Hit me!

Min blogg har, som mange kanskje har fått med seg, blitt lang og saftig. Og for ikke så lenge siden tipset Stian meg om en side som teller treff og gir meg litt informasjon om de treffene. For ikke bare teller denne elegante siden hvor mange ganger siden er åpnet, men den kan også lese av IP-adresser, hvor i verden siden er åpnet, med hvaslags nettleser og sist men absolutt ikke minst; hvor på nettet de har kommet seg til siden min fra. Altså om de har åpnet linken fra Facebook, en annen blogg eller noe annet… Og det er denne siste fantastiske funksjonen som har skapt mye hodekløe og humor i det siste. For det har vist seg at min blogg kan finnes ved å bruke søkemotorer som Kvasir og til og med Google, bare man søker etter de riktige (?) tingene. En eller annen i Moss har nemlig besøkt min blogg da han/hun søkte i Kvasir etter Remikade (dette er en medisin, som i følge Wikipedia brukes på krons-pasienter...)! Og en i nordland har kommet inn på siden min i et forsøk på å oppsøke noen ”svenske flickor” fra samme søkemotor. Google derimot må ha tyngre skyts. Nemlig hvis man søker på både Jehovas vitne og Stord! Hva nå enn disse to tingene har til felles må du ikke spørre meg om, men personen som søkte, som for øvrig er å finne på vestlandet.

Nå har jeg så klart lagt gullfuglen og tråkket i det skjeggete egget, ved å igjen nevne disse tingene igjen, slik at søkemotorene setter meg enda høyere opp på disse søkene. Og er du en av de som desperat prøver å finne Remikade, svenske flickor eller Jehovas Vitne i Stord, må jeg dessverre beklage og ønske deg lykke til på den videre ferden mot internetts svar på ditt problem.

Hilsen den besøkte skribenten
- Brynjar

Sulten?

Sist mandag klokken altfor tidlig gikk jeg på trikken for å komme meg til en time gehør. Og siden klokken var altfor tidlig, for det var den selv om den dagen før hadde fått en time ekstra å boltre seg på, var jeg ganske trøtt og satte meg derfor på den første, men langt fra beste, plassen om bord. Nå må ingen tro at jeg kritiserer setet på trikken, for selve setet er det ingenting i veien med. For problemet er en menneskelig svikt, og ikke en setesvikt (ikke en menneskelig setesvikt engang). For jeg var langt fra alene på trikken, og hvem måtte da sitte rett bak meg andre enn verdensmesteren i slafsing!? Og i tillegg hadde hun en annen verdensrekkord: sakte spising... dårlig kombinasjon... Det tok mange holdeplasser og en hel sjømannsskolebakke, samt en hel halv bro før damen så seg fornøyd med youghurten sin og trykket den med møysommelighet og melankoli ned i søplekassen på trikken. Jeg pustet lettet ut og skulle akkurat til å nyte restene av trikketuren før jeg hører at damen ivrig har gått løs på en tyggis. Også denne med vidåpen munn og flere liter spytt. Og de som spiser sakte, tygger tyggegummi enda saktere! Hele veien til Nationalteateret ble det glefset i den spyttbadende sukkergunniklumpen som på mirakuløst vis hold seg i kjeften til eieren under hele prosessen.
Sulten?

- Brynjar

Huskonsert!

Sist torsdag var det duket for huskonsert på Staffeldtsgate med MML1. Det er der jeg går! Og på programmet sto alt mulig som kan krype og gå av musikk. Alt fra klassisk til Alf Prøysen til "Nynorsklauget" til pop/rock til punk. Og alle lesere her som kjenner meg vet at Brynjar, ja det er synonymt med punk-bassist! (ehm.. ja.. nei..). Men det bidraget jeg var med på var altså punk. Og her snakker vi ikke punk-rock, men hard, rett-fram-punk! Vokalisten, Jan, introduserte oss med å si: "dette er punk! Så her er det ingen 7-er akkorder! Ingen sus4-akkorder og ingen fuckings 13-akkorder" (et av ordene hans er vel også forsåvidt ganske nytt for konsertsalen på Staffeldtsgate). Siden jeg ikke var veldig klar for å bli assosiert i all fremtid som "den dårlige punk-bassisten som kommer med veldig ukonroversielle bidrag", fant jeg ut at å sitte på en stol i bakgrunnen å holde rytmen med hette og utenfor spot-lighten var min plass på scenen. Og der var det veldig fint! Så nå gleder jeg meg bare til neste huskonsert der jeg rakkern meg skal spille jazz om jeg så må spille det i pausen...

peace out, man!
- Brynjar

Klart man må bade!

I Oslo bygges det masse for tiden. I hvert fall på gamleby-siden av byen. Blokker som ligger tettere enn tærne mine, en bro som ser ut til å bomme på veien og et tårn! Sistnevnte er, om mulig, det merkligste byggeprosjektet av dem alle... Her er et bilde av tårnet under bygging:

Man får ikke helt frem den enorme høyden på bilde, men den kan jeg heller bekrefte av at jeg tar trikken ned sjømansskolebakken (bak tårnet på bilde) hver dag, og da ser man at det faktisk er av ganske betydelig høyde! I tillegg til at tårnet er veldig høyt, har små vinduer på "innsiden" (som dere ser er det jo to tårn som blir til ett. Så "innsiden" betyr da mellom "beina"), så har tårnet også installert to badestamper på toppen! Det er i hvertfall det det ser ut til at det er.. Så klart kan jeg ta feil, og det viser seg at det var vintråkkestamper i steden, men den sjangsen tar jeg.

Men så: Hva i all verden er det? Hvorfor har veivesenet bygget veien rett opp i været? Skal de bygge heis til ekebergresturanten? Skal de friste Al Qaeda? Skal de bade? Eller skal de lufte tunellen? Da jeg fortalte Josva om denne siste muligheten lo han så inderlig vell at jeg tipper det var et teit forslag...

Men her en dag kom løsningen som lyn fra en relativt lettskyet himmel. For en dag jeg kom trikkende nedover fjellsiden og skåttet over på dette snodige byggverket, hadde de satt et stort svensk flagg der! Nå var all tvil borte og kun én løsning gjensto: Svenskene hadde infiltrert veivesenet og bygget et tårn, som de snart nå skal bruke som base når de invaderer Oslo! Og selvsagt må de bade, selv om de invaderer Norge, så badestampene er en nødvendighet. Sverige har jo selvsagt økonomiske mottiver, siden Norge har masse overskudd, mens svenskene har et dundrende underskudd. Og siden Norge har mer overskudd enn Sverige har gjeld, kan Norge kjøpe Sverige, og jeg tror det er eneste veien ut av denne knipen!

Og hvis noen kan komme med en bedre løsning om tårnet er det bare å rope ut (eventuellt skrive en forklarende kommentar... Ditt valg...)

- Brynjar

Useriøsisering

Det kan hende at jeg i det siste har hatt litt for seriøse innlegg, noe som kan være litt tungt å lese, uten å gi så mye tilbake! Dette kan ha medført noen lesertap (Ikke at leserne har omkommet, men at de ikke lenger er lesere av bloggen). Jeg skal derfor gjøre en heltemodig innsats på å useriøsisere bloggen ytteligere, som ved å for eksempel skrive ord som "useriøsisere". Men for at jeg skal få til dette, må det også skje litt flere useriøse ting i livet mitt, og i disse ny-skole-tider og valgtider er det jommen ikke mye useriøst som skjer (vel.. noen av debattene om valg på TV er vel heller useriøse enn noe annet, men).

Så til slutt en liten notis om oppføringen om fontenen på National. Her om dagen hadde noen (sikkert ungdommer... disse hersens ungdommene nå til dags) helt i noe saft, rød konditorfarge eller liknende i fontenen. Dette medførte, kanskje ikke så overraskende, at vannet ble rødt! Den knusende notisen kommer da når jeg sier at vannet også var like rødt da jeg kom fra skolen. Dette tar fullstendig knekken på Vegards kommentar om hvordan fontenen kunne renne over (slik jeg skrev i den andre oppføringen (se: den andre oppføringen)). Derfor er jeg fortsatt uten ledetråd på mysteriet med den oversvømmende fontenen ved Nationalteateret.

Hilsen en litt mer useriøs
- Brynjar

Paris vs. Berlin

Da har underskrivende vært i vokalenes rike, nemlig Frankrike! Paris! Og før den tid var jeg i konsonantenes rike - Tyskland, og hovedstaden Berlin. Dette er to veldig store og veldig forskjellige byer. Ikke bare snakker folkene på hver sin del av alfabetet, men de har en del særtrekk som ikke kan unngås i stillhet. La oss si du står i kø i de to byene (selvsagt ikke samtidig, siden Paris og Berlin ikke ligger ved grensen). I Berlin får du utdelt en halv kvadratmeter å stå i kø på. Køen går effektivt og hun du til slutt møter som skal gi deg billetten er hyggelig og grei, men ikke spesiellt god i engelsk. I Paris derimot kommer det hver dag som en stor overraskelse at folk skulle se Eifeltårnet, Notre Dame eller Louvre (jeg husker ikke om det staves med o eller u, men siden det er fransk tar jeg begge med). Køen er derfor ikke ordnet noe spesiellt, så folk må bare finne seg et sted å stå og håpe på at det går til riktig luke. Og når man langt om lenge kommer frem til luka, blir du møtt av ei dame som er mer innteressert i å diskuteret kjærlighetsproblemer med den andre ekspeditrisen, som akkurat har slått opp med typen etter en stor krangel på en gaterestaurant dagen før (nå kan ikke jeg fransk, men jeg kan gjette). Ikke er hun spessiellt hyggelig og hun er direkte sur fordi flesteparten av de som kommer til henne ikke snakker fransk. 1 - 0 til Berlin.

