tirsdag 1. desember 2009

Novembers vote

Den første luken åpnes, skrapes eller spises i dag, og adventstiden har meldt sin ankomst. Jeg rakk akkurat å levere inn fjorårets innbringende flax-kalender mot 20 vakre kroner i går, da det i dag ikke lenger er mulig. Nå skal det nemlig konsentreres om nye gevinster i en ny kalender, som jeg selvsagt har stor tiltro til. Men desember i år har også gitt meg annet å glede meg over, for Monokadets nye demo har blitt kåret til Tidenes demo, med knusende seier. Slik ble resultatet:

Den nye demoen til Monokadet er:

  • Verdens beste demo! 0 (0%)
  • Demoen over alle demoer! 1 (12%)
  • Århundrets demo! 0 (0%)
  • Tidenes demo! 7 (87%)

Nå kan vi altså skrive på demoen, og alle plakater, at demoen vår er kåret til Tidenes demo på en anerkjent blogg (for vi anerkjenner den alle i bandet).

Ut dette året kommer det nå en ny vote, og det er mulig at det blir verdens siste vote på Brynjars sted. Derfor: Stem som det aldri før har blitt stummet.

- Brynjar

torsdag 26. november 2009

En internlinkende trikketursoppføring

Igjen satt jeg på trikken. En 17-trikk denne gangen. På vei fra Ullevål og mot byen, og Staffeldts, til øvelse. Det var en ganske tom trikk med mange rumpefrie seter, så valgfriheten var stor for alle de trikkereisende denne vakre novemberstorsdagen. På en holdeplass, jeg tror det var Adamstuen, kom det på litt merkelig mange på en gang, til å være så få reisende. De så tilsynelatende ut som de reiste hver for seg men kom inn samme dør. Så stilte to av dem seg i trekkspillpartiet på trikken (et tidligere forklart parti av trikken). Stående! I en trikk med så mange sitteplasser ledig, er det alltid en varsellampe som tennes når noen velger å stå midt i trikken. Ja, en liten dose panikk raser igjennom en når noe slikt uforståelig hender. Så begynte to av de andre nyankommede, disse satt, å snakke sammen. Akkurat det har jeg ingen problemer med, for det hender ofte at jeg også snakker på trikken. Men disse snakket litt tydeligere og høyere enn man vanligvis snakker. Og den kvinnelige av de to begynnte å snakke om den fine auraen til den andre. Den var vissnok rød. Og stor. Både rød og stor. Og deretter snakket de om karma og saker og ting. Plutselig husket jeg at jeg hadde hørt denne stemmen før. Det var Mina Hadjian sin stemme. Ubekreftet, så klart, for å snu seg ville vært uhøffelig. Jeg tittet heller litt nærmere på de som sto i trekkspillpartiet, og jommen hadde jeg ikke rett; Han som sto der hadde en sekk med et stort hull i, og ut av hullet stakk en linse! De filmet! Også på en helt intetanende trikk. Etter to holdeplasser gikk de alle av, og vel ute av trikken sto de å snakket sammen, sansyneligvis om opptaket. Jeg gleder meg ustyrtelig til jeg og min bass kommer på TV (og kanskje i en film), og håper vi begge kommer godt ut av det. Folk fremstilles jo så ymse for tiden.

Som om det ikke én kjendis var nok på en dag, så jeg forresten også Charlotte Thorstvedt røyke på Holdbergs plass. For en dag!

- Brynjar (med internlinkedilla! Mimretid.)

onsdag 11. november 2009

Kort prosess.

Jeg har studieuke! En hel uke uten forelesninger, med et hav av potensiale. Jeg gikk inn i uka med iver og pågangsmot, noe som varte i to-tre minutter før det hele ebbet ut i en endeløs håpløshet av ineffektivitet. Men dagen i dag var anderledes! Jeg våknet og følte meg klar for å jobbe, og fikk raskt motivasjon til å arrangere for fire vakre strykere* og deres instrumenter.

Etter litt tankemyldring hjemme, dro jeg av sted til skolen for å skrive det inn på en dertil egnet maskin der, og det er nå problemene starter**. For etter noen veldig få*** trikkestopp fant jeg ut at jeg ikke hadde med inngangskortet til Staffeldts, og uten det kommer jeg meg ikke inn**** enten på arrerommet eller selve bygget. Jeg dro derfor av trikken, og tok neste trikk de få *** stoppene tilbake for å hente kortet. Deretter fikk jeg satt meg på en ny trikk og kjørt til skolen.

Her dro jeg opp det nyhentede kortet og skulle akkurat til å dra det, da jeg ser at symbolet på kortleseren ikke lyser, slik det vanligvis gjør, men blinker viltert og faretruende. Og da jeg dro kortet, ble misstanken bekreftet; ingenting skjedde*****. Heldigvis var det noen på innsiden som så den fortvilede personen på utsiden****** og slapp meg inn.

Deretter dro jeg til arrerommet for å skrive inn det som innskrives skulle, men da jeg der dro kortet kom det opp en ekkel rød mann, isteden for en koselig grønn mann*******, slik det pleier. Dette drepte all gjennværende motivasjon og jeg dro hjem igjen med kortet som like greit kunne ha blitt værende hjemme.

Nå til en link om noe helt annet: upsidedowndogs.com

- Brynjar

* Jeg har ingen bevis for at strykerne er vakre, siden jeg ikke har møtt dem, men mitt inntrykk av strykere er at de er relativt vakre mennesker.

** For problemer må det være. Hva hadde en oppføring vært uten problemer? Hele denne bloggen ville falt i grus, om det ikke hadde vært problemer i livet mitt. Ære være problemene, sier nå bare jeg.

*** 2-3

**** Husk at det er studieuke, og derfor færre mennesker til å låse opp for en.

***** Her skulle altså kortleseren signalisert at jeg kunne trykke koden.

****** Meg

******* Man skal ikke skue hunden på hårene, og kanskje enda mindre mennesker på fargen, men jeg ser allikevel for meg at røde menn ikke er på langt nær så koselige som grønne, uansett om de grønne er det av missunnelse eller kun på fingrene.

søndag 1. november 2009

Oktobers vote

I går satt jeg på trikken og stirret inn i selveste Dracula, Hannibal Lecter og en spyende djevel, men siden det var Halloween, tok jeg det med knusende ro. Oktober sluttet med denne merkelige blandingen av amerikansk gresskarhøytid og konseptet julebukk, og i dag har vi tatt steget inn i November, med alle de fordeler og ulemper det måtte medbringe. En fordel er at vi igjen har funnet ut noe viktig her på bloggen, og denne gangen er den beste sovesiden kåret.

