mandag 12. november 2007
Hit me!
Nå har jeg så klart lagt gullfuglen og tråkket i det skjeggete egget, ved å igjen nevne disse tingene igjen, slik at søkemotorene setter meg enda høyere opp på disse søkene. Og er du en av de som desperat prøver å finne Remikade, svenske flickor eller Jehovas Vitne i Stord, må jeg dessverre beklage og ønske deg lykke til på den videre ferden mot internetts svar på ditt problem.
Hilsen den besøkte skribenten
- Brynjar
onsdag 31. oktober 2007
Sulten?
Sulten?
- Brynjar
lørdag 27. oktober 2007
Huskonsert!
peace out, man!
- Brynjar
torsdag 27. september 2007
Klart man må bade!
Man får ikke helt frem den enorme høyden på bilde, men den kan jeg heller bekrefte av at jeg tar trikken ned sjømansskolebakken (bak tårnet på bilde) hver dag, og da ser man at det faktisk er av ganske betydelig høyde! I tillegg til at tårnet er veldig høyt, har små vinduer på "innsiden" (som dere ser er det jo to tårn som blir til ett. Så "innsiden" betyr da mellom "beina"), så har tårnet også installert to badestamper på toppen! Det er i hvertfall det det ser ut til at det er.. Så klart kan jeg ta feil, og det viser seg at det var vintråkkestamper i steden, men den sjangsen tar jeg.
Men så: Hva i all verden er det? Hvorfor har veivesenet bygget veien rett opp i været? Skal de bygge heis til ekebergresturanten? Skal de friste Al Qaeda? Skal de bade? Eller skal de lufte tunellen? Da jeg fortalte Josva om denne siste muligheten lo han så inderlig vell at jeg tipper det var et teit forslag...
Men her en dag kom løsningen som lyn fra en relativt lettskyet himmel. For en dag jeg kom trikkende nedover fjellsiden og skåttet over på dette snodige byggverket, hadde de satt et stort svensk flagg der! Nå var all tvil borte og kun én løsning gjensto: Svenskene hadde infiltrert veivesenet og bygget et tårn, som de snart nå skal bruke som base når de invaderer Oslo! Og selvsagt må de bade, selv om de invaderer Norge, så badestampene er en nødvendighet. Sverige har jo selvsagt økonomiske mottiver, siden Norge har masse overskudd, mens svenskene har et dundrende underskudd. Og siden Norge har mer overskudd enn Sverige har gjeld, kan Norge kjøpe Sverige, og jeg tror det er eneste veien ut av denne knipen!
Og hvis noen kan komme med en bedre løsning om tårnet er det bare å rope ut (eventuellt skrive en forklarende kommentar... Ditt valg...)
- Brynjar
fredag 24. august 2007
Useriøsisering
Så til slutt en liten notis om oppføringen om fontenen på National. Her om dagen hadde noen (sikkert ungdommer... disse hersens ungdommene nå til dags) helt i noe saft, rød konditorfarge eller liknende i fontenen. Dette medførte, kanskje ikke så overraskende, at vannet ble rødt! Den knusende notisen kommer da når jeg sier at vannet også var like rødt da jeg kom fra skolen. Dette tar fullstendig knekken på Vegards kommentar om hvordan fontenen kunne renne over (slik jeg skrev i den andre oppføringen (se: den andre oppføringen)). Derfor er jeg fortsatt uten ledetråd på mysteriet med den oversvømmende fontenen ved Nationalteateret.
Hilsen en litt mer useriøs
- Brynjar
lørdag 18. august 2007
Paris vs. Berlin
Nå over til Metrosystemet. I Berlin har de et metrosystem som ser veldig ordentlig ut på papiret. Man skjønner logikken ved første øyekast og kan enkelt finne overganger til dit man skal. De har en U-bane under bakken og en S-bane over bakken, samt trikker og busser. De går hvert 10. minutt ca., noe som kanskje må trekke litt ned. For i Paris kommer de hele tiden! 5 minutters ventetid, hvis du er uheldig. Men systemet ser derimot heller ut som en 2-åring har fått noen fargestifter og et ark. Helt kaos! Og man må studere lenge og vel før man finner fram til den lureste måten å komme seg fra A til B på, hvis det i det hele tatt er mulig å finne den.