Nå over til Metrosystemet. I Berlin har de et metrosystem som ser veldig ordentlig ut på papiret. Man skjønner logikken ved første øyekast og kan enkelt finne overganger til dit man skal. De har en U-bane under bakken og en S-bane over bakken, samt trikker og busser. De går hvert 10. minutt ca., noe som kanskje må trekke litt ned. For i Paris kommer de hele tiden! 5 minutters ventetid, hvis du er uheldig. Men systemet ser derimot heller ut som en 2-åring har fått noen fargestifter og et ark. Helt kaos! Og man må studere lenge og vel før man finner fram til den lureste måten å komme seg fra A til B på, hvis det i det hele tatt er mulig å finne den.

Helhetsmessig: Byen Paris er enorm. Når vi nærma oss bakken med flyet minnet den meg om den planeten i Star Wars som bare er by (hva nå enn den heter). Og når vi stakk hodet opp fra metroen for første gang var vi omgitt av gamle, flotte, staselige, noen litt falleferdige hus. Berlin var litt mindre, virker det som, men det kan også ha med at de faktisk har store parker midt i byen og en hel haug med hagebyer (jeg talte 5 på veien fra flyplassen) (sånne små hus som man har som hytte, hvis man ikke vil ha hytte i gokk...). Så i ren størrelse må nok Paris få seieren.

Som de aller smarteste av dere kanskje har skjønt, er nok byen jeg helst vil tilbake til av disse to Berlin. Og jeg håper egentlig jeg kommer meg tilbake til Berlin en gang! Selv om det kommer mer spytt, enn logikk ut av min tyskuttale.

- Brynjar

Fare for flom i Oslo

For noen dager siden var jeg på Simpsons-filmen! Jeg syntes filmen var utrolig morsom, men siden jeg allerede syntes jeg hadde sett for mye av filmen i trailere på forhånd, vil jeg ikke skrive et bloggnotat (eller hva nå dette kalles) om den filmen. Dette ville bare gi de stakkars sjelene som enda ikke har sett filmen enda mindre glede av den.

Etter filmen, og etter at Eirik hadde dratt hjem, sto jeg og Jørgen igjen å prata politikk! Men siden denne bloggen egentlig bare omfatter de useriøse tingene jeg kommer over på min vei, er det heller ikke dette denne bloggoppføringen (eller hva nå dette fortsatt kalles) skal handle om.

Det denne bloggedingsen (kan noen snart fortelle meg hva det kalles?) derimot skal handle om, er fontenen ved Nationalteateret. For da vi gikk ned til Klingenberg kino så jeg bort på akkurat denne fontenen og så at den rant over! Dette var jo litt snodig siden fontener vaneligvis ikke får tilførsel av vann, men bare bruker det samme vannet omigjen og omigjen. Enda snodigere var det at den fortsatt rant over da filmen var ferdig. Nå var det rettere sagt merksnodig! Og for dere som skal si: "ærru helt høl i hue elleh? Det regner jo hele tia i sommer", så vil jeg presisere at det ikke regna, og at det også hadde vært opphold hele dagen. Og tross stort vanntap som etter hvert dannet en elv ned mot Nationalteateret var det stadig vann som kom ut av fontenen. Hadde det ikke skjedd så mye annet den dagen, som film og politikksnakk, hadde jeg jommen meg undret enda mer!

Forslag tas imot med takk og bukk og geit.
- Brynjar

See the ring on TV2!

For andre gang på denne bloggen skal jeg la noen andre stå for selve innlegget. Denne gangen skal det derimot ikke handle om krig (skjønt, noen vil kanskje protestere), men om Ringenes Herre! TV2 sender trilogien over tre uker, og på lørdag er det klart for den 3. og avsluttende filmen. Men TV2 har, isteden for å lage en kjedelig trailer om en film de aller fleste har sett, laget en veldig anderledes trailer, der Gollum (aka Sméagol) synger "You're Beautiful" av James Blunt (aka James Hillier Blount). Dette syntes jeg var en fantastisk ting å gjøre av TV2! Og i hvertfall så godt som de har gjort det. Her er en link til filmen som MÅ sees:

http://www.youtube.com/watch?v=Bu-7eCXaro0
(TV2 har også lagt den ut på nett i bedre kvalitet her: http://pub.tv2.no/TV2/tv2/article1227069.ece)

Legg også merke til hvordan de har forandret slutten fra:
"I saw your face in a crowded place,
And I don't know what to do,
'Cause I'll never be with you. "
til:
"I saw the ring in a special place,
And you do know what to do.
See the ring on TV2."

Rett og slett genialt!
- Brynjar og TV2 (med litt hjelp fra YouTube og en snill person som la dette ut der)

Krasj, bang, "MEGATRON!!"

For noen uker siden gikk jeg forbi en plakat med en reklame for en film. Transformers. Og det var en tanke som slo meg: Denne filmen gjør det nok ikke så mye om jeg ikke får sett!

For litt færre uker siden snakka jeg med min bror. Han hadde én film han bare måtte se! Transformers. Håkon er 27 år og ikke så veldig voldelig av seg, så jeg ble i grunn ganske overrasket, men så klart skulle han få ha lyst til det

For noen dager siden var jeg på kino med broren min. Vi så Transformers! En film som for meg gikk under kategorien "komedie". Jeg satt og lo under store deler av filmen der store roboter fra verdensrommet sloss og holdt på, bare avbrudt av noen små kommentarer (som oftest gikk de i sine egne navn.. (et eksmepel: stor eksplosjon. en robot kommer hoppende ned og lander i en kul positur og sier, med dyp røst, MEGATRON, som er navnet på roboten)). Filmen svarte til de forventningene jeg hadde egentlig! veldig amerikansk, mange svulstige solnedganger med veldige, men enkle, symfoniorkestersatser, mye slossing og et forsøk på å nå inn i det emosjonelle ved å prøve å få publikum til å få medlidenhet med en såret robot.

En annen ting som var ganske så gøy med kinobesøket var at godt uti filmen stansa den! Helt bråstopp i bilde og lyd... Hele Colosseum brøt sammen i et langt sukk og noen brast ut i en "Øøy! Er ikke dette 2007 a liksom?". Etter litt sukking og "er ikke dette 2007?"-ing kom en øredøvende hard lyd (veldig typisk "her er det noe som er galt"-lyd) også ble det stille igjen.. dette skjedde noen få ganger før videokanonen ble slått helt av! Så, etter til sammen 10 minutter med avbrudd i filmen, begynte den igjen. Og det var ikke egentlig at den stansa som var så gøy (selv om det egentlig var litt komisk det også), men det var hvor den starta! For mens salen satt der i mørket og venta på at noe skulle skje, så starta filmen igjen med bare lyd først! Og da var den første setningen: "Were you mastrubating?". Tenk deg det! En helt mørk og stille sal som venter spendt. Så kommer lyden av akkurat den settningen. Så begynner filmen igjen. Ganske så morsomt spør du meg (nå behøver du ikke spørre meg engang!)

Så det var altså en kort innføring av Transformers! Jeg vil nesten anbefale den, fordi den var så vanvittig sånn som alle fordommene og forventningene er til en sånn film!

- Brynjar

Baconpølse på Hanestad

Her en ganske normal dag for en uke siden satt jeg og sjekka om det hadde skjedd noe på Facebook. Og det hadde det. En ny person hadde lagt meg til som venn! Eneste minuset var at jeg aldeles ikke kunne huske personen fra noe sted! Mette... Ei forlova jente/dame fra Atna i Østerdalen. Siden jeg ikke kunne komme på noen bekjente som stemte med det, sendte jeg en melding til henne og spurte hvorfor hun hadde lagt meg til som venn. Da begynte eventyret!

Mette: "Hehe, håper du ikke blir sjokkert, men du var kunden min på Shell på Hanestad her en dag :] Du hadde et skikkelig gromt utseende :]"
Brynjar: "åy! det var egentlig litt imponerende at du kunne finne meg på facebook etter det.. men når var dette?"
Mette: "Hehe, har skillz vettu :] Tror det var sist uke en gang.."
Brynjar: "Da var jeg nok bare inne og så på den lange do-køen og gikk ut igjen.. Har ikke handla der på noen måneder..."
Mette: "Hehe, nei, du kjøpte faktisk baconpølse!"
Brynjar: "Da kan det nok ikke ha vært meg.."
Mette: "Nei vel, daså.. Men jeg kjenner deg igjen på bildet såå.."
Brynjar: "Må vel ha vært en som likna veldig, da... for baconpølse har jeg aldri kjøpt på Hanestad"
Mette: "Si hva du vil, jeg husker det ihvertfall. Men var ikke noen dager siden, kanskje over en uke siden.. Og du kjører en Paugeot, ikke sant?"
Brynjar: "Jeg kjører Paugeot, ja.. kom den nordfra eller sørfra?"
Mette: "kom nordfra!"
Brynjar: "Kan ha vært min bror. Vi likner ikke så veldig, men"
Mette: "Hehe, okei. Hva heter broren din a?"
Brynjar: "Vi får se om du har skills nok til å finne det, da.. Jeg stikker nå, men du får ha takk for praten!"

Dagen etter var broren min på besøk og jeg viste han samtalen. Han husket, etter litt om og men, at han hadde kjøpt en baconpølse på Hanestad i det aktuelle tidsrommet.. Han husket det fordi dama han hadde kjøpt den av hadde glemt å ta på agurk. Siden vi hadde hele navnet til denne Mette, var det en lett sak å finne nummeret hennes på telefonkatalogen.no. Så Håkon (min bror, altså) sendte så en melding til henne og skrev "Hei! Du glemte agurk på baconpølsa mi". Etter dette har vi ikke hørt noe fra henne. Hun ble vel kanskje litt skremt eller noe, men det var jo tross alt hun som starta!