Hvilken side sover man best på?

  • Høyre! 3 (21%)
  • Venstre! 2 (14%)
  • Ryggen! 2 (14%)
  • Magen! 6 (42%)
  • Det kommer an på månefasen. 1 (7%)

Magen er altså sovesiden over alle sovesider, og om man vil ligge på siden, ja da må man velge høyre, om man vil sove. Det er også greit å vite at månefasen ikke har store innvirkningen.

Ny vote er ute, så stem hemningsløst og få dama bak deg i neste butikkø til å gjøre det samme!

- Brynjar



fredag 23. oktober 2009

Ultrahjerte

Jeg satt og leste pensumlitteratur da en dame plutslig kom og ropte navnet mitt høyt! Dette var ikke så veldig overraskende, siden jeg satt på et venterom og ventet på at akkurat det skulle skje. Jeg skulle nemlig ta ultralyd! Og bare så alle vet det - jeg er ikke gravid. Det som skulle ultrasjekkes var om det ikke kunne lurt seg noen små bakterielommer i min stolte brystkasse. Dette måtte sjekkes med fancy utstyr, og dermed lå jeg plutselig på en benk, innsmørt i gelé og tittet på mine indre organer. Jeg fikk plutselig en intens trang til å forklare at jeg hadde bestemt meg for at jeg ville vite om det ble gutt eller jente, men tenkte jeg heller skulle være den ene pasienten som IKKE dro den spøken. Hun som ultraundersøkte meg snudde sjermen, så jeg kunne se inn i meg selv, slik psykologer alltid ønsker man skal gjøre. Heldigvis fant vi ikke noen bakterier, så hun forklarte i steden det vi ultraså. Øverst var hudlaget mitt, så kom et tynt fettlag (ja, det var tynt). Så kom et lag muskler som, til min lettelse, var riktig så mye større enn fettet. Og nederst, ja, der lå de digre lungene og pustet i takt med at jeg gjorde det samme. Nå og da kom vi over enkelte ribbein som seilte over skjermen. Men så kom hun plutselig litt for langt mot venstre, og der fikk vi øye på tidenes mest hypre organ. Hjertet! Alt det andre vi hadde sett lå der stille og rolig, men her møtte vi på det viltreste av det ville. Forestill deg en gymsal full av dresskledde finansfolk og én klovn som hopper opp og ned mens han løfter hatten og ler brutalt, så vet du omtrendt hvor jeg vil. Et ADHD-organ i en hasjrøykende forsamling. Jeg er riktig stolt av innsatsen til hjertet mitt, og ville ikke byttet plass, både fordi jeg ikke hadde orket, og fordi det utseendemessig ikke var til å skryte av. Uansett kunne jeg vende hjem med godt nytt, uten å være det minste på vei med barn av noe kjønn.

- UltraBrynjar

fredag 2. oktober 2009

Septembers vote

September er over, og jeg har blitt ett år visere, noe jeg selvfølgelig merker mye til. I september så vi nærmere på noen trommevitser, og kåret den beste.

  • Hva kalles en som henger med musikere? Trommisen! 1 (9%)
  • Hvordan hører du at det er en trommis som banker på døra? Han øker! 4 (36%)
  • Hvordan ser du at scenen er i vater? Trommisen sikler like mye ut av hver munnvik! 6 (54%)
  • En helt annen en! (Legg igjen forslag i posten "Augusts vote"). 0 (0%)

Jeg er så enig, så enig. Jeg må også få rose min gode venn og trommis Jan Tore som la igjen flere gode forslag og til og med en hel side med snadder.

Neste vote ligger så klart ute... STEM!


torsdag 17. september 2009

Jodleri!

Jeg vil starte denne oppføringen med en praktisk opplysning. Om du etter å ha lest denne oppføringen, og sett videoene, ikke er i bedre humør enn du var før du startet, må du for all del oppsøke lege umiddelbart, da du sannsynligvis er alvorlig syk.

Er det en ting som får meg opp av de værste depresjoner, så er det reklamen for vitaminbjørner. Den er ren medisin, og jeg vedder hatten på at reklamen har bedre virkning enn selve vitaminbjørnene har. Dette fikk meg til å gå litt i dybden og finne kilden til denne eksplosive gleden, og etter kort tid fant jeg ut at det selvfølgelig er jodlingen. I sommer var jeg en tur i Edinburgh med familie, deriblandt en fetter og en onkel, som begge også liker slik alpeenergi. Fettern min, Bård, hadde til og med flere klipp med en jodler som virkelig er tidenes jodlerkonge, Franzl Lang. (Legg merke til den elegante hoftesvingen rundt 1:29 i videoen under)

Dette er virkelig fantastisk. Jeg merker jeg får lyst til å bytte hovedinstrument fra bass til jodling med en gang. Dette må læres, beherskes og brukes til alles glede, og noens vrede. Jeg regner også med at alle som leser, og hører, vil kaste seg over kommentarfeltet og bli med på ferden mot et mer jodlerrikt Norge.

Jeg vil, noe selvfølgelig, få avslutte med enda en video fra godeste Franzl, selv om navnet hans har en l for mye. Denne videoen har virkelig alt.

- Brynjarl

torsdag 3. september 2009

Augusts vote

Nettene blir lengre, selv om jula fortsatt er noe fjern. September har inntatt de tusen hjem og august-voten er avsluttet. Hvilken person er kulest i et band?

  • Vokalisten 1 (7%)
  • Gitaristen 4 (30%)
  • Tangentisten 3 (23%)
  • Bassisten 2 (15%)
  • Trommisen 3 (23%)

Nå vet jo jeg at bassisten er kulest, uansett hva alle de gitaristene som stemte synes, men OK, jeg skal la dere få gleden av å vinne denne uformelle lille formaliteten for denne gang. Selv om trommiser kommer på en delt andreplass vil det desverre gå litt utover dere i neste vote, i og med at jeg kan så få vokalistvitser...

