skulle bli flertall for å spise knekkebrød med hullene opp, men så tok fornuften til ordet og en mengde handlingskraftige folk tok makten i sine hender og kåret en verdig vinner. Resultatet ser slik ut:
  • Siden med bølger 8 (47%)
  • Siden med hull 6 (35%)
  • På høykant 2 (11%)
  • Rød 1 (5%)
I tillegg til å få svar på dette dødsalvorlige spørsmålet, fikk jeg også vite at 11% av alle mennesker sitter i sine hjem og spiser knekkebrød med pålegg på høykanten av knekkebrødet, noe som i grunn er litt urovekkende.

Ny vote ligger ute, og da er det jo bare to ting å gjøre, nemlig hive seg på stemmeknappen og engasjere seg til tårene spretter!

- Brynjar

torsdag 15. mai 2008

Mandagens skjebnekamp!

Jeg er i grunn ikke spesiellt interresert i fotball. Jeg dør ikke av å se en kamp, men jeg dør heller ikke av å la være. Jeg vet hva en corner er, men jeg gauler ikke "corner er mål" til jeg blir hes. Men jeg har allikevel et yndlingslag, som jeg patriotisk holder med til de siste dager. Tynset! De spiller i 3. divisjon og er laget over alle lag. Så skjedde så den verdensbegivenheten sist mandag at topplaget Tynset skulle møte det middels gode laget Rosenborg! Tynset hadde ettertrykkelig spurt om å få møte RBK, i en seiersrus etter å ha brutalt knust Nidelv 6-0 i en innledende runde til NM (Norgesmesterskap i fotball? Gjerne gi forklaring i kommentar om du vet hva det egentlig er).

Kampen var direkte overført på TV2 sport, en kanal jeg ikke har. Men heldigvis har jeg ei tante som har denne, og av nevnte tante fikk jeg gjevnlige oppdateringer om hvordan denne spennende skjebnekampen bar i vei. Og jeg skal si det bar i vei! Det eneste kjipe var at det bar i feil vei. Resultatet behøver vi ikke si så mye om, synes jeg (0-11, med Tynsets keeper kåret til Tynsets beste mann), men oppmøte må jeg isteden få nevne. Tynset er verdens navle, og det er ingen tvil om det. Men som alle vet er ikke navlen kroppens største organ, så på Tynset bor det ikke mer enn rundt 5000 mennesker, som alle og en er hylende glade av å bo akkurat der. Da er det i grunn ganske bra oppmøte med 3000 på kampen, noe som tilsvarer 60% av innbyggerne! (Tilsvarende prosentvis oppmøte i Oslo, ville blitt ca 336 000 tilskuere, og det er mer enn 13 ganger Ullevål Stadions kapasitet. Nok tall...)

Kampen var en folkefest uten like, og Tynset takket i etterkant RBK for en flott kamp og sa at de var veldig fornøyde med å få møte trønderne (RBK var forøvrig enig i akkurat det). Og selv om jeg innser at det ble tap (jeg skylder på at målmaskinen Moen, en av Tynsets beste spisser, ikke var i form, da han hadde sittet på fly fra England og bil fra Gardermoen hele dagen), ble ikke min patriotiske heiing på Tynsets stolthet svekket av den grunn. Jeg er da ikke medgangssupporter heller!

torsdag 1. mai 2008

Aprils vote

Der var også April borte, og vi må vente 335 dager på neste. I April var votens brennhete spørsmål "Hvordan bør dopapiret henge?". Dette skapte ny rekkord i stemmer og det ble en soleklar seier på at dopapiret skal henge ut fra veggen. Slik ser det endelige resultatet ut:
  • Med enden inn mot veggen 2 (11%)
  • Med enden ut fra veggen 13 (72%)
  • Det driter jeg i! 1 (5%)
  • Gult 2 (11%)
Neste vote er så klart ute, og jeg har fortsatt rekken av riktig viktige spørsmål her i livet.