Helhetsmessig: Byen Paris er enorm. Når vi nærma oss bakken med flyet minnet den meg om den planeten i Star Wars som bare er by (hva nå enn den heter). Og når vi stakk hodet opp fra metroen for første gang var vi omgitt av gamle, flotte, staselige, noen litt falleferdige hus. Berlin var litt mindre, virker det som, men det kan også ha med at de faktisk har store parker midt i byen og en hel haug med hagebyer (jeg talte 5 på veien fra flyplassen) (sånne små hus som man har som hytte, hvis man ikke vil ha hytte i gokk...). Så i ren størrelse må nok Paris få seieren.
Som de aller smarteste av dere kanskje har skjønt, er nok byen jeg helst vil tilbake til av disse to Berlin. Og jeg håper egentlig jeg kommer meg tilbake til Berlin en gang! Selv om det kommer mer spytt, enn logikk ut av min tyskuttale.
- Brynjar
søndag 5. august 2007
Fare for flom i Oslo
Etter filmen, og etter at Eirik hadde dratt hjem, sto jeg og Jørgen igjen å prata politikk! Men siden denne bloggen egentlig bare omfatter de useriøse tingene jeg kommer over på min vei, er det heller ikke dette denne bloggoppføringen (eller hva nå dette fortsatt kalles) skal handle om.
Det denne bloggedingsen (kan noen snart fortelle meg hva det kalles?) derimot skal handle om, er fontenen ved Nationalteateret. For da vi gikk ned til Klingenberg kino så jeg bort på akkurat denne fontenen og så at den rant over! Dette var jo litt snodig siden fontener vaneligvis ikke får tilførsel av vann, men bare bruker det samme vannet omigjen og omigjen. Enda snodigere var det at den fortsatt rant over da filmen var ferdig. Nå var det rettere sagt merksnodig! Og for dere som skal si: "ærru helt høl i hue elleh? Det regner jo hele tia i sommer", så vil jeg presisere at det ikke regna, og at det også hadde vært opphold hele dagen. Og tross stort vanntap som etter hvert dannet en elv ned mot Nationalteateret var det stadig vann som kom ut av fontenen. Hadde det ikke skjedd så mye annet den dagen, som film og politikksnakk, hadde jeg jommen meg undret enda mer!
Forslag tas imot med takk og bukk og geit.
- Brynjar
mandag 16. juli 2007
See the ring on TV2!
http://www.youtube.com/watch?v=Bu-7eCXaro0
(TV2 har også lagt den ut på nett i bedre kvalitet her: http://pub.tv2.no/TV2/tv2/article1227069.ece)
Legg også merke til hvordan de har forandret slutten fra:
"I saw your face in a crowded place,
And I don't know what to do,
'Cause I'll never be with you. "
til:
"I saw the ring in a special place,
And you do know what to do.
See the ring on TV2."
Rett og slett genialt!
- Brynjar og TV2 (med litt hjelp fra YouTube og en snill person som la dette ut der)
onsdag 11. juli 2007
Krasj, bang, "MEGATRON!!"
For litt færre uker siden snakka jeg med min bror. Han hadde én film han bare måtte se! Transformers. Håkon er 27 år og ikke så veldig voldelig av seg, så jeg ble i grunn ganske overrasket, men så klart skulle han få ha lyst til det
For noen dager siden var jeg på kino med broren min. Vi så Transformers! En film som for meg gikk under kategorien "komedie". Jeg satt og lo under store deler av filmen der store roboter fra verdensrommet sloss og holdt på, bare avbrudt av noen små kommentarer (som oftest gikk de i sine egne navn.. (et eksmepel: stor eksplosjon. en robot kommer hoppende ned og lander i en kul positur og sier, med dyp røst, MEGATRON, som er navnet på roboten)). Filmen svarte til de forventningene jeg hadde egentlig! veldig amerikansk, mange svulstige solnedganger med veldige, men enkle, symfoniorkestersatser, mye slossing og et forsøk på å nå inn i det emosjonelle ved å prøve å få publikum til å få medlidenhet med en såret robot.