Av teorier om hvordan Mette kunne klare dette mesterstykke å kontakte broren til en kunde på facebook, har jeg to teorier:
1) På bensinstasjoner må man ofte levere kortet til ekspeditrisen når man skal betale. Hun kan ha tatt etternavnet til Håkon (som, siden vi er brøre, lyder veldig likt). og deretter søkt etter dette i Norge på facebook og funnet meg.
2) Hun kan ha tatt nummeret på bilen (som står registrert i mitt navn) og søkt opp det i en eller annen database (Kan jo hende de har slike muligheter på bensinstasjoner).

Uansett er dette den mest perifere tilleggingen av venn jeg har sett så langt på Facebook. Jeg har ikke godtatt henne som venn heller egentlig. Men gøy var det da!

- Brynjar

Dødsmarsj

Sist oppføring her var om hvordan skriftlig eksamen kunne sammenliknes med å sitte i fengsel. På mandag gikk jeg den grønne mil mot giljotinens skrekk og gru. Muntlig, altså. Først kommer man på skolen for å sitte en times tid på dødscelle, før man skal inn og holde sin siste forsvarstale før halshuggingen finner sted. Denne forsvarstalen hadde jeg jobbet mye med, siden Historie har 48 timer med forbredning (og der kom det plutselig en helg i tillegg), men jeg var alikevel spent på om den skulle frifinne meg fra dødsmaskinens iskalde knivegg. Og jommen meg gjorde den ikke det! Frifunnet så det sang i veggene! For etter at jeg hadde holdt min tale og sagt takk for meg, og etter å ha ventet litt på dødscellen mens talen ble tatt i betraktning, fikk jeg (i steden for å bli slaktet som en spiseklar gris) høyeste karakter og ros i massevis! Jeg hadde, med min velforbredte tale, klart å dreie situasjonen fra død til 6'er!

Til slutt vil jeg få takke Johan Sverdrup, som i 1884 innførte parlamentarismen med brask og bram og makt i denne sal. Uten deg hadde ikke dette vært mulig!

- Brynjar

To dager bak lås og slå

Sist tirsdag og torsdag satt jeg i fengsel! Eller... Jeg hadde eksamen! Og å ha eksamen må likne litt på hvordan det er å være fengslet (og da tenker jeg på sikkelige fengsler der de virkelig slemme gutta sitter, ikke sånne liksomfengsler med løse tøyler og tull og tøys).

I klasserommet sitter en haug med elever og tre eksamensvakter. En hovedvakt midt foran, en vanlig vakt på en av sidene og tilslutt en skummel vakt i midten bakerst. Kommer man ut på gangen sitter det en eller to vakter der og passer på også. Ingen av vaktene smiler. Mens man jobber må man passe på så man ikke lager lyder, for da får man oppmerksomheten til alle vaktene, og spesiellt han skumle bakerst. Men noen ganger må man få oppmerksomheten til vaktene. Nemlig hvis man skal ut på do eller liknende. Da kommer det en vakt bort følger deg på do, må vite! Og her snakker vi maksimum to meter fra deg til en hver tid, med et lite unntak av da du sitter på do, da vakten står rundt 5-6 meter unna i steden. Noen ganger sjekker de til og med doen før du går inn, for å se om noen har skrevet noe om Ibsen på veggen.

I tillegg til at eksamen er som å være i fengsel, så er det også som å få en sykdom! Med en gang oppgavene leveres ut, tettes nesa. Man får også en trang til å hoste mer enn vanelig, og man føler man har litt feber (den følelsen av at alle lyder er litt distansiert fra deg, der du sitter i din lille boble og skriver ivrig om håpløse temaer). Denne sykdommen er heldigvis kortvarig, og gir seg etter en time etter avsluttet eksamen. Mon tro om man får denne sykdommen i fengsel?

Jeg er i hvert fall ferdig med mine skriftlige eksamener for året, og er derfor fri som en "lerkefugl" (litt fagstil sitter fortsatt igjen).
- Brynjar

Fosfor, må vite

I dag har jeg holdt et foredrag i kjemiklassen. Kjemi er ikke faget som oftest har foredrag, men når lærern argumenterer med at man vipper, er det vanskelig å motstå. Foredraget jeg skulle ha, var om Fosfor, med den kjemiske forkortelsen P! Jeg skulle ha om to sider i lærerboka og holde foredrag som ikke måtte overskride en halvtime. Og det var det ingen fare for at det skulle. Men jeg syntes foredraget mitt manglet litt gnist, så jeg allierte meg med Jørn i klassen (takk takk, Jørn) og min søster (takk takk, søster). Min søster er god i kjemi. Biokjemi! Så jeg spurte så pent om hun kunne gi meg noe gøyalt og sært, langt over pensum, om fosfor, og det kunne hun! Så helt til slutt i mitt foredrag fikk jeg Jørn til å stille et veldig vanskelig spørsmål om hvordan ATP får muskelen til å funke, ved å gjøre seg om til ADP. Dette visste jeg jo selvsagt, takket være min søster, så uten problemer kunne jeg legge ut om dette, selv om det aldeles ikke er pensum! Enkelte gjennomskuet den geniale planen, men andre ble bare imponerte. Det hjalp jo også at jeg fikk et spørsmål, av Ingrid, som også egentlig var ganske vanskelig, men som jeg (fortsatt takket være min søster) kunne svare elegant på. Ingrid var jo ikke med på leken engang! Litt flaks der, altså...

Det var dagens briefing fra meg
- Brynjar

C Am Dm Gsus4 G

I går var det Melodi Grand Prix finale! Med en viss skepsis (en ganske stor skepsis, faktisk) ble TVen skrudd på. I tillegg til en samling ganske platte sanger var ikke engang GP-Jostein kommentator, for han har fått sparken! Som erstatter har vi fått in en bitteliten nordlending: Per Sundnes. Men han skal ha for et hederlig forsøk. I hvertfall i kommentaren der han kalte et boyband for "tre dansende deoderanter".

Men altså: Melodi Grand Prix... Jeg satt der klar og talte modulasjoner. Det startet veldig bra, for da vi var ved sang nummer 4 hadde det vært hele 5 modulasjoner. Til slutt endte det opp med 12 stk. Det vil si halvparten så mange modulasjoner som sanger. Så de modulerte til sammen over en oktav, og det er imponerende på én kveld! Ellers hadde de aller fleste pyroeffekter på scenen, noen hadde vindmaskin og flere hadde sære, teite ting på scenen som ikke var til noen nytte. Dette er slik en Grand Prix-finale skal være. Men jeg må si meg litt skuffa over de manglende kostymeskiftene! Det var skremmende få av de i år..

Men alt i alt var Grand Prix slik det pleier å være: modulasjoner, pyroeffekter, dårlige sanger og dårligere dansetrinn, østeuropeisk dominans og til dels veldig sære klær. (for de som ikke har forstått tittelen, er det den mest brukte akkordrekken i Grand Prix sin historie (vil jeg anta))

- Brynjar

På døren, du liksom...

På mandag kveld fikk jeg melding! Det vil si: Den kom såpass på kvelden at jeg hadde skrudd av mobilen, slik jeg pleier om natta. Så på tirsdag morgen fikk jeg melding! Sprudlende glad, som jeg blir når jeg får melding uten å vente noen, fisket jeg opp mobilen og skrudde spendt av tastelåsen. Meldingen var fra ingen ringere enn... ... Posten!? Posten hadde sendt meg en melding. Jeg måtte lese hva det var! Det posten skrev var: "En pakke leveres på døren til deg i dag. Du kan spore pakken på posten.no Sendingsnummer blablabla. Hilsen Posten" (synes godt de kunne ha skrevet klem eller kos, men... det for holde). Men altså: Pakke på døren! Hurra! Jeg som har håpa på å få en pakke på døren helt siden den skeptiske reklamen startet på TV!

Men så kommer det store antiklimakset for dagen. Jeg fikk ingen pakke på døren! Jeg fikk en lapp om at jeg måtte hente en pakke, på døren! Nedtur. Det kan jo hende de prøvde å levere pakken på døren mens jeg var på skolen, men da synes jeg de valgte et teit tidspunkt, for de fleste er på skoler og jobber på den tiden av døgnet. Og på meldingen sto det jo ikke noe tidspunkt. Jeg måtte altså gå helt til posten for å hente pakken som jeg ettertrykkelig hadde fått melding om at skulle komme på døren! Pakken inneholdt lenge etterlengtede russekort i en liten boks pakket i en litt større boks puttet ned i en litt større konvolutt med bobleplast. Så endelig kan jeg dele ut russekort til alle som måtte ønske det! Det var bare synd de ikke kom på døren.

- Brynjar

Krussetreff i Kragerø!

I helgen var det krussetreff i Kragerø! Noe jeg syntes var veldig bra.. Og værre ble det ikke av at the Krussedulls her hadde fått sitt hittil desidert største oppdrag! Siden vi ikke ville skuffe de som hadde booket oss (uten å ha hørt en tone av oss), hadde vi kjøpt band-t-skjorter med logoen og navnet vårt! I tillegg hadde vi matchende kazoo'er. For de som ikke vet hva en kazoo er, så bes de gå rett til nærmeste musikkbutikk og kjøpe en. Det koster mellom 25 og 30 kroner og er tidsfordriv i lang tid! Også så nydelig musikk som man kan få ut av en!

Men ikke bare var det konsert for fult "hus" i Kragerø (gåseøyne fordi huset vi spilte på faktisk het "huset"... noe så treffende orginalt a gitt!), det var jo også et russetreff, og på russetreff tar man knuter! Jeg for min del tok to fine knuter. Den ene var å være oppe 24 timer. Og når vi først var oppe midt på natta, så ringte vi like så godt en lærer på KG som heter Bjøru! En knute på KG er nemlig å ringe denne læreren, for så å framføre sangen "Bjøru sover, Bjøru sover". Dette gjorde vi så pent vi kunne, mens Bjøru høflig lyttet hele sangen ut. Når vi var helt ferdig med å synge sa han med dannet stemme: "Jeg ser dere har skjult nummer, ja?".