- Brynjar

tirsdag 22. april 2008

Mellom Jomfrubråten og Sjømannsskol'n

Jeg måtte gi opp å komme meg inn på den sprengeferdige 18-trikken som kom først til holdeplassen på vei hjem i dag. Det er ikke ofte jeg må gi opp, men denne trikken hadde flere mennesker enn en gjennomsnittlig skyskraper kan romme, så da belaget jeg meg på å vente på neste trikk 10 minutter etter. Men neste 18-trikk lot ikke vente på seg, men dukket opp rett rundt svingen og den var det derimot også mulig å puste i, så jeg travet fornøyd inn på denne.

Men denne fornøydheten varte dessverre ikke lenge. Trikker er nemlig utrolig sårbare fremkomstmiddler, og hadde neppe klart seg lenge alene i naturen. Trikker trenger nemlig skinner over alt og ikke minst trenger de strøm. Hele tiden. Det var strømmen det buttet på mellom Jomfrubråten og Skjømannsskolen, midt i skjømannskolebakken. Det er ganske langt mellom disse to stoppene og på den ene siden av trikken er det en skog, mens det på den andre siden av trikken er et gjerde, en vei og en skog til! Men det så ikke strømmen ut til å være noe hinder, så der sto vi.

Jeg hadde det ikke travelt, så jeg leste litt i en bok og slappet av mens minuttene gikk.. Og etter en halv time synes jeg det hadde begynnt å bli litt koselig der inne! Folk var trivelige og ingen så ut til å få hjerteproblemer. Sjåføren slo seg med i en samtale med noen av de andre passasjerene og sola skinte. Men ikke før var det blitt god stemning og alle følte seg hjemme, før vi fikk beskjed om å gå i trikkesporet frem til neste holdeplass der vi skulle bli reddet av en buss! Og vi la dermed ut på turen med godt mot og hadde ikke gått mer enn noen få meter, før trikken tok oss igjen og plukket oss opp. Med strøm. Slik gikk det til at jeg sitter her i dag og ikke bosatte meg mellom Jomfrubråten og Sjømannsskolen. Det var nesten trist å gå av trikken, men jeg fikk sagt hadet til de andre og ble vinket til av sjåføren, så da gikk det greit.

Som passende sangvalg til denne bloggen har jeg valgt Øystein Sundes Campingvogn, som du kan høre her, om du ikke har den fra før.

- Brynjar

mandag 14. april 2008

Semesteroppgaveinnleveringsfeiringsfilm. Intet mindre.

I går leverte jeg en semesteroppgave med så mange ord at man skulle tro jeg hadde brukt alle jeg kunne. Jeg feiret innleveringen av oppgaven med å sløve foran TV'en, og hva gikk der? Jo, der gikk King Kong! Jeg kom inn i filmen godt uti der noen menn var i en dal der det var utrolig mange kjøttetende dyr. Så mange kjøttetende dyr at de nok ikke hadde fått noe spise på en god stund, for de flokket seg rundt de stakkars mennene. På mirakuløst vis klarte de å komme vekk fra de dinosaurliknende insektene, som måtte belage seg på en lang tid uten mat. Men jeg som seer kunne ikke slappe av, for vi ble straks satt inn i en heftig scene med ei dame som livredd prøvde, noe håpløst, å løpe fra en tyranosaurus rex, som av en eller annen grunn hadde missforstått at den var utryddet. Men å løpe fra en tyranosaurus rex er ikke spesiellt lett, det vet en hver person som har prøvd, eller sett Jurassic Park. Jeg har sett Jurassic Park! Men så sto det plutselig en ekstremt diger apekatt, med samme navn som filmen, der. Den var tydeligvis blitt forelsket i dama, som helt tydelig måtte synes at de hadde "vokst litt fra hverandre" (uff, så dårlig). Det forvåkste hårete apedyret tok opp kampen med det forlengst utryddete øgledyret og det ble etter hvert en svært så dramatisk kamp, der også flere andre turanosauruser heller ikke hadde hørt om utryddelsen, og fikk lyst til å spise damen.

Jeg så ikke stort mer av den filmen, men feiret heller med å more meg over at homsene er små vesener i mummidalen! Jeg brukte forøvrig ikke ordet "homse" i semesteroppgaven, så jeg kan altså ikke ha brukt alle ordene jeg kunne..