En annen ting som var ganske så gøy med kinobesøket var at godt uti filmen stansa den! Helt bråstopp i bilde og lyd... Hele Colosseum brøt sammen i et langt sukk og noen brast ut i en "Øøy! Er ikke dette 2007 a liksom?". Etter litt sukking og "er ikke dette 2007?"-ing kom en øredøvende hard lyd (veldig typisk "her er det noe som er galt"-lyd) også ble det stille igjen.. dette skjedde noen få ganger før videokanonen ble slått helt av! Så, etter til sammen 10 minutter med avbrudd i filmen, begynte den igjen. Og det var ikke egentlig at den stansa som var så gøy (selv om det egentlig var litt komisk det også), men det var hvor den starta! For mens salen satt der i mørket og venta på at noe skulle skje, så starta filmen igjen med bare lyd først! Og da var den første setningen: "Were you mastrubating?". Tenk deg det! En helt mørk og stille sal som venter spendt. Så kommer lyden av akkurat den settningen. Så begynner filmen igjen. Ganske så morsomt spør du meg (nå behøver du ikke spørre meg engang!)
Så det var altså en kort innføring av Transformers! Jeg vil nesten anbefale den, fordi den var så vanvittig sånn som alle fordommene og forventningene er til en sånn film!
- Brynjar
søndag 8. juli 2007
Baconpølse på Hanestad
Mette: "Hehe, håper du ikke blir sjokkert, men du var kunden min på Shell på Hanestad her en dag :] Du hadde et skikkelig gromt utseende :]"
Brynjar: "åy! det var egentlig litt imponerende at du kunne finne meg på facebook etter det.. men når var dette?"
Mette: "Hehe, har skillz vettu :] Tror det var sist uke en gang.."
Brynjar: "Da var jeg nok bare inne og så på den lange do-køen og gikk ut igjen.. Har ikke handla der på noen måneder..."
Mette: "Hehe, nei, du kjøpte faktisk baconpølse!"
Brynjar: "Da kan det nok ikke ha vært meg.."
Mette: "Nei vel, daså.. Men jeg kjenner deg igjen på bildet såå.."
Brynjar: "Må vel ha vært en som likna veldig, da... for baconpølse har jeg aldri kjøpt på Hanestad"
Mette: "Si hva du vil, jeg husker det ihvertfall. Men var ikke noen dager siden, kanskje over en uke siden.. Og du kjører en Paugeot, ikke sant?"
Brynjar: "Jeg kjører Paugeot, ja.. kom den nordfra eller sørfra?"
Mette: "kom nordfra!"
Brynjar: "Kan ha vært min bror. Vi likner ikke så veldig, men"
Mette: "Hehe, okei. Hva heter broren din a?"
Brynjar: "Vi får se om du har skills nok til å finne det, da.. Jeg stikker nå, men du får ha takk for praten!"
Dagen etter var broren min på besøk og jeg viste han samtalen. Han husket, etter litt om og men, at han hadde kjøpt en baconpølse på Hanestad i det aktuelle tidsrommet.. Han husket det fordi dama han hadde kjøpt den av hadde glemt å ta på agurk. Siden vi hadde hele navnet til denne Mette, var det en lett sak å finne nummeret hennes på telefonkatalogen.no. Så Håkon (min bror, altså) sendte så en melding til henne og skrev "Hei! Du glemte agurk på baconpølsa mi". Etter dette har vi ikke hørt noe fra henne. Hun ble vel kanskje litt skremt eller noe, men det var jo tross alt hun som starta!