Det er valgtid, og så jeg regner med at alle stemmer lurt både i stortingsvalg, samevalg, kirkevalg og voten på min blogg.

- Brynjar

lørdag 22. august 2009

Skal det være en sag?

I går ringte det på døren! Som oftest vet man hvem det er når det ringer på, men noen ganger, akkurat som i går, venter man ingen. Det er de gangene jeg liker best. Det er rett og slett spennende! Omtrendt som en julegave, bortsett fra det faktum at det ikke er jul, og at det sansyneligvis ikke er noen gave. Mitt første håp var at dette var en politiker. I nyhetene har det blitt meg fortalt at alle partiene har satset på å gå fra dør til dør i denne valgkampen, og jeg vil gjerne motta en rose fra Jonas Gahr Støre. Denne mannen nærmer seg tross alt Lars Monsen-nivå.

Men det var ingen politiker som hadde ringt på døren. Det var derimot en helt ukjent kar som gjerne ville låne en sag! En helt vanlig sag. Han så slett ikke full, gal eller tømrer ut, men trengte virkelig en sag og foreslo at vi fikk 200 kroner i depositum for sagen. Etter å ha vurdert farene (han kunne jo tross alt være en gammeldags verson av motorsagmassakeren, som ville begynne å sage oss i to straks han fikk en sag), lot vi han låne en sag som returnerte i dag. Ingen nyheter har så langt rapportert om sagmord, så alt ser ut til å ha gått bra. Jeg vil til og med si at det var to hakk mer spennende å låne bort en sag, enn det hadde vært å motta rose fra Støre.

- Brynjar

mandag 10. august 2009

Tog, buss, båt, bein og en mengde benker.

Rett før sommeren fikk jeg en telefon fra min gode venn Josva. Det hender en gang i blant at det kommer telefoner fra han, og dermed har jeg en hel bunke med telefoner liggende. Og siden jeg merker at jeg nå har fjaset meg vekk fra oppføringens røde tråd, velger jeg å avslutte dette avsnittet her.

Det Josva hadde på hjertet var et spørsmål om jeg ikke hadde lyst til å se U2 live i Gøteborg (eller Göteborg, om du vil). Dette ville jeg faktisk, og dermed startet planleggingen av en pen liten utenlandstur. Vi tenkte nemlig at når vi først skulle dra på en liten tur, kunne den jo faktisk forlenges og bli til en litt lenger, liten tur. Men vi møtte raskt på problemer. Vi var nemlig ikke alene om å ville dra på U2-konsert (59 999 x 2 (populært kalt 119 998) andre skulle nemlig også dette), så samtlige hoteller i Gøteborg (alternativt Göteborg) var fyllt til randen av gjester natta etter konserten, og natta etter det igjen. Og når jeg skriver samtlige, så mener jeg faktisk det. Alt fra de billigste vandrerhjemene til bryllupssuiten på operahotellet var booket, og til og med teltplasser var umulig å få tak i.

Dermed måtte det hjerneceller til verks, og de fant ut at vi kunne ta nattbuss til København (Copenhagen/Kopenhagen/Köbenhavn)! Og deretter fant de samme cellene ut at det går båt mellom Danmark og Norge. Slik ble ringen sluttet og ferien bestillt!

Turen gikk etter planen, og noe trøtte ankom vi København (jadda...) tidlig dagen etter heftig køståing og konsertståing på en heftig U2-konsert. Denne dagen hadde vi rundt 8-9 timer til å oppleve Danmarks storby, og de første timene av dette brukte vi til å oppleve Københavns utvalg av benker her og der. Men etter noen sårt trengende utstrekninger kom vi oss rundt til både vindmølle og havfrue før vi ankom båten, og deretter Oslo (få varianter her..). En god ferie, takket være godt trente hjerneceller i to gode hoder.

- Onkel reisende Brynjar

søndag 2. august 2009

Julis vote

Noen små dager av august har sneket seg inn, før jeg rakk å få oppsummert julis vote. En tur det nok snart kommer mer om, kan være årsaken til dette. I juli ønsket jeg å kåre en vinner blant mine topp-oppfinnelser.

Tidenes oppfinnelse er

  • Lipsylen! 2 (14%)
  • Bassgitaren! 3 (21%)
  • Meningsmåling på blogg! 2 (14%)
  • Enda ikke funnet opp! 7 (50%)

Jeg gleder meg til den blir funnet opp, og gleder meg også over å se at folk mener den eksisterende førsteplassen er bassgitaren. Jeg aner også en viss optimisme i folk, siden dere mente at vi har gode tider, med gode oppfinnelser, i vente. Nytt spørsmål er ute, og denne gangen skal vi finne ut av et stort, stort spørsmål (Alternativt få vite hva mine venner spiller...)

Da regner jeg med at alle i begeistring har kastet seg over avstemningeng, samt ringt sine søsken og bedt dem gjøre det samme.

- Brynjar

Ps: Er du enebarn, teller søskenbarn.


lørdag 18. juli 2009

Klistrekluss

Jeg fant ut at jeg, uten å tenke over det, har laget en tradisjon her på bloggen! Jeg har én oppføring i året om bilen min. (Ja, jeg står faktisk som eier av en fin liten bil). Her kan du finne oppføringen fra 2007, her kan du finne oppføringen fra 2008, og HER finner du altså opprøfingen for 2009 (Om du ikke skjønte det, så må du klikke på her'ene).

En hake med å stå som eier for en bil er at man må klistre små, fargede klistremerker på nummerskiltene én gang i året. Dette kan virker som en liten hake, men jeg kan forsikre deg om at det er på grensen til dobbelthake! For å huske slikt er vanskelig. Klistremerkene fikk jeg for noen uker siden, og for én uke siden fikk jeg besøk av min søster, som også eier en bil (en boble med veteranbilstatus), og dermed også har klistremerker som skal settes på. Denne bobla sto her, så jeg fikk lappene. Noen dager etter spurte Frøydis (det er altså den tidligere omtalte søsteren) om jeg hadde klistret dem på, og da reiste jeg meg straks og bestemte meg for... å gjøre det!