- Brynjar

onsdag 2. april 2008

Mars' vote

Mars er forbi og derfor også mars' vote. I mars spurte jeg om ananas på pizza er bra! Men opposisjonen (Josva) har innrømmet valgfusk, da han hadde levert to stemmer mot, og han pålegges dermed å spise en pizza med ananas. Da kravet fungerte med tilbakevirkende kraft, fikk ikke dette store konsekvenser. Her er det valgfuskete resultatet:
  • Ja, det er godt! 7 (43%)
  • Nei, fysj og skam! 8 (50%)
  • Det kommer an på de andre ingrediensene. 1 (6%)
  • Grønn! 0 (0%)
Aprils vote er å finne på høyre flanke. Vel stemt og null fusk.

- Brynjar

søndag 23. mars 2008

Dyrene i Nordmarka og alt de har å gjøre

Påske!

Og med det ordet startet denne påskeoppføringen, som altså skal handle litt om påsken i år. Jeg var nemlig leder og bassist på påskeleir langt inni Nordmarka i begynnelsen av denne påsken som i disse dager avsluttes med oppstandelse og stas. Og siden leiren var midt i Nordmarka og jeg hadde med meg en stor og tung bassforsterker, måtte det bil til for å nå kapellet til skogs. Veien inn gikk i tetteste skogen og man måtte leke rally-sjåfør i mang en bakke og i mang en isete sving full av dype hjulspor med vann som fortvilet prøvde å fryse mellom hver gang min bil brutalt knuste det til ingenting. Men i skogen var ikke jeg alene! Ikke nok med at Sindre også satt i bilen i opptil flere av turene, var det også liv utenfor bilen. Så en dag vi kom susende ned så småsteinen sprutet til helvete (det var altså et stedsnavn like i nærheten... jeg dro aldri dit), og jeg og Sindre følte oss som Solberg-brødrene minus all reklamen, møtte vi på en liten deligasjon elg som fant ut at det akkurat da var tid for å krysse veien. Så en diger slamp av et hjortedyr stakk de alt for lange beina ned på veien, prøvde å finne et snev av ballanse, som den mot alle odds klarte, og spankulerte i eget tempo over veien, for så å se på oss med et blikk som oste alt annet enn IQ.

Sindre og jeg fortsatte ferden, etter å ha latt elgene få ta fatt på sin spasertur, og ikke lenge etter måtte det på nytt plasseres en fot på bremsepedalen, for så å gi et passe trykk på den slik at bilen bremset kontrolert ned til en litt lavere hastighet enn den hadde før bremsepedaltråkket (ønsker du mer informasjon om akkurat den biten, ber jeg deg oppsøke hjelp), for et nytt dyr fant det fornuftig å løpe over asfalten da den først var opplyst av mine frontlykter. En rev løp nemlig over veien og holdt nesten på å bli en hale kortere, hadde det ikke vært for reaksjonsevnen til to rally-sjåfører ombord i min trygge bil. Etter denne nesten-ulykkelige reve-opplevelsen og en diskusjon i bilen om hva i all verden vi skulle gjort om vi hadde kjørt over reven (ringe politiet? ringe mattilsynet? begrave reven og aldri nevne det? spise reven og ha skinnet foran peisen? mulighetene er mange), var det heldigvis ikke flere dyr som følte seg suisidale nok til å prøve seg foran min rally-kjøring.

Dette var langt og mye, men det er påske og tiden for god litteratur... God, kan diskuteres, men det henger vi oss aldeles ikke opp i!

- Brynjar (som ønsker alle en god påske)

lørdag 1. mars 2008

Februars vote

Jeg har jo, som noen glupe mennesker har fått med seg, fått meg vote på bloggen! Og i februar stilte jeg spørsmålet: "Er meningsmåling på blogg en fin ting?". Og her er svarene:
  • Ja, en rent fantastisk, genial ting! 4 (26%)
  • Nei, takke meg til! 0 (0%)
  • Det kommer an på spørsmålet. 5 (33%)
  • Blå! 6 (40%)
Vinneren er altså "blå" og jeg er like uvitende som før voten. Men siden ingen svarte nei, fortsetter jeg med vote også nå i mars. Voten finner du til høyre på siden. Lykke til

- Brynjar

fredag 29. februar 2008

God Skuddårsdag!

