Brynjars sted!

Februars vote 2010, samt død.

2010-03-21T14:05:00.004Z

Det er med tungt hjerte at jeg nå kan fortelle at det er med lett hjerte at jeg nå kan fortelle at denne bloggen ligger på dødsleiet, og svever mellom bevissthet og koma. Observante sjeler har muligens oppdaget at det i den senere tiden har dabbet noe av på både kvalitet og kvantitet, noe som jo er klare kjennetegn på en bloggs endetid. Det er dermed godt mulig at denne oppføringen blir den siste oppføringen i Brynjars Steds historie, og hva passer vel bedre å avslutte med, enn en vote-oppføring? (åpent spørsmål, uten svar)

I Februar var spørsmålet fremtidsrettet mot en fremtid som muligens aldri kommer, nemlig meninger om hvit skrift på sort bakgrunn. Slik gikk det:

Det er nydelig! 3 (33%)
Det er grusomt og gir smerte i pannebrasken. 2 (22%)
Det er bedre enn omvendt, men ikke optimalt 1 (11%)
Det er bare SÅ 2009 3 (33%)

Vi er dermed alle enige om at 2009 var nydelig, og at vi dermed kan ofre 22% av pannebraskene som har fått svi av denne fargekombinasjonen (her følger IKKE en debatt om sort og hvit egentlig er farger).

Da takker jeg for følge(t/ere) og ønsker alle sammen et godt liv, så legges i hvert fall Brynjars Sted på utrygg is på ubestemt tid.

- B

Impulsiv tabbe

2010-02-14T18:30:00.004Z

Jeg spilte med Monokadet på Impuls i Stavanger for litt siden. Denne setningen forsto jeg plutselig at kunne missforstås i muntlig form, i og med at store bokstaver generelt er vanskelig å oppfatte i verbal kommunikasjon. Det er rett og slett en mulighet for at folk går rundt og tror Monokadet fikk det for seg å spille i Stavanger, og derfor tok en impulsiv tur dit en fredagskveld. Derfor vil jeg oppklare til alle såkalte fornærmede og presisere at det var arrangementet Impuls vi spilte på.

Nå skal riktignok ikke denne oppføringen handle mer om enten Impuls, Monokadet eller missforståelser, men om min reise hjem derfra. Den gikk med fly, og flyet gikk nådeløst tidlig. Heldigvis hadde jeg ikke med håndbagasje, for bassen prakket jeg på min togreisende medmusikant Sveinung, og slike håndbagasjeturer pleier å gå imponerende raskt og effektivt. Slik så det lenge ut til at denne flyreisen også skulle gå, men da hadde denne oppføringen blitt så kjedelig. Da flyet var fult, og damene ferdige med å forklare at livvestlampen lyser når vesten kommer i kontakt med vann, taxet flyet bort til en passe lang rullebane. Men da vi skulle ta av, og den enorme rusingen av motorene akselererte oss raskt i fart, bråstanset vi plutselig. Slik bremsing som når man lander. Så der sto flyet stille midt på rullebanen og alle lurte på om dette var helt meningen. Kapteinen tok til ordet og sa at en varsellampe hadde blusset opp, og da kan man aldeles ikke ta av. Dette var forståelig, så jeg holdt med han i det. Men da vi nesten hadde kommet tilbake til gaten for å hente en tekniker stanset flyet igjen. Den velkjente ta-av-rusingen i motorene kom igjen, etterfulgt av litt stillhet. Så snudde flyet tilbake til rullebanen igjen. Ingen skjønte stort før kapteinen igjen tok til ordet. Den tekniske feilen viste seg nemlig å være noe så fillete som at han hadde glemt en bryter. Nå hadde han trykket på den, så nå kunne vi ta av, og som sagt så gjort. En god tabbe på nivå med å glemme håndbrekket, utsatte derfor min uimpulsive hjemkomst fra Stavanger med en liten halvtime.

- B

Hold kjeft og kjed deg.

2010-02-09T17:15:00.006Z

Trikken. Et fremkomstmiddel som gjester en av Norges mest overholdte uskrevne regler. Man snakker ikke med folk man ikke kjenner! Dette gjør man ikke. Man kan til nød smile, om man føler seg virkelig hyggelig, men å åpne munnen å presse ut noen ord, utenom de nødvendige "jeg skal av her" og "unnskyld", må man for all del unngå om man ikke vil bli sett på som riv ruskende tullerusk. Jeg for min del synes dette er trist, for trikketurer kan være lange, og at et titalls interessante mennesker skal kjede seg i samme vogn i en halvtime virker noe snodig. Riktignok er det noen ting som kan få folk til å snakke sammen, og en slik ting skjedde i dag. Ved Holtet byttes det sjåfør stadig vekk, og det er ikke alltid neste sjåfør er klar når trikken kommer, siden de nå kommer så ufyselig ofte. I dag tok det noen minutter før en fortvilet, uniformert dame kommer løpende mot trikken, og da hun kom seg på og kjørte av sted med den stummende stille forsamlingen, beklaget hun over høytaleranlegget at hun hadde glemt tiden! Plutselig var isen brutt! Jenta som satt overfor meg (Merk: ikke ovenfor) sa plutselig "Den var ny! Så lang tid tok det da ikke". Reaksjonen var lik i hele trikken. Alle snakket nå løst med hverandre. Fryd og lykke fylte trikken de neste to holdeplassene før jeg gikk av. Mer skal det altså ikke til, enn en bitteliten tabbe. Kjører du offentlig transport utfordres du derfor til å enten drite deg bittelitt ut, eller snakke mer med folk!

- B

Januars vote 2010

2010-02-01T16:14:00.004Z

Denne dagen har jeg lenge sett frem til! Ikke fordi det skulle skje noe spesielt i dag, nei dagen har forløpt seg på en usedvanlig vanlig måte. Grunnen til denne gledingen er derimot datoen i dag. Det er nemlig 01.02.2010! Se på den, du! 01022010 er rett og slett et palindrom, og det gjør ingen forskjell om du leser det forlengs eller baklengs. Om ikke det er kult, kan du kalle meg Agnes i senga, siden det også kan leses fra begge sider.

For noen setninger siden, nevnte jeg at dagen i dag ikke gjester noe spesielt, men det er forsåvidt feil, siden januars vote nå er ferdig og må oppsummeres. Vi har endelig funnet ut hvordan vi skal uttale årstallet vårt!

Totusenogti 6 (50%)
Tjue-ti 5 (41%)
Ti 0 (0%)
Tohundreogen-null 1 (8%)

Det ble en hard kamp, men til slutt stakk altså Totusenogti av med seieren. Det vil altså si at verden er enig i Språkrådets "fasit". Alle sjeler gleder seg, inkludert Sylfest Lomheim sin.

I februar går voten på en rent teknisk sak, så vote fra levra og nyt 01.02. totusenogti.

- Brynjar

En oppsummering

2010-01-16T12:11:00.004Z

For to dager siden prøvde jeg ut et nytt konsept her på bloggen, nemlig fordomsanmeldelse. I går så jeg altså filmen Avatar i 3d på kino, og for å være helt ærlig synes jeg at jeg traff ganske godt med mine fordommer. Jeg innrømmer at jeg bommet med spådommen om en liten artigper som kom med vittighetene, men utenom det var det ganske mange treffpunkter mellom film og fordom. Jeg humret litt i kinosetet da den rungende stemmen til hovedpersonen startet og sluttet filmen med å gjøre moralen så lettforståelig at selv silikoninnleggene til den fredselskende miss Universe forsto den. Store våpen, barskinger med kommentarer, musikken og kjærlighetshistorien var alle sammen fulltreffere, men så skal det faktisk også sies at effektene ER fantastiske, og ga meg faktisk en god filmopplevelse. Det virker som om filmskaperne har laget en verden med de forbedringene de savnet her på jorden, og puttet litt primitive folk med hale der. Uten å påstå at indianere har hale, likner konflikten litt på hvordan USA ble til (sett bort ifra at der vant faktisk "de slemme"), men denne bloggen er vel ikke til for slik seriøse slutninger. Alt i alt er altså Avatar en fantastisk opplevelse på alle tekniske aspekter, som virkelig setter deg inn i en annen verden og lar deg være der i noen timer, men straks man ser på story og innhold er det syltynt. Det er faktisk litt trist at heller ikke denne filmen klarer å unngå akkurat den samme malen, med det samme, forutsigbare plottet, som alle andre filmer i liknende genre.

Jeg stiller meg fortsatt litt usikker på om fordomsanmeldelse er en god ting, eller om dette ble litt mye kjas om ting filmanmeldere tross alt gjøre bedre. Ingen kan klage på at Januar ikke har hatt mange poster, i hvert fall!

Dessuten har jeg også funnet ut at Facebook-reklame skaffer lesere som bare rakkern.

- Brynjar

En tro på at fordomsanmeldelse kan være en god ting.

2010-01-14T19:31:00.005Z

Noen ganger ser man en plakat eller filmtrailer, og tenker med en gang at man på ingen måte skal se den filmen. Så har jeg altså en tendens til å ende opp med å gå å se akkurat de filmene allikevel. Dette hendte med Transformers, etter spørsmål fra bror, og det skal altså skje i morgen med filmen Avatar, siden alle i hele verden sier det er tidenes beste film, uten at de virker verken ironiske, overdrivende eller klin kokos. Denne filmopplevelsen har jeg allerede dømt nord og ned, fra da første klipp ble vist for lange tider siden, så jeg tenkte jeg skulle forsøke meg på en fordomsanmeldelse i dag, og deretter en etterpåklokskapspost dagen derpå. Heng med! (følgende anmeldelse er altså skrevet FØR jeg har sett filmen, kun basert på trailer, plakater og mine fordommer (gode sjanser for å måtte spise egne ord, altså))

Javisst har datateknologien gått fremover de siste årene. Kanskje har den gått litt for fort frem, for med så mye teknologisk imponerende effekter som 3d-versjonen av Avatar har, er det trist ikke menneskeheten klarte å bruke den på noe bedre. Dette er en film som ikke sparer på noe. Store våpen som skyter ustanselig, barske folk som alltid har teite kommentarer på lur, en utskvisa kjærlighetshistorie som mot alle odds selvfølgelig går bra, en så amerikansk moral at selv Miss Universe kan forstå den (oppsummert av amerikas dypeste bass på begynnelsen og slutten av filmen) og et symfoniorkester som trår til hver gang vi introduseres for nye spektakulære, animerte scener og konstruerte, emosjonelle situasjoner. Humoren får vi som regel av han lille som alltid dilter med, og selv om salen humrer av flere av vittighetene hans, er det langt mer festlig å se hvor langt de kan strekke sci-fi-genren. Min strikk har røket, og hal(v)e hadde vært nok. En ting er sikkert; med en slik film våkner man alltid opp med blåmandag dagen derpå. (Ja, så klart må en anmeldelse inneholde ordspill).

Da får vi se hva filmen bringer i morgen!
- Brynjar

Innlegg nr. 100!

2010-01-12T11:59:00.004Z

Da var dagen kommet. Innlegg nummer 100 er nådd! Dette feiret jeg med en tur til tannlegen, som igjen feiret det med å skrape av litt tannstein og få meg til å spytte de merkeligste farger. Men nå må vi leke mer med tallet hundre, som altså i dag står sentralt her på bloggen.

100 i den binære tellemåten er 4. Og fire skrives med romerske bokstaver IV, som igjen er en forkortelse som beskriver det intravenøse, så jeg føler jeg nå nærmer meg en større sannhet om verden. Skriver man så tallet 100 fire ganger etter hverandre, får vi 100100100100 som på samme vis gir oss tallet 2340, som er postnummeret til Løten. Om det finnes mange på løten som går på intravenøs ernæring vet jeg ikke, men jeg antar det.

Selvfølgelig skal det også bli mimring i en slik høytidelig stund, men siden jeg for ikke lenge siden hadde en hel oppføring stappet med internlinker, mimrer jeg heller til denne oppføringen: En internlinkende trikketursoppføring

- Brynjar

Desembers vote

2010-01-01T13:42:00.007Z

Godt nytt år til alle der ute! Et nytt tiår har ankommet, og forvirringen om hvordan man uttaler 2010 er total. Uansett håper jeg alle hadde en flott feiring i natt og er klare for et godt år.

Denne desemberens vote var ment som den siste voten her på bloggen, men som jeg ser av en ivrig, votende folkemengde, er det store protester mot slik nedleggelse. Grunnen til den opprinnelige avlysingstanken var sviktende kreativitet hos forfatter, så om det skal være håp om videre voter, trenger jeg hyppige forslag om hva voten kan handle om. DU kan redde voten og gjøre en forskjell.

Uansett fremtid, her er fortidens resultat på spørsmålet "Når starter EGENTLIG jula?":

Så tidlig som mulig. 0 (0%)
1. desember. 4 (28%)
På selveste julaften. 3 (21%)
Jeg nekter å svare på voten i protest mot at det kanskje er den siste voten på denne bloggen. 7 (50%)

Jeg tar hintet, og prøver med vote også i 2010, men med denne advarselen: Kommer forfatters kreativitet til kort, kan den utebli i store mengder tid av gangen.

- Brynjar aka forfatteren

PS: Beklager til alle som ble støtt av at det nok en gang kom to vote-oppføringer på rappen. Nyttårsforsett til meg: Aldri mer.

Novembers vote

2009-12-01T15:26:00.004Z

Den første luken åpnes, skrapes eller spises i dag, og adventstiden har meldt sin ankomst. Jeg rakk akkurat å levere inn fjorårets innbringende flax-kalender mot 20 vakre kroner i går, da det i dag ikke lenger er mulig. Nå skal det nemlig konsentreres om nye gevinster i en ny kalender, som jeg selvsagt har stor tiltro til. Men desember i år har også gitt meg annet å glede meg over, for Monokadets nye demo har blitt kåret til Tidenes demo, med knusende seier. Slik ble resultatet:

Den nye demoen til Monokadet er:

Verdens beste demo! 0 (0%)
Demoen over alle demoer! 1 (12%)
Århundrets demo! 0 (0%)
Tidenes demo! 7 (87%)

Nå kan vi altså skrive på demoen, og alle plakater, at demoen vår er kåret til Tidenes demo på en anerkjent blogg (for vi anerkjenner den alle i bandet).

Ut dette året kommer det nå en ny vote, og det er mulig at det blir verdens siste vote på Brynjars sted. Derfor: Stem som det aldri før har blitt stummet.

- Brynjar

En internlinkende trikketursoppføring

2009-11-26T19:24:00.005Z

Igjen satt jeg på trikken. En 17-trikk denne gangen. På vei fra Ullevål og mot byen, og Staffeldts, til øvelse. Det var en ganske tom trikk med mange rumpefrie seter, så valgfriheten var stor for alle de trikkereisende denne vakre novemberstorsdagen. På en holdeplass, jeg tror det var Adamstuen, kom det på litt merkelig mange på en gang, til å være så få reisende. De så tilsynelatende ut som de reiste hver for seg men kom inn samme dør. Så stilte to av dem seg i trekkspillpartiet på trikken (et tidligere forklart parti av trikken). Stående! I en trikk med så mange sitteplasser ledig, er det alltid en varsellampe som tennes når noen velger å stå midt i trikken. Ja, en liten dose panikk raser igjennom en når noe slikt uforståelig hender. Så begynte to av de andre nyankommede, disse satt, å snakke sammen. Akkurat det har jeg ingen problemer med, for det hender ofte at jeg også snakker på trikken. Men disse snakket litt tydeligere og høyere enn man vanligvis snakker. Og den kvinnelige av de to begynnte å snakke om den fine auraen til den andre. Den var vissnok rød. Og stor. Både rød og stor. Og deretter snakket de om karma og saker og ting. Plutselig husket jeg at jeg hadde hørt denne stemmen før. Det var Mina Hadjian sin stemme. Ubekreftet, så klart, for å snu seg ville vært uhøffelig. Jeg tittet heller litt nærmere på de som sto i trekkspillpartiet, og jommen hadde jeg ikke rett; Han som sto der hadde en sekk med et stort hull i, og ut av hullet stakk en linse! De filmet! Også på en helt intetanende trikk. Etter to holdeplasser gikk de alle av, og vel ute av trikken sto de å snakket sammen, sansyneligvis om opptaket. Jeg gleder meg ustyrtelig til jeg og min bass kommer på TV (og kanskje i en film), og håper vi begge kommer godt ut av det. Folk fremstilles jo så ymse for tiden.

Som om det ikke én kjendis var nok på en dag, så jeg forresten også Charlotte Thorstvedt røyke på Holdbergs plass. For en dag!

- Brynjar (med internlinkedilla! Mimretid.)

Kort prosess.

2009-11-11T15:55:00.004Z

Jeg har studieuke! En hel uke uten forelesninger, med et hav av potensiale. Jeg gikk inn i uka med iver og pågangsmot, noe som varte i to-tre minutter før det hele ebbet ut i en endeløs håpløshet av ineffektivitet. Men dagen i dag var anderledes! Jeg våknet og følte meg klar for å jobbe, og fikk raskt motivasjon til å arrangere for fire vakre strykere* og deres instrumenter.

Etter litt tankemyldring hjemme, dro jeg av sted til skolen for å skrive det inn på en dertil egnet maskin der, og det er nå problemene starter**. For etter noen veldig få*** trikkestopp fant jeg ut at jeg ikke hadde med inngangskortet til Staffeldts, og uten det kommer jeg meg ikke inn**** enten på arrerommet eller selve bygget. Jeg dro derfor av trikken, og tok neste trikk de få *** stoppene tilbake for å hente kortet. Deretter fikk jeg satt meg på en ny trikk og kjørt til skolen.

Her dro jeg opp det nyhentede kortet og skulle akkurat til å dra det, da jeg ser at symbolet på kortleseren ikke lyser, slik det vanligvis gjør, men blinker viltert og faretruende. Og da jeg dro kortet, ble misstanken bekreftet; ingenting skjedde*****. Heldigvis var det noen på innsiden som så den fortvilede personen på utsiden****** og slapp meg inn.

Deretter dro jeg til arrerommet for å skrive inn det som innskrives skulle, men da jeg der dro kortet kom det opp en ekkel rød mann, isteden for en koselig grønn mann*******, slik det pleier. Dette drepte all gjennværende motivasjon og jeg dro hjem igjen med kortet som like greit kunne ha blitt værende hjemme.

Nå til en link om noe helt annet: upsidedowndogs.com

- Brynjar

* Jeg har ingen bevis for at strykerne er vakre, siden jeg ikke har møtt dem, men mitt inntrykk av strykere er at de er relativt vakre mennesker.

** For problemer må det være. Hva hadde en oppføring vært uten problemer? Hele denne bloggen ville falt i grus, om det ikke hadde vært problemer i livet mitt. Ære være problemene, sier nå bare jeg.

*** 2-3

**** Husk at det er studieuke, og derfor færre mennesker til å låse opp for en.

***** Her skulle altså kortleseren signalisert at jeg kunne trykke koden.

****** Meg

******* Man skal ikke skue hunden på hårene, og kanskje enda mindre mennesker på fargen, men jeg ser allikevel for meg at røde menn ikke er på langt nær så koselige som grønne, uansett om de grønne er det av missunnelse eller kun på fingrene.

Oktobers vote

2009-11-01T19:13:00.003Z

I går satt jeg på trikken og stirret inn i selveste Dracula, Hannibal Lecter og en spyende djevel, men siden det var Halloween, tok jeg det med knusende ro. Oktober sluttet med denne merkelige blandingen av amerikansk gresskarhøytid og konseptet julebukk, og i dag har vi tatt steget inn i November, med alle de fordeler og ulemper det måtte medbringe. En fordel er at vi igjen har funnet ut noe viktig her på bloggen, og denne gangen er den beste sovesiden kåret.

Hvilken side sover man best på?

Høyre! 3 (21%)
Venstre! 2 (14%)
Ryggen! 2 (14%)
Magen! 6 (42%)
Det kommer an på månefasen. 1 (7%)

Magen er altså sovesiden over alle sovesider, og om man vil ligge på siden, ja da må man velge høyre, om man vil sove. Det er også greit å vite at månefasen ikke har store innvirkningen.

Ny vote er ute, så stem hemningsløst og få dama bak deg i neste butikkø til å gjøre det samme!

- Brynjar

Ultrahjerte

2009-10-23T18:08:00.007+01:00

Jeg satt og leste pensumlitteratur da en dame plutslig kom og ropte navnet mitt høyt! Dette var ikke så veldig overraskende, siden jeg satt på et venterom og ventet på at akkurat det skulle skje. Jeg skulle nemlig ta ultralyd! Og bare så alle vet det - jeg er ikke gravid. Det som skulle ultrasjekkes var om det ikke kunne lurt seg noen små bakterielommer i min stolte brystkasse. Dette måtte sjekkes med fancy utstyr, og dermed lå jeg plutselig på en benk, innsmørt i gelé og tittet på mine indre organer. Jeg fikk plutselig en intens trang til å forklare at jeg hadde bestemt meg for at jeg ville vite om det ble gutt eller jente, men tenkte jeg heller skulle være den ene pasienten som IKKE dro den spøken. Hun som ultraundersøkte meg snudde sjermen, så jeg kunne se inn i meg selv, slik psykologer alltid ønsker man skal gjøre. Heldigvis fant vi ikke noen bakterier, så hun forklarte i steden det vi ultraså. Øverst var hudlaget mitt, så kom et tynt fettlag (ja, det var tynt). Så kom et lag muskler som, til min lettelse, var riktig så mye større enn fettet. Og nederst, ja, der lå de digre lungene og pustet i takt med at jeg gjorde det samme. Nå og da kom vi over enkelte ribbein som seilte over skjermen. Men så kom hun plutselig litt for langt mot venstre, og der fikk vi øye på tidenes mest hypre organ. Hjertet! Alt det andre vi hadde sett lå der stille og rolig, men her møtte vi på det viltreste av det ville. Forestill deg en gymsal full av dresskledde finansfolk og én klovn som hopper opp og ned mens han løfter hatten og ler brutalt, så vet du omtrendt hvor jeg vil. Et ADHD-organ i en hasjrøykende forsamling. Jeg er riktig stolt av innsatsen til hjertet mitt, og ville ikke byttet plass, både fordi jeg ikke hadde orket, og fordi det utseendemessig ikke var til å skryte av. Uansett kunne jeg vende hjem med godt nytt, uten å være det minste på vei med barn av noe kjønn.