Jeg gikk, med bestemte steg, og hentet lappene. Hodet var hevet og jeg var riktig stolt av meg selv, da jeg klistret på lappene på den lille bobla. Så gikk jeg inn og tenkte "Nå var jeg flink! Og nå som jeg er i siget, kan jeg jo ta min egen bil også!". Dermed gikk jeg straks inn og hentet de andre lappene. Så kom sjokket. Der sto jeg med klistremerkene til bobla! Og om jeg sto med boblas merker, hva hadde jeg da klistret på bobla? Et forferdet blikk på bobla konstanterte katastrofen. Frøydis og hennes mann Bård, syntes dette var såpass komisk at de la seg ned på gulvet og lo i flere dager, mens jeg hadde nok med å se livet mitt passere i revy.

Slike merker sitter godt limt fast, det er det ingen tvil om, så å rive av mitt merke var umulig. Jeg klarte derimot til slutt å lirke av alle merkene til bobla (de er klistret utenpå hverandre, så her snakker vi en diger bunke klistremerker, med mine ytterst). Deretter fikk jeg limt, med superlim, alle disse merkene utenpå mine gamle merker. Problemet ble løst, men det er en seriøs mengde klistremerker! Og bilen min som kun har eksistert i få år, ser nå altså ut som har kjørt lenger enn en veteranbil, som jo da bare har de nye merkene.

Dette merker jeg var veldig vanskelig forklart, og jeg beklager om du falt av og følte deg dum som ikke skjønte noe. Håper det veier litt opp at jeg også følte meg litt dum der jeg sto med skjegget i postkassa og en gullfugl i salaten. Jeg følte i tillegg at jeg MÅTTE fortelle dette, siden jeg hadde startet denne tradisjonen med én biloppføring i året.

- Brynjar

fredag 10. juli 2009

Del 3

(fortsettelse fra del 1 og del 2)

Liverpool var i ferd med å bli knust av Arsenal på en liten TV heist opp under taket i den lille puben ved Carl Berners plass. Det var det ingen av stamgjestene som brydde seg stort om, og siden det kun var stamgjester der, var lyden bare en svak summing. Det var tidlig ettermiddag, men gubbene hadde allerede fått i seg nok til å alkohol til å bli passe utilregnelige, men i øyeblikket satt de altså rolig på den bruneste puben i byen og delte meninger, som de alle var enige i. Plutselig gikk døren opp, og samtlige samtaler stilnet brått. Sakte vridde de på hodet for å se hvem som kom inn, og der, midt i døråpningen sto en strak, rolig mann i frakk. Plutselig ble alt og alle borte, og Geir-Kjell våknet brått. Enda godt at det bare var en drøm, tenkte han. Da har fortsatt Liverpool en sjanse...

Fortsettelse følger kanskje...

- Brynjar

onsdag 1. juli 2009

Junis vote

Svetten renner, sola steker og bloggen oppdateres med både brask og bram, for ikke å si fest og basar! I juni lurte jeg på hvilket dyr folk helst vil bli spist av, og da mente jeg selvsagt om man da MÅTTE bli spist av et dyr, noe de fleste muligens slipper. Resultatet ble altså slik:

  • Løve 6 (40%)
  • Hai 0 (0%)
  • Slange 3 (20%)
  • Gås 6 (40%)

I tillegg til dette kom meitemark inn som et forslag... ...

Løve og gås er altså dyrene som er mest populære på bli-spist-av-fronten, mens den stakkarslige, lille haien ikke fikk en eneste stemme. Jeg for min del er fornøyd så lenge jeg ikke blir spist av verdens styggeste hund, Pabst.

Ny vote er som vanlig ute, og da ser jeg jo helst at akkurat DU ber minst 5 andre om å stemme, samt stemmer selv, slik at vi også neste gang kan slå fast hva verden mener om noe.

- Brynjar

søndag 14. juni 2009

Reklame

Som seg hør og bør kommer det nå litt reklame. Ikke hvilken som helst reklame, for det hører og bører seg aldeles ikke, men reklame for meg! Jeg er nemlig så heldig at jeg spiller bass, og med akkuat det instrumentet dro jeg i januar av sted for å spille inn en demo med bandet mitt, Monokadet. På grunn av Sveinungs ekstreme tilhørighet til byen Stavanger, ble innspillingen lagt til denne vestlige byen der de snakker så gysla løye. Men stavanger er jo betydelig nærmere Oslo etter at flyet ble oppfunnet, så med akkurat det fremkomstmiddelet fløy jeg til akkurat den byen. På flyet til Stavanger satt jeg ved siden av en litt smånervøs rekrutt til Stavangers marine, som var ute å fløy for første gang i sitt liv! Og hjem igjen satt jeg ved siden av en heller svett mann i dress som så ut som om det å fly ikke var favorittaktiviteten hans. Men nok om flyturen - Det var jo ikke den det hørte og børte seg å reklamere for! I Stavanger ble nemlig den tidligere omtalte demoen innspilt, og av meg skal DU få høre på resultatet av det. Det gjør du ved å klikke på linken til www.myspace.com/monokadet og la internett få gi deg de vakreste toner av oss i Monokadet. ("Don't it make you happy" er imidlertid spilt inn i etterkant, og ikke engang i Stavanger)

God lytting
- Brynjar

søndag 7. juni 2009

Snapshot av Stortorget.

I går var det duket for ungdomsklubben PUSH sitt bilrebusløp! Og da må alle kluter til for å dekke enhver post i byen. Jeg og Stian ble derfor plassert på post ved domkirka, og tilbragte derfor tre timer med god utsikt over Stortorget. Tre timer er en god del, og med tanke på at det kun var fem biler som skulle innom oss på den tiden, så var det altså mye tid til å skue utover Christian Kvarts territorium. Før en liste på de 5 beste øyeblikkene, vil jeg ramse opp de tingene som ikke helt nådde opp på lista: To utdrikningslag, en kåt due, en ravenes dritings dame i bil, en nestenkolisjon, sniffende ungdom, en uheldig uteligger og en veldig sterk kebab.

Så til de som nådde opp på lista:

5 - På en femteplass finner vi vår japanske råner! I en mekka BMW kjørte han sin, tilsynelatende, faste runde rundt i byen. Han kom forbi oss 4-5 ganger. Det morsomme med karen var hans holdning i forhold til andres holdning til han! Han så ut til å klassifisere seg som den kuleste i verden, mens verden klassifiserte han som noe å overse. Ingen reaksjon, selv om musikken var for høy til å overhøres.