Av andre ting om krussehappeningen kan jeg nevne at jeg så ei som heter Frida der! Jeg kjente henne igjen med en gang, visste hva hun het og at hun spiller Cello, uten å ha den fjærneste tanke om hvorfor i all huleste, videste, bredeste verden jeg skulle vite det! Veldig snodig og litt irriterende i grunn!

Det var nok for denne gang! Hvis noen såre sjeler synes det var mye, så er det bare fordi det var så lenge siden sist!

- Brynjar

Morgenstund med alt annet enn gull i munn

I dag morges skjedde det noe grusomt. Om morgenen må det egentlig ikke skje noe som ikke skal skje, for om morgenen går jeg på autopilot. Og hvis noe skjer, så kommer jeg ut av autopiloten, før kroppen egentlig er i stand til å tenke selv! Da kan det, som alle skjønner, bli problemer!

Men altså: I dag morges skjedde det noe grusomt. Jeg gikk, på autopilot selvsagt, for å pusse tenna. I det siste har det vært veldig lite igjen i tannpastaen min, så nå var den byttet ut med en helt ny tannpasta. Men når jeg skrudde av korken og presset, så skjedde det ikke noe. (Nå er vi inne i en kritisk fase, skjønner du, for her begynner ting å skje som ikke skal skje). Under korken var det nemlig en sånn beskyttelsessak ekstra, siden tuben var helt ny! Etter noen minutters lettere kaos i hodet mitt tok jeg tak en flippen for å dra av beskyttelsen. Men da skjedde det ubegripelige som utløste full alarm. Flippen løsnet fra selve beskyttelsen, uten at beskyttelsen hadde gått av! Jeg sto nå med en splitter ny tube tannpasta med beskyttelse som jeg ikke fikk av! I hodet mitt var det fult av slike gule lys som snurrer, som vi alle har sett på film når ting går galt. Det hele endte slik det måtte ende: jeg fikk etter lang tid fått stukket hull på beskyttelsen og pressa ut en tynn stråle med tannpasta. Dette resulterte i at jeg nesten kom for sent til trikken til skolen! Og jeg er glad det ikke fikk desto værre konsekvenser... hjerteatakk, hjerneblødning, magesår etc...

- Brynjar

Bloggesistentullball

Jeg har visst plutselig blitt tatt av en slags bloggesisten... Dette minner umisskjennelig om kjedemailliknende saker, og jeg vil derfor ikke fortsette denne kjedemailliknende saken! for jeg er imot kjedemailliknende saker og jeg sender derfor aldri videre kjedemailliknende saker. Men for ikke å skuffe stakkars lille Hilde, så må jeg vel ramse opp 5 rare ting om meg... så veldig rare blir de dog ikke.
Jeg opplevde milleniumsskiftet liggende på taket av Ullevål Sykehus.
Elg er, etter min mening, verdens desidert kuleste dyr.
Jeg fikk en stakkarslig liten 3-er i musikk på ungdomsskolen.
Jeg har seilt igjennom Limfjorden (ikke jeg alene, da selvsagt)
Jeg kan røre på ørene littegrann.

Nå bør du være fornøyd, Hilde! Og alle andre snodige mennesker som skulle lure på slike rare ting. Ellers synes jeg folk skal skrive kommentarer på bloggene nedover, og ikke bare si det til meg i forbifarten!

- Brynjar

Telefonundersøkelse på høyt nivå

For litt siden ringte telefonen. Hustelefonen! Siden det var mest nærliggende at jeg tok den (Telefonen var altså mest nærliggende (den lå nærmest) meg), tok jeg den opp og sa "ja, hallo?", slik jeg pleier når jeg tar telefonen. I den andre enden var det en mannsstemme som, noe monotont, presenterte seg med navn og firma. Dette var jo greit, selv om jeg egentlig ikke hadde noen interesse av å vite hva karen enten het eller jobbet med, så jeg svarte "javel?". Så forklarte den monotone mannen at han var en monoton maskin (vel.. han sa ikke at han var monoton, men det hørte jeg jo selv) som skulle stille meg noen spørsmål! Og her blir det hele litt morsomere! Først og fremst var det jo veldig moro at maskinen hadde laget plass til at jeg skulle si "ja hallo?" og "javel?" (for den hadde faktisk pauser på de plassene). Her skjønte jeg også at det ikke var noen som hørte meg, så jeg sa "Jasså, ja! du skal det du, ja.. men det skal du få lov til, skjønner du" i en rasende fart før stemmen sa at jeg skulle trykke 1 eller 2 avhengig av om jeg var over eller under 18 år. Jeg trykka 1, mens jeg sa "jeg er over 18 år, så jeg skal trykke på 1 for det, jeg". Så skulle jeg trykke 1 eller 2 avhengig av om det hendte jeg drakk alkohol eller ikke. Her trykka jeg 2, men gadd ikke si noe. Så takket stemmen for oppmerksomheten og la på! Og alt dette mens moren min tørka håret! Dette måtte jo bare bli en blogg.

- Brynjar

Heidagsprøve

På fredag var det heldagsprøve i nynorsk. Og som alltid når jeg har heldagsprøve på nynorsk, så forbreder jeg meg ved å dagen før bare skrive nynorsk (på msn, meldinger, mail også videre). Men vi skulle jo ikke skrive nynorsk om hva vi ville, nei, her skal vi ha et tema! Og for at vi skulle bli satt inn i temaet, skulle vi lese et forbredningshefte... Det hadde vært helt greit, om det bare hadde vært på nynorsk! Men heftet var mest på bokmål.. Og bokmål er et annet fag, der vi har andre tentamener om andre temaer og får andre karakterer. Det der er som å få et fysikkhefte før kjemitentamen! Og som om ikke det var nok, var temaet i heftet "frihet", eller "fridom" om du vil. Noe ironisk, siden det absolutt ikke føltes som frihet å skrive nynorsk i 5 timer. Frihet er nemlig det jeg følte da jeg var ferdig med tentamenen, selv om jeg da skulle til Mortensrud for å spille med The Krussedulls på kvelden igjen. Nynorsk er jo ikke valgfag engang.

Til slutt vil jeg si til Solveig (dersom hun leser dette) at det nå er sånt merkelig lys her igjen!

- Brynjar

To små linker om Liechtenstein

I dag skal jeg la noen andre få gi dere noe å lese. Jeg kom nemlig først over denne nyheten:
http://www.abcnyheter.no/node/42689

Og nederst der står det at man kan lese en annen historie hvis man klikker på en link. Da kommer man til denne siden:
http://www.abcnyheter.no/node/39994

Dette var for fantastisk til at jeg kunne la det gå forbi min blogg! Jeg sier som Sverre Bjørstad Graff: Om bare alle kriger kunne slutte slik.

- Brynjar (Nå vil noen påstå at det ikke er jeg som har stått for mesteparten av skrivingen i dag, og det har dere helt rett i. Så takk også til abcnyheter (som før het Neste Klikk (som før het Magasinet (som før sikkert het noe annet igjen))))

Gårsdagens to hendelser

Dette kommer til å være to blogger i ett, som er i ett fordi det skjedde på samme dag (I går)! Ingen annen sammenheng enn tiden, altså. De to delene vil bli delt med en strek! Når du er over streken, er du på den første delen, men når du er på den andre siden av streken, ja da er du på del nr. 2. Veldig viktig å ikke blande her altså. over strek = del 1, mens under strek = del 2.

Jeg satt ved frokostbordet med min mor og ventet på at klokken skulle bli så mye at det var på tide å gå til trikken. Da skjedde det! Endelig! Noe jeg har håpt skulle skje i alle mine 20 år som menneske på jorden. Jehovas Vitner kom på døra! Noe så kult! Ikke fordi jeg gjerne vil bli medlem eller noe, men dette er jo noe som alle snakker om at skjer! og det har aldri skjedd meg.. før i går.. Det som var litt nedtur var at de to eldre damene (Jehovas Vitner) ikke sa ordene "Jehovas Vitner", men de sa "bibelstudier i hjemmet" eller noe slikt tull. Men min mor sa at de kun sa det, fordi "Jehovas Vitner" er så belastet. Så nå har det altså skjedd! Jehovas Vitner har kommet på døra! Hurra!

Litt senere kom jeg til trikkestoppen, hånd i hånd med min kjære bassgitar (jeg skulle på spilletime etter skolen, så jeg måtte drasse på den litt først). Der møtte jeg en gammel dame som lurte på hva jeg spilte. Jeg hadde inmari lyst til å svare "Jo, dette er et flygel", og ganske lyst til å svare "Dette? nei dette er bare atentatgeværet mitt, dette", men jeg svarte at det var bassen min. Dermed antok hun at jeg var en knallgod bassist, og lurte på om jeg gikk på musikkhøyskolen! Som om ikke dårlige bassister også går med bass innimellom? Men men.. Senere kom jeg på muligheten om at denne gamle damen kan ha vært det ene vitne til Jehova som kom på døren, og at hun bare ikke rakk å få samtalen over på Jehovas Vitner før trikken kom. Hun liknet jo litt på de to som kom på døren. hum..

--------------------------------------------------------------------------------- 

Nå er vi altså på den andre siden av den berømte streken, slik observante lesere kan ha observert. Denne delen har altså ingenting med den første delen å gjøre, men er noe helt separat. Denne delen vil bli noe kortere, fordi den andre ble så lang.