- UltraBrynjar

Septembers vote

2009-10-02T13:26:00.003+01:00

September er over, og jeg har blitt ett år visere, noe jeg selvfølgelig merker mye til. I september så vi nærmere på noen trommevitser, og kåret den beste.

Hva kalles en som henger med musikere? Trommisen! 1 (9%)
Hvordan hører du at det er en trommis som banker på døra? Han øker! 4 (36%)
Hvordan ser du at scenen er i vater? Trommisen sikler like mye ut av hver munnvik! 6 (54%)
En helt annen en! (Legg igjen forslag i posten "Augusts vote"). 0 (0%)

Jeg er så enig, så enig. Jeg må også få rose min gode venn og trommis Jan Tore som la igjen flere gode forslag og til og med en hel side med snadder.

Neste vote ligger så klart ute... STEM!

Jodleri!

2009-09-17T20:50:00.000+01:00

Jeg vil starte denne oppføringen med en praktisk opplysning. Om du etter å ha lest denne oppføringen, og sett videoene, ikke er i bedre humør enn du var før du startet, må du for all del oppsøke lege umiddelbart, da du sannsynligvis er alvorlig syk.

Er det en ting som får meg opp av de værste depresjoner, så er det reklamen for vitaminbjørner. Den er ren medisin, og jeg vedder hatten på at reklamen har bedre virkning enn selve vitaminbjørnene har. Dette fikk meg til å gå litt i dybden og finne kilden til denne eksplosive gleden, og etter kort tid fant jeg ut at det selvfølgelig er jodlingen. I sommer var jeg en tur i Edinburgh med familie, deriblandt en fetter og en onkel, som begge også liker slik alpeenergi. Fettern min, Bård, hadde til og med flere klipp med en jodler som virkelig er tidenes jodlerkonge, Franzl Lang. (Legg merke til den elegante hoftesvingen rundt 1:29 i videoen under)

Dette er virkelig fantastisk. Jeg merker jeg får lyst til å bytte hovedinstrument fra bass til jodling med en gang. Dette må læres, beherskes og brukes til alles glede, og noens vrede. Jeg regner også med at alle som leser, og hører, vil kaste seg over kommentarfeltet og bli med på ferden mot et mer jodlerrikt Norge.

Jeg vil, noe selvfølgelig, få avslutte med enda en video fra godeste Franzl, selv om navnet hans har en l for mye. Denne videoen har virkelig alt.

- Brynjarl

Augusts vote

2009-09-03T20:48:00.005+01:00

Nettene blir lengre, selv om jula fortsatt er noe fjern. September har inntatt de tusen hjem og august-voten er avsluttet. Hvilken person er kulest i et band?

Vokalisten 1 (7%)
Gitaristen 4 (30%)
Tangentisten 3 (23%)
Bassisten 2 (15%)
Trommisen 3 (23%)

Nå vet jo jeg at bassisten er kulest, uansett hva alle de gitaristene som stemte synes, men OK, jeg skal la dere få gleden av å vinne denne uformelle lille formaliteten for denne gang. Selv om trommiser kommer på en delt andreplass vil det desverre gå litt utover dere i neste vote, i og med at jeg kan så få vokalistvitser...

Det er valgtid, og så jeg regner med at alle stemmer lurt både i stortingsvalg, samevalg, kirkevalg og voten på min blogg.

- Brynjar

Skal det være en sag?

2009-08-22T11:25:00.003+01:00

I går ringte det på døren! Som oftest vet man hvem det er når det ringer på, men noen ganger, akkurat som i går, venter man ingen. Det er de gangene jeg liker best. Det er rett og slett spennende! Omtrendt som en julegave, bortsett fra det faktum at det ikke er jul, og at det sansyneligvis ikke er noen gave. Mitt første håp var at dette var en politiker. I nyhetene har det blitt meg fortalt at alle partiene har satset på å gå fra dør til dør i denne valgkampen, og jeg vil gjerne motta en rose fra Jonas Gahr Støre. Denne mannen nærmer seg tross alt Lars Monsen-nivå.

Men det var ingen politiker som hadde ringt på døren. Det var derimot en helt ukjent kar som gjerne ville låne en sag! En helt vanlig sag. Han så slett ikke full, gal eller tømrer ut, men trengte virkelig en sag og foreslo at vi fikk 200 kroner i depositum for sagen. Etter å ha vurdert farene (han kunne jo tross alt være en gammeldags verson av motorsagmassakeren, som ville begynne å sage oss i to straks han fikk en sag), lot vi han låne en sag som returnerte i dag. Ingen nyheter har så langt rapportert om sagmord, så alt ser ut til å ha gått bra. Jeg vil til og med si at det var to hakk mer spennende å låne bort en sag, enn det hadde vært å motta rose fra Støre.

- Brynjar

Tog, buss, båt, bein og en mengde benker.

2009-08-10T20:01:00.007+01:00

Rett før sommeren fikk jeg en telefon fra min gode venn Josva. Det hender en gang i blant at det kommer telefoner fra han, og dermed har jeg en hel bunke med telefoner liggende. Og siden jeg merker at jeg nå har fjaset meg vekk fra oppføringens røde tråd, velger jeg å avslutte dette avsnittet her.

Det Josva hadde på hjertet var et spørsmål om jeg ikke hadde lyst til å se U2 live i Gøteborg (eller Göteborg, om du vil). Dette ville jeg faktisk, og dermed startet planleggingen av en pen liten utenlandstur. Vi tenkte nemlig at når vi først skulle dra på en liten tur, kunne den jo faktisk forlenges og bli til en litt lenger, liten tur. Men vi møtte raskt på problemer. Vi var nemlig ikke alene om å ville dra på U2-konsert (59 999 x 2 (populært kalt 119 998) andre skulle nemlig også dette), så samtlige hoteller i Gøteborg (alternativt Göteborg) var fyllt til randen av gjester natta etter konserten, og natta etter det igjen. Og når jeg skriver samtlige, så mener jeg faktisk det. Alt fra de billigste vandrerhjemene til bryllupssuiten på operahotellet var booket, og til og med teltplasser var umulig å få tak i.

Dermed måtte det hjerneceller til verks, og de fant ut at vi kunne ta nattbuss til København (Copenhagen/Kopenhagen/Köbenhavn)! Og deretter fant de samme cellene ut at det går båt mellom Danmark og Norge. Slik ble ringen sluttet og ferien bestillt!

Turen gikk etter planen, og noe trøtte ankom vi København (jadda...) tidlig dagen etter heftig køståing og konsertståing på en heftig U2-konsert. Denne dagen hadde vi rundt 8-9 timer til å oppleve Danmarks storby, og de første timene av dette brukte vi til å oppleve Københavns utvalg av benker her og der. Men etter noen sårt trengende utstrekninger kom vi oss rundt til både vindmølle og havfrue før vi ankom båten, og deretter Oslo (få varianter her..). En god ferie, takket være godt trente hjerneceller i to gode hoder.

- Onkel reisende Brynjar

Julis vote

2009-08-02T14:35:00.004+01:00

Noen små dager av august har sneket seg inn, før jeg rakk å få oppsummert julis vote. En tur det nok snart kommer mer om, kan være årsaken til dette. I juli ønsket jeg å kåre en vinner blant mine topp-oppfinnelser.

Tidenes oppfinnelse er

Lipsylen! 2 (14%)
Bassgitaren! 3 (21%)
Meningsmåling på blogg! 2 (14%)
Enda ikke funnet opp! 7 (50%)

Jeg gleder meg til den blir funnet opp, og gleder meg også over å se at folk mener den eksisterende førsteplassen er bassgitaren. Jeg aner også en viss optimisme i folk, siden dere mente at vi har gode tider, med gode oppfinnelser, i vente. Nytt spørsmål er ute, og denne gangen skal vi finne ut av et stort, stort spørsmål (Alternativt få vite hva mine venner spiller...)

Da regner jeg med at alle i begeistring har kastet seg over avstemningeng, samt ringt sine søsken og bedt dem gjøre det samme.

- Brynjar

Ps: Er du enebarn, teller søskenbarn.

Klistrekluss

2009-07-18T11:45:00.008+01:00

Jeg fant ut at jeg, uten å tenke over det, har laget en tradisjon her på bloggen! Jeg har én oppføring i året om bilen min. (Ja, jeg står faktisk som eier av en fin liten bil). Her kan du finne oppføringen fra 2007, her kan du finne oppføringen fra 2008, og HER finner du altså opprøfingen for 2009 (Om du ikke skjønte det, så må du klikke på her'ene).

En hake med å stå som eier for en bil er at man må klistre små, fargede klistremerker på nummerskiltene én gang i året. Dette kan virker som en liten hake, men jeg kan forsikre deg om at det er på grensen til dobbelthake! For å huske slikt er vanskelig. Klistremerkene fikk jeg for noen uker siden, og for én uke siden fikk jeg besøk av min søster, som også eier en bil (en boble med veteranbilstatus), og dermed også har klistremerker som skal settes på. Denne bobla sto her, så jeg fikk lappene. Noen dager etter spurte Frøydis (det er altså den tidligere omtalte søsteren) om jeg hadde klistret dem på, og da reiste jeg meg straks og bestemte meg for... å gjøre det!

Jeg gikk, med bestemte steg, og hentet lappene. Hodet var hevet og jeg var riktig stolt av meg selv, da jeg klistret på lappene på den lille bobla. Så gikk jeg inn og tenkte "Nå var jeg flink! Og nå som jeg er i siget, kan jeg jo ta min egen bil også!". Dermed gikk jeg straks inn og hentet de andre lappene. Så kom sjokket. Der sto jeg med klistremerkene til bobla! Og om jeg sto med boblas merker, hva hadde jeg da klistret på bobla? Et forferdet blikk på bobla konstanterte katastrofen. Frøydis og hennes mann Bård, syntes dette var såpass komisk at de la seg ned på gulvet og lo i flere dager, mens jeg hadde nok med å se livet mitt passere i revy.

Slike merker sitter godt limt fast, det er det ingen tvil om, så å rive av mitt merke var umulig. Jeg klarte derimot til slutt å lirke av alle merkene til bobla (de er klistret utenpå hverandre, så her snakker vi en diger bunke klistremerker, med mine ytterst). Deretter fikk jeg limt, med superlim, alle disse merkene utenpå mine gamle merker. Problemet ble løst, men det er en seriøs mengde klistremerker! Og bilen min som kun har eksistert i få år, ser nå altså ut som har kjørt lenger enn en veteranbil, som jo da bare har de nye merkene.

Dette merker jeg var veldig vanskelig forklart, og jeg beklager om du falt av og følte deg dum som ikke skjønte noe. Håper det veier litt opp at jeg også følte meg litt dum der jeg sto med skjegget i postkassa og en gullfugl i salaten. Jeg følte i tillegg at jeg MÅTTE fortelle dette, siden jeg hadde startet denne tradisjonen med én biloppføring i året.

- Brynjar

Del 3

2009-07-10T13:44:00.005+01:00

(fortsettelse fra del 1 og del 2)

Liverpool var i ferd med å bli knust av Arsenal på en liten TV heist opp under taket i den lille puben ved Carl Berners plass. Det var det ingen av stamgjestene som brydde seg stort om, og siden det kun var stamgjester der, var lyden bare en svak summing. Det var tidlig ettermiddag, men gubbene hadde allerede fått i seg nok til å alkohol til å bli passe utilregnelige, men i øyeblikket satt de altså rolig på den bruneste puben i byen og delte meninger, som de alle var enige i. Plutselig gikk døren opp, og samtlige samtaler stilnet brått. Sakte vridde de på hodet for å se hvem som kom inn, og der, midt i døråpningen sto en strak, rolig mann i frakk. Plutselig ble alt og alle borte, og Geir-Kjell våknet brått. Enda godt at det bare var en drøm, tenkte han. Da har fortsatt Liverpool en sjanse...

Fortsettelse følger kanskje...

- Brynjar

Junis vote

2009-07-01T19:35:00.005+01:00

Svetten renner, sola steker og bloggen oppdateres med både brask og bram, for ikke å si fest og basar! I juni lurte jeg på hvilket dyr folk helst vil bli spist av, og da mente jeg selvsagt om man da MÅTTE bli spist av et dyr, noe de fleste muligens slipper. Resultatet ble altså slik:

Løve 6 (40%)
Hai 0 (0%)
Slange 3 (20%)
Gås 6 (40%)

I tillegg til dette kom meitemark inn som et forslag... ...

Løve og gås er altså dyrene som er mest populære på bli-spist-av-fronten, mens den stakkarslige, lille haien ikke fikk en eneste stemme. Jeg for min del er fornøyd så lenge jeg ikke blir spist av verdens styggeste hund, Pabst.

Ny vote er som vanlig ute, og da ser jeg jo helst at akkurat DU ber minst 5 andre om å stemme, samt stemmer selv, slik at vi også neste gang kan slå fast hva verden mener om noe.

- Brynjar

Reklame

2009-06-14T12:05:00.004+01:00

Som seg hør og bør kommer det nå litt reklame. Ikke hvilken som helst reklame, for det hører og bører seg aldeles ikke, men reklame for meg! Jeg er nemlig så heldig at jeg spiller bass, og med akkuat det instrumentet dro jeg i januar av sted for å spille inn en demo med bandet mitt, Monokadet. På grunn av Sveinungs ekstreme tilhørighet til byen Stavanger, ble innspillingen lagt til denne vestlige byen der de snakker så gysla løye. Men stavanger er jo betydelig nærmere Oslo etter at flyet ble oppfunnet, så med akkurat det fremkomstmiddelet fløy jeg til akkurat den byen. På flyet til Stavanger satt jeg ved siden av en litt smånervøs rekrutt til Stavangers marine, som var ute å fløy for første gang i sitt liv! Og hjem igjen satt jeg ved siden av en heller svett mann i dress som så ut som om det å fly ikke var favorittaktiviteten hans. Men nok om flyturen - Det var jo ikke den det hørte og børte seg å reklamere for! I Stavanger ble nemlig den tidligere omtalte demoen innspilt, og av meg skal DU få høre på resultatet av det. Det gjør du ved å klikke på linken til www.myspace.com/monokadet og la internett få gi deg de vakreste toner av oss i Monokadet. ("Don't it make you happy" er imidlertid spilt inn i etterkant, og ikke engang i Stavanger)

God lytting
- Brynjar

Snapshot av Stortorget.

2009-06-07T16:28:00.005+01:00

I går var det duket for ungdomsklubben PUSH sitt bilrebusløp! Og da må alle kluter til for å dekke enhver post i byen. Jeg og Stian ble derfor plassert på post ved domkirka, og tilbragte derfor tre timer med god utsikt over Stortorget. Tre timer er en god del, og med tanke på at det kun var fem biler som skulle innom oss på den tiden, så var det altså mye tid til å skue utover Christian Kvarts territorium. Før en liste på de 5 beste øyeblikkene, vil jeg ramse opp de tingene som ikke helt nådde opp på lista: To utdrikningslag, en kåt due, en ravenes dritings dame i bil, en nestenkolisjon, sniffende ungdom, en uheldig uteligger og en veldig sterk kebab.

Så til de som nådde opp på lista:

5 - På en femteplass finner vi vår japanske råner! I en mekka BMW kjørte han sin, tilsynelatende, faste runde rundt i byen. Han kom forbi oss 4-5 ganger. Det morsomme med karen var hans holdning i forhold til andres holdning til han! Han så ut til å klassifisere seg som den kuleste i verden, mens verden klassifiserte han som noe å overse. Ingen reaksjon, selv om musikken var for høy til å overhøres.

4 - En kråke vi raskt døpte "kråka Kåre" dukket opp ved fortauet. Den så noe misshandlet ut, og kunne desverre ikke fly. Men for å kompensere for manglende flyegenskaper, kunne den hoppe! Og den hoppa høyere enn jeg noen gang har sett et så lite dyr hoppe. Fascinerende. I tillegg ble kråka Kåre jaget av en kråke vi like rakst døpte Råger. Men kråka Kåre var smart og hoppet mellom noen sykkelstativer, der Råger ikke klarte å fly! Smart trekk av en smart fugl.

3 - Vår oppgave på stedet var å få deltagerne av rebusen til å finne noe vi kunne spise! Vi bedømte smak, utseende, kreativitet og slike viktige ting. Midt i en evaluering av noe Tikka Masala og biffstrimler, som en gruppe, noe imponerende, hadde fått tak i, stanset ei jente og lurte på hva vi drev med. Hun trodde først at vi evaluerte maten til de som gikk forbi (selv spiste hun pølse, som så gjennomsnittelig ut), men da vi sa at vi nok ikke gjorde det, prøvde hun visst å ro seg selv ut med å spørre om vi kom fra undomsskolen eller videregående, da vi prøvde å forklare hvorfor vi satt der, innså hun nok at hun hadde bomma ganske stygt, og beklaga seg i øst og vest med at hun var full! Og at hun aldri hadde spurt om hun ikke var full..

2 - To menn, noe forfyllede, og sikkert også fordopede, kom bort til oss litt uti kveldingen. Den ene av dem begynte sin tale: "Jeg har akkurat blitt rana bortpå Egertorget for ALT jeg eier og har. Du har ikke tre kroner til en togbillett?". Han hadde altså blitt frastjålet absolutt alt han eide, og det han trengte for at alt skulle være fint igjen var tre kroner! Du store min...

1 - Så er vi kommet til en soleklar vinner! En man som skulle ordne noe under et kumlokk på Stortorget, men da han løftet på lokket fikk han en real sprut i ansiktet! Vi snakker en sikkelig Donald-sprut som varte i 2-3 sekunder før han fikk lukket igjen. En fantastisk hendelse som gjorde vår jobb til en ren fornøyelse!

Jeg gratulerer både vinnere av rebusløpet og vinneren av denne kåringen, og ønsker alle andre bedre lykke neste gang.
- Brynjar

Mais vote

2009-06-04T19:10:00.002+01:00

Eksamenstiden er omsider snart over, og for min del forhåpentligvis ferdig allerede! Det må vi feire med jubel, balluba og en vote-oppsummering. I mai lurte jeg på hva folk mener glass er, og til min glade overraskelse, var folk både rasjonelle og possitive.

Glass er

halvfullt! 5 (27%)
halvtomt! 0 (0%)
halvfullt/halvtomt avhengig av humøret. 3 (16%)
sand, soda og kalk som smeltes sammen, samt iskrem på svensk. 10 (55%)

Det er godt å se at jeg omsider kan være stolt av mine fagre lesere, selv om jeg i tidligere voter har blitt fornærmet med ord som "tosk"...

Nå skal det også være sagt, for ikke å si skrevet, som jo ikke er sagt, men skrevet (skjønne det den som kan) at en ny vote er ute til inspeksjon og avstemning, så la ikke fingrene hvile, før den er besvart!

- Brynjar

En stereoblogg!

2009-05-25T18:33:00.005+01:00

Som de mest våkne av dere har skjønt, blogger jeg! Derav denne bloggen. Nå er jeg ikke helt sikker på om alle inleggene mine her kan karakteriseres som blogg av sjanger (eller "genre", om du vil), men det tar vi ikke så tungt. Faktum er at jeg tar det så lett at jeg nå fyrer løs med enda en blogg! Denne gangen sammen med min gode venn Josva. Vi har nylig startet en blogg i stereo! Konseptet er nyoppstartet, og helt ærlig ikke helt gjennomtenkt. Blant annet av den grunn anbefaler jeg det på det sterkeste! http://stereoblogg.blogspot.com er adressen, så gå inn og les eksklusivt de første postene på det som ventes å bli en gigasuksess.

stereoblogg.blogspot.com, altså. stereoblogg.blogspot.com

- Brynjar

Eventyret om den borthjemte bioingeniør

2009-05-24T11:35:00.002+01:00

Før jeg begynner vil jeg advare om at det kan forekomme små overdrivelser i følgene eventyr, men jeg vil også presisere at hovedessensen er så sann som bare hovedessenser på denne bloggen kan være. God lesing!

Det var en gang for lenge siden, for det var ikke i går, og ei heller dagen før der, at Brynjar skulle til Ullevål for å ta blodprøver. Hele syv glass skulle fylles til randen av det herligste blod. Men Brynjar er ikke en enkel pasient, for hans årer er vanskelige å finne. "Dypt ligger de, og forgrenede er de" sa legen, og en dyp fure hadde satt seg i ansiktet hans. Det ble utlyst en belønning på prinsesser og halve kongeriker til den bioingeniøren som kunne få blod ut av armen til Brynjar, men selv om køen var lang, og forsøkene mange, kom der ingen dråpe ut av han.

Nå har det seg slik at det på Ullevål går sagn om en bioingeniør lang nede i den dypeste kjeller, som aldri hadde bommet på noen åre. Ja, østen for sol og vester for måne skal det ligge en lab som ingen har hørt fra på 40 år. Men veien dit er farlig, og mang en protør har mistet livet i søken etter denne labben. Legen dro derfor rundt for å samle inn opplysninger om veien til dette fortapte sted, og alle som hørte hvor de skulle dra, bleknet og advarte dem mot de fryktligste vesner som holdt til på de fortaptes korridorer.