4 - En kråke vi raskt døpte "kråka Kåre" dukket opp ved fortauet. Den så noe misshandlet ut, og kunne desverre ikke fly. Men for å kompensere for manglende flyegenskaper, kunne den hoppe! Og den hoppa høyere enn jeg noen gang har sett et så lite dyr hoppe. Fascinerende. I tillegg ble kråka Kåre jaget av en kråke vi like rakst døpte Råger. Men kråka Kåre var smart og hoppet mellom noen sykkelstativer, der Råger ikke klarte å fly! Smart trekk av en smart fugl.

3 - Vår oppgave på stedet var å få deltagerne av rebusen til å finne noe vi kunne spise! Vi bedømte smak, utseende, kreativitet og slike viktige ting. Midt i en evaluering av noe Tikka Masala og biffstrimler, som en gruppe, noe imponerende, hadde fått tak i, stanset ei jente og lurte på hva vi drev med. Hun trodde først at vi evaluerte maten til de som gikk forbi (selv spiste hun pølse, som så gjennomsnittelig ut), men da vi sa at vi nok ikke gjorde det, prøvde hun visst å ro seg selv ut med å spørre om vi kom fra undomsskolen eller videregående, da vi prøvde å forklare hvorfor vi satt der, innså hun nok at hun hadde bomma ganske stygt, og beklaga seg i øst og vest med at hun var full! Og at hun aldri hadde spurt om hun ikke var full.. 

2 - To menn, noe forfyllede, og sikkert også fordopede, kom bort til oss litt uti kveldingen. Den ene av dem begynte sin tale: "Jeg har akkurat blitt rana bortpå Egertorget for ALT jeg eier og har. Du har ikke tre kroner til en togbillett?". Han hadde altså blitt frastjålet absolutt alt han eide, og det han trengte for at alt skulle være fint igjen var tre kroner! Du store min...

1 - Så er vi kommet til en soleklar vinner! En man som skulle ordne noe under et kumlokk på Stortorget, men da han løftet på lokket fikk han en real sprut i ansiktet! Vi snakker en sikkelig Donald-sprut som varte i 2-3 sekunder før han fikk lukket igjen. En fantastisk hendelse som gjorde vår jobb til en ren fornøyelse!

Jeg gratulerer både vinnere av rebusløpet og vinneren av denne kåringen, og ønsker alle andre bedre lykke neste gang.
- Brynjar

torsdag 4. juni 2009

Mais vote

Eksamenstiden er omsider snart over, og for min del forhåpentligvis ferdig allerede! Det må vi feire med jubel, balluba og en vote-oppsummering. I mai lurte jeg på hva folk mener glass er, og til min glade overraskelse, var folk både rasjonelle og possitive.

Glass er

  • halvfullt! 5 (27%)
  • halvtomt! 0 (0%)
  • halvfullt/halvtomt avhengig av humøret. 3 (16%)
  • sand, soda og kalk som smeltes sammen, samt iskrem på svensk. 10 (55%)

Det er godt å se at jeg omsider kan være stolt av mine fagre lesere, selv om jeg i tidligere voter har blitt fornærmet med ord som "tosk"...

Nå skal det også være sagt, for ikke å si skrevet, som jo ikke er sagt, men skrevet (skjønne det den som kan) at en ny vote er ute til inspeksjon og avstemning, så la ikke fingrene hvile, før den er besvart!

- Brynjar

mandag 25. mai 2009

En stereoblogg!

Som de mest våkne av dere har skjønt, blogger jeg! Derav denne bloggen. Nå er jeg ikke helt sikker på om alle inleggene mine her kan karakteriseres som blogg av sjanger (eller "genre", om du vil), men det tar vi ikke så tungt. Faktum er at jeg tar det så lett at jeg nå fyrer løs med enda en blogg! Denne gangen sammen med min gode venn Josva. Vi har nylig startet en blogg i stereo! Konseptet er nyoppstartet, og helt ærlig ikke helt gjennomtenkt. Blant annet av den grunn anbefaler jeg det på det sterkeste! http://stereoblogg.blogspot.com er adressen, så gå inn og les eksklusivt de første postene på det som ventes å bli en gigasuksess.

stereoblogg.blogspot.com, altså. stereoblogg.blogspot.com

- Brynjar

søndag 24. mai 2009

Eventyret om den borthjemte bioingeniør

Før jeg begynner vil jeg advare om at det kan forekomme små overdrivelser i følgene eventyr, men jeg vil også presisere at hovedessensen er så sann som bare hovedessenser på denne bloggen kan være. God lesing!

Det var en gang for lenge siden, for det var ikke i går, og ei heller dagen før der, at Brynjar skulle til Ullevål for å ta blodprøver. Hele syv glass skulle fylles til randen av det herligste blod. Men Brynjar er ikke en enkel pasient, for hans årer er vanskelige å finne. "Dypt ligger de, og forgrenede er de" sa legen, og en dyp fure hadde satt seg i ansiktet hans. Det ble utlyst en belønning på prinsesser og halve kongeriker til den bioingeniøren som kunne få blod ut av armen til Brynjar, men selv om køen var lang, og forsøkene mange, kom der ingen dråpe ut av han.

Nå har det seg slik at det på Ullevål går sagn om en bioingeniør lang nede i den dypeste kjeller, som aldri hadde bommet på noen åre. Ja, østen for sol og vester for måne skal det ligge en lab som ingen har hørt fra på 40 år. Men veien dit er farlig, og mang en protør har mistet livet i søken etter denne labben. Legen dro derfor rundt for å samle inn opplysninger om veien til dette fortapte sted, og alle som hørte hvor de skulle dra, bleknet og advarte dem mot de fryktligste vesner som holdt til på de fortaptes korridorer.