I går kveld hjalp jeg min bror med å få en video fra et DV-kamera til en DVD. Men da jeg skulle brenne ba PC'en meg putte inn en tom skive. Dette hadde ikke vært like rart, om jeg ikke rett før hadde puttet inn en tom DVD-plate og ventet litt. Men PCen spyttet ut igjen alle de tomme DVD-platene og ba om en ny skive. Tilslutt prøvde jeg med en CD, og da gikk det plutselig meget bedre! Og det værste (som noen vil påstå er det beste) er at denne CDen oppførte seg som en DVD når jeg puttet den inn i en DVD-spiller! Og det er da veldig merkelig. PCen min gjorde altså nesten vann til vin i går! Og det er det ikke ofte den gjør!

Nå har jeg skrevet nok, tror jeg. Og de som har klart å komme igjennom hele dagens blogg, burde ha fått en premie.

Det får dere ikke...
- Brynjar

Strømstans og Stianbursdag

For rundt en uke siden skulle jeg ut å kjøre. Jeg husker ikke helt hvor jeg skulle kjøre, men jeg husker at jeg skulle kjøre. Så jeg satte meg inn i bilen min (ja, den er min!), og vred om nøkkelen. Men bilen min ville ikke starte! Å neida! Så jeg måtte beine til trikken...

I forrigårs tenkte jeg å få start på den igjen, fordi det er lite vits i å ha en bil som ikke kan kjøre. Men i forrigårs var bilen enda mindre villig til å starte. Den ville ikke låse seg opp når jeg trykka på nøkkelen engang. Så jeg måtte låse den opp manuelt! Og når jeg denne gang vred om nøkkelen, så kom det ikke en lyd engang. Dermed ringte jeg til Peugeot (Det er serriøst for mange vokaler i det ordet... eu og eo? Pyshå, skulle det hett.. makan..) og sa at bilen min sto veldig stille. Da sa damen i den andre enden "jasså? står den veldig stille" og jeg svarte "ja, den står veldig stille". Jeg ble, etter denne meningsfyllte samtalen, satt over til en annen kar, som sendte en Falken-bil til meg. Litt etter kom Falken-bilen fram og to karer, en pratsom og en snodig, hoppet ut og åpnet panseret på bilen min, holdt på i tre sekunder og fikk start på den ved å bruke et jukse-batteri. Så sa han at jeg måtte kjøre i en halvtime. Jeg skulle i bursdagsselskap til Stian senere på dagen, så jeg hadde egentlig ikke noe behov for å kjøre rundt i en halv time uten mål og mening.. Men jeg gjorde som han sa!

Siden jeg allerede har nevnt bursdagsselskapet til Stian, så må jeg vel nevne det også med noen mer eller mindre velvalgte ord: Stian er 20 år! Hipp hipp hipp HURRA! Og han var så snill at han inviterte meg til selskap! Hipp hipp hipp HURRA! Det var et lite, men veldig koselig selskap, der jeg traff flere fjes jeg ikke har truffet på lenge. Og selv om det, av en eller annen grunn, ble mye spørsmål om mitt kjærlighetsliv, så var det alt i alt en veldig bra bursdagsfest, i mine øyne. (ikke at det er SÅ ille med spørsmål om kjærlighetsliv, men her snakker vi sikkelig graving).

Så forrigårs var altså en veldig meningsfyllt dag! med unntak av en telefonsamtale og 30 minutters hvileløs råning. Hilde er snill som kjørte meg hjem også!

- Brynjar

Forlovelsesfest!

I går var jeg i forlovelsesfest! Godeste Lars Harald fridde nemlig til godeste Veronica på selveste nyttårsaften i år (det vil si... halve nyttårsaften var jo i fjor). I og med at jeg bare er 20 år gammel, så har jeg aldri vært i forlovelsesfest før. Men jeg har sett på TV at det er "vanelig" å vedde med noen om hvor lenge ekteskapet kommer til å vare, så det måtte jeg jo selvsagt få gjort!

Hvis Lars Harald og Veronica er gift (og i live) om 82 år, da må jeg gi Mathias 5000 kr., mens hvis det ikke skjer, da må han gi meg samme sum! Et lite skår i gleden er kanskje at jeg (og Mathias) er 102 år om 82 år, og mest sansynelig ligger vi en meter under jorda like ved en kirke et eller annet sted. Men finnes det penger i himmelen, ja da gleder jeg meg stort til oppgjøret!

Ellers var festen en bra forlovelsesfest i mine øyne! Selv om jeg fikk inntrykk av at det var litt for lite pizza. Men selv om jeg foreslo flere kreative måte å slakte (og spise) kaninen deres på, var den i live selv da jeg gikk derifra.

Det var alt for denne gang!
- Brynjar

Alltid beredt!

I min barndom var jeg speider! Jeg var på hele to samlinger! Siden det var ukentlige samlinger, betyr det dog bare at jeg har vært speider i to uker, men det henger vi oss ikke opp nå. Saken er at jeg har vært speider!

Så da jeg hørte at metodistene (eller medisterne, som jeg liker å kalle dem) hadde mer med speidere å gjøre enn andre kirkesamfunn, gledet jeg meg enda mer til å spille der. Jeg skulle nemlig spille i metodistkirken/medisterkirken sist søndag! Bandet besto denne gangen av meg på bass, Lars Harald på trommer, Josva på kassegitar og en hyggelig kar ved navn Martin på elgitar. Forsangerne var Anette, Veronica og Silje. Dette er en knakende sammensetting, spør du meg! Og selve spillingen gikk i og for seg veldig bra, så den er det ikke så mye gøy å nevne om. Men det som også var gøy med spillejobben var akkurat dette med speidere.

Når gudstjenesten starta var det speiderinnmarsj. Alt fra små (noen hevdet "søte", og jeg kan vel strekke meg så langt til å si at jeg er enig det) barn, til litt større ungdommer på min egen alder, kom inn i kirken mens menigheten sto (Alle i menigheten reiste seg, så da spratt jeg opp jeg også). En trompetist spilte en fanfare på en trometut og speiderne satte et norsk falgg og et speiderflagg på hver side av alteret. Høytidelige saker! Så satte hele menigheten seg, inklusiv en nølende meg, og gudstjenesten kunne for alvor begynne. Under gudstjenesten var det også en speiderinnvielse (eller noe liknende). Det gikk på at noen bitte små speiderbarn (det var altså disse som var såkaldt "søte") måtte love å være trofast mot Gud og mot speiderloven. Noen jenter på raden min kom med et "ååååh". Resten av gudstjenesten var veldig vanelig og ganske bra, med unntak av Fader Vår! De hadde nemlig den nye oversettelsen! Vår Far! Dette har jeg egentlig ingen ting imot, men jeg falt jo ut hele tiden! Men vi får håpe Vår Far godtar det... tanken som teller...

Det enesten jeg husker fra speidertiden min var noen møter med noe mat og noen leker... men dette i metodister/medister-kriken var noe helt annet! Jaja... jeg er glad i skogen i hvert fall!

nå fikk jeg lyst på metodisterkake... eller var det medisterkake...

- Brynjar

Siri? Eivind? Stord?

Fordi jeg vil bli lur, går jeg på skole (jeg liker å tro det, i hvert fall). Skolen heter KG. Og i en kjemitime med Sølv og NaCl fikk jeg en melding. Jeg er så pliktoppfyllende at jeg har telefonen på stille (den rister ikke engang), så jeg så meldingen først i et friminutt. Det var ukjent nummer og på meldingen sto det at jeg skulle ringe en Eivind Grasdal på et nummer som sto der. Hilsen Siri...

Nå har det seg slik at jeg hverken kjenner Eivind Grasdal eller Siri. Så da jeg kom hjem tok jeg et raskt søk rundt på nett og fant ut at meldingen var sendt fra: AB Service Systemer AS som holder til på Stord! Og nummeret jeg fikk oppgitt til denne Eivind var til en helt annen, en Elin fra Odda! Eivind har et helt annet nummer, og han bor på Stord han også. Jeg har aldri vært på Stord, men jeg må inrømme at jeg fikk lyst til å ta en tur å besøke disse folka nå.

I følge Dagbladet er Eivind 46 år og har en gang for 9 år siden snekret en garasje med brukket nakke! Noe jeg synes er ganske fantastisk, og ganske dumt. Når man har brukket en nakke er vel kanskje ikke førstevalg av aktivitet å snekre en garasje, men folk er så forskjellige... Jeg fikk litt lyst til å ringe Eivind og si at Siri ba meg ringe, og prøve å vri samtalen over på nakkebruddet og garasjesnekringa, men jeg lot det være, og sendte heller en meldinge til Siri/AB Service Systemer AS og sa at jeg antok at meldingen var sendt feil.

hilsen Siri.. NEI! jeg mener Brynjar!

Shærna!

"When you wish upon a star" er oversatt til norsk slik: "Når en stjerne faller ned"... Noe som er veldig rart igrunn! Vanligvis faller nemlig ikke stjerner ned, fordi det ikke finnes noe "ned" i verdensrommet... Og hvis "ned" betyr "ned til jorden", så ville vel det ha skapt en rekke problemer. La meg nevne noen: Alt liv ville omkommet på grunn av varmen, Denne stjernen ville ha vært usansynelig stor i forhold til jorda og det ville skapt ganske stor overraskelse hos Ødegård og andre verdensrom-entusiaster! Jeg tror neppe de mente jordens undergang da de oversatte denne sangen, men kanskje de mente det som skjedde med meg på trikken i dag (og her er vi inne på det dette blogginnlegget skulle handle om):

På en overfyllt 19-trikk skulle en overfyllt perong presses på! Jeg var av de som skulle på. Det var også Thomas Numme med et barn på skuldrene (jeg synes han var lur som bygget i høyden). Ved Holtet byttet vi sjåfør, og der fikk vi en litt ustabil sjåfør som var like hard på flaska som på bremsen og gassen! Så vi fikk noen rykk, kan man si (eller skrive). Under et slikt anfall av gasspedal mistet godeste Thomas Numme balansen og falt - i mine armer! Og Thomas Numme må man kalle "Stjerne", så i dag forhindret jeg altså en stjerne i fra å falle ned!