Av teorier om hvordan Mette kunne klare dette mesterstykke å kontakte broren til en kunde på facebook, har jeg to teorier:
1) På bensinstasjoner må man ofte levere kortet til ekspeditrisen når man skal betale. Hun kan ha tatt etternavnet til Håkon (som, siden vi er brøre, lyder veldig likt). og deretter søkt etter dette i Norge på facebook og funnet meg.
2) Hun kan ha tatt nummeret på bilen (som står registrert i mitt navn) og søkt opp det i en eller annen database (Kan jo hende de har slike muligheter på bensinstasjoner).
Uansett er dette den mest perifere tilleggingen av venn jeg har sett så langt på Facebook. Jeg har ikke godtatt henne som venn heller egentlig. Men gøy var det da!
- Brynjar
tirsdag 19. juni 2007
Dødsmarsj
Til slutt vil jeg få takke Johan Sverdrup, som i 1884 innførte parlamentarismen med brask og bram og makt i denne sal. Uten deg hadde ikke dette vært mulig!
- Brynjar
søndag 3. juni 2007
To dager bak lås og slå
I klasserommet sitter en haug med elever og tre eksamensvakter. En hovedvakt midt foran, en vanlig vakt på en av sidene og tilslutt en skummel vakt i midten bakerst. Kommer man ut på gangen sitter det en eller to vakter der og passer på også. Ingen av vaktene smiler. Mens man jobber må man passe på så man ikke lager lyder, for da får man oppmerksomheten til alle vaktene, og spesiellt han skumle bakerst. Men noen ganger må man få oppmerksomheten til vaktene. Nemlig hvis man skal ut på do eller liknende. Da kommer det en vakt bort følger deg på do, må vite! Og her snakker vi maksimum to meter fra deg til en hver tid, med et lite unntak av da du sitter på do, da vakten står rundt 5-6 meter unna i steden. Noen ganger sjekker de til og med doen før du går inn, for å se om noen har skrevet noe om Ibsen på veggen.
I tillegg til at eksamen er som å være i fengsel, så er det også som å få en sykdom! Med en gang oppgavene leveres ut, tettes nesa. Man får også en trang til å hoste mer enn vanelig, og man føler man har litt feber (den følelsen av at alle lyder er litt distansiert fra deg, der du sitter i din lille boble og skriver ivrig om håpløse temaer). Denne sykdommen er heldigvis kortvarig, og gir seg etter en time etter avsluttet eksamen. Mon tro om man får denne sykdommen i fengsel?
Jeg er i hvert fall ferdig med mine skriftlige eksamener for året, og er derfor fri som en "lerkefugl" (litt fagstil sitter fortsatt igjen).
- Brynjar
tirsdag 22. mai 2007
Fosfor, må vite
Det var dagens briefing fra meg
- Brynjar
søndag 13. mai 2007
C Am Dm Gsus4 G
Men altså: Melodi Grand Prix... Jeg satt der klar og talte modulasjoner. Det startet veldig bra, for da vi var ved sang nummer 4 hadde det vært hele 5 modulasjoner. Til slutt endte det opp med 12 stk. Det vil si halvparten så mange modulasjoner som sanger. Så de modulerte til sammen over en oktav, og det er imponerende på én kveld! Ellers hadde de aller fleste pyroeffekter på scenen, noen hadde vindmaskin og flere hadde sære, teite ting på scenen som ikke var til noen nytte. Dette er slik en Grand Prix-finale skal være. Men jeg må si meg litt skuffa over de manglende kostymeskiftene! Det var skremmende få av de i år..
Men alt i alt var Grand Prix slik det pleier å være: modulasjoner, pyroeffekter, dårlige sanger og dårligere dansetrinn, østeuropeisk dominans og til dels veldig sære klær. (for de som ikke har forstått tittelen, er det den mest brukte akkordrekken i Grand Prix sin historie (vil jeg anta))
- Brynjar
fredag 11. mai 2007
På døren, du liksom...