Så kom dagen da Brynjar, legen hans og tre djerve sykepleiere tok fatt på veien mot den borthjemte bioingeniøren. De fulgte alle rådene og snart kom de inn i en korridor så kjedelig, at de alle fikk en sterk trang til å se på dårlige serier på dårlige TV'er. "Det er her potetspinneren holder til!" hvisket legen, "Det er han som spinner hinnen på potetene til sykehusmiddagene". I neste korridor var det ikke lamper, så ekspedisjonen måtte tenne fakler for å lyse opp den smale veien videre. Og akkurat da de hadde tent faklene fikk Brynjar øye på noe! "Jeg fant, jeg fant!" ropte han. "Hva fant du?" spurte legen. "En vidjespenning" svarte Brynjar. "Kast'n" sa legen "feil eventyr". "Ok" sa Brynjar og kastet den. Plutselig merket de at de ikke var alene. Tre store korridortroll hadde stabbet seg i veien og stengte korridoren for våre tapre folk. De var to meter høye og hadde kun opprevne ullevållskjortler rundt livet. Alle tre hadde de rullator og stativ med store ivac-pumper som duret så ventilasjonsrørene i taket ristet. Synet og lukten av dem spredte seg i gangen og røsten av den midterste rumlet som torden: "Kristenmannsblod!". Ut av munnen seg det slim og de begynte å bevege seg mot Brynjar. Men legen var forbredt og straks  viste han tegn til sykepleierene som sprang inn på det nærmeste isolatet og klirret med bekken. Koridortroll er nemlig alltid på leten etter toalett, og, som ristet ut av en drøm, snudde trollene seg og stabbet seg inn på isolatet, så Brynjar og legen kom seg forbi.

Etter mang en korridor, og flere farlige episoder, som ikke får plass i dette eventyret, sto til slutt Brynjar og legen foran den siste døren. Døren inn til bioingeniøren. De åpnet den forsiktig og gikk inn i det lille rommet. Fakler lyste opp veggene og blodprøver var stablet opp over alt. I det ene hjørnet satt det en liten skikkelse. Hun var innhyllet i en mørk kappe og på hode hadde hun en spiss hatt. "Fødsels- og personnummer!" skrek hun plutselig. Hun fikk informasjonen hun ville, og grep raskt armen til Brynjar. De skrukkete fingrene løp opp langs armen, mens hun mumlet ord ingen levende sjel har klart å tyde hverken før eller etter. Plutselig stoppet fingrene å gli. De hadde funnet en åre. Raskt som lynet grep hun en nål og fanget åren og ut rant blod nok til alle prøver som skulle tas.

Slik gikk det til at Brynjar fikk tatt blodprøve. Og snipp snapp snover, så var dette eventyret over.
- Brynjar

mandag 4. mai 2009

Aprils vote

April er over, og jeg inser at jeg faktisk er noen dager på overtid, noe jeg selvfølgelig beklager og unskylder etter alle kunstens regler med bortføring av aliens og eksamenstid. Men fra alvor til spøk! Voten har i april dreid seg om det essensielle spørsmålet "Er dette et fint spørsmål?". Slik gikk det:

  • Ja, så klart! 2 (13%)
  • Nei, fyttikatta! 2 (13%)
  • I så fall er dette det beste svaret. 7 (46%)
  • Bare om svar nummer tre vinner. 4 (26%)

Jeg leser følgene av resultatet: Svar tre vant, men underbygger at svar én skulle være sant (siden det faktisk BLE kåret til det beste svaret), selv om svar én tapte. Svar fire kom på en andreplass og, siden svar tre vant, underbygger også dette at svar én skulle stemme. Så: Siden svar tre vant, må vi legge til de 7 stemmene det fikk, pluss de fire stemmene svar fire fikk, til de to stemmene svar én fikk, og dermed vant svar én en soleklar seier med 13 stemmer! Er alle fornøyde da?

Dette ble derimot alt for slitsomt til å videreføre inn i vårens mai, så vi går for noe enklere. Hiv dere over stemmeknappen, mine elskede lesere!
- Brynjar

lørdag 25. april 2009

En lang parantes og en nysgjerrig, alkoholpåvirket mann!

Etter en god og full uke med konserter både her og der, var det i går duket for den siste spillejobben for akkurat nå. Den var på Lambertseter! Og her skulle jeg så klart spille bass, men det var ikke alt, for jeg skulle også dra en liten ukuleletrall, og i tillegg skulle den trallen bli kompet på mandolin av Robert. Derfor gikk jeg altså ut døra her i går med bassbagen på ryggen, en mandolinbag over den ene skulderen og en sekk, med en ukulele stikkende ut av, over den andre skulderen. I tillegg til dette rasket jeg med meg kazooen min sånn i tilfelle, siden tre instrumenter liksom ikke helt var nok.

Vel stablet på trikk og buss og inn der det skulle spilles, fikk jeg lesset av meg de overlessede strenginstrumentene, og kazooen, og kvelden kunne starte. De første par låtene gikk fint, men i pausen før neste sang ble det trampet på scenen så min kjære bass (som, hadde det ikke vært for at jeg ikke klarer å finne ut hvilket kjønn har, haddet fått navn (Du skjønner, den er jo en bass, og derfor utvilsomt mandig og dyp i røsten. I tillegg er den jo umåtelig barsk! Men den er også noe av det mer sexy man kan finne, og jeg føler meg mer følelsesmessig engasjert i den enn jeg, som den hetro personen jeg er, kan bli i menn. Og her er vi nok inne i rekorden av paranteslengde på denne bloggen...)) gikk i bakken (!) (Som du kanskje ikke lenger husker, startet jeg denne setningen før parantesen med å si "så min kjære bass", for så å avslutten den med å si "gikk i bakken" etter rekordparantesen. Skjønner? Bassen gikk i bakken!). Dette medførte at den ene stemmeskruen fikk seg en smell og e-strengen ble kronisk løs! Den må altså inn på sykehus, som Daniel liker å kalle det, siden akupunktur og homeopati ikke enda tar instrumenter som pasienter. Men før jeg rekker å få gjort noe med dette, har jeg andre spillejobber, så jeg fikk låne en bass som jeg kan bruke i mellomtiden!

Derfor gikk jeg altså hjem med en bass på ryggen, en mandolin over én skulder, en sekk med ukulele over en annen skulder, og, siden jeg ikke har flere skuldre, en bass i høyre hånd. Samt en kazoo. Ikke rart en koselig, og noe alkoholpåvirket mann, lurte på om jeg var musiker!

- Brynjar

lørdag 4. april 2009

Folk som likner på andre folk!

Er det ikke fasinerende og morsomt med folk som likner? altså som likner på andre folk? Jeg synes det. Og jeg koser meg derfor i musikkhistorieforelesningene, der vi har en foreleser (en knakende dyktig en) som likner på han slemme fengselsvakten i Den grønne mil! Skuspilleren spiller for øvrig for tiden i LOST, men der likner han ikke i det hele tatt.