Jeg merker at jeg i dag bruker masse utropstegn! Jeg skal prøve å skjerpe meg! !! !!!

!!!

the Krussedulls

Det er så mange som har klaget på at det (nesten) aldri skjer noe på bloggen min! Jeg har derfor tenkt å prøve å tenke litt mer på å prøve å skrive litt oftere. MEN da må alle dere lesere (hvis det i det hele tatt er noen) huske på at kvaliteten blir senket til fordel for kvantiteten!

Sist fredag var det krussekro i Oslo (nærmere bestemt i Lille Camino). Det er fordi det, nok en gang, er russetid snart! Og for min del: krussetid! planen til styret var å få et band til å spille der, men da det ikke gikk fant styret ut at vi selv skulle spille! Navnet "the Krussedulls" kom straks til, og jeg ble visst plutselig den som skulle få dette til å funke! ("The Krussedulls"-navnet var det Eirik som fant på. Ikke rart, i og med at han selvkaller seg "Krussident" (fordi han er krussepresident, hvis du ikke skjønte det)).

Jeg har, i mine 20 år som menneske, spilt i en del sammenhenger. Alt fra bryllup til julebord og ungdomsklubb! Men jeg har aldri i mitt liv spilt for færre mennesker enn på denne fredagen! Det var jommen meg like mange på scenen som i salen! Og med tanke på at vi ikke hadde verken strykekvartett eller storband var det ganske få!

Og forøvrlig kan jeg melde om at konserten gikk ganske bra, selv om vi hadde feed-back hver gang bassen slo en E, F eller F# (noe jeg som bassist dessverre MÅ gjøre innimellom) og at jeg var omtrendt den eneste som hadde spilt i band før!

Hurra for musikk! (PS: www.thekrussedulls.moo.no og thekrussedulls@gmail.com)

Gamle bloggen

Nå har jeg altså lagt over de gamle blogg-tingene fra min gamle blogg! Det var slitsomt men verd det, tror jeg! Du store hvor lang den bloggen min plutselig var.. Kommentarer er ikke å forrakte!

Vi snakkes (det vil si: jeg snakker (det vil si: jeg skriver))

Trikketuren til KG

(Egentlig postet: 13. november 2006)

Når jeg skal på skolen tar jeg trikk! Og sammen med meg på trikken er det alltid fullt av mennesker. De samme menneskene, vel og merke. Jeg vil i dag få skrive litt om enkelte av disse menneskene. (jeg vil også få understreke at hvis du tror du kjenner noen som blir skrevet om, tar du grundig feil!)

Hver dag jeg begynner til første time kommer jeg litt for tidlig til trikkeholdeplassen, og ergrer meg over at jeg kommer litt for tidlig til trikkeholdeplassen. Men det er en fordel med å komme litt for tidlig til trikkeholdeplassen også! At jeg får se alle menneskene som skal ta trikken! Først kommer Eplespisedamen. Hun spiser (som du kanskje har skjønt) epler. Og ikke bare noen ganger, men alltid! Jeg har til gode å se henne ta trikken uten å spise eple. Hun ser ut som hun lever veldig sunt og er sprek, men hun er liksom litt for gammel og ser ut som hun har røyka litt for mange sigaretter til å være like sprek.

Etter henne kommer en stor kar. Han er nok litt større enn han vet selv, for han går med små skritt og studerer bakken som en sulten høne. Det første (og eneste) han gjør på trikken er å spille spill på mobilen sin. Munnen hans former en ”å”-lyd, mens øyenbrynene signalisere litt vemodighet. En dag ringte telefonen hans mens han spilte. Da tok han den og gav noen beskjeder, på flytende dansk, til noen som det hørtes ut som var ”under han” i rang. Så dansken er sjef! Hvem skulle trodd det?

En annen morsom person er jenta med alle klærne! Jeg hadde aldri trodd det var mulig å få på seg så mange plagg. Og selvfølgelig er plagget innerst det største! (eller… hun har vel muligens på seg undertøy som er mindre, men det skulle ikke forundre meg om hun en dag kom med BHen ytterst (det hadde vel forundret meg litt (men ikke så mye!))). Det som er litt merkelig med denne jenta er at hun aldri drar med annet enn en skolesekk, men når hun er på trikken hjem har hun nesten alltid med seg en fiolinkasse! Hun må snart ha seriøst mange fioliner hjemme… Enten det, eller så er hun våpensmugler og smugler hagler i fiolinkasser. Jeg tror det!

Inne på trikken er det alltid en kar som jeg anmoder ("antar", er vel riktigere ord, men anmoder klang så bra) er advokat. Han er liten og går i en sort frakk som så vidt når gulvet. Under frakken har han en enda sortere dressjakke. Under den igjen er det en skjorte som er pent dandert bak bukselinja. Han leser Dagens Næringsliv nøye hver morgen og han går av på stortorvet. Men noen dager går han også av ved tinghuset og sikkert strake veien til en rettsak der han sikkert forsvarer en tiltalt med argumentet: ”Klienten min var så full da han kjørte ned fornermede, at han ikke husker det. Dermed må han slippe straff”… Eller argumentet om at tiltalte hadde tatt ulovelig narkotika da han voldtok jenta, så han må få slippe straff… Verden i dag er virkelig en verden for seg selv

Dette er noen av de merkelige skruene jeg tar trikken med hver dag. Jeg minner igjen om at hvis du kjenner igjen noen, så tenker du på helt feil person! Dessuten var jeg full og tok narkotika da jeg skrev dette, så jeg husker ingen ting og dermed må slippe straff!

- Brynjar

Nesodden

(Egentlig postet: 19. juni 2006)

Jeg er ikke ofte på Nesodden. Og i og med at jeg ikke er ofte på Nesodden, så tar jeg heller ikke ofte buss på Nesodden. Men noen ganger har jeg tatt buss på Nesodden. Jeg tror det er rundt 5-6 ganger. Og aldri har jeg tatt buss på Nesodden med en norsk bussjofør! Alt fra russere til svensker har kjørt meg. I dag var det en svenske. En koselig svenske som nok heller ville likt å kjøre en litt mindre og litt raskere bil og sjekket svenske flikkor langs landeveien, enn å kjøre buss på Nesodden. Men det var altså buss på Nesodden han kjørte. Han kjørte meg! Og det gjorde han for 17 kroner etter å ha gransket billetten min fra Nesoddbåten som for øyeblikket het Bamse Brakar. (Et passende navn for en båt, synes jeg! Selv om den kosta meg 25 kroner)

Grunnen til at jeg var på Nesodden denne mandagen var at Sunniva skulle feire, sammen med Oda, bursdagen sin! Og Sunniva bor på Nesodden. Derfor var jeg på full fart inn i de nesodske skoger men en liten lapp hvor det sto hvor jeg skulle av. Den hyggelige svenske sjoføren hadde sagt han skulle si ifra, men han var jo svensk, så jeg sjekket hver bidige stasjon. På bussen var det også flere andre og noen av dem var så interesante at de bør nevnes: En litt fyldig dame, som med fordel kunne ha tatt på seg noe mindre flagrende (og ha tatt på en BH), men jeg unskylder henne med å tro at hun var kunstner. En halvfet full mann som fortalte at han skulle til Kiel med en gratisbillett. Det fortalte han til den svenske sjoføren og en litt eldre dame med en veldig trang (ekkel) bukse.

Vel framme ved stasjonen jeg skulle til ringte jeg til Sunniva som sa at bursdagesfesten var avlyst. Da hadde det begynnt å regne og den fulle mannen (som gikk av på samme holdeplass) hadde gått for å hente mer øl. Motet var sunktet betraktelig, men Sunniva presterte å si "unskyld" så ufattelig mange ganger (samt sende en melding med 3 unskyld'er til) for at hun ikke hadde gitt beskjed til meg.

En halv time senere hadde den fulle mannen kommet med en pose øl, drukket én av dem, fortalt at han hadde gått på Remikade (en medisin), nok en gang fortalt om Kiel-turen sin, drukket enda en øl og pekt på bussen som endelig kom tilbake og fortalt at den gikk tilbake til ferga. Så da satt vi på bussen tilbake! Vi hadde fått samme svenske sjofør, den fulle mannen ble med noen stasjoner, og kunstneren kom jommen meg også på. I tilegg kom det denne gangen på enda en svenske som gjerne ville vite hvordan turen min hadde vært! Jeg lurte litt på om jeg skulle fortelle om hvor bortkasta hele greia var, men var så høffelig å svarte i steden på at det var rent og pent i bussen. (jeg hadde jo tross alt fått overgang på bussbilletten til).

Etter atter en fergetur hjem som kostet meg atter 25 kroner. Traff jeg synderen Sunniva på vei hjem! Det regnet fortsatt... Men Sunniva fikk presset inn "unskyld" opptil flere ganger nå også, og da blir man bedre til mote!

Jeg er ikke ofte på Nesodden og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å endre på det.

sporvongsdrama

(Egentlig postet: 14. november 2005)

Jeg vil her fortelle om en liten episode som skjedde på vei hjem fra skolen en dag!

På perongen var jeg den eneste jeg kjente, så jeg hadde ingen å snakke med. Når jeg så trillet på vei mot stasjonen min, og observerte kjapt at dette var 18 (noe som FØR hadde vært bra, men nå bare var tulliball, fordi den absolutt skal stoppe på Holtet, to stopper før jeg skal av). Jeg gikk med blandede følelser på trikken og oppdaget fort at noe var galt! Første varsellampe var den stille atmosfæren.. en riktig spent situasjon! To av de som sto rett ved inngangen så alvorlig på meg, og på alle andre! Den andre varsellampen blusset opp da jeg forsto at det var mange ledige sitteplasser, men fortsatt en del som sto ved utgangene selv om de ikke skulle av!

