søndag 14. februar 2010

Impulsiv tabbe

Jeg spilte med Monokadet på Impuls i Stavanger for litt siden. Denne setningen forsto jeg plutselig at kunne missforstås i muntlig form, i og med at store bokstaver generelt er vanskelig å oppfatte i verbal kommunikasjon. Det er rett og slett en mulighet for at folk går rundt og tror Monokadet fikk det for seg å spille i Stavanger, og derfor tok en impulsiv tur dit en fredagskveld. Derfor vil jeg oppklare til alle såkalte fornærmede og presisere at det var arrangementet Impuls vi spilte på.

Nå skal riktignok ikke denne oppføringen handle mer om enten Impuls, Monokadet eller missforståelser, men om min reise hjem derfra. Den gikk med fly, og flyet gikk nådeløst tidlig. Heldigvis hadde jeg ikke med håndbagasje, for bassen prakket jeg på min togreisende medmusikant Sveinung, og slike håndbagasjeturer pleier å gå imponerende raskt og effektivt. Slik så det lenge ut til at denne flyreisen også skulle gå, men da hadde denne oppføringen blitt så kjedelig. Da flyet var fult, og damene ferdige med å forklare at livvestlampen lyser når vesten kommer i kontakt med vann, taxet flyet bort til en passe lang rullebane. Men da vi skulle ta av, og den enorme rusingen av motorene akselererte oss raskt i fart, bråstanset vi plutselig. Slik bremsing som når man lander. Så der sto flyet stille midt på rullebanen og alle lurte på om dette var helt meningen. Kapteinen tok til ordet og sa at en varsellampe hadde blusset opp, og da kan man aldeles ikke ta av. Dette var forståelig, så jeg holdt med han i det. Men da vi nesten hadde kommet tilbake til gaten for å hente en tekniker stanset flyet igjen. Den velkjente ta-av-rusingen i motorene kom igjen, etterfulgt av litt stillhet. Så snudde flyet tilbake til rullebanen igjen. Ingen skjønte stort før kapteinen igjen tok til ordet. Den tekniske feilen viste seg nemlig å være noe så fillete som at han hadde glemt en bryter. Nå hadde han trykket på den, så nå kunne vi ta av, og som sagt så gjort. En god tabbe på nivå med å glemme håndbrekket, utsatte derfor min uimpulsive hjemkomst fra Stavanger med en liten halvtime.

- B

tirsdag 9. februar 2010

Hold kjeft og kjed deg.

Trikken. Et fremkomstmiddel som gjester en av Norges mest overholdte uskrevne regler. Man snakker ikke med folk man ikke kjenner! Dette gjør man ikke. Man kan til nød smile, om man føler seg virkelig hyggelig, men å åpne munnen å presse ut noen ord, utenom de nødvendige "jeg skal av her" og "unnskyld", må man for all del unngå om man ikke vil bli sett på som riv ruskende tullerusk. Jeg for min del synes dette er trist, for trikketurer kan være lange, og at et titalls interessante mennesker skal kjede seg i samme vogn i en halvtime virker noe snodig. Riktignok er det noen ting som kan få folk til å snakke sammen, og en slik ting skjedde i dag. Ved Holtet byttes det sjåfør stadig vekk, og det er ikke alltid neste sjåfør er klar når trikken kommer, siden de nå kommer så ufyselig ofte. I dag tok det noen minutter før en fortvilet, uniformert dame kommer løpende mot trikken, og da hun kom seg på og kjørte av sted med den stummende stille forsamlingen, beklaget hun over høytaleranlegget at hun hadde glemt tiden! Plutselig var isen brutt! Jenta som satt overfor meg (Merk: ikke ovenfor) sa plutselig "Den var ny! Så lang tid tok det da ikke". Reaksjonen var lik i hele trikken. Alle snakket nå løst med hverandre. Fryd og lykke fylte trikken de neste to holdeplassene før jeg gikk av. Mer skal det altså ikke til, enn en bitteliten tabbe. Kjører du offentlig transport utfordres du derfor til å enten drite deg bittelitt ut, eller snakke mer med folk!

- B

mandag 1. februar 2010

Januars vote 2010

Denne dagen har jeg lenge sett frem til! Ikke fordi det skulle skje noe spesielt i dag, nei dagen har forløpt seg på en usedvanlig vanlig måte. Grunnen til denne gledingen er derimot datoen i dag. Det er nemlig 01.02.2010! Se på den, du! 01022010 er rett og slett et palindrom, og det gjør ingen forskjell om du leser det forlengs eller baklengs. Om ikke det er kult, kan du kalle meg Agnes i senga, siden det også kan leses fra begge sider.

For noen setninger siden, nevnte jeg at dagen i dag ikke gjester noe spesielt, men det er forsåvidt feil, siden januars vote nå er ferdig og må oppsummeres. Vi har endelig funnet ut hvordan vi skal uttale årstallet vårt!

  • Totusenogti 6 (50%)
  • Tjue-ti 5 (41%)
  • Ti 0 (0%)
  • Tohundreogen-null 1 (8%)

Det ble en hard kamp, men til slutt stakk altså Totusenogti av med seieren. Det vil altså si at verden er enig i Språkrådets "fasit". Alle sjeler gleder seg, inkludert Sylfest Lomheim sin.

I februar går voten på en rent teknisk sak, så vote fra levra og nyt 01.02. totusenogti.

- Brynjar