Så kom dagen da Brynjar, legen hans og tre djerve sykepleiere tok fatt på veien mot den borthjemte bioingeniøren. De fulgte alle rådene og snart kom de inn i en korridor så kjedelig, at de alle fikk en sterk trang til å se på dårlige serier på dårlige TV'er. "Det er her potetspinneren holder til!" hvisket legen, "Det er han som spinner hinnen på potetene til sykehusmiddagene". I neste korridor var det ikke lamper, så ekspedisjonen måtte tenne fakler for å lyse opp den smale veien videre. Og akkurat da de hadde tent faklene fikk Brynjar øye på noe! "Jeg fant, jeg fant!" ropte han. "Hva fant du?" spurte legen. "En vidjespenning" svarte Brynjar. "Kast'n" sa legen "feil eventyr". "Ok" sa Brynjar og kastet den. Plutselig merket de at de ikke var alene. Tre store korridortroll hadde stabbet seg i veien og stengte korridoren for våre tapre folk. De var to meter høye og hadde kun opprevne ullevållskjortler rundt livet. Alle tre hadde de rullator og stativ med store ivac-pumper som duret så ventilasjonsrørene i taket ristet. Synet og lukten av dem spredte seg i gangen og røsten av den midterste rumlet som torden: "Kristenmannsblod!". Ut av munnen seg det slim og de begynte å bevege seg mot Brynjar. Men legen var forbredt og straks viste han tegn til sykepleierene som sprang inn på det nærmeste isolatet og klirret med bekken. Koridortroll er nemlig alltid på leten etter toalett, og, som ristet ut av en drøm, snudde trollene seg og stabbet seg inn på isolatet, så Brynjar og legen kom seg forbi.

Etter mang en korridor, og flere farlige episoder, som ikke får plass i dette eventyret, sto til slutt Brynjar og legen foran den siste døren. Døren inn til bioingeniøren. De åpnet den forsiktig og gikk inn i det lille rommet. Fakler lyste opp veggene og blodprøver var stablet opp over alt. I det ene hjørnet satt det en liten skikkelse. Hun var innhyllet i en mørk kappe og på hode hadde hun en spiss hatt. "Fødsels- og personnummer!" skrek hun plutselig. Hun fikk informasjonen hun ville, og grep raskt armen til Brynjar. De skrukkete fingrene løp opp langs armen, mens hun mumlet ord ingen levende sjel har klart å tyde hverken før eller etter. Plutselig stoppet fingrene å gli. De hadde funnet en åre. Raskt som lynet grep hun en nål og fanget åren og ut rant blod nok til alle prøver som skulle tas.

Slik gikk det til at Brynjar fikk tatt blodprøve. Og snipp snapp snover, så var dette eventyret over.
- Brynjar

Aprils vote

2009-05-04T15:56:00.004+01:00

April er over, og jeg inser at jeg faktisk er noen dager på overtid, noe jeg selvfølgelig beklager og unskylder etter alle kunstens regler med bortføring av aliens og eksamenstid. Men fra alvor til spøk! Voten har i april dreid seg om det essensielle spørsmålet "Er dette et fint spørsmål?". Slik gikk det:

Ja, så klart! 2 (13%)
Nei, fyttikatta! 2 (13%)
I så fall er dette det beste svaret. 7 (46%)
Bare om svar nummer tre vinner. 4 (26%)

Jeg leser følgene av resultatet: Svar tre vant, men underbygger at svar én skulle være sant (siden det faktisk BLE kåret til det beste svaret), selv om svar én tapte. Svar fire kom på en andreplass og, siden svar tre vant, underbygger også dette at svar én skulle stemme. Så: Siden svar tre vant, må vi legge til de 7 stemmene det fikk, pluss de fire stemmene svar fire fikk, til de to stemmene svar én fikk, og dermed vant svar én en soleklar seier med 13 stemmer! Er alle fornøyde da?

Dette ble derimot alt for slitsomt til å videreføre inn i vårens mai, så vi går for noe enklere. Hiv dere over stemmeknappen, mine elskede lesere!
- Brynjar

En lang parantes og en nysgjerrig, alkoholpåvirket mann!

2009-04-25T12:02:00.005+01:00

Etter en god og full uke med konserter både her og der, var det i går duket for den siste spillejobben for akkurat nå. Den var på Lambertseter! Og her skulle jeg så klart spille bass, men det var ikke alt, for jeg skulle også dra en liten ukuleletrall, og i tillegg skulle den trallen bli kompet på mandolin av Robert. Derfor gikk jeg altså ut døra her i går med bassbagen på ryggen, en mandolinbag over den ene skulderen og en sekk, med en ukulele stikkende ut av, over den andre skulderen. I tillegg til dette rasket jeg med meg kazooen min sånn i tilfelle, siden tre instrumenter liksom ikke helt var nok.

Vel stablet på trikk og buss og inn der det skulle spilles, fikk jeg lesset av meg de overlessede strenginstrumentene, og kazooen, og kvelden kunne starte. De første par låtene gikk fint, men i pausen før neste sang ble det trampet på scenen så min kjære bass (som, hadde det ikke vært for at jeg ikke klarer å finne ut hvilket kjønn har, haddet fått navn (Du skjønner, den er jo en bass, og derfor utvilsomt mandig og dyp i røsten. I tillegg er den jo umåtelig barsk! Men den er også noe av det mer sexy man kan finne, og jeg føler meg mer følelsesmessig engasjert i den enn jeg, som den hetro personen jeg er, kan bli i menn. Og her er vi nok inne i rekorden av paranteslengde på denne bloggen...)) gikk i bakken (!) (Som du kanskje ikke lenger husker, startet jeg denne setningen før parantesen med å si "så min kjære bass", for så å avslutten den med å si "gikk i bakken" etter rekordparantesen. Skjønner? Bassen gikk i bakken!). Dette medførte at den ene stemmeskruen fikk seg en smell og e-strengen ble kronisk løs! Den må altså inn på sykehus, som Daniel liker å kalle det, siden akupunktur og homeopati ikke enda tar instrumenter som pasienter. Men før jeg rekker å få gjort noe med dette, har jeg andre spillejobber, så jeg fikk låne en bass som jeg kan bruke i mellomtiden!

Derfor gikk jeg altså hjem med en bass på ryggen, en mandolin over én skulder, en sekk med ukulele over en annen skulder, og, siden jeg ikke har flere skuldre, en bass i høyre hånd. Samt en kazoo. Ikke rart en koselig, og noe alkoholpåvirket mann, lurte på om jeg var musiker!

- Brynjar

Folk som likner på andre folk!

2009-04-04T16:14:00.004+01:00

Er det ikke fasinerende og morsomt med folk som likner? altså som likner på andre folk? Jeg synes det. Og jeg koser meg derfor i musikkhistorieforelesningene, der vi har en foreleser (en knakende dyktig en) som likner på han slemme fengselsvakten i Den grønne mil! Skuspilleren spiller for øvrig for tiden i LOST, men der likner han ikke i det hele tatt.

Men folk som likner er altså stas! Og her en dag tok det virkelig av. Jeg satt på den mye omtalte trikken, og ante fred og ingen fare. Det hadde jeg i og for seg helt rett i å ane, for det skjedde ingen fare og det var fred i landet hele dagen. Så kommer det på ei dame med ei datter på en alder jeg vil gjette var rundt 8-9 år. De skulle angivelig til byen og satte seg, like angivelig, ikke langt fra der jeg satt og ante at freden varte. Disse kommer jeg tilbake til litt senere. For i byen traff jeg en kar som likna så mye på Knuppe at jeg nesten hilste på han! Om det faktisk var en ond tvillingbror er uvisst. Det som derimot er visst, er at jeg traff samme kar igjen bare noen timer etterpå. Da holdt jeg først på å hilse på han fordi jeg trodde han var Knuppe, så holdt jeg på å hilse på han fordi jeg huska han fra sist, før jeg rakk å huske at jeg ikke kjente han og fikk trukket tilbake alle hilsinger før de kom ut av meg på noen måte. Og ikke før hadde jeg kommet over forskrekkelsen før jeg møtte en kar som liknet så mye på Knuppe at han faktisk var han! Men denne gangen drøyde jeg så mye med å hilse at jeg nesten gikk glipp av det.

Noe forvirret fikk jeg kommet meg på en trikk som skulle kjøre meg hjem, men hvem andre enn moren og dattra kom på trikken? Jo, noen som likna på dem! (Den opprinnelige mora og dattra kom derimot ikke på.) For en dag! Jeg var nesten så utslitt etter alle likheter at jeg ikke fikk med meg en dame på trikken med en nese som sikkert satt på alle neser i den familien. Ikke akkurat den nesa, selvsagt, for så kompliserte siamesiske tvillinger tviler jeg på at finnes. Men liknende neser. Men da hun gikk av kom det faktisk på en mann med en kliss lik nese, og det virket ikke som de kjente hverandre. Det kan jo hende at dårlig syn var like typisk slektstrekk som nesa, men det kan også hende at de var uvenner...

- Brynjar

Mars' vote

2009-04-02T09:20:00.005+01:00

April er igang! Og som alltid starta den (naturlig nok) med 1. arpil, og diverse forsøk på å lure folk. Men det er ikke alt april setter igang, for her på bloggen betyr det ny vote, og oppsumering av mars' alvorlige tema, som i år dreide seg om rubiks kube.

Å kunne løse en rubiks kube med 5*5*5 er

Et tegn på skyhøy IQ og et sexy utseende! 3 (17%)
En nerdefaktor uten like. 5 (29%)
Bare bortkasta tid! 6 (35%)
Ikke imponerende om man ikke i tillegg har bind for øynene og løser den med tenna... 3 (17%)

Når det gjelder resultatet er jeg igjen skuffa over jordens innbyggere. Ikke bare mener dere at det ikke har noe med IQ å gjøre, men dere mener faktisk også at det ikke engang er imponerende å gjøre det med bind for øynene og kun bruker tenna!

Neste vote er ute, så stem så verdensveven faller sammen!
- Brynjar

På fiendtlig territorium!

2009-03-16T17:46:00.007Z

Så skjedde det igjen... Jeg tok 17-trikken! Jeg tar nemlig vanligvis 18 og 19, som er gule, men i dag, som noen dager nå i det siste, har jeg fra byen og opp til Staffeldts tatt 17, som er rød! Trikkene er selvsagt ikke malt gule og røde, men de har fått fargekoder for å drite ut fargeblinde! Det er i og for seg ikke noe problem å ta 17 noen ganger. Det går ofte fortere om det er den som kommer først! Men problemet er at jeg ikke hører hjemme på den! Jeg merker det med en gang og blir stående ved døra og lengte etter å komme ut igjen. Stemningen i trikken når jeg kommer inn er som stemningen på en Enga-klubb når det kommer inn en kar med Lyn-skjerf og setter seg ved et bord. Folk er høflige nok til å ikke grisebanke en, men alle vet at han ikke hører hjemme der! Det sømmer seg liksom ikke helt. Jeg vet ikke hva det er for noe, men alle ser ut til å se det på meg! "Han er guling"! (uten å la dette på noen måte gå utover våre venner i østen). Jeg kom meg riktignok helskinnet frem i dag, og det vil jeg nok gjøre neste gang jeg tar 17 også, men 17-trikkerne vil nok for alltid være et folkeslag jeg aldri kan forstå.

- Brynjar

Makan til copy-cat...

2009-03-02T18:09:00.005Z

Jeg beklager til dere alle, og spesiellt til Karl-Johan, at det desverre kom to vote-oppføringer på rappen. For at dette ikke skal skje igjen føler jeg meg derfor tvunget til å skrive noe. Men siden jeg ikke kommer på noe spesiellt interessant å fortelle akkurat i farten, gir jeg dere derfor heller en link til et bilde som likner forundelig mye på et bilde av "en meget klok og sostifikert kar" (eller sofistikert, som noen mener det heter..):
http://2.bp.blogspot.com/_e9TE6axwXcQ/SaBVn-ggPjI/AAAAAAAAADs/-KaX2jeemEE/s1600-h/x_9a93ef0c.jpg

Takk Vegard.

- Brynjar

Februars vote

2009-03-01T20:40:00.003Z

Mange maser om våren, og det er 1. mars! Jeg liker vinteren, jeg... Jeg liker våren også, men med så mye snø som ligger ute fortsatt, så kan det se ut som den skal drøye litt. Uansett er februar ferdig og dermed er også februars vote over. Vi spurte (som om det er flere som lager denne bloggen...) i februar hva du hadde gjort om du var Obama. Resultatet var noe variert og så slik ut:

Løst finanskrisen! 1 (7%)
Løst klimaproblemet! 6 (42%)
Løst sultproblemet! 3 (21%)
Løst to sudokuer og en rubiks kube! 4 (28%)

Hadde verden vært Obama, hadde vi altså ikke hatt noe klimaproblem, og ingen isbjørner hadde vært redde for fremtiden. Jeg, for min del, er skuffa over Obamas tid som president, siden ingen av disse (vel... den siste vet jeg ingenting om) er løst fra det hvite hus per dags dato.

Og fortvil ikke! Ny vote er ute.
- Brynjar

Januars vote

2009-02-01T19:06:00.003Z

Februar har grepet oss alle med sitt nærvær i dag, enten du liker det eller ei. Uansett så kommer det derfor en ny vote-oppføring! Og i januar hadde jeg satt opp et virkelig interessant spørsmål, som jeg en gang for alle skulle få svar på, nemlig hva jeg likner på, på bilde øverst til høyre her på bloggen. Her er hva verden svarte:

En tryllekunstner! 5 (29%)
En alkoholiker. 5 (29%)
En romantisk date! 0 (0%)
En meget klok og sostifikert kar. 7 (41%)

Jeg ser altså mest ut som en klok og sostifikert kar. OK.. jeg kan vel ikke være noe annet enn fornøyd med det.. Litt usikker på hvordan jeg derimot skal tolke den delte andreplassen mellom alkoholiker og tryllekunstner (sistnevnte er forøvrig min personlige mening om saken). Men romantisk derimot... Ikke det, nei... Nei nei...

Ny vote ligger ute, så hvorfor er det fortsatt hud på fingrene dine? Stem så blodet spruter!

- Brynjar

Scönberg m.fl.

2009-01-21T18:06:00.010Z

Vi er godt inne i det nye året, og jeg er godt igang med skolearbeid. For tiden er det oppgaveskriving om Schönberg og hans halsbrekkende måte å behandle tonene på. Av oppgaven har jeg jo selvsagt lært litt om Schönberg, men også lært hvordan jeg skriver ö på tastaturet! I tillegg kom det idag noe morsomt ut av jobbingen. Jeg søkte i YouTube etter et stykke av Schönberg for å høre på det, men her er hva YouTube svarte:

Jeg har ikke klart å finne noen link mellom disse to, men er åpen for forslag! Uansett syntes jeg dette var blogge-mat.

- Brÿnjär

Noe rart!

2009-01-16T16:23:00.008Z

På onsdag skjedde noe rart. Jeg var på Staffeldts for første gang i år og hadde hatt en basstime. Etter basstimen hadde jeg vært litt rundt forbi og var akkurat på vei ned for å hente bassen min igjen da dette rare skjedde. Jeg svingte ned vindeltrappen, med hodet på et eller annet annet sted som jeg ikke engang husker lenger. Selvsagt var hodet mitt fysisk rett over halsen der det stort sett befinner seg, men mentalt var det altså borte. Siden resten av kroppen visste hvor den skulle, var det egentlig helt greit, og resten av kroppen var overbevist over at jeg først skulle igjennom døra, så svinge mot høyre og deretter rett frem. Men så kommer det overraskende! Jeg går igjennom døra og ser raskt at det her slett ikke er tomt, men derimot tre mennesker. Den nærmeste er til og med så nærme at min høyresving måtte utføres atskillig bråere enn først planlagt. Ryggmargen, som mentalt måtte vikariere for hodet, ga streng beskjed om at jeg skulle løpe så fort som mulig så langt som mulig, men kroppen overhørte det. Personen nærmest sa hei, og det mentale hodet mitt, som var på full fart inn i det fysiske hodet, fikk raskt konkludert med at dette var Elin og svart henne på hei'en. Og før hodet mitt hadde klart å få med seg hvem person nr 2 var, ropte person nr 3 "Godt nytt år!". Munnen min ropte det samme, øynene betrakta karen nærmere og fortalte hjernen min at det var Christian. Deretter ble det stille og en litt klein stemning som egentlig varte helt til beina mine gikk videre. Hodet mitt tok ut sykemelding for den nærmeste timen, men jeg fikk heldigvis ikke mye bruk for det resten av dagen heller. Og lurer du på hvem person nr 2 var, så er vi flere i den båten (og igjen er vi kun i båten mentalt, og ikke fysisk.. Tror jeg..)

Var ikke det rart?
- Brynjar

Godt kort år!

2009-01-05T12:39:00.004Z

Da var vi fem dager inne i det nye året vårt, og i forhold til 2008 er det ganske mye! For 2008 var et unormalt langt år. For som om det ikke var nok med at det i fjor kom en ekstra dag i februar (bare klikk her!), hadde vi et helt sekund ekstra! Det er helt sant! 31. desember 2008 hadde et sekund mer enn de aller fleste dager. Noe rotete er det jo at vi legger sekundet til 31. desember, når vi nå først har februar som den måneden hvor vi gulper opp den dagen vi fikk til overs, men allikevel er det stor stas med et helt sekund ekstra, uansett når det måtte komme.

Jeg for min del brukte det ekstra sekundet til å tenke igjennom hva jeg skulle bruke det ekstra sekundet til, og endte derfor opp med å tape et sekund, fordi tenkingen varte i nærmere to sekunder. I tilegg er jeg skuffa over at finanskrisen ikke er løst, i og med at et sekund er tid, og tid er penger.

Det å legge til et sekund på denne måten er ikke så vanlig, men i musikken gjøres det derimot hele tiden, og kalles "modulasjon" (eh...). MEN allerede ser jeg frem til neste gang jeg kan stille klokken ett sekund bakover og oppleve et helt sekund til å puste ut på (å puste inn igjen rekker jeg nok ikke).

- Brynjar

Desembers vote

2009-01-01T16:54:00.003Z

Ikke nok med at desember nå er over, så er jommen også 2008 forbi. Og det på samme tid! Dette blir nesten for meget. Voten i desember har hatt det vitenskapelige tidsmaskinsspørsmålet som tema: "En gal forsker bruker en tidsmaskin til å sende en legokloss 2 sekunder frem i tid. Hva skjer så?". Resultatet ble som følger:

Legoklossen vil bli borte, for så å komme tilbake etter 2 sekunder. 3 (18%)
Legoklossen vil bli borte og aldri mer bli synelig, fordi den alltid ligger 2 sekunder foran din tid. 4 (25%)
Tidsmaskiner finnes ikke, din tosk! 5 (31%)
Finanskrisen vil eskalere og til slutt resultere i at verden går under. 4 (25%)

Så da har det altså skjedd! Jeg har blitt kalt tosk på min egen blogg...

Ny vote ligger ute, og denne gangen har jeg fokusert mindre på det vitenskapelige, og mer på... ja.. hva skal man si? utseende? Stem, stem, stem. Ja, stem så naboen mister natteroen!

- Brynjar

For no' skrap!

2008-12-29T18:09:00.008Z

Julaften er forbi og luke 24 er åpnet for lengst. Det vil si, luke 24 er skrapt! For jeg har i år, som årene før, hatt en skrapekalender fra flax, der jeg kan vinne opp til 500 000 kr. Det er som sagt ikke første året jeg har skrapet dagene i desember i rent pengebegjær, og derfor kan jeg komme med konklusjonen at det i år ikke var som det pleier. Du verden for en tåpelig julekalender de skrapa sammen i år... De faste, og etter hvert så kjære, symbolene har blitt erstattet med nye, og ikke på langt nær så fine, symboler og makan til kjedelig desember skal du lete relativt lenge etter. For de som ikke kjenner denne kalenderen, kan jeg introdusere dere for den nå: 24 fire små ruter skal skrapes, én om dagen til ribba/pinnekjøttet/kalkunen/lutefisken/grandisen melder sin ankomst på julaften. I ruta er det fire tall og et symbol. Får du tre like tall er det gevinst, og får du tilsammen x antall figurer (tre kongler, fire trær osv) vinner du penger. Enkelt og vaneligvis spennende. Men jeg forsto kjapt at denne julen tidlig skulle få en festbrems. Etter en uke hadde jeg seks forskjellige symboler, deriblandt en rev med blinkende nese og en fugl med brodert bryst. Jeg manger kun en ekstremt langøret harepus for å ha fått alle symbolene, men selv da hadde jeg ikke vunnet så mye som en flyplass på Island (litt satire må jeg få presset inn). Og som om ikke det var nok vant jeg 10 kroner en av de første dagene. Det å vinne 10 kroner en av de første dagene, kan ved første øyekast virke possitivt, men hold øynene i hodet litt til. For på baksiden av kalenderen står det premieoversikt, og det er ingen premier på 500 010 kroner! Ei heller noen på 10 kroner, så jeg viste at jeg enten måtte vinne 10 kroner til, 20 kroner til, eller, om jeg var svinheldig, 50 kroner til. Jeg vant 10 til lille julaften. 20 kroner var altså alt jeg fikk ut av denne bortkasta pappbiten, som for øvrlig kosta 50 kroner (jeg fikk den, men allikevel). Og moroa ble spolert i tidlig desemberstart også! Det er jommen godt jeg har en blogg å frustrere på nå i romjulstider. God jul til alle mulige, og ha en brakende nyttårsfeiring!

- Brynjar

Is i mage - bass i hånd - katt på nett

2008-12-18T18:52:00.007Z

Igjen vil jeg her på bloggen få trekke inn trikken. Ikke fysisk, men i tematikk. Jeg vet det har blitt mye trikkestoff på bloggen, men håper dere holder ut. Jeg tar nemlig trikk nesten hver dag, og da kan det skje mye i løpet av et liv.