Men folk som likner er altså stas! Og her en dag tok det virkelig av. Jeg satt på den mye omtalte trikken, og ante fred og ingen fare. Det hadde jeg i og for seg helt rett i å ane, for det skjedde ingen fare og det var fred i landet hele dagen. Så kommer det på ei dame med ei datter på en alder jeg vil gjette var rundt 8-9 år. De skulle angivelig til byen og satte seg, like angivelig, ikke langt fra der jeg satt og ante at freden varte. Disse kommer jeg tilbake til litt senere. For i byen traff jeg en kar som likna så mye på Knuppe at jeg nesten hilste på han! Om det faktisk var en ond tvillingbror er uvisst. Det som derimot er visst, er at jeg traff samme kar igjen bare noen timer etterpå. Da holdt jeg først på å hilse på han fordi jeg trodde han var Knuppe, så holdt jeg på å hilse på han fordi jeg huska han fra sist, før jeg rakk å huske at jeg ikke kjente han og fikk trukket tilbake alle hilsinger før de kom ut av meg på noen måte. Og ikke før hadde jeg kommet over forskrekkelsen før jeg møtte en kar som liknet så mye på Knuppe at han faktisk var han! Men denne gangen drøyde jeg så mye med å hilse at jeg nesten gikk glipp av det.

Noe forvirret fikk jeg kommet meg på en trikk som skulle kjøre meg hjem, men hvem andre enn moren og dattra kom på trikken? Jo, noen som likna på dem! (Den opprinnelige mora og dattra kom derimot ikke på.) For en dag! Jeg var nesten så utslitt etter alle likheter at jeg ikke fikk med meg en dame på trikken med en nese som sikkert satt på alle neser i den familien. Ikke akkurat den nesa, selvsagt, for så kompliserte siamesiske tvillinger tviler jeg på at finnes. Men liknende neser. Men da hun gikk av kom det faktisk på en mann med en kliss lik nese, og det virket ikke som de kjente hverandre. Det kan jo hende at dårlig syn var like typisk slektstrekk som nesa, men det kan også hende at de var uvenner...

- Brynjar

torsdag 2. april 2009

Mars' vote

April er igang! Og som alltid starta den (naturlig nok) med 1. arpil, og diverse forsøk på å lure folk. Men det er ikke alt april setter igang, for her på bloggen betyr det ny vote, og oppsumering av mars' alvorlige tema, som i år dreide seg om rubiks kube.

Å kunne løse en rubiks kube med 5*5*5 er

  • Et tegn på skyhøy IQ og et sexy utseende! 3 (17%)
  • En nerdefaktor uten like. 5 (29%)
  • Bare bortkasta tid! 6 (35%)
  • Ikke imponerende om man ikke i tillegg har bind for øynene og løser den med tenna... 3 (17%)

Når det gjelder resultatet er jeg igjen skuffa over jordens innbyggere. Ikke bare mener dere at det ikke har noe med IQ å gjøre, men dere mener faktisk også at det ikke engang er imponerende å gjøre det med bind for øynene og kun bruker tenna!

Neste vote er ute, så stem så verdensveven faller sammen!
- Brynjar

mandag 16. mars 2009

På fiendtlig territorium!

Så skjedde det igjen... Jeg tok 17-trikken! Jeg tar nemlig vanligvis 18 og 19, som er gule, men i dag, som noen dager nå i det siste, har jeg fra byen og opp til Staffeldts tatt 17, som er rød! Trikkene er selvsagt ikke malt gule og røde, men de har fått fargekoder for å drite ut fargeblinde! Det er i og for seg ikke noe problem å ta 17 noen ganger. Det går ofte fortere om det er den som kommer først! Men problemet er at jeg ikke hører hjemme på den! Jeg merker det med en gang og blir stående ved døra og lengte etter å komme ut igjen. Stemningen i trikken når jeg kommer inn er som stemningen på en Enga-klubb når det kommer inn en kar med Lyn-skjerf og setter seg ved et bord. Folk er høflige nok til å ikke grisebanke en, men alle vet at han ikke hører hjemme der! Det sømmer seg liksom ikke helt. Jeg vet ikke hva det er for noe, men alle ser ut til å se det på meg! "Han er guling"! (uten å la dette på noen måte gå utover våre venner i østen). Jeg kom meg riktignok helskinnet frem i dag, og det vil jeg nok gjøre neste gang jeg tar 17 også, men 17-trikkerne vil nok for alltid være et folkeslag jeg aldri kan forstå.

- Brynjar

mandag 2. mars 2009

Makan til copy-cat...

Jeg beklager til dere alle, og spesiellt til Karl-Johan, at det desverre kom to vote-oppføringer på rappen. For at dette ikke skal skje igjen føler jeg meg derfor tvunget til å skrive noe. Men siden jeg ikke kommer på noe spesiellt interessant å fortelle akkurat i farten, gir jeg dere derfor heller en link til et bilde som likner forundelig mye på et bilde av "en meget klok og sostifikert kar" (eller sofistikert, som noen mener det heter..):
http://2.bp.blogspot.com/_e9TE6axwXcQ/SaBVn-ggPjI/AAAAAAAAADs/-KaX2jeemEE/s1600-h/x_9a93ef0c.jpg

Takk Vegard.

- Brynjar

søndag 1. mars 2009

Februars vote

Mange maser om våren, og det er 1. mars! Jeg liker vinteren, jeg... Jeg liker våren også, men med så mye snø som ligger ute fortsatt, så kan det se ut som den skal drøye litt. Uansett er februar ferdig og dermed er også februars vote over. Vi spurte (som om det er flere som lager denne bloggen...) i februar hva du hadde gjort om du var Obama. Resultatet var noe variert og så slik ut:

  • Løst finanskrisen! 1 (7%)
  • Løst klimaproblemet! 6 (42%)
  • Løst sultproblemet! 3 (21%)
  • Løst to sudokuer og en rubiks kube! 4 (28%)

Hadde verden vært Obama, hadde vi altså ikke hatt noe klimaproblem, og ingen isbjørner hadde vært redde for fremtiden. Jeg, for min del, er skuffa over Obamas tid som president, siden ingen av disse (vel... den siste vet jeg ingenting om) er løst fra det hvite hus per dags dato.