Men så kommer det store antiklimakset for dagen. Jeg fikk ingen pakke på døren! Jeg fikk en lapp om at jeg måtte hente en pakke, på døren! Nedtur. Det kan jo hende de prøvde å levere pakken på døren mens jeg var på skolen, men da synes jeg de valgte et teit tidspunkt, for de fleste er på skoler og jobber på den tiden av døgnet. Og på meldingen sto det jo ikke noe tidspunkt. Jeg måtte altså gå helt til posten for å hente pakken som jeg ettertrykkelig hadde fått melding om at skulle komme på døren! Pakken inneholdt lenge etterlengtede russekort i en liten boks pakket i en litt større boks puttet ned i en litt større konvolutt med bobleplast. Så endelig kan jeg dele ut russekort til alle som måtte ønske det! Det var bare synd de ikke kom på døren.
- Brynjar
torsdag 3. mai 2007
Krussetreff i Kragerø!
Men ikke bare var det konsert for fult "hus" i Kragerø (gåseøyne fordi huset vi spilte på faktisk het "huset"... noe så treffende orginalt a gitt!), det var jo også et russetreff, og på russetreff tar man knuter! Jeg for min del tok to fine knuter. Den ene var å være oppe 24 timer. Og når vi først var oppe midt på natta, så ringte vi like så godt en lærer på KG som heter Bjøru! En knute på KG er nemlig å ringe denne læreren, for så å framføre sangen "Bjøru sover, Bjøru sover". Dette gjorde vi så pent vi kunne, mens Bjøru høflig lyttet hele sangen ut. Når vi var helt ferdig med å synge sa han med dannet stemme: "Jeg ser dere har skjult nummer, ja?".
Av andre ting om krussehappeningen kan jeg nevne at jeg så ei som heter Frida der! Jeg kjente henne igjen med en gang, visste hva hun het og at hun spiller Cello, uten å ha den fjærneste tanke om hvorfor i all huleste, videste, bredeste verden jeg skulle vite det! Veldig snodig og litt irriterende i grunn!
Det var nok for denne gang! Hvis noen såre sjeler synes det var mye, så er det bare fordi det var så lenge siden sist!
- Brynjar
tirsdag 27. mars 2007
Morgenstund med alt annet enn gull i munn
Men altså: I dag morges skjedde det noe grusomt. Jeg gikk, på autopilot selvsagt, for å pusse tenna. I det siste har det vært veldig lite igjen i tannpastaen min, så nå var den byttet ut med en helt ny tannpasta. Men når jeg skrudde av korken og presset, så skjedde det ikke noe. (Nå er vi inne i en kritisk fase, skjønner du, for her begynner ting å skje som ikke skal skje). Under korken var det nemlig en sånn beskyttelsessak ekstra, siden tuben var helt ny! Etter noen minutters lettere kaos i hodet mitt tok jeg tak en flippen for å dra av beskyttelsen. Men da skjedde det ubegripelige som utløste full alarm. Flippen løsnet fra selve beskyttelsen, uten at beskyttelsen hadde gått av! Jeg sto nå med en splitter ny tube tannpasta med beskyttelse som jeg ikke fikk av! I hodet mitt var det fult av slike gule lys som snurrer, som vi alle har sett på film når ting går galt. Det hele endte slik det måtte ende: jeg fikk etter lang tid fått stukket hull på beskyttelsen og pressa ut en tynn stråle med tannpasta. Dette resulterte i at jeg nesten kom for sent til trikken til skolen! Og jeg er glad det ikke fikk desto værre konsekvenser... hjerteatakk, hjerneblødning, magesår etc...
- Brynjar
tirsdag 20. mars 2007
Bloggesistentullball
Jeg opplevde milleniumsskiftet liggende på taket av Ullevål Sykehus.
Elg er, etter min mening, verdens desidert kuleste dyr.
Jeg fikk en stakkarslig liten 3-er i musikk på ungdomsskolen.
Jeg har seilt igjennom Limfjorden (ikke jeg alene, da selvsagt)
Jeg kan røre på ørene littegrann.
Nå bør du være fornøyd, Hilde! Og alle andre snodige mennesker som skulle lure på slike rare ting. Ellers synes jeg folk skal skrive kommentarer på bloggene nedover, og ikke bare si det til meg i forbifarten!
