lørdag 22. august 2009

Skal det være en sag?

I går ringte det på døren! Som oftest vet man hvem det er når det ringer på, men noen ganger, akkurat som i går, venter man ingen. Det er de gangene jeg liker best. Det er rett og slett spennende! Omtrendt som en julegave, bortsett fra det faktum at det ikke er jul, og at det sansyneligvis ikke er noen gave. Mitt første håp var at dette var en politiker. I nyhetene har det blitt meg fortalt at alle partiene har satset på å gå fra dør til dør i denne valgkampen, og jeg vil gjerne motta en rose fra Jonas Gahr Støre. Denne mannen nærmer seg tross alt Lars Monsen-nivå.

Men det var ingen politiker som hadde ringt på døren. Det var derimot en helt ukjent kar som gjerne ville låne en sag! En helt vanlig sag. Han så slett ikke full, gal eller tømrer ut, men trengte virkelig en sag og foreslo at vi fikk 200 kroner i depositum for sagen. Etter å ha vurdert farene (han kunne jo tross alt være en gammeldags verson av motorsagmassakeren, som ville begynne å sage oss i to straks han fikk en sag), lot vi han låne en sag som returnerte i dag. Ingen nyheter har så langt rapportert om sagmord, så alt ser ut til å ha gått bra. Jeg vil til og med si at det var to hakk mer spennende å låne bort en sag, enn det hadde vært å motta rose fra Støre.

- Brynjar

3 kommentarer:

  1. Men om du skulle komme i plutseleg sag-nød då? Har du ei til overs?

    SvarSlett
  2. Det er tydeligvis godt sagmiljø i nabolaget, så jeg tar det med knusende ro. Sagen returnerte forøvrig dagen etter også.

    SvarSlett
  3. Jaja, det va barra godt at det kje blei noge sagmord! Du ville vært medskyldig og det kunne blitt ein stygge sag! (Uff skrev jeg det høyt?)

    SvarSlett