I dag står det en morsom dato på kallenderen! Skuddårsdagen! 29. februar! En fryd for øye og en stor dag for de stakkarne som endelig får feiret bursdagen sin etter tre lange bursdagsløse år. Denne dagen er, etter min mening, alt for normal! Det er 29. februar kun én dag hvert 4. år, og alikevel er det eneste som er spesiellt med dagen at jenter kan fri, noe jeg ikke bryr meg så veldig om, siden jeg aldeles ikke vil ha noe frieri akkurat enda. Jeg synes det skulle vært mye mer spesiellt med en skuddårsdag! Den skulle for eksempel ikke vært en ukedag (som fredag, som det ble i år), men den skulle ha vært i tillegg til ukedagene! Slik at det skulle vært torsdag i går (det var det jo forsåvidt også), men så skulle det vært fredag i morgen! Dagen i dag skulle bare ha hett "skuddårsdagen" og kommet ekstra, som en fridag med fryd og stas. Tenk for et mye bedre sted verden hadde vært med en slik dag hvert 4. år! Nei det er en skam og en fysj at denne sjeldne dagen bare er en ordinær ukedag uten noe mer spesiellt enn at desperate jenter kan få satt seg på kne og at 7-eleven delte ut gratis donuts og kaffekort til alle som ville ha. Jeg drikker jo ikke engang kaffe.

Jeg lever i håpet om at det en dag, en skuddårsdag, vil bli som jeg nå har nedskrevet. Til ære for verden som ikke gikk opp med 365 dager hvert år.

- Brynjar 

søndag 10. februar 2008

Tanntrådens forbandelse vender tilbake!

Som tidligere nedskrevet i denne blogg, har jeg nyttårsforsettet tanntrådbruk på planen i 2008. Og jeg synes jeg har vært flink til å holde det, selv om jeg nok må innrømme å ha glemt det en dag i blandt. Men så her en dag skjedde det som absolutt ikke måtte skje! Tanntråden satte seg fast mellom de to midterste tennene nede! Idet jeg fant ut at mine spyttvåte fingre aldeles ikke klarte å få dratt den ut på noen måte, observerte jeg også at min puls hadde doblet tempoet. Så kom jeg på at jeg kanskje kunne bruke en annen tanntråd til å få ut den første, noe som resulterte i at to tanntrådbiter plutselig satt fast mellom de tidligere nevnte tennene. Pulsen økte ytteligere.

Neste steg på min reddningsvei var å fiske opp Ledderman'en min fra lommen og dra ut tråden med tang, men tanntråden var får tynn og for våt til at dette hadde noen effekt. På veien til verktøysskapet, med kjeften full av dopapir for å tørke opp den statig økende spyttproduksjonen rundt tanntrådene, prøvde jeg fortvilet å finne en god måte å forklare problemet til legevakten på uten å høres ut som en komplett idiot (et håpløst forsøk, selvsagt). Men i verktøysskapet fant jeg en stor og fin tang som jeg med en gang prøvde å bruke som reddning. Og jeg er sterk, må vite! Men tennene mine er enda sterkere, så etter litt haling og draing røk tanntråden, slik at det nå satt to veldig små tanntrådbiter igjen mellom de nå velkjente tennene!

På dette tidspunktet så jeg for meg den ydmykende teksten på min egen dødsanonse "Vår kjære Brynjar forlot oss i dag, etter en lang kamp mot tanntråden". Men så fòr et lys opp i mine øyne og jeg så atter en gang håp i en ellers håpløs situasjon. Jeg basket meg vei til kjøkkene og fant frem noen tannpirkere! Med disse fantastiske oppfinnelsene klarte jeg dermed å dytte tennene såpass fra hverandre at tanntrådene kunne lirkes ut med tangen! Jeg var fri! Mitt liv var reddet, selv om det rett før hadde passert i reprise.