For noen dager siden tok jeg nemlig trikk og ante fred og ingen fare, slik jeg pleier å ane på trikken. Med meg hadde jeg min alltid like fornøyde følgesvenn; min bass, og sammen ventet vi på å bli transportert til Staffeldtsgate akkurat tidsnok til å rekke en forelesning. Men slik ble det altså ikke, for allerede på Oslo Hospital stanset trikken. Det er helt vanlig at trikken stanser på Oslo Hospital, men denne gangen startet den ikke igjen etter at folk var sluppet av og på! Og etter noen få nølende minutter fikk vi alle beskjed om å gå av trikken. I slike situasjoner blir det ofte satt opp en buss for trikk, men neida, her fikk vi beskjed om at ingenting ville skje, og at vi var totalt overlatt til oss selv. Noe overrasket begynte folk å dra i alle rettninger på leting etter en eller annen måte å komme seg frem på. Nå kan du kanskje tro at jeg ble satt til veggs og mistet handlekraft, men da må du tro igjen, for på dette tidspunktet våknet Jason Bourn-en i meg og jeg grep min trofaste bass og gikk raskt av sted. Mens jeg gikk tok jeg opp busstidene fra innerlomma i frakken, som jeg visste kom til å komme til sin nytte en dag, og undersøkte hvilken buss som hadde avreise raskest, siden det her var mange alternative busstasjoner i nærheten. Det var 70-bussen fra holdeplassen to kvartaler frem og et til høyre, som jeg akkurat rakk. Den tok jeg til Nationalteateret og gikk derfra til Staffeldtsgate. Og til slutt kommer det mest imponerende: Jeg rakk forelesningen! Da snakker vi en umenskelig god tankekraft og en helt spinnvill Oslo-kunnskap, og det helt uten å skryte.

Du har akkurat blitt servert en trikkeblogg av ekte fakta. Så til slutt vil jeg få dra inn en internettside som aldeles ikke har noe med dette å gjøre: http://www.catsthatlooklikehitler.com

- Brynjar

Jeg er mann!

2008-12-07T11:11:00.005Z

Her i Oslo ligger det nå et fyldig lag med snø, som dekker de fleste deler av bakken. Denne forekomsten kom ganske samtidig med advent i år, noe som jo er litt tidlig, men ikke så overraskende tidlig at normale folk får hjerteproblemer. Men når slik snø kommer, så pleier biler å kjenne sin Newton i svingene, og følger en rettlinjet bevegelse ut i grøftekanten, om man da ikke bytter fottøy på doningen. Jeg har ikke noe imot Newton, men jeg har noe imot grøftekanter, så jeg tok rattet i mine hender og kjørte for å bytte dekk den 30. november. Nå er det også viktig å presisere at jeg ikke legger den jobben på andre, nei jeg er mann, så jeg skifter mine egne dekk. Jeg befant meg derfor i fars (og sansyneligvis Oslos) styggeste jakke, som ser ut som om den har vært med på diverse prøvesprengninger, krigssituasjoner og våpenhandler, med jekken i den ene hånda og en slik sak som man løsner muttere med i den andre, og kastet meg over jobben, slik en wrestler kaster seg over sin maskerte motstander. 7200 sekunder senere var jobben utført og vinteren kunne komme for fullt. Siden vi lever en uke foran denne hendelsen i tid, vet vi at det var akkurat det vinteren gjorde. Og til de som lever tre uker foran dette i tid: God jul, og hvordan er været?

- Brynjar

Novembers vote

2008-12-01T16:04:00.004Z

Vips, så var november over, og idag er det altså 1. advent, med alt det fører med seg av styr og stas. I november ble det her på bloggen stilt et vitenskapelig spørsmål. Jeg må si jeg er litt skuffa over alle dere som har stemt, for makan til kjedelig svar skal du lete passe lenge etter. Her er uansett resultatet:

10 fisker svømmer i en ring. Så spiser alle fiskene opp fisken foran seg. Hva skjer?

De blir rett og slett borte! 3 (21%)
De forflytter seg til en oppspist masse en fiskelengde foran seg. 1 (7%)
Dette går jo ikke an! (teite realister svarer dette) 6 (42%)
Små sorte hull kan oppstå, og sluke jorden! 4 (28%)

Dette går altså mest sansynelig ikke an, men om det skulle skje, så vil jorden være i stor fare! Vi i det vitenskapelige hjørnet og klasker opp en ny vote, som alle selvfølgelig må engasjere seg helt og holdent i.

- Brynjar

Oktobers vote

2008-11-02T13:28:00.004Z

Den første snøen har funnet veien til Oslos bakkenivå, og det var det siste oktober rakk å gjøre før november gjorde innmarsj i vinterens spede barndom. Nok poetisk vissvass - det er tid til å oppsumere oktobers vote: "Oppfølgervote! Hvilke(n) sang(er) er romantisk å synge på medbragt gitar under dames vundu/balkong?"

Enrique Iglesias - Hero 6 (54%)
Christer Sjögren (Vikingarna) - Tiotusen röda rosor 1 (9%)
Tom Waits – Hang Down Your Head 1 (9%)
Ole Ivars - Nei, Så Tjukk Du Har Blitt 1 (9%)
Elvis Presley - Are You Lonesome Tonight 4 (36%)

Kommer du altså i en situasjon, der du må synge litt under ei jentes balkong, er det altså denne sangen du bør velge! Jaja...

Ny vote er ute, så stem så fingrene knekker!
- Brynjar

En bergensbane til besvær

2008-10-06T18:07:00.002+01:00

Før jeg forteller om det jeg egentlig skal fortelle om, så vil jeg fortelle en fortelling om noe som skjedde for noen år siden. Det hadde seg nemlig slik at jeg var på skoletur med KG! Og da akkurat denne skoleturen nærmet seg slutten, satt vi der på et tog som skulle gå fra Bergen til Oslo. Det var altså det som var målet. Fra Bergen og til Oslo, på togskinner. Det kan høres ganske simpelt og banalt ut, men du skal snart lese det jeg har erfart, at det simple og banale, raskt blir spinnvillt og brutalt, med bergensbanen. Men jeg vil på ingen måte drive med anti-reklame, og nei nei nei, jeg vil kun få øse ut av min erfaring.

Uansett satt jeg altså på dette toget med mange bra folk fra KG. Stemningen var god, og gitaren var dratt opp, da vi fikk beskjed om at et jordras hadde rast fra seg på toglinja rett foran oss. Vi måtte dermed rygge tilbake til den nærmeste stasjonen, ta et annet tog ned til Flom, og sitte der med gitaren og sture til vi omsider fikk en buss som fikk kjørt oss den lange veien til Oslo. Vi ankom hjemmene våre ca klokken midt på natta og den gode stemningen var for lengst krepert.

Da var grunnlaget lagt, for fortellingen jeg virkelig skal fortelle! Nemlig om avsluttningen på studieturen til Voss og folkemusikkuke med klassen på Staffeldts. For å komme seg til Oslo fra Voss må man nemlig ta toget. Bergensbanen. Og med mine gode erfaring med dette NSBs flaggskip, satte jeg kursen for toget en torsdagskveld for en uke siden. Denne gangen hadde jeg ikke med meg noen kjente medstudenter heller, så jeg ankom Voss stasjon helt alene og klasket min bestilling i skranken. Men så ble det meg fortalt at toget desverre ikke gikk! Det var instillt på grunn av en brann. Men busser skulle komme og frakte oss til Ål, der et tog skulle ta oss til Oslo, så vi hadde ingenting å bekymre oss over, selv om det ikke stanset min realistiske utregning av forsinkelsen. Bussen kom etter en times tid, og, med meg på den, tok bussen fatt på turen til Ål. Men før den tid måtte den over en fjord, og til det trengs en ferge, som vi jommen meg ikke rakk. Neste ferge kom etter 40 minutter og da var det blitt mørkt og dystert vær, som skulle hjelpe på humøret. Som om ikke mørket var nok, hjalp også tåken over vidda til, slik at forsinkelsen ble værre. Ja, så ille at NSB kjørte fra oss med toget sitt! Fra sin egen buss! Noe så frekt, har jeg aldri hørt. Så da vi ankom Ål, var det mørkt, regn, kaldt og folketomt, men NSB lovet taxi til Oslo for alle. Taxien kom etter en time, men da hadde de glemt at vi var 19 stk, og trengte flere biler. Så etter halvannen time til kom taxien jeg skulle på, som faktisk, uten mer rør, fikk meg til Oslo. Klokken nærmet seg 3 og jeg mente å huske at jeg betalte for tog fra Voss til Oslo med ankomst 23:30, ikke buss fra Voss til Ål og taxi fra Ål til Oslo med ankomst 03:00, men jeg kan også huske at jeg har prøvd å stole på samme togstrekning før, så jeg har vel kun meg selv og takke.

Igjen vil jeg ikke på noen måte lage noe antireklame, bare skrive ned mine erfaringer til andres lyst og glede! Men skal du til Oslo fra et sted langs Bergensbanen, så kan jeg anbefale bil, dresin, sykkel, egne (eller andres) føtter eller bare å gi opp. Uansett ønsker jeg deg lykke til og takker så hjertelig for meg.

- Brynjar

Septembers vote

2008-10-03T13:28:00.004+01:00

Da håper jeg alle er våkne, for september er over (dårlig åpningsvits, men det for så være). Poenget er i hvert fall at verden har stemt på, og funnet ut, noe! I september var voten slik: "En mann som synger kjærlighetssanger på medbragt gitar under dames vindu/balkong er", med dette resultatet:

Romantisk 4 (28%)
Patetisk 1 (7%)
Det kommer an på sangen 9 (64%)
Turkis 0 (0%)

Et fint resultat, spør du meg. Jeg leser av dette at det i utgangspunktet er romantisk, men at sangen da må være den rette. Jeg føler ikke jeg kan slippe dette helt enda, så vi får i oktober en oppfølgervote, som alle oppfordres til å titte på, stemme på og diskutere høylytt i sosiale sammenhenger.

- Brynjar

Baaaarack Obama!

2008-09-24T10:17:00.004+01:00

Med den overskriften kan jeg forstå at enkelte av mine fagre lesere kan dra sluttningen at jeg nå skal skrive om amerikansk politikk. Men det, mine venner, er nok feil. Denne oppføringen skal derimot handle om en ganske sprek konsert med Stevie Wonder som jeg var så lykkelig å få være på sist helg. Med et band bestående av tre på perk, to på tangenter (pluss Stevie), to på gitar, to blåsere, fire korister og en enorm bassist med en liten hvit dekksgutt-hatt på det meget bevegelige hodet, var det duket for en konsert jeg nok sent vil glemme. Siden konserten var i Vikingskipet på Hamar, som er en enorm hall, var lyden så som så, men det er også det eneste jeg har å utsette. Samtlige på scenen hadde mer energi enn en barnehage full av sukkerspinnede 4-åringer, og la like lite sjul på det! Stevie selv fikk prøvd seg på både bass og trommer (sistnevnte trakterte han faktisk virkelig bra også), i tillegg til tangentene, munnspillet og stemmebåndene sine. Og når han ikke sang selv, ville han ha allsang i salen. Salen skulle synge selv mange ganger, men den kuleste av alle var da Stevie fikk over 6000 mennesker til å synge, først "baaa", så "baaaraaa", så "Baaaaarack Obama" i kor. Mon tro hva han skal stemme? Og med det spørsmålet runder jeg av denne dagsaktuelle konsertoppføringen. Var du der, eller har du noe å si, må du for all del ikke legge igjen en kommentar.

Fra Mont Everest til Marianagropen - Der det skjer, når det skjer!
- Brynjar

Del 2

2008-09-04T16:07:00.009+01:00

(fortsettelse fra del 1)

Tallet 103 lyste opp i den overfylte trafikanthallen, men lyden den gav druknet i all støyen. Det passet damen i skranke 5 godt, siden hun innstendig hatet den lyden. Ikke at hun likte støy, nei, hun hatet støy også, men når det først var støy, var det like greit gjorde nytte for seg. Tankerekken ble brutt av at en skikkelse stilte seg foran skranken hennes og hilste høflig. Hun så ikke opp, men hilste stift tilbake mot skrankekanten. Hun hatet å måtte være høflig mot folk hun ikke kjente. "Vi skal til Carl Berners plass" sa stemmen i en irriterende rolig tone. ”Linje 6, ringen, eller linje 5 mot Vestli” svarte damen så uengasjerende hun klarte. ”Takk Trude. Kom, så går vi”. Damen stivnet, men passet nøye på å ikke gi uttrykk for usikkerhet. Hun så med smale øyne, og kruset munn, opp på mannen. ”Gi meg én god grunn”, sa hun kjørlig. ”Jeg skal gi deg to” sa han. ”For det første vet jeg at du har merket på deg at du ikke egentlig eksisterer og at du innerst inne har ventet på en slik situasjon. For det andre er det klart mer dramaturgisk korrekt av Brynjar og la deg bli med meg.” Alt var sagt med en ro som irriterte Trude, men allikevel visste hun at hun måtte bli med til Carl Berners plass. Og hun hatet det.

Fortsettelse følger (Del 3)

- Brynjar

Augusts vote

2008-09-01T18:06:00.004+01:00

August er forbi, og det betyr at det skal oppsumeres vote-resultat. Og det betydningsfulle spørsmålet som i denne måneden ble stilt, var slik formulert: "Hvilket bein er det riktige å stå opp med først?".

Det venstre! 4 (19%)
Det høyre! 4 (19%)
Begge samtidig! 11 (52%)
Purpur 2 (9%)
(en muntlig stemme ble også levert til det ikke-esisterende alternativet "halebeinet".)

Dette er ny stemmerekkord, så jeg kan med stor sikkerhet påstå at man må stå opp med begge beina eksakt samtidig for å få den beste dagen!

Dublin spriter opp!

2008-08-19T12:19:00.014+01:00

Ferien nærmer seg sin dystre ende, og semesterstart melder straks sin ankomst. Og med de fagre ord åpnet jeg den siste ferieoppføringen for i år. Jeg har nemlig på tampen klart å få med meg en langhelg i Dublin! Nå skal ikke jeg si så mye om Dublin, men heller fokusere på det musikalske i et strøk i byen som kalles Temple Bar. Jeg så ingen tempeler, men derimot et uhorvelig antall barer som alle var tytende fulle av like fulle irer. Og det var ikke bare inne på barene det var liv, men også på gata, der mange underfundige artister spilte på sine egne måter. Tre av disse må vies litt mer oppmerksomhet med bilder og stas.

Første kar ut spilte et 8-strengs instrument. (Dypeste streng (jeg tipper E) i midten og kvarter oppover og kvinter nedover). På dette instrumentet spilte han det fulle band bruker 3-4 folk til å spille! Rundt sto det en liten gruppe ungdommer som alle så på med interesse og syntes han overgikk den halvgode love-songs-gitaristen rundt hjørnet, som kjærestene deres foretrakk.

Litt senere på kvelden ble han derimot byttet ut med et band hypre musikere som etter få låter hadde fått flere irer til å sette ølet på bakken, dra av seg på overkroppen og be opp like fulle irske jenter til uhemmet dans av ymse kvalitet. Dette bandet sparte ikke på noe og samlet en ganske stor halvsirkel av publikum som satte stor pris på fiolinistens varierte måter å spille fiolin på.

Til sist vil jeg få nevne bandet som virkelig tok kaka. Det besto av fire karer hvorav tre virket relativt alkoholiserte og krokete og én som så ut som han prøvde å late som han var det samme. Her gikk det i drikkeviser og mellom drikkevisene dro de frem hver sine små flasker wisky og hellte innpå. (her er link til en av låtene (med et annet band, vel og merke)). Den gamle kroken dere ser står uten instrument, hadde "heftige" dansetrinn mellom strofene og når han sang så det ut som han trodde munspillet til sidekroken var en mikrofon, så han passet alltid på å stå kinn til kinn/skjegg til skjegg med han. Fløytisten tok hyppige pauser i spillingen der han dro frem en bulkete ølboks fra lomma, noe som resulterte i at han stadig sto mer ustø og luktet stadig verre. Men på tross av det samlet disse en hel sirkel av gavmilde mennesker. Her er bildene fra denne musikkopplevelsen:

Og helt til slutt i dag vil jeg også få ønske alle et riktig godt semester og en heidundranes høst! Skulle du ha noe morsomt å si fra ferien din, så legg igjen en kommentar!

- Brynjar

Lyspæreskifte i kristennorge

2008-08-04T11:54:00.002+01:00

Det er i grunn ikke ofte jeg overlater ordet her på denne bloggen til noen andre enn kravstore meg, men i dag skal jeg ta et lite unntak fra dette. Rent lite unntak er det heller ikke, da det faktisk er den hittil lengste oppføringen her på bloggen. Men det måtte altså til når Hugin og Munin presterte å skrive en slik liste over hvor mange folk de forskjellige trossamfunnene må ha for å skifte en lyspære. Lista er lang og saftig, så det er bare å benke seg foran sjermen med sovepose og kaffekopp. Vel bekomme.

Hvor mange pinsevenner trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 100. Én som skifter lyspæren og 99 som ber om hjelp mot mørkets makter.

Hvor mange katolikker trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Ingen. De bruker ikke lyspærer, bare stearinlys.

Hvor mange Jehovas vitner trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 21. Én som skifter lyspæren og 20 som går rundt og banker på dører for å skaffe publikum.

Hvor mange liberale teologer trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Ingen. Liberale teologer stiller seg tvilende til om lyspærer virker.

Hvor mange statskirkemedlemmer trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Helt uvisst, saken er ute til høring og skal siden komitébehandles av 40 personer, hvorav halvparten er kvinner.

Hvor mange mormonere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: To og to, i mørk dress og med amerikansk aksent.

Hvor mange OKS-ere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: I en pressemelding fra Oslo Kristne Senter heter det at deres lyspærer brenner evig.

Hvor mange frelsessoldater trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 50. Én som skifter lyspæren og et 49 manns hornorkester som spiller «Onward Christian Soldiers».

Hvor mange misjonssambandere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Fem menn. Én skifter lyspæren, de fire andre snakker om hvor velsignet glad de var i den gamle.

Hvor mange Oase-folk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: 100. Én som skifter lyspæren og 99 som også har lyst til å løfte hendene.

Hvor mange organister trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Ti. Én som skifter lyspæren og ni som lurer på hvorfor kateketen ikke kan gjøre det.

Hvor mange kordirigenter trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Ingen vet. Ingen følger med på dem.

Hvor mange søndagsskolefolk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Alle, alle vil de ha med.

Hvor mange anglikanere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: En hel synode. Én holder lyspæren, resten krangler til det går rundt for alle.

Hvor mange medlemmer av For Bibel og Bekjennelse trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Alle, som i fellesskap prøver å finne ut hva Skriften sier om skifting av lyspærer.

Hvor mange i stat/kirke-utvalget trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Samtlige, som vil diskutere hvordan de kan skru på plass en ny lyspære uten å fjerne den gamle.

Hvor mange Visjon Norge-folk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Bare én. Men også DU kan støtte kampen mot mørket – gi en pengegave i dag!

Hvor mange metodister trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Fire. Én som skifter lyspæren og tre som nok en gang minner om at Norges første kvinnelige prest, og den første kvinnelige biskop i verden, var metodister.

Hvor mange ateister trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Ingen, de ser ikke forskjell på lys og mørke.

Hvor mange av Smiths Venner trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Én lyspære? På Brun-stad skifter vi 50 i slengen.

Hvor mange changemakere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Fire. Én til å kjøpe sparepære, en til å sjekke at strømmen ikke kommer fra kullkraft og lyspæren ikke fra et multinasjonalt selskap, samt en mann og en kvinne til likestilt å skifte pæren.

Hvor mange læstadianere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Hva er en lyspære?

Hvor mange indremisjonsforbundere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Hva? Skifte ut lyspæren? Min bestemor strikket denne lyspæren under krigen!

Hvor mange kvekere trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Ingen. Alle har sitt eget indre lys.

Hvor mange sjømannskirkefolk trengs for å skifte en lyspære?
Svar: Fem. En til å skifte pæren, og fire til å sørge for koselig steming med vafler og aviser.

Da var altså det klart! Håper det falt i smak.
- Brynjar, Hugin og Munin

Julis vote

2008-08-01T12:05:00.003+01:00

En varm juli er forbi og det betyr at nok et betydningsfullt spørsmål er besvart på Brynjars sted. Dette spørsmålet var i juli "Hvilken tommel skal øverst når man folder hendene?". Her var det ikke så mange stemmer, men nok til å gi en klar vinner. Det er nemlig den venstre tommelen som skal øverst i følge flertallet av alle mennesker på jorden som har stemt. Her er resultatet:

Den venstre! 7 (63%)
Den høyre! 3 (27%)
Det kommer an på bønnen. 1 (9%)
Lilla 0 (0%)

Ny vote er ute og i august vil svaret ha revlusjonerende virkninger på folks dagshumør!

- Brynjar

Del 1

2008-07-16T09:59:00.007+01:00

To menn går bortover veien. Det er mørkt og skyggene deres prøver desperat å holde seg på motsatt side av gatelyktene de stadig passerer. Frostrøyken de puster ut indikerer tidlig vinter, mens vinden viser at høsten ikke helt har sluppet taket. De går fort og taust forbi hus etter hus uten å vise noen interesse for noe rundt dem og lyden av skrittene, og vindens sus, er det eneste som bryter igjennom nattens slukende stillhet. Etter en stund ser den høyeste av dem på den andre. "Vet du," stemmen er rolig og gir ingen tegn på slitenhet. "Vi finnes egentlig ikke, vi." Den laveste mannen stanser og ser nølende på den høye. "Hva mener du?" sier han like rolig. "Vi finnes ikke. Vi er bare oppdiktet i en tilsynelatende meningsløs oppføring i Brynjars blogg." Svarer den høye. De ser på hverandre og går taust videre.

Fortsettelse følger! (Del 2)

- Brynjar

Italia!