- Brynjar
onsdag 14. mars 2007
Telefonundersøkelse på høyt nivå
- Brynjar
mandag 12. mars 2007
Heidagsprøve
Til slutt vil jeg si til Solveig (dersom hun leser dette) at det nå er sånt merkelig lys her igjen!
- Brynjar
lørdag 3. mars 2007
To små linker om Liechtenstein
http://www.abcnyheter.no/node/42689
Og nederst der står det at man kan lese en annen historie hvis man klikker på en link. Da kommer man til denne siden:
http://www.abcnyheter.no/node/39994
Dette var for fantastisk til at jeg kunne la det gå forbi min blogg! Jeg sier som Sverre Bjørstad Graff: Om bare alle kriger kunne slutte slik.
- Brynjar (Nå vil noen påstå at det ikke er jeg som har stått for mesteparten av skrivingen i dag, og det har dere helt rett i. Så takk også til abcnyheter (som før het Neste Klikk (som før het Magasinet (som før sikkert het noe annet igjen))))
onsdag 28. februar 2007
Gårsdagens to hendelser
Jeg satt ved frokostbordet med min mor og ventet på at klokken skulle bli så mye at det var på tide å gå til trikken. Da skjedde det! Endelig! Noe jeg har håpt skulle skje i alle mine 20 år som menneske på jorden. Jehovas Vitner kom på døra! Noe så kult! Ikke fordi jeg gjerne vil bli medlem eller noe, men dette er jo noe som alle snakker om at skjer! og det har aldri skjedd meg.. før i går.. Det som var litt nedtur var at de to eldre damene (Jehovas Vitner) ikke sa ordene "Jehovas Vitner", men de sa "bibelstudier i hjemmet" eller noe slikt tull. Men min mor sa at de kun sa det, fordi "Jehovas Vitner" er så belastet. Så nå har det altså skjedd! Jehovas Vitner har kommet på døra! Hurra!
Litt senere kom jeg til trikkestoppen, hånd i hånd med min kjære bassgitar (jeg skulle på spilletime etter skolen, så jeg måtte drasse på den litt først). Der møtte jeg en gammel dame som lurte på hva jeg spilte. Jeg hadde inmari lyst til å svare "Jo, dette er et flygel", og ganske lyst til å svare "Dette? nei dette er bare atentatgeværet mitt, dette", men jeg svarte at det var bassen min. Dermed antok hun at jeg var en knallgod bassist, og lurte på om jeg gikk på musikkhøyskolen! Som om ikke dårlige bassister også går med bass innimellom? Men men.. Senere kom jeg på muligheten om at denne gamle damen kan ha vært det ene vitne til Jehova som kom på døren, og at hun bare ikke rakk å få samtalen over på Jehovas Vitner før trikken kom. Hun liknet jo litt på de to som kom på døren. hum..
---------------------------------------------------------------------------------
Nå er vi altså på den andre siden av den berømte streken, slik observante lesere kan ha observert. Denne delen har altså ingenting med den første delen å gjøre, men er noe helt separat. Denne delen vil bli noe kortere, fordi den andre ble så lang.
I går kveld hjalp jeg min bror med å få en video fra et DV-kamera til en DVD. Men da jeg skulle brenne ba PC'en meg putte inn en tom skive. Dette hadde ikke vært like rart, om jeg ikke rett før hadde puttet inn en tom DVD-plate og ventet litt. Men PCen spyttet ut igjen alle de tomme DVD-platene og ba om en ny skive. Tilslutt prøvde jeg med en CD, og da gikk det plutselig meget bedre! Og det værste (som noen vil påstå er det beste) er at denne CDen oppførte seg som en DVD når jeg puttet den inn i en DVD-spiller! Og det er da veldig merkelig. PCen min gjorde altså nesten vann til vin i går! Og det er det ikke ofte den gjør!
Nå har jeg skrevet nok, tror jeg. Og de som har klart å komme igjennom hele dagens blogg, burde ha fått en premie.