Og fortvil ikke! Ny vote er ute.
- Brynjar

søndag 1. februar 2009

Januars vote

Februar har grepet oss alle med sitt nærvær i dag, enten du liker det eller ei. Uansett så kommer det derfor en ny vote-oppføring! Og i januar hadde jeg satt opp et virkelig interessant spørsmål, som jeg en gang for alle skulle få svar på, nemlig hva jeg likner på, på bilde øverst til høyre her på bloggen. Her er hva verden svarte:

  • En tryllekunstner! 5 (29%)
  • En alkoholiker. 5 (29%)
  • En romantisk date! 0 (0%)
  • En meget klok og sostifikert kar. 7 (41%)

Jeg ser altså mest ut som en klok og sostifikert kar. OK.. jeg kan vel ikke være noe annet enn fornøyd med det.. Litt usikker på hvordan jeg derimot skal tolke den delte andreplassen mellom alkoholiker og tryllekunstner (sistnevnte er forøvrig min personlige mening om saken). Men romantisk derimot... Ikke det, nei... Nei nei...

Ny vote ligger ute, så hvorfor er det fortsatt hud på fingrene dine? Stem så blodet spruter!

- Brynjar

onsdag 21. januar 2009

Scönberg m.fl.

Vi er godt inne i det nye året, og jeg er godt igang med skolearbeid. For tiden er det oppgaveskriving om Schönberg og hans halsbrekkende måte å behandle tonene på. Av oppgaven har jeg jo selvsagt lært litt om Schönberg, men også lært hvordan jeg skriver ö på tastaturet! I tillegg kom det idag noe morsomt ut av jobbingen. Jeg søkte i YouTube etter et stykke av Schönberg for å høre på det, men her er hva YouTube svarte:


Jeg har ikke klart å finne noen link mellom disse to, men er åpen for forslag! Uansett syntes jeg dette var blogge-mat.

- Brÿnjär

fredag 16. januar 2009

Noe rart!

onsdag skjedde noe rart. Jeg var på Staffeldts for første gang i år og hadde hatt en basstime. Etter basstimen hadde jeg vært litt rundt forbi og var akkurat på vei ned for å hente bassen min igjen da dette rare skjedde. Jeg svingte ned vindeltrappen, med hodet på et eller annet annet sted som jeg ikke engang husker lenger. Selvsagt var hodet mitt fysisk rett over halsen der det stort sett befinner seg, men mentalt var det altså borte. Siden resten av kroppen visste hvor den skulle, var det egentlig helt greit, og resten av kroppen var overbevist over at jeg først skulle igjennom døra, så svinge mot høyre og deretter rett frem. Men så kommer det overraskende! Jeg går igjennom døra og ser raskt at det her slett ikke er tomt, men derimot tre mennesker. Den nærmeste er til og med så nærme at min høyresving måtte utføres atskillig bråere enn først planlagt. Ryggmargen, som mentalt måtte vikariere for hodet, ga streng beskjed om at jeg skulle løpe så fort som mulig så langt som mulig, men kroppen overhørte det. Personen nærmest sa hei, og det mentale hodet mitt, som var på full fart inn i det fysiske hodet, fikk raskt konkludert med at dette var Elin og svart henne på hei'en. Og før hodet mitt hadde klart å få med seg hvem person nr 2 var, ropte person nr 3 "Godt nytt år!". Munnen min ropte det samme, øynene betrakta karen nærmere og fortalte hjernen min at det var Christian. Deretter ble det stille og en litt klein stemning som egentlig varte helt til beina mine gikk videre. Hodet mitt tok ut sykemelding for den nærmeste timen, men jeg fikk heldigvis ikke mye bruk for det resten av dagen heller. Og lurer du på hvem person nr 2 var, så er vi flere i den båten (og igjen er vi kun i båten mentalt, og ikke fysisk.. Tror jeg..)

Var ikke det rart?
- Brynjar

mandag 5. januar 2009

Godt kort år!

Da var vi fem dager inne i det nye året vårt, og i forhold til 2008 er det ganske mye! For 2008 var et unormalt langt år. For som om det ikke var nok med at det i fjor kom en ekstra dag i februar (bare klikk her!), hadde vi et helt sekund ekstra! Det er helt sant! 31. desember 2008 hadde et sekund mer enn de aller fleste dager. Noe rotete er det jo at vi legger sekundet til 31. desember, når vi nå først har februar som den måneden hvor vi gulper opp den dagen vi fikk til overs, men allikevel er det stor stas med et helt sekund ekstra, uansett når det måtte komme.

Jeg for min del brukte det ekstra sekundet til å tenke igjennom hva jeg skulle bruke det ekstra sekundet til, og endte derfor opp med å tape et sekund, fordi tenkingen varte i nærmere to sekunder. I tilegg er jeg skuffa over at finanskrisen ikke er løst, i og med at et sekund er tid, og tid er penger.

Det å legge til et sekund på denne måten er ikke så vanlig, men i musikken gjøres det derimot hele tiden, og kalles "modulasjon" (eh...). MEN allerede ser jeg frem til neste gang jeg kan stille klokken ett sekund bakover og oppleve et helt sekund til å puste ut på (å puste inn igjen rekker jeg nok ikke).

- Brynjar

torsdag 1. januar 2009

Desembers vote

Ikke nok med at desember nå er over, så er jommen også 2008 forbi. Og det på samme tid! Dette blir nesten for meget. Voten i desember har hatt det vitenskapelige tidsmaskinsspørsmålet som tema: "En gal forsker bruker en tidsmaskin til å sende en legokloss 2 sekunder frem i tid. Hva skjer så?". Resultatet ble som følger:

  • Legoklossen vil bli borte, for så å komme tilbake etter 2 sekunder. 3 (18%)
  • Legoklossen vil bli borte og aldri mer bli synelig, fordi den alltid ligger 2 sekunder foran din tid. 4 (25%)
  • Tidsmaskiner finnes ikke, din tosk! 5 (31%)
  • Finanskrisen vil eskalere og til slutt resultere i at verden går under. 4 (25%)

Så da har det altså skjedd! Jeg har blitt kalt tosk på min egen blogg...

Ny vote ligger ute, og denne gangen har jeg fokusert mindre på det vitenskapelige, og mer på... ja.. hva skal man si? utseende? Stem, stem, stem. Ja, stem så naboen mister natteroen!

- Brynjar