2008-07-14T16:49:00.003+01:00

Jeg har, som tidligere nevnt, vært en tur i Italia. Dette må jo selvsagt få sin oppføring her på bloggen, selv om det ikke blir en normal, kjedelig blogg. Jeg har isteden harket opp og manet frem noen fakta om støvellandet i sør som jeg selv har observert.

I Italia snakker de ikke engelsk. De snakker isteden italiensk! Og om du forklarer at du ikke snakker italiensk, så snakker de italiensk litt høyere og med større håndbevegelser. Men italienerne er velvillige og greie og veiver med armene med en imponerende intensitet og innlevelse helt til du nikker enten du skjønner eller ei. Nå er det jo ikke slik at jeg ikke skjønner noe italiensk, og nei nei nei! Jeg studerer jo musikk, og italienerne bruker alle de musikkutrykk du kan tenke deg. Fermate (stopp) sto det på busstasjonene og i samtalene med veivende itanienere hørte jeg stadig ord som fikk meg til å tenke på de vakreste symfonier.

I Italia tømmer de søppel kl. 5 om natta! I hvert fall der vi bodde. Og ikke nok med at de hadde valgt døgnets teiteste tid, de hadde også valgt de mest bråkete bilene og de mest høylytte Italienerne. En liten glede i håpløsheten som hver natt oppsto, var at de rett syd for der vi bodde, nemlig i Napoli og området rundt, ikke fikk tømt søppel i det hele tatt, for der er det ingen ringere enn mafiaen som regjerer og de har av en eller annen grunn funnet ut at søppeltømming er for pyser. Så i disse områdene lå det digre hauger med søppel over alt. Litt morsomt egentlig! Men vi holdt oss unna svarte mercedeser og halvfete familieoverhoder.

I Italia spiser de pizza, og stort sett bare det. De kan også spise noe pasta og noe sjømat, men utover det finnes det ikke andre retter. Ikke at jeg missliker pizza, jeg er faktisk veldig glad i pizza, og italienerene briljerte med pizzaen, men det skulle da også bare mangle når det var det eneste de kunne.

Dette var dagens Italiafakta. Det er relativt sant og opplevd av meg. Og som alle vet er det jeg sier aldri noensinne overdrevet på noen måte.

- Brynjar

Junis vote

2008-07-12T13:38:00.002+01:00

Juni er for lengst over, og grunnet en Italia-tur som viste seg å gå til et internettløst sted, kommer denne votebloggen litt sent. Jeg har fått opptil flere beskjeder om at dette var uholdbart og jeg beklager derfor på det middels sterke. Men uansett mas, Italia og dato, var spørsmålet i Juni som følgene: "I hvilken rekkefølge skal sukker og kanel påføres grøten?". 16 personer deltok i denne dyptgående undersøkelsen, og resultatet ble, til min glede, slik:

Først sukker, så kanel! 11 (68%)
Først kanel, så sukker! 4 (25%)
Samtidig! 0 (0%)
Orange 1 (6%

Sukkeret skal altså ligge nederst og glinse igjennom kanelet, som skal øverst og lage mønsteret som får grøten til å se vellykket og velsmakende ut.

Neste vote får dere ikke så lang tid på, men den ligger nå ute og roper etter svar.

- Brynjar

Koffertmasakeren

2008-06-06T11:21:00.006+01:00

Dette er en oppføring til minne om min koffert, som ikke lenger er med oss. Etter et langt og kjært liv, forlot kofferten oss i Bulgaria for en stund siden. En koffert som har båret både bøker og klær. En koffert med både kodelås og hjul. En koffert som på mange måter var mer enn bare en koffert! (Vel.. Nei.. Strengt tatt var den vel bare en koffert...)

Nå lurer du sikkert på hva som ble min kofferts bane, og det skal jeg være så ytterst elskverdig å fortelle deg. Den ble nemlig myrdet på brutalt vis! Den ble henrettet! Masakrert med overlegg! For på flyplassen i Bulgaria var det nemlig ansatt tre tollere som hadde høyere skostørrelse enn IQ (Her kan enkelte påstå at jeg er på noe tynn is og i antagelsens land, da jeg både påstår de var tre og nevner intelektet deres, men jeg, på min side, føler meg relativt trygg på mine opplysninger). Disse tre tollerne fant ut at de gjerne ville se om kofferten min smuglet med seg ulovelige ting til Bulgaria, og de skulle dermed til å åpne kofferten min, som sto på riktig kode, i tillfelle akkurat dette skulle skje. Tankerekken til tollerne her er den som bekymrer meg. For hva tenker de tre? Jo, de tenker: La oss hente et brekkjern og åpne kofferten med det! FØR vi finner ut om kofferten lar seg åpne på vanelig vis! Så de finner frem et mordvåpen og går løs på kofferten min med blod på tann og sagflis i hodet. Dette minner meg slående om parodien på håpløs tyv i samtlige hjelp-vi-må-filmer, der en eller annen sprenger døra før han sjekker om den faktisk er åpen i utgangspunktet.

Kofferten min omkom momentant. Kort prosess og lite smerte, men et unødvendig mord av iskalde tollere.

(Til slutt vil jeg her nevne at jeg har skrevet en hel oppføring om en koffert, uten å bruke uttrykket "å tenke koffert"! Selv om det var fristende. Respekt til meg! Og respekt til den avdøde koffert.)

- Brynjar

Mais vote

2008-06-01T11:14:00.007+01:00

I måneden mai var det store spørsmålet slik forumlert: Hvilken side av knekkebrødet skal pålegget være på?

Det så lenge ut som om det skulle bli flertall for å spise knekkebrød med hullene opp, men så tok fornuften til ordet og en mengde handlingskraftige folk tok makten i sine hender og kåret en verdig vinner. Resultatet ser slik ut:

Siden med bølger 8 (47%)
Siden med hull 6 (35%)
På høykant 2 (11%)
Rød 1 (5%)

I tillegg til å få svar på dette dødsalvorlige spørsmålet, fikk jeg også vite at 11% av alle mennesker sitter i sine hjem og spiser knekkebrød med pålegg på høykanten av knekkebrødet, noe som i grunn er litt urovekkende.

Ny vote ligger ute, og da er det jo bare to ting å gjøre, nemlig hive seg på stemmeknappen og engasjere seg til tårene spretter!

- Brynjar

Mandagens skjebnekamp!

2008-05-15T16:58:00.007+01:00

Jeg er i grunn ikke spesiellt interresert i fotball. Jeg dør ikke av å se en kamp, men jeg dør heller ikke av å la være. Jeg vet hva en corner er, men jeg gauler ikke "corner er mål" til jeg blir hes. Men jeg har allikevel et yndlingslag, som jeg patriotisk holder med til de siste dager. Tynset! De spiller i 3. divisjon og er laget over alle lag. Så skjedde så den verdensbegivenheten sist mandag at topplaget Tynset skulle møte det middels gode laget Rosenborg! Tynset hadde ettertrykkelig spurt om å få møte RBK, i en seiersrus etter å ha brutalt knust Nidelv 6-0 i en innledende runde til NM (Norgesmesterskap i fotball? Gjerne gi forklaring i kommentar om du vet hva det egentlig er).

Kampen var direkte overført på TV2 sport, en kanal jeg ikke har. Men heldigvis har jeg ei tante som har denne, og av nevnte tante fikk jeg gjevnlige oppdateringer om hvordan denne spennende skjebnekampen bar i vei. Og jeg skal si det bar i vei! Det eneste kjipe var at det bar i feil vei. Resultatet behøver vi ikke si så mye om, synes jeg (0-11, med Tynsets keeper kåret til Tynsets beste mann), men oppmøte må jeg isteden få nevne. Tynset er verdens navle, og det er ingen tvil om det. Men som alle vet er ikke navlen kroppens største organ, så på Tynset bor det ikke mer enn rundt 5000 mennesker, som alle og en er hylende glade av å bo akkurat der. Da er det i grunn ganske bra oppmøte med 3000 på kampen, noe som tilsvarer 60% av innbyggerne! (Tilsvarende prosentvis oppmøte i Oslo, ville blitt ca 336 000 tilskuere, og det er mer enn 13 ganger Ullevål Stadions kapasitet. Nok tall...)

Kampen var en folkefest uten like, og Tynset takket i etterkant RBK for en flott kamp og sa at de var veldig fornøyde med å få møte trønderne (RBK var forøvrig enig i akkurat det). Og selv om jeg innser at det ble tap (jeg skylder på at målmaskinen Moen, en av Tynsets beste spisser, ikke var i form, da han hadde sittet på fly fra England og bil fra Gardermoen hele dagen), ble ikke min patriotiske heiing på Tynsets stolthet svekket av den grunn. Jeg er da ikke medgangssupporter heller!

Aprils vote

2008-05-01T18:40:00.003+01:00

Der var også April borte, og vi må vente 335 dager på neste. I April var votens brennhete spørsmål "Hvordan bør dopapiret henge?". Dette skapte ny rekkord i stemmer og det ble en soleklar seier på at dopapiret skal henge ut fra veggen. Slik ser det endelige resultatet ut:

Med enden inn mot veggen 2 (11%)
Med enden ut fra veggen 13 (72%)
Det driter jeg i! 1 (5%)
Gult 2 (11%)

Neste vote er så klart ute, og jeg har fortsatt rekken av riktig viktige spørsmål her i livet.

- Brynjar

Mellom Jomfrubråten og Sjømannsskol'n

2008-04-22T19:11:00.003+01:00

Jeg måtte gi opp å komme meg inn på den sprengeferdige 18-trikken som kom først til holdeplassen på vei hjem i dag. Det er ikke ofte jeg må gi opp, men denne trikken hadde flere mennesker enn en gjennomsnittlig skyskraper kan romme, så da belaget jeg meg på å vente på neste trikk 10 minutter etter. Men neste 18-trikk lot ikke vente på seg, men dukket opp rett rundt svingen og den var det derimot også mulig å puste i, så jeg travet fornøyd inn på denne.

Men denne fornøydheten varte dessverre ikke lenge. Trikker er nemlig utrolig sårbare fremkomstmiddler, og hadde neppe klart seg lenge alene i naturen. Trikker trenger nemlig skinner over alt og ikke minst trenger de strøm. Hele tiden. Det var strømmen det buttet på mellom Jomfrubråten og Skjømannsskolen, midt i skjømannskolebakken. Det er ganske langt mellom disse to stoppene og på den ene siden av trikken er det en skog, mens det på den andre siden av trikken er et gjerde, en vei og en skog til! Men det så ikke strømmen ut til å være noe hinder, så der sto vi.

Jeg hadde det ikke travelt, så jeg leste litt i en bok og slappet av mens minuttene gikk.. Og etter en halv time synes jeg det hadde begynnt å bli litt koselig der inne! Folk var trivelige og ingen så ut til å få hjerteproblemer. Sjåføren slo seg med i en samtale med noen av de andre passasjerene og sola skinte. Men ikke før var det blitt god stemning og alle følte seg hjemme, før vi fikk beskjed om å gå i trikkesporet frem til neste holdeplass der vi skulle bli reddet av en buss! Og vi la dermed ut på turen med godt mot og hadde ikke gått mer enn noen få meter, før trikken tok oss igjen og plukket oss opp. Med strøm. Slik gikk det til at jeg sitter her i dag og ikke bosatte meg mellom Jomfrubråten og Sjømannsskolen. Det var nesten trist å gå av trikken, men jeg fikk sagt hadet til de andre og ble vinket til av sjåføren, så da gikk det greit.

Som passende sangvalg til denne bloggen har jeg valgt Øystein Sundes Campingvogn, som du kan høre her, om du ikke har den fra før.

- Brynjar

Semesteroppgaveinnleveringsfeiringsfilm. Intet mindre.

2008-04-14T17:39:00.006+01:00

I går leverte jeg en semesteroppgave med så mange ord at man skulle tro jeg hadde brukt alle jeg kunne. Jeg feiret innleveringen av oppgaven med å sløve foran TV'en, og hva gikk der? Jo, der gikk King Kong! Jeg kom inn i filmen godt uti der noen menn var i en dal der det var utrolig mange kjøttetende dyr. Så mange kjøttetende dyr at de nok ikke hadde fått noe spise på en god stund, for de flokket seg rundt de stakkars mennene. På mirakuløst vis klarte de å komme vekk fra de dinosaurliknende insektene, som måtte belage seg på en lang tid uten mat. Men jeg som seer kunne ikke slappe av, for vi ble straks satt inn i en heftig scene med ei dame som livredd prøvde, noe håpløst, å løpe fra en tyranosaurus rex, som av en eller annen grunn hadde missforstått at den var utryddet. Men å løpe fra en tyranosaurus rex er ikke spesiellt lett, det vet en hver person som har prøvd, eller sett Jurassic Park. Jeg har sett Jurassic Park! Men så sto det plutselig en ekstremt diger apekatt, med samme navn som filmen, der. Den var tydeligvis blitt forelsket i dama, som helt tydelig måtte synes at de hadde "vokst litt fra hverandre" (uff, så dårlig). Det forvåkste hårete apedyret tok opp kampen med det forlengst utryddete øgledyret og det ble etter hvert en svært så dramatisk kamp, der også flere andre turanosauruser heller ikke hadde hørt om utryddelsen, og fikk lyst til å spise damen.

Jeg så ikke stort mer av den filmen, men feiret heller med å more meg over at homsene er små vesener i mummidalen! Jeg brukte forøvrig ikke ordet "homse" i semesteroppgaven, så jeg kan altså ikke ha brukt alle ordene jeg kunne..

- Brynjar

Mars' vote

2008-04-02T16:26:00.003+01:00

Mars er forbi og derfor også mars' vote. I mars spurte jeg om ananas på pizza er bra! Men opposisjonen (Josva) har innrømmet valgfusk, da han hadde levert to stemmer mot, og han pålegges dermed å spise en pizza med ananas. Da kravet fungerte med tilbakevirkende kraft, fikk ikke dette store konsekvenser. Her er det valgfuskete resultatet:

Ja, det er godt! 7 (43%)
Nei, fysj og skam! 8 (50%)
Det kommer an på de andre ingrediensene. 1 (6%)
Grønn! 0 (0%)

Aprils vote er å finne på høyre flanke. Vel stemt og null fusk.

- Brynjar

Dyrene i Nordmarka og alt de har å gjøre

2008-03-23T20:20:00.006Z

Påske!

Og med det ordet startet denne påskeoppføringen, som altså skal handle litt om påsken i år. Jeg var nemlig leder og bassist på påskeleir langt inni Nordmarka i begynnelsen av denne påsken som i disse dager avsluttes med oppstandelse og stas. Og siden leiren var midt i Nordmarka og jeg hadde med meg en stor og tung bassforsterker, måtte det bil til for å nå kapellet til skogs. Veien inn gikk i tetteste skogen og man måtte leke rally-sjåfør i mang en bakke og i mang en isete sving full av dype hjulspor med vann som fortvilet prøvde å fryse mellom hver gang min bil brutalt knuste det til ingenting. Men i skogen var ikke jeg alene! Ikke nok med at Sindre også satt i bilen i opptil flere av turene, var det også liv utenfor bilen. Så en dag vi kom susende ned så småsteinen sprutet til helvete (det var altså et stedsnavn like i nærheten... jeg dro aldri dit), og jeg og Sindre følte oss som Solberg-brødrene minus all reklamen, møtte vi på en liten deligasjon elg som fant ut at det akkurat da var tid for å krysse veien. Så en diger slamp av et hjortedyr stakk de alt for lange beina ned på veien, prøvde å finne et snev av ballanse, som den mot alle odds klarte, og spankulerte i eget tempo over veien, for så å se på oss med et blikk som oste alt annet enn IQ.

Sindre og jeg fortsatte ferden, etter å ha latt elgene få ta fatt på sin spasertur, og ikke lenge etter måtte det på nytt plasseres en fot på bremsepedalen, for så å gi et passe trykk på den slik at bilen bremset kontrolert ned til en litt lavere hastighet enn den hadde før bremsepedaltråkket (ønsker du mer informasjon om akkurat den biten, ber jeg deg oppsøke hjelp), for et nytt dyr fant det fornuftig å løpe over asfalten da den først var opplyst av mine frontlykter. En rev løp nemlig over veien og holdt nesten på å bli en hale kortere, hadde det ikke vært for reaksjonsevnen til to rally-sjåfører ombord i min trygge bil. Etter denne nesten-ulykkelige reve-opplevelsen og en diskusjon i bilen om hva i all verden vi skulle gjort om vi hadde kjørt over reven (ringe politiet? ringe mattilsynet? begrave reven og aldri nevne det? spise reven og ha skinnet foran peisen? mulighetene er mange), var det heldigvis ikke flere dyr som følte seg suisidale nok til å prøve seg foran min rally-kjøring.

Dette var langt og mye, men det er påske og tiden for god litteratur... God, kan diskuteres, men det henger vi oss aldeles ikke opp i!

- Brynjar (som ønsker alle en god påske)

Februars vote

2008-03-01T13:29:00.003Z

Jeg har jo, som noen glupe mennesker har fått med seg, fått meg vote på bloggen! Og i februar stilte jeg spørsmålet: "Er meningsmåling på blogg en fin ting?". Og her er svarene:

Ja, en rent fantastisk, genial ting! 4 (26%)
Nei, takke meg til! 0 (0%)
Det kommer an på spørsmålet. 5 (33%)
Blå! 6 (40%)

Vinneren er altså "blå" og jeg er like uvitende som før voten. Men siden ingen svarte nei, fortsetter jeg med vote også nå i mars. Voten finner du til høyre på siden. Lykke til

- Brynjar

God Skuddårsdag!

2008-02-29T17:04:00.006Z

I dag står det en morsom dato på kallenderen! Skuddårsdagen! 29. februar! En fryd for øye og en stor dag for de stakkarne som endelig får feiret bursdagen sin etter tre lange bursdagsløse år. Denne dagen er, etter min mening, alt for normal! Det er 29. februar kun én dag hvert 4. år, og alikevel er det eneste som er spesiellt med dagen at jenter kan fri, noe jeg ikke bryr meg så veldig om, siden jeg aldeles ikke vil ha noe frieri akkurat enda. Jeg synes det skulle vært mye mer spesiellt med en skuddårsdag! Den skulle for eksempel ikke vært en ukedag (som fredag, som det ble i år), men den skulle ha vært i tillegg til ukedagene! Slik at det skulle vært torsdag i går (det var det jo forsåvidt også), men så skulle det vært fredag i morgen! Dagen i dag skulle bare ha hett "skuddårsdagen" og kommet ekstra, som en fridag med fryd og stas. Tenk for et mye bedre sted verden hadde vært med en slik dag hvert 4. år! Nei det er en skam og en fysj at denne sjeldne dagen bare er en ordinær ukedag uten noe mer spesiellt enn at desperate jenter kan få satt seg på kne og at 7-eleven delte ut gratis donuts og kaffekort til alle som ville ha. Jeg drikker jo ikke engang kaffe.

Jeg lever i håpet om at det en dag, en skuddårsdag, vil bli som jeg nå har nedskrevet. Til ære for verden som ikke gikk opp med 365 dager hvert år.

- Brynjar

Tanntrådens forbandelse vender tilbake!

2008-02-10T11:44:00.001Z

Som tidligere nedskrevet i denne blogg, har jeg nyttårsforsettet tanntrådbruk på planen i 2008. Og jeg synes jeg har vært flink til å holde det, selv om jeg nok må innrømme å ha glemt det en dag i blandt. Men så her en dag skjedde det som absolutt ikke måtte skje! Tanntråden satte seg fast mellom de to midterste tennene nede! Idet jeg fant ut at mine spyttvåte fingre aldeles ikke klarte å få dratt den ut på noen måte, observerte jeg også at min puls hadde doblet tempoet. Så kom jeg på at jeg kanskje kunne bruke en annen tanntråd til å få ut den første, noe som resulterte i at to tanntrådbiter plutselig satt fast mellom de tidligere nevnte tennene. Pulsen økte ytteligere.

Neste steg på min reddningsvei var å fiske opp Ledderman'en min fra lommen og dra ut tråden med tang, men tanntråden var får tynn og for våt til at dette hadde noen effekt. På veien til verktøysskapet, med kjeften full av dopapir for å tørke opp den statig økende spyttproduksjonen rundt tanntrådene, prøvde jeg fortvilet å finne en god måte å forklare problemet til legevakten på uten å høres ut som en komplett idiot (et håpløst forsøk, selvsagt). Men i verktøysskapet fant jeg en stor og fin tang som jeg med en gang prøvde å bruke som reddning. Og jeg er sterk, må vite! Men tennene mine er enda sterkere, så etter litt haling og draing røk tanntråden, slik at det nå satt to veldig små tanntrådbiter igjen mellom de nå velkjente tennene!

På dette tidspunktet så jeg for meg den ydmykende teksten på min egen dødsanonse "Vår kjære Brynjar forlot oss i dag, etter en lang kamp mot tanntråden". Men så fòr et lys opp i mine øyne og jeg så atter en gang håp i en ellers håpløs situasjon. Jeg basket meg vei til kjøkkene og fant frem noen tannpirkere! Med disse fantastiske oppfinnelsene klarte jeg dermed å dytte tennene såpass fra hverandre at tanntrådene kunne lirkes ut med tangen! Jeg var fri! Mitt liv var reddet, selv om det rett før hadde passert i reprise.

Så i morgen er det tid for en ny omgang tanntråd, men de to midterste tennene i underkjeven skal få være i fred.