Så i morgen er det tid for en ny omgang tanntråd, men de to midterste tennene i underkjeven skal få være i fred.

- Brynjar

tirsdag 5. februar 2008

Et merkelig valg

På denne bloggen har det med tidens tann kommet en god del oppføringer om trikken og mine turer med dette fremkomstmiddelet. Av denne grunn kommer det her enda en! For en ting som har forundret meg litt i det siste (og akkurat slik starter vel de fleste av trikkeoppføringene, men heng på) er hvordan folk går på trikken og velger seg sete! Her er det forskjell på om trikken er tom (som fra endeholdeplasser) eller ikke. Er trikken tom har nemlig de fleste en yndlingsplass, som de fornøyd dilter mot, straks dørene har gått opp, lengtende etter å plassere sin bakpart ned i det. Men som de fleste av dere skjønner, kan man ikke alltid få sin yndlingsplass og man må dermed ta et kjapt valg straks man entrer trikkedøren og ser hvordan livet står til der inne. Og det er akkurat her menneskeheten er så merksnodig skrudd sammen. For det har seg slik at de aller fleste vil gå til venstre om man gikk inn til høyre i døren, og til høyre om man gikk inn til venstre i døren. Altså krysse de som gikk inn på den andre siden. Et dyptsittende ønske om å gå i veien på alle andre og prøve setene noen andre strengt tatt er nærmest! Dette er det sikkert noen som har skrevet en doktoravhandling om, og om den personen ikke kan kontakte meg snarest, så er ikke det så farlig..

Da var dagens ord presset ut av meg som av en budeie med dårlig syn! Ha en ellers fortreffelig dag
- Brynjar

mandag 7. januar 2008

Tanntrådens forbandelse

Vi skriver 2008 (eller.. noen av oss skriver 2008. Jeg, for min del, skriver 2007, stryker så over det og skriver deretter 2008). Men saken er: det er et nytt år! For ikke mange dager siden feiret vi det med stor stas, god mat og ved å skyte livsfarlige eksplosiver til værs og se dem eksplodere. Og etter en slik feiring er det på tide å sette nyttårsforsettene ut i livet. Og her er det mange varianter. En radiovert jeg hørte på hadde et nyttårsforsett som var å være akkurat som han var i 2007. Og det gikk, etter det han kunne skjønne, veldig bra!

Jeg har derimot, blandt andre, et sikkelig nyttårsforsett. Bruke tanntrå hver dag! Et virkelig nyttig og bemerkningsverdig forsett, om jeg så må skrive det selv... Og det må jeg. Så etter et innkjøp av slik trå satte jeg flittig i gang med å lirke denne fluorbelagte snoren mellom de store elfenbenliknende klumpene i min egen kjeft. Etter kort tid med gnukking fant jeg ut at det slett ikke var så lett som jeg hadde trodd. Med spytt på fingrene (eller vann, om jeg prøvde å vaske spyttet vekk) glir tanntråden nemlig mellom fingrene og er vanskelig å holde fast i. Dessuten viste min munn seg å ha langt flere tenner enn antatt, som så ut til å ligge på rad og rekke til langt bak ørene et sted. Og der inne er det virkelig vrient å komme til med to store fingre og en tanntråd. Nyttårsforsettet var straks ikke like humørfullt og idyllisk. Neste skritt er derfor å kjøpe et slikt tanntrådredskap som likner på en tannbørste, men som har en tanntrådholder og tanntråd i steden for selve børsten. Og jeg tror virkelig at tanntrådingen vil gå lettere med en slik sak. Jeg rent gleder meg til å starte med denne lykken av en oppfinnelse for oss tanntrådbrukere (en liten notis og refs til meg selv. Ordet "bruker" kan visst oppfattes sårt av noen mennesker.. Jeg retter herved meg selv og skriver i stedet "tanntrådborger", for borgere er vi alle)

Har du tips til hvordan man bruker tanntråd? råd eller trøstende ord? legg igjen en kommentar og verden vil bli et bedre sted.

- Brynjar