Jeg gikk oppserverende bort til en sitteplass ved trekkspillpartiet av trikken (for de som nå syntes det var en merkelig del av en trikk, kan jeg forsikkre dere om at det kun er snakk om det mellomledder som gjør at lange trikker også kan svinge, noe som er svært hendig i enkelte situasjoner). Satte meg ved vinduet, og fikk straks besøk av en litt vimsete jente/dame på rundt 20-25 år som leste ivrig i en slitt bok. Jeg snudde meg diskre rundt for å se om det sto alvorlige menn ved den neste døra også, og det gjorde det! Jeg observerte også at de hadde god komunikasjon, og det virket som det var bare jeg som klarte å finne ut at det var noe muffens med situasjonen

Så så jeg noe som fikk tredje varsellampe til å lyse for fulle maskinerier. én av de to som sto ved hver utgang hadde en klump ved venstre hofte, som de holdt hånda på konstant! Nå la jeg fort fram to hypoteser i mitt hodet:
1) Vi var under et terrorangrep som straks skulle settes i verk, med bombing, skyting, blod og Allah. For selv om ikke alle terroristene så ut som muslimer, kan det jo så klart være konverterte stakkarer, som var ute på sitt første (og siste) oppdrag... Dette innebar at hele trikken skulle sprenges, og jeg regnet med at det ville skje på stoppestedet mellom Oslo City og Byporten.
2) CIA eller FBI hadde tatt over billettkontrollene på Oslotrikken, og hadde her sin første dag på jobb. Dette innebar egentlig ikke så veldig mye, siden jeg hadde billett som en lovelig kar, og hadde ingen ting på samvittigheten av stor betydning.

Utover trikketuren så det ut som terroristene/agentene sjekket enkelte passasjerers religion/billett, men siden begge løsninger fortsatt var mulige kunne jeg ikke eliminere noe! Men billetten hadde jeg klar i hånda!

Fortsatt hadde ingen i trikken forstått noe, og 20-50 åringen ved min side satt om mulig enda mer bøyd over boka si. Alle satt og gjorde sitt på en trikk som enten var kapret, eller var under en streng kontroll av både billetter og alskens dop (etter prosedyrene til agentene å bedømme).

Videre på trikketuran gikk dama med boka av, og ble grundig sjekket ved utgangen og dette skjedde med mange av de som ikke hadde blitt sjekket igjennom turen! Og på Holtet gikk jeg av (fordi det var den teite endeholdeplassen for den elendige trikken), og ble ikke sjekket!

Dette er for meg fortsatt et mysterium, men de annså vel meg som så farlig, siden jeg gjennomskuet rassiaen, at de ikke turde kontakte meg, og ikke turde å sprenge trikken eller gjøre hva enn planene var!

Verden er reddet, hilsen meg!

Raseri!

(Egentlig postet: 8. september 2005)

Nå vil jeg skrive litt om en ting som irriterer meg! Og det er det skjeldent jeg gjør... Nå kan det ha litt med å gjøre at jeg skriver veldig skjeldent inn her, men la oss ikke henge oss opp i detaljer her nå! Det er ikke mye jeg irriterer meg mer over, enn dette... Det kan ha litt med å gjøre at jeg ikke irriterer meg over så mye, men la oss fortsatt ikke henge oss opp i detaljer!

Det som irriterer meg så vanvittig, og som jeg skal skrive en raseriblogg om nå, er personer som gjør som damen vi kaller "Trude" i denne lille historien:

Trikken er full (altså: her kan "full" bety dritings, men det gjør det altså ikke her), og alt av seter er opptatt og folk må til og med stå i midtgangen, (de som tar trikken fra KG hver dag vet hva jeg mener)! På trikke er det slik at noen trikkeseter er vendt mot hverandre, og noen er vendt mot en vegg, men denne situasjonen utspilles ved en slik firerkombinasjon (altså mot hverandre). Ved vinduet sitter en trinn dame med røde øredobber, som er så røde at kun leppestiften hun har på kan måle seg med de. La oss kalle henne Olga! Ikke fordi jeg vet at hun heter Olga, men fordi hun kanskje heter det (dessuten er jo dette en oppdiktet fortelling, så hun finnes jo ikke)! Hun har to fulle bæreposer fra Rimi og har akkurat trykket på stoppknappen!

Så kommer timen, da hun skal ut. Hun stabler seg på beina, uten å la fleskeberget disse borti naboene! hun stabler seg over tre par bein og velter kroppen sin ut i midtgangen mens hun beklager seg på både trøndersk og bergenser. Hun kommer seg av trikker og er sikkert svært fornøyd med det!

Men det er ikke henne jeg skal henge ut (skjønt, det har jeg allerede gjort), men det er damen som sitter utenfor (altså ved midtgangen) som skal få svi! For når Olga har gått av, så er det jo en ledig plass ved vinduget! en ferdig oppvarmet sitteplass med en fin grop etter Olgas intensive sitting! Men damen som sitter ytterst, (la oss kalle henne Trude! Av samme grunn som vi kalte Olga for Olga) flytter seg ikke! hverken hun eller de to som sitter overfor (eller blir det ovenfor? nei, overfor) vil ta steget fra sitt sete til dette andre! Og hvorfor er dette så dumt? jo fordi nå kan jo ingen sitte der! I så fall må jo de stable seg over beina til Trude og kanskje snuble og slå hodet i vinduget og ydmyke seg for alle på trikken (og som sagt er det mange!)

Jeg kan forstå dette hvis Trude skal av på stoppen etter den Olga gikk av på! Da kan jeg til nød innse at det var et snev av innsikt i Trudes avgjørelse, men Trude skal ikke av! nei, Trude skal sitte der å sperre sete opp hele skjømannskolebakken og videre til Holtet! Så alle de andre på trikken må stå! Skamme seg burde du Trude! Skamme seg!

Jeg håper mange av dere som leser denne bloggen, og som har gjort som Trude, om bare en eneste gang, skammer dere og tenker: Ja huff! Det var dårlig gjort! For et elendig menneske jeg er!

Hilsen meg, til alle dere som ikke gjør slikt!

Milkshake!

(Egentlig postet: 11. august 2005)

Jeg vil i dag fortelle litt om noe som skjedde meg i går, etter at jeg hadde sett "Haikerens guide til galaksen" med to kamerater:

Mine to kamerater fant ut at de fikk lyst på milkshake, rett etter filmen, og da de så et skilt der Deli de Luca reklamerte for akkurat dette produktet til bare 19 kr (og man kunne altså velge mellom 8 smaker!), ble lengselen total! Vi stablet oss inn i butikken, den som ligger ved Klingenberg kino, og begynnte eventyret etter milkshaken!

Etter et kvarters leting etter beger å ha milkshaken i, spurte vi en kassamann om han kunne finne et for oss! det kunne han ikke... Så vi måtte ty til pappkaffekopper uten å få redusert pris. Men da vi satte den første koppen under automaten, trykket på diverse smaker, vridd på knapper som så ut som de skulle vris på og gledet oss til å smake milkshake, harket maskinen opp noe som liknet mer på gjørmeklumper enn noe annet! og lukten lukta umisskjennelig som bestemors sokker, som ikke har blitt vaska på førti år, men brukt flittig! Vi måtte selvfølgelig prøve igjen, men med andre smaker denne gang! da kom det en litt mer grønnaktig snørrmasse som dryppet ned i koppen... og etter at vi tok bort koppen spytta den litt varmt vann som en ren protest! Vi leverte koppen til kassamannen og anntok at problemet hadde noe med den blinkende knappen, der det sto "add mix", å gjøre!

Vi tok beina fatt og vandrett opp til neste Deli de Luca, for milkshake ville man ha! Dette er da den Deli de Luca'en som ligger like ved Norli... Det første som lyser imot oss i denne kiosken er en milkshakemaskin som har en meget falleferdig og enda mer håndskrevet skilt med "ødelagt" på seg (kan hende det sto "ikke i bruk", men det for så være).

På nytt måtte vi vandre, og denne gang satte vi kursen mot KG, for på Holdbergs plass er det jo enda en Deli de Luca! så vi gikk helt opp til denne plassen for å komme fram til en Deli de Luca som var sprengt i lufta! Faktisk var hele huset, der kiosken skulle ha vært, borte! Revet! Vi syntes dette var et usselt salgstriks fra 7-eleven rett over gata, men gikk allikevel inn dit for å kjøpe en ferdiglaget milkshake med sjokoladesmak...

sommerferie! (med fokus på Amsterdam)

(Egentlig postet: 28. juli 2005)

Jeg hørte her om dagen en sammenlikning av byen Sin City og hovedstaden Amsterdam! Jeg skjønte akkurat hva han siktet til da jeg var der i noen dager tidlig i ferien!
Søppel som kan rekke alle og en hver til anklene på diverse gater, og det som ikke får plass på gata hives i nermeste kanal!!
Offentlige toaletter som faktisk sto åpent på gata, så der kunne man bare dra ned buksa og gjøre det man måtte!
Et Red-Light-district med størrelse som Drammen
Et sykkelfullt sted der folk kjører sykkler på allt som rører seg (til det ikke rører seg lenger) og stjeler de sykklene som ikke har kjettinglåser på størrelse med min egen overarm (jeg vil gjerne ikke ha noen spydige tilbakemeldinger på den, takk)
Sist, men ikke minst, et lovelig narkotikamarked, der til og med jeg og min far (som gikk sammen) ble tilbutt både det ene og det andre!