- Brynjar

Et merkelig valg

2008-02-05T19:34:00.000Z

På denne bloggen har det med tidens tann kommet en god del oppføringer om trikken og mine turer med dette fremkomstmiddelet. Av denne grunn kommer det her enda en! For en ting som har forundret meg litt i det siste (og akkurat slik starter vel de fleste av trikkeoppføringene, men heng på) er hvordan folk går på trikken og velger seg sete! Her er det forskjell på om trikken er tom (som fra endeholdeplasser) eller ikke. Er trikken tom har nemlig de fleste en yndlingsplass, som de fornøyd dilter mot, straks dørene har gått opp, lengtende etter å plassere sin bakpart ned i det. Men som de fleste av dere skjønner, kan man ikke alltid få sin yndlingsplass og man må dermed ta et kjapt valg straks man entrer trikkedøren og ser hvordan livet står til der inne. Og det er akkurat her menneskeheten er så merksnodig skrudd sammen. For det har seg slik at de aller fleste vil gå til venstre om man gikk inn til høyre i døren, og til høyre om man gikk inn til venstre i døren. Altså krysse de som gikk inn på den andre siden. Et dyptsittende ønske om å gå i veien på alle andre og prøve setene noen andre strengt tatt er nærmest! Dette er det sikkert noen som har skrevet en doktoravhandling om, og om den personen ikke kan kontakte meg snarest, så er ikke det så farlig..

Da var dagens ord presset ut av meg som av en budeie med dårlig syn! Ha en ellers fortreffelig dag
- Brynjar

Tanntrådens forbandelse

2008-01-07T20:02:00.000Z

Vi skriver 2008 (eller.. noen av oss skriver 2008. Jeg, for min del, skriver 2007, stryker så over det og skriver deretter 2008). Men saken er: det er et nytt år! For ikke mange dager siden feiret vi det med stor stas, god mat og ved å skyte livsfarlige eksplosiver til værs og se dem eksplodere. Og etter en slik feiring er det på tide å sette nyttårsforsettene ut i livet. Og her er det mange varianter. En radiovert jeg hørte på hadde et nyttårsforsett som var å være akkurat som han var i 2007. Og det gikk, etter det han kunne skjønne, veldig bra!

Jeg har derimot, blandt andre, et sikkelig nyttårsforsett. Bruke tanntrå hver dag! Et virkelig nyttig og bemerkningsverdig forsett, om jeg så må skrive det selv... Og det må jeg. Så etter et innkjøp av slik trå satte jeg flittig i gang med å lirke denne fluorbelagte snoren mellom de store elfenbenliknende klumpene i min egen kjeft. Etter kort tid med gnukking fant jeg ut at det slett ikke var så lett som jeg hadde trodd. Med spytt på fingrene (eller vann, om jeg prøvde å vaske spyttet vekk) glir tanntråden nemlig mellom fingrene og er vanskelig å holde fast i. Dessuten viste min munn seg å ha langt flere tenner enn antatt, som så ut til å ligge på rad og rekke til langt bak ørene et sted. Og der inne er det virkelig vrient å komme til med to store fingre og en tanntråd. Nyttårsforsettet var straks ikke like humørfullt og idyllisk. Neste skritt er derfor å kjøpe et slikt tanntrådredskap som likner på en tannbørste, men som har en tanntrådholder og tanntråd i steden for selve børsten. Og jeg tror virkelig at tanntrådingen vil gå lettere med en slik sak. Jeg rent gleder meg til å starte med denne lykken av en oppfinnelse for oss tanntrådbrukere (en liten notis og refs til meg selv. Ordet "bruker" kan visst oppfattes sårt av noen mennesker.. Jeg retter herved meg selv og skriver i stedet "tanntrådborger", for borgere er vi alle)

Har du tips til hvordan man bruker tanntråd? råd eller trøstende ord? legg igjen en kommentar og verden vil bli et bedre sted.

- Brynjar

Hit me!

2007-11-12T17:26:00.000Z

Min blogg har, som mange kanskje har fått med seg, blitt lang og saftig. Og for ikke så lenge siden tipset Stian meg om en side som teller treff og gir meg litt informasjon om de treffene. For ikke bare teller denne elegante siden hvor mange ganger siden er åpnet, men den kan også lese av IP-adresser, hvor i verden siden er åpnet, med hvaslags nettleser og sist men absolutt ikke minst; hvor på nettet de har kommet seg til siden min fra. Altså om de har åpnet linken fra Facebook, en annen blogg eller noe annet… Og det er denne siste fantastiske funksjonen som har skapt mye hodekløe og humor i det siste. For det har vist seg at min blogg kan finnes ved å bruke søkemotorer som Kvasir og til og med Google, bare man søker etter de riktige (?) tingene. En eller annen i Moss har nemlig besøkt min blogg da han/hun søkte i Kvasir etter Remikade (dette er en medisin, som i følge Wikipedia brukes på krons-pasienter...)! Og en i nordland har kommet inn på siden min i et forsøk på å oppsøke noen ”svenske flickor” fra samme søkemotor. Google derimot må ha tyngre skyts. Nemlig hvis man søker på både Jehovas vitne og Stord! Hva nå enn disse to tingene har til felles må du ikke spørre meg om, men personen som søkte, som for øvrig er å finne på vestlandet.

Nå har jeg så klart lagt gullfuglen og tråkket i det skjeggete egget, ved å igjen nevne disse tingene igjen, slik at søkemotorene setter meg enda høyere opp på disse søkene. Og er du en av de som desperat prøver å finne Remikade, svenske flickor eller Jehovas Vitne i Stord, må jeg dessverre beklage og ønske deg lykke til på den videre ferden mot internetts svar på ditt problem.

Hilsen den besøkte skribenten
- Brynjar

Sulten?

2007-10-31T20:08:00.000Z

Sist mandag klokken altfor tidlig gikk jeg på trikken for å komme meg til en time gehør. Og siden klokken var altfor tidlig, for det var den selv om den dagen før hadde fått en time ekstra å boltre seg på, var jeg ganske trøtt og satte meg derfor på den første, men langt fra beste, plassen om bord. Nå må ingen tro at jeg kritiserer setet på trikken, for selve setet er det ingenting i veien med. For problemet er en menneskelig svikt, og ikke en setesvikt (ikke en menneskelig setesvikt engang). For jeg var langt fra alene på trikken, og hvem måtte da sitte rett bak meg andre enn verdensmesteren i slafsing!? Og i tillegg hadde hun en annen verdensrekkord: sakte spising... dårlig kombinasjon... Det tok mange holdeplasser og en hel sjømannsskolebakke, samt en hel halv bro før damen så seg fornøyd med youghurten sin og trykket den med møysommelighet og melankoli ned i søplekassen på trikken. Jeg pustet lettet ut og skulle akkurat til å nyte restene av trikketuren før jeg hører at damen ivrig har gått løs på en tyggis. Også denne med vidåpen munn og flere liter spytt. Og de som spiser sakte, tygger tyggegummi enda saktere! Hele veien til Nationalteateret ble det glefset i den spyttbadende sukkergunniklumpen som på mirakuløst vis hold seg i kjeften til eieren under hele prosessen.
Sulten?

- Brynjar

Huskonsert!

2007-10-27T14:55:00.001+01:00

Sist torsdag var det duket for huskonsert på Staffeldtsgate med MML1. Det er der jeg går! Og på programmet sto alt mulig som kan krype og gå av musikk. Alt fra klassisk til Alf Prøysen til "Nynorsklauget" til pop/rock til punk. Og alle lesere her som kjenner meg vet at Brynjar, ja det er synonymt med punk-bassist! (ehm.. ja.. nei..). Men det bidraget jeg var med på var altså punk. Og her snakker vi ikke punk-rock, men hard, rett-fram-punk! Vokalisten, Jan, introduserte oss med å si: "dette er punk! Så her er det ingen 7-er akkorder! Ingen sus4-akkorder og ingen fuckings 13-akkorder" (et av ordene hans er vel også forsåvidt ganske nytt for konsertsalen på Staffeldtsgate). Siden jeg ikke var veldig klar for å bli assosiert i all fremtid som "den dårlige punk-bassisten som kommer med veldig ukonroversielle bidrag", fant jeg ut at å sitte på en stol i bakgrunnen å holde rytmen med hette og utenfor spot-lighten var min plass på scenen. Og der var det veldig fint! Så nå gleder jeg meg bare til neste huskonsert der jeg rakkern meg skal spille jazz om jeg så må spille det i pausen...

peace out, man!
- Brynjar

Klart man må bade!

2007-09-27T12:06:00.000+01:00

I Oslo bygges det masse for tiden. I hvert fall på gamleby-siden av byen. Blokker som ligger tettere enn tærne mine, en bro som ser ut til å bomme på veien og et tårn! Sistnevnte er, om mulig, det merkligste byggeprosjektet av dem alle... Her er et bilde av tårnet under bygging:

Man får ikke helt frem den enorme høyden på bilde, men den kan jeg heller bekrefte av at jeg tar trikken ned sjømansskolebakken (bak tårnet på bilde) hver dag, og da ser man at det faktisk er av ganske betydelig høyde! I tillegg til at tårnet er veldig høyt, har små vinduer på "innsiden" (som dere ser er det jo to tårn som blir til ett. Så "innsiden" betyr da mellom "beina"), så har tårnet også installert to badestamper på toppen! Det er i hvertfall det det ser ut til at det er.. Så klart kan jeg ta feil, og det viser seg at det var vintråkkestamper i steden, men den sjangsen tar jeg.

Men så: Hva i all verden er det? Hvorfor har veivesenet bygget veien rett opp i været? Skal de bygge heis til ekebergresturanten? Skal de friste Al Qaeda? Skal de bade? Eller skal de lufte tunellen? Da jeg fortalte Josva om denne siste muligheten lo han så inderlig vell at jeg tipper det var et teit forslag...

Men her en dag kom løsningen som lyn fra en relativt lettskyet himmel. For en dag jeg kom trikkende nedover fjellsiden og skåttet over på dette snodige byggverket, hadde de satt et stort svensk flagg der! Nå var all tvil borte og kun én løsning gjensto: Svenskene hadde infiltrert veivesenet og bygget et tårn, som de snart nå skal bruke som base når de invaderer Oslo! Og selvsagt må de bade, selv om de invaderer Norge, så badestampene er en nødvendighet. Sverige har jo selvsagt økonomiske mottiver, siden Norge har masse overskudd, mens svenskene har et dundrende underskudd. Og siden Norge har mer overskudd enn Sverige har gjeld, kan Norge kjøpe Sverige, og jeg tror det er eneste veien ut av denne knipen!

Og hvis noen kan komme med en bedre løsning om tårnet er det bare å rope ut (eventuellt skrive en forklarende kommentar... Ditt valg...)

- Brynjar

Useriøsisering

2007-08-24T17:28:00.000+01:00

Det kan hende at jeg i det siste har hatt litt for seriøse innlegg, noe som kan være litt tungt å lese, uten å gi så mye tilbake! Dette kan ha medført noen lesertap (Ikke at leserne har omkommet, men at de ikke lenger er lesere av bloggen). Jeg skal derfor gjøre en heltemodig innsats på å useriøsisere bloggen ytteligere, som ved å for eksempel skrive ord som "useriøsisere". Men for at jeg skal få til dette, må det også skje litt flere useriøse ting i livet mitt, og i disse ny-skole-tider og valgtider er det jommen ikke mye useriøst som skjer (vel.. noen av debattene om valg på TV er vel heller useriøse enn noe annet, men).

Så til slutt en liten notis om oppføringen om fontenen på National. Her om dagen hadde noen (sikkert ungdommer... disse hersens ungdommene nå til dags) helt i noe saft, rød konditorfarge eller liknende i fontenen. Dette medførte, kanskje ikke så overraskende, at vannet ble rødt! Den knusende notisen kommer da når jeg sier at vannet også var like rødt da jeg kom fra skolen. Dette tar fullstendig knekken på Vegards kommentar om hvordan fontenen kunne renne over (slik jeg skrev i den andre oppføringen (se: den andre oppføringen)). Derfor er jeg fortsatt uten ledetråd på mysteriet med den oversvømmende fontenen ved Nationalteateret.

Hilsen en litt mer useriøs
- Brynjar

Paris vs. Berlin

2007-08-18T17:07:00.000+01:00

Da har underskrivende vært i vokalenes rike, nemlig Frankrike! Paris! Og før den tid var jeg i konsonantenes rike - Tyskland, og hovedstaden Berlin. Dette er to veldig store og veldig forskjellige byer. Ikke bare snakker folkene på hver sin del av alfabetet, men de har en del særtrekk som ikke kan unngås i stillhet. La oss si du står i kø i de to byene (selvsagt ikke samtidig, siden Paris og Berlin ikke ligger ved grensen). I Berlin får du utdelt en halv kvadratmeter å stå i kø på. Køen går effektivt og hun du til slutt møter som skal gi deg billetten er hyggelig og grei, men ikke spesiellt god i engelsk. I Paris derimot kommer det hver dag som en stor overraskelse at folk skulle se Eifeltårnet, Notre Dame eller Louvre (jeg husker ikke om det staves med o eller u, men siden det er fransk tar jeg begge med). Køen er derfor ikke ordnet noe spesiellt, så folk må bare finne seg et sted å stå og håpe på at det går til riktig luke. Og når man langt om lenge kommer frem til luka, blir du møtt av ei dame som er mer innteressert i å diskuteret kjærlighetsproblemer med den andre ekspeditrisen, som akkurat har slått opp med typen etter en stor krangel på en gaterestaurant dagen før (nå kan ikke jeg fransk, men jeg kan gjette). Ikke er hun spessiellt hyggelig og hun er direkte sur fordi flesteparten av de som kommer til henne ikke snakker fransk. 1 - 0 til Berlin.

Nå over til Metrosystemet. I Berlin har de et metrosystem som ser veldig ordentlig ut på papiret. Man skjønner logikken ved første øyekast og kan enkelt finne overganger til dit man skal. De har en U-bane under bakken og en S-bane over bakken, samt trikker og busser. De går hvert 10. minutt ca., noe som kanskje må trekke litt ned. For i Paris kommer de hele tiden! 5 minutters ventetid, hvis du er uheldig. Men systemet ser derimot heller ut som en 2-åring har fått noen fargestifter og et ark. Helt kaos! Og man må studere lenge og vel før man finner fram til den lureste måten å komme seg fra A til B på, hvis det i det hele tatt er mulig å finne den.

Helhetsmessig: Byen Paris er enorm. Når vi nærma oss bakken med flyet minnet den meg om den planeten i Star Wars som bare er by (hva nå enn den heter). Og når vi stakk hodet opp fra metroen for første gang var vi omgitt av gamle, flotte, staselige, noen litt falleferdige hus. Berlin var litt mindre, virker det som, men det kan også ha med at de faktisk har store parker midt i byen og en hel haug med hagebyer (jeg talte 5 på veien fra flyplassen) (sånne små hus som man har som hytte, hvis man ikke vil ha hytte i gokk...). Så i ren størrelse må nok Paris få seieren.

Som de aller smarteste av dere kanskje har skjønt, er nok byen jeg helst vil tilbake til av disse to Berlin. Og jeg håper egentlig jeg kommer meg tilbake til Berlin en gang! Selv om det kommer mer spytt, enn logikk ut av min tyskuttale.

- Brynjar

Fare for flom i Oslo

2007-08-05T16:00:00.000+01:00

For noen dager siden var jeg på Simpsons-filmen! Jeg syntes filmen var utrolig morsom, men siden jeg allerede syntes jeg hadde sett for mye av filmen i trailere på forhånd, vil jeg ikke skrive et bloggnotat (eller hva nå dette kalles) om den filmen. Dette ville bare gi de stakkars sjelene som enda ikke har sett filmen enda mindre glede av den.

Etter filmen, og etter at Eirik hadde dratt hjem, sto jeg og Jørgen igjen å prata politikk! Men siden denne bloggen egentlig bare omfatter de useriøse tingene jeg kommer over på min vei, er det heller ikke dette denne bloggoppføringen (eller hva nå dette fortsatt kalles) skal handle om.

Det denne bloggedingsen (kan noen snart fortelle meg hva det kalles?) derimot skal handle om, er fontenen ved Nationalteateret. For da vi gikk ned til Klingenberg kino så jeg bort på akkurat denne fontenen og så at den rant over! Dette var jo litt snodig siden fontener vaneligvis ikke får tilførsel av vann, men bare bruker det samme vannet omigjen og omigjen. Enda snodigere var det at den fortsatt rant over da filmen var ferdig. Nå var det rettere sagt merksnodig! Og for dere som skal si: "ærru helt høl i hue elleh? Det regner jo hele tia i sommer", så vil jeg presisere at det ikke regna, og at det også hadde vært opphold hele dagen. Og tross stort vanntap som etter hvert dannet en elv ned mot Nationalteateret var det stadig vann som kom ut av fontenen. Hadde det ikke skjedd så mye annet den dagen, som film og politikksnakk, hadde jeg jommen meg undret enda mer!

Forslag tas imot med takk og bukk og geit.
- Brynjar

See the ring on TV2!

2007-07-16T13:40:00.000+01:00

For andre gang på denne bloggen skal jeg la noen andre stå for selve innlegget. Denne gangen skal det derimot ikke handle om krig (skjønt, noen vil kanskje protestere), men om Ringenes Herre! TV2 sender trilogien over tre uker, og på lørdag er det klart for den 3. og avsluttende filmen. Men TV2 har, isteden for å lage en kjedelig trailer om en film de aller fleste har sett, laget en veldig anderledes trailer, der Gollum (aka Sméagol) synger "You're Beautiful" av James Blunt (aka James Hillier Blount). Dette syntes jeg var en fantastisk ting å gjøre av TV2! Og i hvertfall så godt som de har gjort det. Her er en link til filmen som MÅ sees:

http://www.youtube.com/watch?v=Bu-7eCXaro0
(TV2 har også lagt den ut på nett i bedre kvalitet her: http://pub.tv2.no/TV2/tv2/article1227069.ece)

Legg også merke til hvordan de har forandret slutten fra:
"I saw your face in a crowded place,
And I don't know what to do,
'Cause I'll never be with you. "
til:
"I saw the ring in a special place,
And you do know what to do.
See the ring on TV2."

Rett og slett genialt!
- Brynjar og TV2 (med litt hjelp fra YouTube og en snill person som la dette ut der)

Krasj, bang, "MEGATRON!!"

2007-07-11T20:14:00.000+01:00

For noen uker siden gikk jeg forbi en plakat med en reklame for en film. Transformers. Og det var en tanke som slo meg: Denne filmen gjør det nok ikke så mye om jeg ikke får sett!

For litt færre uker siden snakka jeg med min bror. Han hadde én film han bare måtte se! Transformers. Håkon er 27 år og ikke så veldig voldelig av seg, så jeg ble i grunn ganske overrasket, men så klart skulle han få ha lyst til det

For noen dager siden var jeg på kino med broren min. Vi så Transformers! En film som for meg gikk under kategorien "komedie". Jeg satt og lo under store deler av filmen der store roboter fra verdensrommet sloss og holdt på, bare avbrudt av noen små kommentarer (som oftest gikk de i sine egne navn.. (et eksmepel: stor eksplosjon. en robot kommer hoppende ned og lander i en kul positur og sier, med dyp røst, MEGATRON, som er navnet på roboten)). Filmen svarte til de forventningene jeg hadde egentlig! veldig amerikansk, mange svulstige solnedganger med veldige, men enkle, symfoniorkestersatser, mye slossing og et forsøk på å nå inn i det emosjonelle ved å prøve å få publikum til å få medlidenhet med en såret robot.

En annen ting som var ganske så gøy med kinobesøket var at godt uti filmen stansa den! Helt bråstopp i bilde og lyd... Hele Colosseum brøt sammen i et langt sukk og noen brast ut i en "Øøy! Er ikke dette 2007 a liksom?". Etter litt sukking og "er ikke dette 2007?"-ing kom en øredøvende hard lyd (veldig typisk "her er det noe som er galt"-lyd) også ble det stille igjen.. dette skjedde noen få ganger før videokanonen ble slått helt av! Så, etter til sammen 10 minutter med avbrudd i filmen, begynte den igjen. Og det var ikke egentlig at den stansa som var så gøy (selv om det egentlig var litt komisk det også), men det var hvor den starta! For mens salen satt der i mørket og venta på at noe skulle skje, så starta filmen igjen med bare lyd først! Og da var den første setningen: "Were you mastrubating?". Tenk deg det! En helt mørk og stille sal som venter spendt. Så kommer lyden av akkurat den settningen. Så begynner filmen igjen. Ganske så morsomt spør du meg (nå behøver du ikke spørre meg engang!)

Så det var altså en kort innføring av Transformers! Jeg vil nesten anbefale den, fordi den var så vanvittig sånn som alle fordommene og forventningene er til en sånn film!

- Brynjar

Baconpølse på Hanestad

2007-07-08T15:26:00.000+01:00

Her en ganske normal dag for en uke siden satt jeg og sjekka om det hadde skjedd noe på Facebook. Og det hadde det. En ny person hadde lagt meg til som venn! Eneste minuset var at jeg aldeles ikke kunne huske personen fra noe sted! Mette... Ei forlova jente/dame fra Atna i Østerdalen. Siden jeg ikke kunne komme på noen bekjente som stemte med det, sendte jeg en melding til henne og spurte hvorfor hun hadde lagt meg til som venn. Da begynte eventyret!

Mette: "Hehe, håper du ikke blir sjokkert, men du var kunden min på Shell på Hanestad her en dag :] Du hadde et skikkelig gromt utseende :]"
Brynjar: "åy! det var egentlig litt imponerende at du kunne finne meg på facebook etter det.. men når var dette?"
Mette: "Hehe, har skillz vettu :] Tror det var sist uke en gang.."
Brynjar: "Da var jeg nok bare inne og så på den lange do-køen og gikk ut igjen.. Har ikke handla der på noen måneder..."
Mette: "Hehe, nei, du kjøpte faktisk baconpølse!"
Brynjar: "Da kan det nok ikke ha vært meg.."
Mette: "Nei vel, daså.. Men jeg kjenner deg igjen på bildet såå.."
Brynjar: "Må vel ha vært en som likna veldig, da... for baconpølse har jeg aldri kjøpt på Hanestad"
Mette: "Si hva du vil, jeg husker det ihvertfall. Men var ikke noen dager siden, kanskje over en uke siden.. Og du kjører en Paugeot, ikke sant?"
Brynjar: "Jeg kjører Paugeot, ja.. kom den nordfra eller sørfra?"
Mette: "kom nordfra!"
Brynjar: "Kan ha vært min bror. Vi likner ikke så veldig, men"
Mette: "Hehe, okei. Hva heter broren din a?"
Brynjar: "Vi får se om du har skills nok til å finne det, da.. Jeg stikker nå, men du får ha takk for praten!"