Det får dere ikke...
- Brynjar
torsdag 22. februar 2007
Strømstans og Stianbursdag
I forrigårs tenkte jeg å få start på den igjen, fordi det er lite vits i å ha en bil som ikke kan kjøre. Men i forrigårs var bilen enda mindre villig til å starte. Den ville ikke låse seg opp når jeg trykka på nøkkelen engang. Så jeg måtte låse den opp manuelt! Og når jeg denne gang vred om nøkkelen, så kom det ikke en lyd engang. Dermed ringte jeg til Peugeot (Det er serriøst for mange vokaler i det ordet... eu og eo? Pyshå, skulle det hett.. makan..) og sa at bilen min sto veldig stille. Da sa damen i den andre enden "jasså? står den veldig stille" og jeg svarte "ja, den står veldig stille". Jeg ble, etter denne meningsfyllte samtalen, satt over til en annen kar, som sendte en Falken-bil til meg. Litt etter kom Falken-bilen fram og to karer, en pratsom og en snodig, hoppet ut og åpnet panseret på bilen min, holdt på i tre sekunder og fikk start på den ved å bruke et jukse-batteri. Så sa han at jeg måtte kjøre i en halvtime. Jeg skulle i bursdagsselskap til Stian senere på dagen, så jeg hadde egentlig ikke noe behov for å kjøre rundt i en halv time uten mål og mening.. Men jeg gjorde som han sa!
Siden jeg allerede har nevnt bursdagsselskapet til Stian, så må jeg vel nevne det også med noen mer eller mindre velvalgte ord: Stian er 20 år! Hipp hipp hipp HURRA! Og han var så snill at han inviterte meg til selskap! Hipp hipp hipp HURRA! Det var et lite, men veldig koselig selskap, der jeg traff flere fjes jeg ikke har truffet på lenge. Og selv om det, av en eller annen grunn, ble mye spørsmål om mitt kjærlighetsliv, så var det alt i alt en veldig bra bursdagsfest, i mine øyne. (ikke at det er SÅ ille med spørsmål om kjærlighetsliv, men her snakker vi sikkelig graving).
Så forrigårs var altså en veldig meningsfyllt dag! med unntak av en telefonsamtale og 30 minutters hvileløs råning. Hilde er snill som kjørte meg hjem også!
- Brynjar
søndag 18. februar 2007
Forlovelsesfest!
Hvis Lars Harald og Veronica er gift (og i live) om 82 år, da må jeg gi Mathias 5000 kr., mens hvis det ikke skjer, da må han gi meg samme sum! Et lite skår i gleden er kanskje at jeg (og Mathias) er 102 år om 82 år, og mest sansynelig ligger vi en meter under jorda like ved en kirke et eller annet sted. Men finnes det penger i himmelen, ja da gleder jeg meg stort til oppgjøret!
Ellers var festen en bra forlovelsesfest i mine øyne! Selv om jeg fikk inntrykk av at det var litt for lite pizza. Men selv om jeg foreslo flere kreative måte å slakte (og spise) kaninen deres på, var den i live selv da jeg gikk derifra.
Det var alt for denne gang!
- Brynjar
tirsdag 13. februar 2007
Alltid beredt!
Så da jeg hørte at metodistene (eller medisterne, som jeg liker å kalle dem) hadde mer med speidere å gjøre enn andre kirkesamfunn, gledet jeg meg enda mer til å spille der. Jeg skulle nemlig spille i metodistkirken/medisterkirken sist søndag! Bandet besto denne gangen av meg på bass, Lars Harald på trommer, Josva på kassegitar og en hyggelig kar ved navn Martin på elgitar. Forsangerne var Anette, Veronica og Silje. Dette er en knakende sammensetting, spør du meg! Og selve spillingen gikk i og for seg veldig bra, så den er det ikke så mye gøy å nevne om. Men det som også var gøy med spillejobben var akkurat dette med speidere.