Men Amsterdam kan da være bra også! Trikkene gikk hele tiden, og da mener jeg hele tiden! vi venta to ganger mer enn to minutter på en trikk, og da venta vi tre! Kanalene var da for all del koselige, når man så utenom søppelet og så på endene i stede! Koselige mennesker var det! Jeg om min far ble tatt for å være sikkelige Nederlendere og vi utførte en handel på nederlandsk! Den gikk ut på at vi mumlet "hi" til kassadamen, hun hørte tydelig at vi sa "hei" på nederlandsk og sa noe ubegripelig harkete tilbake, som vi nikket og sa "ja" til! Så sa hun prisen på varene på nederlandsk og vi så på kassapparatet hvor mye vi skulle betale. Gav pengene mens vi sa "ja" igjen... så sa hun noe som vi tror betydde "hadet" og vi sa det samme!

Vi bodde i 3. etasje, noe som egentlig var 5. etasje! i og med at 1. var inngang og andre var resepsjon! mer var det ikke plass til i bredden! Dette er egentlig bebyggelsen i Nederland i et nøtteskall... bredde hadde de ikke, men høyden har man masser av! lufta er for alle!

Hvis du, etter dette, har forandra synet om Nederland, så vil jeg si at de fleste negative sidene av landet så vi i hovedstaden! Vi var et par turer utenbys og der var faktisk Nederland et utrolig koselig sted! Flatt, men koselig! Vindmøller, små kanaler og sære formasjoner som at vannet på venstre side faktisk var høyere enn bakken med jorder og husdyr på høyre!

Dette tenkte jeg egentlig skulle bli en blogg om hele ferien, men det hadde vel blitt litt mye å lese kanskje! Hilsen meg, som vanelig!

Håndfestingen/håndfestningen

(Egentlig postet: 2. mai 2005)

Jeg vil gjernde fortelle om en litt frustrerende sak...

Her en dag på skolen, en vakker dag med mykje sol og mykje varme, dukker vår klassestyrer opp og skal ha meg til å skrive en oppgave om Håndfestningen (eller noe i den duren) og framføre det noen dager etterpå. Jeg fikk med meg Kristoffer i klassen og sammen var vi så fortapte som to 17-18 åringer mulig kan være på KG...

Vi hadde aldri hørt ordet "håndfestning" før, og visste ikke engang hvordan det skulle staves. Og her er det to muligheter: Håndfesting og håndfestning! Selve ordet knyttet vi raskt til håndleddet, altså der hånden er festet til armen! Dette måtte jo være et håndfeste, men det var jo ikke noe håndfast! (uff, den var dårlig)

Som de ordensmenneskene, med matte, vi er, tok vi først den måten av staving som kommer først i alfabetet: Håndfesting!

På dette søket var det dårlig med resultat... vi fant ikke mer enn noen få sider om dette, men siden vi i det hele tatt fant noe (og vi hadde jo aldri hørt om det, så så mye stoff kunne det jo ikke være om det) så gikk vi ut ifra at dette var stavemåten! i Googles bildesøk fant vi to bilder av hunder og ett av en naken mann, så bilder av håndfestingen var det ikke. Ingen leksikon på nett sa noe som helst om dette ordet og ingen smarte nettsteder nevnte det i det hele tatt!

På dette tidspunktet hadde vi lett så mye på "håndfesting", at vi rent hadde glemt at det var en annen stavemåte! Her vil jeg strekke meg så langt som til å ta litt skyld på min kappe... Så tomme for idéer (eller er det idèer (kanskje idëer, idêer eller id€er?)) returnerte vi til vår klassestyrer for å spørre så pent om HJELP! Han syntes vi hadde gjort en dårlig jobb, som ikke hadde sett i et eneste leksikon! vi fortalte at vi hadde sjekket fire leksikon på nett, men han mente at leksikon finnes bare i bokform og ikke på internettet!

Etter noen dager, og nå var vi snart ved framførelsens time, kom vi på den genistreken å søke på "håndfestning" (jeg presiserer: "håndfestNingen")! her fant vi meget mer og ingen naken mann (heldigvis)! Så vi raska sammen all informasjon og framførte en meget... ja, hva skal man si... eh... modernistisk framføring med velplasserte kunstpauser!

konklusjonen på denne historien er: aldri let i alfabetisk rekkefølge! (eller noe)

Hilsen meg igjen! rart det der...

min første blogg... tror jeg... nr.2

(Egentlig postet: 4. april 2005)

Som mange av dere kanskje har forstått, var ikke det første jeg skrev her, en blogg! Men siden det ikke går ann å redigere, ikke engang rette opp skrivefeil, uten å slette kommentarer (brant meg litt på det), så lar jeg den stå (den handlet jo om blogg...)

Fortsettelsen på denne siden er derimot en blogg (tror jeg), og jeg starter nå:

Sist fredag (d.v.s. fredag 1. april) var jeg på NRK-fest! Jeg ble invitert av Altid Moro-sjefen, fordi jeg hadde sendt inn så mye, (som han sa var bra)... Da jeg møtte opp fant jeg relativt raskt ut at jeg var den yngste, eller rettere sagt den eneste under 30 år! Litt arti å se at de andre som manipulerer bilder og sender inn til NRK er godt våksne karer med humoren i behold, og ikke bare små ypplinger som synes de er noe (jeg må vel strengt tatt innse at det er gruppen for meg)

Det ble en kort ommvisning der vi fikk se kontorene til en rekke kjendiser, som: Nytt på Nytt-gjengen, Åpen Post-gjengen med mer... Og etter denne lille turen var det mat! Det var disket opp med kjøtt og salat (dandert fancy på store fat) og på bordet sto det lett-øl, øl og farris. Vi fikk også diplomer, og da han gikk rundt for å gi dem ut fortalte han også om manipuleringene/billedtekstene/innleggene som personen hadde sendt inn! (Han kom forresten ikke på noen av mine ting, men jeg var ikke den eneste som han hadde glemt!)

Jeg føler meg beæret som har diplom fra Altid Moro, selv om jeg måtte klippe det ut og lime det på noe papp helt selv! (Altid Moro har ikke så mange annsatte og ikke så god tid)

En noe merkelig dag på NRK, men jeg ble da i hvertfall ikke lurt!

Blogg...

(Egentlig postet: 31. mars 2005)

Jeg har ikke så stor kjennskap til blogg! For meg sier ordet bare: "Absolutt ubrukelig tekst om alt og ingenting (mest ingenting)". Så det må man ha!

Nå visste ikke jeg helt hva jeg skulle skrive en blogg om, så da ble den bare om blogg:

Ordet blogg står ikke i ordboka mi, men det gjør "å blogge", for da er det en pil til "å bløgge", hvor det står at det er å "skjære fisk slik at blodet renner ut", så jeg regner med at en blogg dermed har med en blodfattig fisk å gjøre!

Men for å finne ut hva denne blodfattige, stakars fisken har med et ubrukelig innlegg som dette å gjøre, måtte jeg nok søke på nett... Caplex er fint, men ordet "blogg" hadde de ikke. Derimot foreslo den da å slå opp på "Bloch"! Ernst Bloch, (1885—1977), er en tysk-jødisk filosof! Om han tenkte mye på fisker, eller om han var blodfattig, det vet jeg ikke noe om, men jeg vil annta det! Men han er ikke alene om navnet Bloch, i og med at den franske middelalderhistorikeren og grunnleggeren av tidsskriftet "Annales", Marc Bloch også het det! Tidsskriftet hans, Annales, bringer assosiasjoner om en del av menneskekroppen som jeg trodde middelalderhistorikere ikke hadde så mye med å gjøre, men jeg kan ta feil!

En liten oppsumering: Så langt har jeg altså funnet ut at Blogg sansyneligvis har noe med bakdelen til en blodfattig, nazistisk fisk å gjøre, men som den fødte journalisten jeg er (eller var det gravemaskinsjofør) så graver jeg videre!

Hos Store Norske Leksikon finner jeg en bitteliten notis om at ordet "blogg" på engelsk var blog, som igjen var forkortelse for "Web-logg", men for å få vite mer måtte jeg visst logge meg inn og siden jeg ikke er registrert hos Store Norske Leksikon var det liten vits i å prøve! dermed må jeg nesten annse den notisen som ugyldig... synd, siden den virket så overbevisende!

Google har en fin søk, der man kan søke på bilder! Så jeg tenkte med meg selv at hvis jeg fikk tak i et bilde av en blogg, eller en nazifisk med problemer med blodtilførsel til sin bakre del (eller noe i den duren) ville alt bli bra! Så naiv var jeg... Ikke nå lenger, for her er bilde jeg fant:


Som dere ser her, kan dette tolkes på mage måter, og linkes til ordet "blogg" på enda flere måter! Her er min verson:Overflaten ser jo litt ut som vann, noe som stemmer utmerket med den blodfattige fisken, men jeg synes at overflaten er litt hakkete! også er det noe merkelig nederst til høyre! kan det være en båt? et seilskip? jeg håper ikke det er et bilde fra boka "Annales"! Forestill deg at dette er et bilde av en skyskraper... det er forskjellige vinduer bortover, det forklarer hakkingen! så har en fortvilet sjel mistet monitoren sin ut av vinduet i 208. etg., og denne monitoren er det som er avbildet nede til høyre!

Nå har jeg noen hint og trenger bare å linke de sammen, så får jeg svaret på hva en blogg er:fisk med lite/ikke noe blod, filosofiske tanker, "Annales" (jeg synes dette er litt for vulgert og velger dermed og ikke ta den med videre) og en skyskraper med én monitor for lite! slår jeg dette sammen kommer jeg fram til følgende konklusjon:

En blogg er det du skriver når du blodfattig sitter i en skyskraper og skriver om tankene til en fisk, uten å se på monitor, fordi monitoren er på vei mot bakken i en fryktelig fart! I så fall har jeg ikke skrevet en blogg i dag, men noe helt annet... en globb for eksempel! men det gidder jeg ikke finne mer ut om!

venlig hilsen fra skribenten Brynjar