Dagen etter var broren min på besøk og jeg viste han samtalen. Han husket, etter litt om og men, at han hadde kjøpt en baconpølse på Hanestad i det aktuelle tidsrommet.. Han husket det fordi dama han hadde kjøpt den av hadde glemt å ta på agurk. Siden vi hadde hele navnet til denne Mette, var det en lett sak å finne nummeret hennes på telefonkatalogen.no. Så Håkon (min bror, altså) sendte så en melding til henne og skrev "Hei! Du glemte agurk på baconpølsa mi". Etter dette har vi ikke hørt noe fra henne. Hun ble vel kanskje litt skremt eller noe, men det var jo tross alt hun som starta!

Av teorier om hvordan Mette kunne klare dette mesterstykke å kontakte broren til en kunde på facebook, har jeg to teorier:
1) På bensinstasjoner må man ofte levere kortet til ekspeditrisen når man skal betale. Hun kan ha tatt etternavnet til Håkon (som, siden vi er brøre, lyder veldig likt). og deretter søkt etter dette i Norge på facebook og funnet meg.
2) Hun kan ha tatt nummeret på bilen (som står registrert i mitt navn) og søkt opp det i en eller annen database (Kan jo hende de har slike muligheter på bensinstasjoner).

Uansett er dette den mest perifere tilleggingen av venn jeg har sett så langt på Facebook. Jeg har ikke godtatt henne som venn heller egentlig. Men gøy var det da!

- Brynjar

Dødsmarsj

2007-06-19T18:34:00.000+01:00

Sist oppføring her var om hvordan skriftlig eksamen kunne sammenliknes med å sitte i fengsel. På mandag gikk jeg den grønne mil mot giljotinens skrekk og gru. Muntlig, altså. Først kommer man på skolen for å sitte en times tid på dødscelle, før man skal inn og holde sin siste forsvarstale før halshuggingen finner sted. Denne forsvarstalen hadde jeg jobbet mye med, siden Historie har 48 timer med forbredning (og der kom det plutselig en helg i tillegg), men jeg var alikevel spent på om den skulle frifinne meg fra dødsmaskinens iskalde knivegg. Og jommen meg gjorde den ikke det! Frifunnet så det sang i veggene! For etter at jeg hadde holdt min tale og sagt takk for meg, og etter å ha ventet litt på dødscellen mens talen ble tatt i betraktning, fikk jeg (i steden for å bli slaktet som en spiseklar gris) høyeste karakter og ros i massevis! Jeg hadde, med min velforbredte tale, klart å dreie situasjonen fra død til 6'er!

Til slutt vil jeg få takke Johan Sverdrup, som i 1884 innførte parlamentarismen med brask og bram og makt i denne sal. Uten deg hadde ikke dette vært mulig!

- Brynjar

To dager bak lås og slå

2007-06-03T11:32:00.000+01:00

Sist tirsdag og torsdag satt jeg i fengsel! Eller... Jeg hadde eksamen! Og å ha eksamen må likne litt på hvordan det er å være fengslet (og da tenker jeg på sikkelige fengsler der de virkelig slemme gutta sitter, ikke sånne liksomfengsler med løse tøyler og tull og tøys).

I klasserommet sitter en haug med elever og tre eksamensvakter. En hovedvakt midt foran, en vanlig vakt på en av sidene og tilslutt en skummel vakt i midten bakerst. Kommer man ut på gangen sitter det en eller to vakter der og passer på også. Ingen av vaktene smiler. Mens man jobber må man passe på så man ikke lager lyder, for da får man oppmerksomheten til alle vaktene, og spesiellt han skumle bakerst. Men noen ganger må man få oppmerksomheten til vaktene. Nemlig hvis man skal ut på do eller liknende. Da kommer det en vakt bort følger deg på do, må vite! Og her snakker vi maksimum to meter fra deg til en hver tid, med et lite unntak av da du sitter på do, da vakten står rundt 5-6 meter unna i steden. Noen ganger sjekker de til og med doen før du går inn, for å se om noen har skrevet noe om Ibsen på veggen.

I tillegg til at eksamen er som å være i fengsel, så er det også som å få en sykdom! Med en gang oppgavene leveres ut, tettes nesa. Man får også en trang til å hoste mer enn vanelig, og man føler man har litt feber (den følelsen av at alle lyder er litt distansiert fra deg, der du sitter i din lille boble og skriver ivrig om håpløse temaer). Denne sykdommen er heldigvis kortvarig, og gir seg etter en time etter avsluttet eksamen. Mon tro om man får denne sykdommen i fengsel?

Jeg er i hvert fall ferdig med mine skriftlige eksamener for året, og er derfor fri som en "lerkefugl" (litt fagstil sitter fortsatt igjen).
- Brynjar

Fosfor, må vite

2007-05-22T17:02:00.000+01:00

I dag har jeg holdt et foredrag i kjemiklassen. Kjemi er ikke faget som oftest har foredrag, men når lærern argumenterer med at man vipper, er det vanskelig å motstå. Foredraget jeg skulle ha, var om Fosfor, med den kjemiske forkortelsen P! Jeg skulle ha om to sider i lærerboka og holde foredrag som ikke måtte overskride en halvtime. Og det var det ingen fare for at det skulle. Men jeg syntes foredraget mitt manglet litt gnist, så jeg allierte meg med Jørn i klassen (takk takk, Jørn) og min søster (takk takk, søster). Min søster er god i kjemi. Biokjemi! Så jeg spurte så pent om hun kunne gi meg noe gøyalt og sært, langt over pensum, om fosfor, og det kunne hun! Så helt til slutt i mitt foredrag fikk jeg Jørn til å stille et veldig vanskelig spørsmål om hvordan ATP får muskelen til å funke, ved å gjøre seg om til ADP. Dette visste jeg jo selvsagt, takket være min søster, så uten problemer kunne jeg legge ut om dette, selv om det aldeles ikke er pensum! Enkelte gjennomskuet den geniale planen, men andre ble bare imponerte. Det hjalp jo også at jeg fikk et spørsmål, av Ingrid, som også egentlig var ganske vanskelig, men som jeg (fortsatt takket være min søster) kunne svare elegant på. Ingrid var jo ikke med på leken engang! Litt flaks der, altså...

Det var dagens briefing fra meg
- Brynjar

C Am Dm Gsus4 G

2007-05-13T17:18:00.000+01:00

I går var det Melodi Grand Prix finale! Med en viss skepsis (en ganske stor skepsis, faktisk) ble TVen skrudd på. I tillegg til en samling ganske platte sanger var ikke engang GP-Jostein kommentator, for han har fått sparken! Som erstatter har vi fått in en bitteliten nordlending: Per Sundnes. Men han skal ha for et hederlig forsøk. I hvertfall i kommentaren der han kalte et boyband for "tre dansende deoderanter".

Men altså: Melodi Grand Prix... Jeg satt der klar og talte modulasjoner. Det startet veldig bra, for da vi var ved sang nummer 4 hadde det vært hele 5 modulasjoner. Til slutt endte det opp med 12 stk. Det vil si halvparten så mange modulasjoner som sanger. Så de modulerte til sammen over en oktav, og det er imponerende på én kveld! Ellers hadde de aller fleste pyroeffekter på scenen, noen hadde vindmaskin og flere hadde sære, teite ting på scenen som ikke var til noen nytte. Dette er slik en Grand Prix-finale skal være. Men jeg må si meg litt skuffa over de manglende kostymeskiftene! Det var skremmende få av de i år..

Men alt i alt var Grand Prix slik det pleier å være: modulasjoner, pyroeffekter, dårlige sanger og dårligere dansetrinn, østeuropeisk dominans og til dels veldig sære klær. (for de som ikke har forstått tittelen, er det den mest brukte akkordrekken i Grand Prix sin historie (vil jeg anta))

- Brynjar

På døren, du liksom...

2007-05-11T17:32:00.000+01:00

På mandag kveld fikk jeg melding! Det vil si: Den kom såpass på kvelden at jeg hadde skrudd av mobilen, slik jeg pleier om natta. Så på tirsdag morgen fikk jeg melding! Sprudlende glad, som jeg blir når jeg får melding uten å vente noen, fisket jeg opp mobilen og skrudde spendt av tastelåsen. Meldingen var fra ingen ringere enn... ... Posten!? Posten hadde sendt meg en melding. Jeg måtte lese hva det var! Det posten skrev var: "En pakke leveres på døren til deg i dag. Du kan spore pakken på posten.no Sendingsnummer blablabla. Hilsen Posten" (synes godt de kunne ha skrevet klem eller kos, men... det for holde). Men altså: Pakke på døren! Hurra! Jeg som har håpa på å få en pakke på døren helt siden den skeptiske reklamen startet på TV!

Men så kommer det store antiklimakset for dagen. Jeg fikk ingen pakke på døren! Jeg fikk en lapp om at jeg måtte hente en pakke, på døren! Nedtur. Det kan jo hende de prøvde å levere pakken på døren mens jeg var på skolen, men da synes jeg de valgte et teit tidspunkt, for de fleste er på skoler og jobber på den tiden av døgnet. Og på meldingen sto det jo ikke noe tidspunkt. Jeg måtte altså gå helt til posten for å hente pakken som jeg ettertrykkelig hadde fått melding om at skulle komme på døren! Pakken inneholdt lenge etterlengtede russekort i en liten boks pakket i en litt større boks puttet ned i en litt større konvolutt med bobleplast. Så endelig kan jeg dele ut russekort til alle som måtte ønske det! Det var bare synd de ikke kom på døren.

- Brynjar

Krussetreff i Kragerø!

2007-05-03T17:41:00.000+01:00

I helgen var det krussetreff i Kragerø! Noe jeg syntes var veldig bra.. Og værre ble det ikke av at the Krussedulls her hadde fått sitt hittil desidert største oppdrag! Siden vi ikke ville skuffe de som hadde booket oss (uten å ha hørt en tone av oss), hadde vi kjøpt band-t-skjorter med logoen og navnet vårt! I tillegg hadde vi matchende kazoo'er. For de som ikke vet hva en kazoo er, så bes de gå rett til nærmeste musikkbutikk og kjøpe en. Det koster mellom 25 og 30 kroner og er tidsfordriv i lang tid! Også så nydelig musikk som man kan få ut av en!

Men ikke bare var det konsert for fult "hus" i Kragerø (gåseøyne fordi huset vi spilte på faktisk het "huset"... noe så treffende orginalt a gitt!), det var jo også et russetreff, og på russetreff tar man knuter! Jeg for min del tok to fine knuter. Den ene var å være oppe 24 timer. Og når vi først var oppe midt på natta, så ringte vi like så godt en lærer på KG som heter Bjøru! En knute på KG er nemlig å ringe denne læreren, for så å framføre sangen "Bjøru sover, Bjøru sover". Dette gjorde vi så pent vi kunne, mens Bjøru høflig lyttet hele sangen ut. Når vi var helt ferdig med å synge sa han med dannet stemme: "Jeg ser dere har skjult nummer, ja?".

Av andre ting om krussehappeningen kan jeg nevne at jeg så ei som heter Frida der! Jeg kjente henne igjen med en gang, visste hva hun het og at hun spiller Cello, uten å ha den fjærneste tanke om hvorfor i all huleste, videste, bredeste verden jeg skulle vite det! Veldig snodig og litt irriterende i grunn!

Det var nok for denne gang! Hvis noen såre sjeler synes det var mye, så er det bare fordi det var så lenge siden sist!

- Brynjar

Morgenstund med alt annet enn gull i munn

2007-03-27T17:41:00.000+01:00

I dag morges skjedde det noe grusomt. Om morgenen må det egentlig ikke skje noe som ikke skal skje, for om morgenen går jeg på autopilot. Og hvis noe skjer, så kommer jeg ut av autopiloten, før kroppen egentlig er i stand til å tenke selv! Da kan det, som alle skjønner, bli problemer!

Men altså: I dag morges skjedde det noe grusomt. Jeg gikk, på autopilot selvsagt, for å pusse tenna. I det siste har det vært veldig lite igjen i tannpastaen min, så nå var den byttet ut med en helt ny tannpasta. Men når jeg skrudde av korken og presset, så skjedde det ikke noe. (Nå er vi inne i en kritisk fase, skjønner du, for her begynner ting å skje som ikke skal skje). Under korken var det nemlig en sånn beskyttelsessak ekstra, siden tuben var helt ny! Etter noen minutters lettere kaos i hodet mitt tok jeg tak en flippen for å dra av beskyttelsen. Men da skjedde det ubegripelige som utløste full alarm. Flippen løsnet fra selve beskyttelsen, uten at beskyttelsen hadde gått av! Jeg sto nå med en splitter ny tube tannpasta med beskyttelse som jeg ikke fikk av! I hodet mitt var det fult av slike gule lys som snurrer, som vi alle har sett på film når ting går galt. Det hele endte slik det måtte ende: jeg fikk etter lang tid fått stukket hull på beskyttelsen og pressa ut en tynn stråle med tannpasta. Dette resulterte i at jeg nesten kom for sent til trikken til skolen! Og jeg er glad det ikke fikk desto værre konsekvenser... hjerteatakk, hjerneblødning, magesår etc...

- Brynjar

Bloggesistentullball

2007-03-20T20:07:00.000Z

Jeg har visst plutselig blitt tatt av en slags bloggesisten... Dette minner umisskjennelig om kjedemailliknende saker, og jeg vil derfor ikke fortsette denne kjedemailliknende saken! for jeg er imot kjedemailliknende saker og jeg sender derfor aldri videre kjedemailliknende saker. Men for ikke å skuffe stakkars lille Hilde, så må jeg vel ramse opp 5 rare ting om meg... så veldig rare blir de dog ikke.
Jeg opplevde milleniumsskiftet liggende på taket av Ullevål Sykehus.
Elg er, etter min mening, verdens desidert kuleste dyr.
Jeg fikk en stakkarslig liten 3-er i musikk på ungdomsskolen.
Jeg har seilt igjennom Limfjorden (ikke jeg alene, da selvsagt)
Jeg kan røre på ørene littegrann.

Nå bør du være fornøyd, Hilde! Og alle andre snodige mennesker som skulle lure på slike rare ting. Ellers synes jeg folk skal skrive kommentarer på bloggene nedover, og ikke bare si det til meg i forbifarten!

- Brynjar

Telefonundersøkelse på høyt nivå

2007-03-14T17:54:00.000Z

For litt siden ringte telefonen. Hustelefonen! Siden det var mest nærliggende at jeg tok den (Telefonen var altså mest nærliggende (den lå nærmest) meg), tok jeg den opp og sa "ja, hallo?", slik jeg pleier når jeg tar telefonen. I den andre enden var det en mannsstemme som, noe monotont, presenterte seg med navn og firma. Dette var jo greit, selv om jeg egentlig ikke hadde noen interesse av å vite hva karen enten het eller jobbet med, så jeg svarte "javel?". Så forklarte den monotone mannen at han var en monoton maskin (vel.. han sa ikke at han var monoton, men det hørte jeg jo selv) som skulle stille meg noen spørsmål! Og her blir det hele litt morsomere! Først og fremst var det jo veldig moro at maskinen hadde laget plass til at jeg skulle si "ja hallo?" og "javel?" (for den hadde faktisk pauser på de plassene). Her skjønte jeg også at det ikke var noen som hørte meg, så jeg sa "Jasså, ja! du skal det du, ja.. men det skal du få lov til, skjønner du" i en rasende fart før stemmen sa at jeg skulle trykke 1 eller 2 avhengig av om jeg var over eller under 18 år. Jeg trykka 1, mens jeg sa "jeg er over 18 år, så jeg skal trykke på 1 for det, jeg". Så skulle jeg trykke 1 eller 2 avhengig av om det hendte jeg drakk alkohol eller ikke. Her trykka jeg 2, men gadd ikke si noe. Så takket stemmen for oppmerksomheten og la på! Og alt dette mens moren min tørka håret! Dette måtte jo bare bli en blogg.

- Brynjar

Heidagsprøve

2007-03-12T16:01:00.000Z

På fredag var det heldagsprøve i nynorsk. Og som alltid når jeg har heldagsprøve på nynorsk, så forbreder jeg meg ved å dagen før bare skrive nynorsk (på msn, meldinger, mail også videre). Men vi skulle jo ikke skrive nynorsk om hva vi ville, nei, her skal vi ha et tema! Og for at vi skulle bli satt inn i temaet, skulle vi lese et forbredningshefte... Det hadde vært helt greit, om det bare hadde vært på nynorsk! Men heftet var mest på bokmål.. Og bokmål er et annet fag, der vi har andre tentamener om andre temaer og får andre karakterer. Det der er som å få et fysikkhefte før kjemitentamen! Og som om ikke det var nok, var temaet i heftet "frihet", eller "fridom" om du vil. Noe ironisk, siden det absolutt ikke føltes som frihet å skrive nynorsk i 5 timer. Frihet er nemlig det jeg følte da jeg var ferdig med tentamenen, selv om jeg da skulle til Mortensrud for å spille med The Krussedulls på kvelden igjen. Nynorsk er jo ikke valgfag engang.

Til slutt vil jeg si til Solveig (dersom hun leser dette) at det nå er sånt merkelig lys her igjen!

- Brynjar

To små linker om Liechtenstein

2007-03-03T12:06:00.000Z

I dag skal jeg la noen andre få gi dere noe å lese. Jeg kom nemlig først over denne nyheten:
http://www.abcnyheter.no/node/42689

Og nederst der står det at man kan lese en annen historie hvis man klikker på en link. Da kommer man til denne siden:
http://www.abcnyheter.no/node/39994

Dette var for fantastisk til at jeg kunne la det gå forbi min blogg! Jeg sier som Sverre Bjørstad Graff: Om bare alle kriger kunne slutte slik.

- Brynjar (Nå vil noen påstå at det ikke er jeg som har stått for mesteparten av skrivingen i dag, og det har dere helt rett i. Så takk også til abcnyheter (som før het Neste Klikk (som før het Magasinet (som før sikkert het noe annet igjen))))

Gårsdagens to hendelser

2007-02-28T13:03:00.000Z

Dette kommer til å være to blogger i ett, som er i ett fordi det skjedde på samme dag (I går)! Ingen annen sammenheng enn tiden, altså. De to delene vil bli delt med en strek! Når du er over streken, er du på den første delen, men når du er på den andre siden av streken, ja da er du på del nr. 2. Veldig viktig å ikke blande her altså. over strek = del 1, mens under strek = del 2.

Jeg satt ved frokostbordet med min mor og ventet på at klokken skulle bli så mye at det var på tide å gå til trikken. Da skjedde det! Endelig! Noe jeg har håpt skulle skje i alle mine 20 år som menneske på jorden. Jehovas Vitner kom på døra! Noe så kult! Ikke fordi jeg gjerne vil bli medlem eller noe, men dette er jo noe som alle snakker om at skjer! og det har aldri skjedd meg.. før i går.. Det som var litt nedtur var at de to eldre damene (Jehovas Vitner) ikke sa ordene "Jehovas Vitner", men de sa "bibelstudier i hjemmet" eller noe slikt tull. Men min mor sa at de kun sa det, fordi "Jehovas Vitner" er så belastet. Så nå har det altså skjedd! Jehovas Vitner har kommet på døra! Hurra!

Litt senere kom jeg til trikkestoppen, hånd i hånd med min kjære bassgitar (jeg skulle på spilletime etter skolen, så jeg måtte drasse på den litt først). Der møtte jeg en gammel dame som lurte på hva jeg spilte. Jeg hadde inmari lyst til å svare "Jo, dette er et flygel", og ganske lyst til å svare "Dette? nei dette er bare atentatgeværet mitt, dette", men jeg svarte at det var bassen min. Dermed antok hun at jeg var en knallgod bassist, og lurte på om jeg gikk på musikkhøyskolen! Som om ikke dårlige bassister også går med bass innimellom? Men men.. Senere kom jeg på muligheten om at denne gamle damen kan ha vært det ene vitne til Jehova som kom på døren, og at hun bare ikke rakk å få samtalen over på Jehovas Vitner før trikken kom. Hun liknet jo litt på de to som kom på døren. hum..

---------------------------------------------------------------------------------

Nå er vi altså på den andre siden av den berømte streken, slik observante lesere kan ha observert. Denne delen har altså ingenting med den første delen å gjøre, men er noe helt separat. Denne delen vil bli noe kortere, fordi den andre ble så lang.

I går kveld hjalp jeg min bror med å få en video fra et DV-kamera til en DVD. Men da jeg skulle brenne ba PC'en meg putte inn en tom skive. Dette hadde ikke vært like rart, om jeg ikke rett før hadde puttet inn en tom DVD-plate og ventet litt. Men PCen spyttet ut igjen alle de tomme DVD-platene og ba om en ny skive. Tilslutt prøvde jeg med en CD, og da gikk det plutselig meget bedre! Og det værste (som noen vil påstå er det beste) er at denne CDen oppførte seg som en DVD når jeg puttet den inn i en DVD-spiller! Og det er da veldig merkelig. PCen min gjorde altså nesten vann til vin i går! Og det er det ikke ofte den gjør!

Nå har jeg skrevet nok, tror jeg. Og de som har klart å komme igjennom hele dagens blogg, burde ha fått en premie.

Det får dere ikke...
- Brynjar

Strømstans og Stianbursdag

2007-02-22T10:28:00.001Z

For rundt en uke siden skulle jeg ut å kjøre. Jeg husker ikke helt hvor jeg skulle kjøre, men jeg husker at jeg skulle kjøre. Så jeg satte meg inn i bilen min (ja, den er min!), og vred om nøkkelen. Men bilen min ville ikke starte! Å neida! Så jeg måtte beine til trikken...

I forrigårs tenkte jeg å få start på den igjen, fordi det er lite vits i å ha en bil som ikke kan kjøre. Men i forrigårs var bilen enda mindre villig til å starte. Den ville ikke låse seg opp når jeg trykka på nøkkelen engang. Så jeg måtte låse den opp manuelt! Og når jeg denne gang vred om nøkkelen, så kom det ikke en lyd engang. Dermed ringte jeg til Peugeot (Det er serriøst for mange vokaler i det ordet... eu og eo? Pyshå, skulle det hett.. makan..) og sa at bilen min sto veldig stille. Da sa damen i den andre enden "jasså? står den veldig stille" og jeg svarte "ja, den står veldig stille". Jeg ble, etter denne meningsfyllte samtalen, satt over til en annen kar, som sendte en Falken-bil til meg. Litt etter kom Falken-bilen fram og to karer, en pratsom og en snodig, hoppet ut og åpnet panseret på bilen min, holdt på i tre sekunder og fikk start på den ved å bruke et jukse-batteri. Så sa han at jeg måtte kjøre i en halvtime. Jeg skulle i bursdagsselskap til Stian senere på dagen, så jeg hadde egentlig ikke noe behov for å kjøre rundt i en halv time uten mål og mening.. Men jeg gjorde som han sa!

Siden jeg allerede har nevnt bursdagsselskapet til Stian, så må jeg vel nevne det også med noen mer eller mindre velvalgte ord: Stian er 20 år! Hipp hipp hipp HURRA! Og han var så snill at han inviterte meg til selskap! Hipp hipp hipp HURRA! Det var et lite, men veldig koselig selskap, der jeg traff flere fjes jeg ikke har truffet på lenge. Og selv om det, av en eller annen grunn, ble mye spørsmål om mitt kjærlighetsliv, så var det alt i alt en veldig bra bursdagsfest, i mine øyne. (ikke at det er SÅ ille med spørsmål om kjærlighetsliv, men her snakker vi sikkelig graving).

Så forrigårs var altså en veldig meningsfyllt dag! med unntak av en telefonsamtale og 30 minutters hvileløs råning. Hilde er snill som kjørte meg hjem også!

- Brynjar

Forlovelsesfest!

2007-02-18T11:04:00.000Z

I går var jeg i forlovelsesfest! Godeste Lars Harald fridde nemlig til godeste Veronica på selveste nyttårsaften i år (det vil si... halve nyttårsaften var jo i fjor). I og med at jeg bare er 20 år gammel, så har jeg aldri vært i forlovelsesfest før. Men jeg har sett på TV at det er "vanelig" å vedde med noen om hvor lenge ekteskapet kommer til å vare, så det måtte jeg jo selvsagt få gjort!

Hvis Lars Harald og Veronica er gift (og i live) om 82 år, da må jeg gi Mathias 5000 kr., mens hvis det ikke skjer, da må han gi meg samme sum! Et lite skår i gleden er kanskje at jeg (og Mathias) er 102 år om 82 år, og mest sansynelig ligger vi en meter under jorda like ved en kirke et eller annet sted. Men finnes det penger i himmelen, ja da gleder jeg meg stort til oppgjøret!

Ellers var festen en bra forlovelsesfest i mine øyne! Selv om jeg fikk inntrykk av at det var litt for lite pizza. Men selv om jeg foreslo flere kreative måte å slakte (og spise) kaninen deres på, var den i live selv da jeg gikk derifra.

Det var alt for denne gang!
- Brynjar

Alltid beredt!

2007-02-13T15:22:00.000Z

I min barndom var jeg speider! Jeg var på hele to samlinger! Siden det var ukentlige samlinger, betyr det dog bare at jeg har vært speider i to uker, men det henger vi oss ikke opp nå. Saken er at jeg har vært speider!

Så da jeg hørte at metodistene (eller medisterne, som jeg liker å kalle dem) hadde mer med speidere å gjøre enn andre kirkesamfunn, gledet jeg meg enda mer til å spille der. Jeg skulle nemlig spille i metodistkirken/medisterkirken sist søndag! Bandet besto denne gangen av meg på bass, Lars Harald på trommer, Josva på kassegitar og en hyggelig kar ved navn Martin på elgitar. Forsangerne var Anette, Veronica og Silje. Dette er en knakende sammensetting, spør du meg! Og selve spillingen gikk i og for seg veldig bra, så den er det ikke så mye gøy å nevne om. Men det som også var gøy med spillejobben var akkurat dette med speidere.

Når gudstjenesten starta var det speiderinnmarsj. Alt fra små (noen hevdet "søte", og jeg kan vel strekke meg så langt til å si at jeg er enig det) barn, til litt større ungdommer på min egen alder, kom inn i kirken mens menigheten sto (Alle i menigheten reiste seg, så da spratt jeg opp jeg også). En trompetist spilte en fanfare på en trometut og speiderne satte et norsk falgg og et speiderflagg på hver side av alteret. Høytidelige saker! Så satte hele menigheten seg, inklusiv en nølende meg, og gudstjenesten kunne for alvor begynne. Under gudstjenesten var det også en speiderinnvielse (eller noe liknende). Det gikk på at noen bitte små speiderbarn (det var altså disse som var såkaldt "søte") måtte love å være trofast mot Gud og mot speiderloven. Noen jenter på raden min kom med et "ååååh". Resten av gudstjenesten var veldig vanelig og ganske bra, med unntak av Fader Vår! De hadde nemlig den nye oversettelsen! Vår Far! Dette har jeg egentlig ingen ting imot, men jeg falt jo ut hele tiden! Men vi får håpe Vår Far godtar det... tanken som teller...

Det enesten jeg husker fra speidertiden min var noen møter med noe mat og noen leker... men dette i metodister/medister-kriken var noe helt annet! Jaja... jeg er glad i skogen i hvert fall!

nå fikk jeg lyst på metodisterkake... eller var det medisterkake...

- Brynjar

Siri? Eivind? Stord?

2007-02-01T19:18:00.000Z

Fordi jeg vil bli lur, går jeg på skole (jeg liker å tro det, i hvert fall). Skolen heter KG. Og i en kjemitime med Sølv og NaCl fikk jeg en melding. Jeg er så pliktoppfyllende at jeg har telefonen på stille (den rister ikke engang), så jeg så meldingen først i et friminutt. Det var ukjent nummer og på meldingen sto det at jeg skulle ringe en Eivind Grasdal på et nummer som sto der. Hilsen Siri...

Nå har det seg slik at jeg hverken kjenner Eivind Grasdal eller Siri. Så da jeg kom hjem tok jeg et raskt søk rundt på nett og fant ut at meldingen var sendt fra: AB Service Systemer AS som holder til på Stord! Og nummeret jeg fikk oppgitt til denne Eivind var til en helt annen, en Elin fra Odda! Eivind har et helt annet nummer, og han bor på Stord han også. Jeg har aldri vært på Stord, men jeg må inrømme at jeg fikk lyst til å ta en tur å besøke disse folka nå.

I følge Dagbladet er Eivind 46 år og har en gang for 9 år siden snekret en garasje med brukket nakke! Noe jeg synes er ganske fantastisk, og ganske dumt. Når man har brukket en nakke er vel kanskje ikke førstevalg av aktivitet å snekre en garasje, men folk er så forskjellige... Jeg fikk litt lyst til å ringe Eivind og si at Siri ba meg ringe, og prøve å vri samtalen over på nakkebruddet og garasjesnekringa, men jeg lot det være, og sendte heller en meldinge til Siri/AB Service Systemer AS og sa at jeg antok at meldingen var sendt feil.

hilsen Siri.. NEI! jeg mener Brynjar!

Shærna!

2007-01-29T18:03:00.000Z

"When you wish upon a star" er oversatt til norsk slik: "Når en stjerne faller ned"... Noe som er veldig rart igrunn! Vanligvis faller nemlig ikke stjerner ned, fordi det ikke finnes noe "ned" i verdensrommet... Og hvis "ned" betyr "ned til jorden", så ville vel det ha skapt en rekke problemer. La meg nevne noen: Alt liv ville omkommet på grunn av varmen, Denne stjernen ville ha vært usansynelig stor i forhold til jorda og det ville skapt ganske stor overraskelse hos Ødegård og andre verdensrom-entusiaster! Jeg tror neppe de mente jordens undergang da de oversatte denne sangen, men kanskje de mente det som skjedde med meg på trikken i dag (og her er vi inne på det dette blogginnlegget skulle handle om):

På en overfyllt 19-trikk skulle en overfyllt perong presses på! Jeg var av de som skulle på. Det var også Thomas Numme med et barn på skuldrene (jeg synes han var lur som bygget i høyden). Ved Holtet byttet vi sjåfør, og der fikk vi en litt ustabil sjåfør som var like hard på flaska som på bremsen og gassen! Så vi fikk noen rykk, kan man si (eller skrive). Under et slikt anfall av gasspedal mistet godeste Thomas Numme balansen og falt - i mine armer! Og Thomas Numme må man kalle "Stjerne", så i dag forhindret jeg altså en stjerne i fra å falle ned!

Jeg merker at jeg i dag bruker masse utropstegn! Jeg skal prøve å skjerpe meg! !! !!!

!!!

the Krussedulls

2007-01-25T14:05:00.000Z

Det er så mange som har klaget på at det (nesten) aldri skjer noe på bloggen min! Jeg har derfor tenkt å prøve å tenke litt mer på å prøve å skrive litt oftere. MEN da må alle dere lesere (hvis det i det hele tatt er noen) huske på at kvaliteten blir senket til fordel for kvantiteten!

Sist fredag var det krussekro i Oslo (nærmere bestemt i Lille Camino). Det er fordi det, nok en gang, er russetid snart! Og for min del: krussetid! planen til styret var å få et band til å spille der, men da det ikke gikk fant styret ut at vi selv skulle spille! Navnet "the Krussedulls" kom straks til, og jeg ble visst plutselig den som skulle få dette til å funke! ("The Krussedulls"-navnet var det Eirik som fant på. Ikke rart, i og med at han selvkaller seg "Krussident" (fordi han er krussepresident, hvis du ikke skjønte det)).

Jeg har, i mine 20 år som menneske, spilt i en del sammenhenger. Alt fra bryllup til julebord og ungdomsklubb! Men jeg har aldri i mitt liv spilt for færre mennesker enn på denne fredagen! Det var jommen meg like mange på scenen som i salen! Og med tanke på at vi ikke hadde verken strykekvartett eller storband var det ganske få!

Og forøvrlig kan jeg melde om at konserten gikk ganske bra, selv om vi hadde feed-back hver gang bassen slo en E, F eller F# (noe jeg som bassist dessverre MÅ gjøre innimellom) og at jeg var omtrendt den eneste som hadde spilt i band før!

Hurra for musikk! (PS: www.thekrussedulls.moo.no og thekrussedulls@gmail.com)

Gamle bloggen

2007-01-18T17:43:00.000Z

Nå har jeg altså lagt over de gamle blogg-tingene fra min gamle blogg! Det var slitsomt men verd det, tror jeg! Du store hvor lang den bloggen min plutselig var.. Kommentarer er ikke å forrakte!

Vi snakkes (det vil si: jeg snakker (det vil si: jeg skriver))

Trikketuren til KG

2007-01-18T17:24:00.000Z

(Egentlig postet: 13. november 2006)

Når jeg skal på skolen tar jeg trikk! Og sammen med meg på trikken er det alltid fullt av mennesker. De samme menneskene, vel og merke. Jeg vil i dag få skrive litt om enkelte av disse menneskene. (jeg vil også få understreke at hvis du tror du kjenner noen som blir skrevet om, tar du grundig feil!)

Hver dag jeg begynner til første time kommer jeg litt for tidlig til trikkeholdeplassen, og ergrer meg over at jeg kommer litt for tidlig til trikkeholdeplassen. Men det er en fordel med å komme litt for tidlig til trikkeholdeplassen også! At jeg får se alle menneskene som skal ta trikken! Først kommer Eplespisedamen. Hun spiser (som du kanskje har skjønt) epler. Og ikke bare noen ganger, men alltid! Jeg har til gode å se henne ta trikken uten å spise eple. Hun ser ut som hun lever veldig sunt og er sprek, men hun er liksom litt for gammel og ser ut som hun har røyka litt for mange sigaretter til å være like sprek.

Etter henne kommer en stor kar. Han er nok litt større enn han vet selv, for han går med små skritt og studerer bakken som en sulten høne. Det første (og eneste) han gjør på trikken er å spille spill på mobilen sin. Munnen hans former en ”å”-lyd, mens øyenbrynene signalisere litt vemodighet. En dag ringte telefonen hans mens han spilte. Da tok han den og gav noen beskjeder, på flytende dansk, til noen som det hørtes ut som var ”under han” i rang. Så dansken er sjef! Hvem skulle trodd det?

En annen morsom person er jenta med alle klærne! Jeg hadde aldri trodd det var mulig å få på seg så mange plagg. Og selvfølgelig er plagget innerst det største! (eller… hun har vel muligens på seg undertøy som er mindre, men det skulle ikke forundre meg om hun en dag kom med BHen ytterst (det hadde vel forundret meg litt (men ikke så mye!))). Det som er litt merkelig med denne jenta er at hun aldri drar med annet enn en skolesekk, men når hun er på trikken hjem har hun nesten alltid med seg en fiolinkasse! Hun må snart ha seriøst mange fioliner hjemme… Enten det, eller så er hun våpensmugler og smugler hagler i fiolinkasser. Jeg tror det!

Inne på trikken er det alltid en kar som jeg anmoder ("antar", er vel riktigere ord, men anmoder klang så bra) er advokat. Han er liten og går i en sort frakk som så vidt når gulvet. Under frakken har han en enda sortere dressjakke. Under den igjen er det en skjorte som er pent dandert bak bukselinja. Han leser Dagens Næringsliv nøye hver morgen og han går av på stortorvet. Men noen dager går han også av ved tinghuset og sikkert strake veien til en rettsak der han sikkert forsvarer en tiltalt med argumentet: ”Klienten min var så full da han kjørte ned fornermede, at han ikke husker det. Dermed må han slippe straff”… Eller argumentet om at tiltalte hadde tatt ulovelig narkotika da han voldtok jenta, så han må få slippe straff… Verden i dag er virkelig en verden for seg selv

Dette er noen av de merkelige skruene jeg tar trikken med hver dag. Jeg minner igjen om at hvis du kjenner igjen noen, så tenker du på helt feil person! Dessuten var jeg full og tok narkotika da jeg skrev dette, så jeg husker ingen ting og dermed må slippe straff!

- Brynjar

Nesodden

2007-01-18T17:23:00.004Z

(Egentlig postet: 19. juni 2006)

Jeg er ikke ofte på Nesodden. Og i og med at jeg ikke er ofte på Nesodden, så tar jeg heller ikke ofte buss på Nesodden. Men noen ganger har jeg tatt buss på Nesodden. Jeg tror det er rundt 5-6 ganger. Og aldri har jeg tatt buss på Nesodden med en norsk bussjofør! Alt fra russere til svensker har kjørt meg. I dag var det en svenske. En koselig svenske som nok heller ville likt å kjøre en litt mindre og litt raskere bil og sjekket svenske flikkor langs landeveien, enn å kjøre buss på Nesodden. Men det var altså buss på Nesodden han kjørte. Han kjørte meg! Og det gjorde han for 17 kroner etter å ha gransket billetten min fra Nesoddbåten som for øyeblikket het Bamse Brakar. (Et passende navn for en båt, synes jeg! Selv om den kosta meg 25 kroner)

Grunnen til at jeg var på Nesodden denne mandagen var at Sunniva skulle feire, sammen med Oda, bursdagen sin! Og Sunniva bor på Nesodden. Derfor var jeg på full fart inn i de nesodske skoger men en liten lapp hvor det sto hvor jeg skulle av. Den hyggelige svenske sjoføren hadde sagt han skulle si ifra, men han var jo svensk, så jeg sjekket hver bidige stasjon. På bussen var det også flere andre og noen av dem var så interesante at de bør nevnes: En litt fyldig dame, som med fordel kunne ha tatt på seg noe mindre flagrende (og ha tatt på en BH), men jeg unskylder henne med å tro at hun var kunstner. En halvfet full mann som fortalte at han skulle til Kiel med en gratisbillett. Det fortalte han til den svenske sjoføren og en litt eldre dame med en veldig trang (ekkel) bukse.

Vel framme ved stasjonen jeg skulle til ringte jeg til Sunniva som sa at bursdagesfesten var avlyst. Da hadde det begynnt å regne og den fulle mannen (som gikk av på samme holdeplass) hadde gått for å hente mer øl. Motet var sunktet betraktelig, men Sunniva presterte å si "unskyld" så ufattelig mange ganger (samt sende en melding med 3 unskyld'er til) for at hun ikke hadde gitt beskjed til meg.

En halv time senere hadde den fulle mannen kommet med en pose øl, drukket én av dem, fortalt at han hadde gått på Remikade (en medisin), nok en gang fortalt om Kiel-turen sin, drukket enda en øl og pekt på bussen som endelig kom tilbake og fortalt at den gikk tilbake til ferga. Så da satt vi på bussen tilbake! Vi hadde fått samme svenske sjofør, den fulle mannen ble med noen stasjoner, og kunstneren kom jommen meg også på. I tilegg kom det denne gangen på enda en svenske som gjerne ville vite hvordan turen min hadde vært! Jeg lurte litt på om jeg skulle fortelle om hvor bortkasta hele greia var, men var så høffelig å svarte i steden på at det var rent og pent i bussen. (jeg hadde jo tross alt fått overgang på bussbilletten til).

Etter atter en fergetur hjem som kostet meg atter 25 kroner. Traff jeg synderen Sunniva på vei hjem! Det regnet fortsatt... Men Sunniva fikk presset inn "unskyld" opptil flere ganger nå også, og da blir man bedre til mote!

Jeg er ikke ofte på Nesodden og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å endre på det.

sporvongsdrama

2007-01-18T17:23:00.003Z

(Egentlig postet: 14. november 2005)

Jeg vil her fortelle om en liten episode som skjedde på vei hjem fra skolen en dag!

På perongen var jeg den eneste jeg kjente, så jeg hadde ingen å snakke med. Når jeg så trillet på vei mot stasjonen min, og observerte kjapt at dette var 18 (noe som FØR hadde vært bra, men nå bare var tulliball, fordi den absolutt skal stoppe på Holtet, to stopper før jeg skal av). Jeg gikk med blandede følelser på trikken og oppdaget fort at noe var galt! Første varsellampe var den stille atmosfæren.. en riktig spent situasjon! To av de som sto rett ved inngangen så alvorlig på meg, og på alle andre! Den andre varsellampen blusset opp da jeg forsto at det var mange ledige sitteplasser, men fortsatt en del som sto ved utgangene selv om de ikke skulle av!

Jeg gikk oppserverende bort til en sitteplass ved trekkspillpartiet av trikken (for de som nå syntes det var en merkelig del av en trikk, kan jeg forsikkre dere om at det kun er snakk om det mellomledder som gjør at lange trikker også kan svinge, noe som er svært hendig i enkelte situasjoner). Satte meg ved vinduet, og fikk straks besøk av en litt vimsete jente/dame på rundt 20-25 år som leste ivrig i en slitt bok. Jeg snudde meg diskre rundt for å se om det sto alvorlige menn ved den neste døra også, og det gjorde det! Jeg observerte også at de hadde god komunikasjon, og det virket som det var bare jeg som klarte å finne ut at det var noe muffens med situasjonen

Så så jeg noe som fikk tredje varsellampe til å lyse for fulle maskinerier. én av de to som sto ved hver utgang hadde en klump ved venstre hofte, som de holdt hånda på konstant! Nå la jeg fort fram to hypoteser i mitt hodet:
1) Vi var under et terrorangrep som straks skulle settes i verk, med bombing, skyting, blod og Allah. For selv om ikke alle terroristene så ut som muslimer, kan det jo så klart være konverterte stakkarer, som var ute på sitt første (og siste) oppdrag... Dette innebar at hele trikken skulle sprenges, og jeg regnet med at det ville skje på stoppestedet mellom Oslo City og Byporten.
2) CIA eller FBI hadde tatt over billettkontrollene på Oslotrikken, og hadde her sin første dag på jobb. Dette innebar egentlig ikke så veldig mye, siden jeg hadde billett som en lovelig kar, og hadde ingen ting på samvittigheten av stor betydning.

Utover trikketuren så det ut som terroristene/agentene sjekket enkelte passasjerers religion/billett, men siden begge løsninger fortsatt var mulige kunne jeg ikke eliminere noe! Men billetten hadde jeg klar i hånda!

Fortsatt hadde ingen i trikken forstått noe, og 20-50 åringen ved min side satt om mulig enda mer bøyd over boka si. Alle satt og gjorde sitt på en trikk som enten var kapret, eller var under en streng kontroll av både billetter og alskens dop (etter prosedyrene til agentene å bedømme).

Videre på trikketuran gikk dama med boka av, og ble grundig sjekket ved utgangen og dette skjedde med mange av de som ikke hadde blitt sjekket igjennom turen! Og på Holtet gikk jeg av (fordi det var den teite endeholdeplassen for den elendige trikken), og ble ikke sjekket!

Dette er for meg fortsatt et mysterium, men de annså vel meg som så farlig, siden jeg gjennomskuet rassiaen, at de ikke turde kontakte meg, og ikke turde å sprenge trikken eller gjøre hva enn planene var!

Verden er reddet, hilsen meg!