Når gudstjenesten starta var det speiderinnmarsj. Alt fra små (noen hevdet "søte", og jeg kan vel strekke meg så langt til å si at jeg er enig det) barn, til litt større ungdommer på min egen alder, kom inn i kirken mens menigheten sto (Alle i menigheten reiste seg, så da spratt jeg opp jeg også). En trompetist spilte en fanfare på en trometut og speiderne satte et norsk falgg og et speiderflagg på hver side av alteret. Høytidelige saker! Så satte hele menigheten seg, inklusiv en nølende meg, og gudstjenesten kunne for alvor begynne. Under gudstjenesten var det også en speiderinnvielse (eller noe liknende). Det gikk på at noen bitte små speiderbarn (det var altså disse som var såkaldt "søte") måtte love å være trofast mot Gud og mot speiderloven. Noen jenter på raden min kom med et "ååååh". Resten av gudstjenesten var veldig vanelig og ganske bra, med unntak av Fader Vår! De hadde nemlig den nye oversettelsen! Vår Far! Dette har jeg egentlig ingen ting imot, men jeg falt jo ut hele tiden! Men vi får håpe Vår Far godtar det... tanken som teller...
Det enesten jeg husker fra speidertiden min var noen møter med noe mat og noen leker... men dette i metodister/medister-kriken var noe helt annet! Jaja... jeg er glad i skogen i hvert fall!
nå fikk jeg lyst på metodisterkake... eller var det medisterkake...
- Brynjar
torsdag 1. februar 2007
Siri? Eivind? Stord?
Nå har det seg slik at jeg hverken kjenner Eivind Grasdal eller Siri. Så da jeg kom hjem tok jeg et raskt søk rundt på nett og fant ut at meldingen var sendt fra: AB Service Systemer AS som holder til på Stord! Og nummeret jeg fikk oppgitt til denne Eivind var til en helt annen, en Elin fra Odda! Eivind har et helt annet nummer, og han bor på Stord han også. Jeg har aldri vært på Stord, men jeg må inrømme at jeg fikk lyst til å ta en tur å besøke disse folka nå.
I følge Dagbladet er Eivind 46 år og har en gang for 9 år siden snekret en garasje med brukket nakke! Noe jeg synes er ganske fantastisk, og ganske dumt. Når man har brukket en nakke er vel kanskje ikke førstevalg av aktivitet å snekre en garasje, men folk er så forskjellige... Jeg fikk litt lyst til å ringe Eivind og si at Siri ba meg ringe, og prøve å vri samtalen over på nakkebruddet og garasjesnekringa, men jeg lot det være, og sendte heller en meldinge til Siri/AB Service Systemer AS og sa at jeg antok at meldingen var sendt feil.
hilsen Siri.. NEI! jeg mener Brynjar!
mandag 29. januar 2007
Shærna!
På en overfyllt 19-trikk skulle en overfyllt perong presses på! Jeg var av de som skulle på. Det var også Thomas Numme med et barn på skuldrene (jeg synes han var lur som bygget i høyden). Ved Holtet byttet vi sjåfør, og der fikk vi en litt ustabil sjåfør som var like hard på flaska som på bremsen og gassen! Så vi fikk noen rykk, kan man si (eller skrive). Under et slikt anfall av gasspedal mistet godeste Thomas Numme balansen og falt - i mine armer! Og Thomas Numme må man kalle "Stjerne", så i dag forhindret jeg altså en stjerne i fra å falle ned!
Jeg merker at jeg i dag bruker masse utropstegn! Jeg skal prøve å skjerpe meg! !! !!!
!!!
torsdag 25. januar 2007
the Krussedulls
Sist fredag var det krussekro i Oslo (nærmere bestemt i Lille Camino). Det er fordi det, nok en gang, er russetid snart! Og for min del: krussetid! planen til styret var å få et band til å spille der, men da det ikke gikk fant styret ut at vi selv skulle spille! Navnet "the Krussedulls" kom straks til, og jeg ble visst plutselig den som skulle få dette til å funke! ("The Krussedulls"-navnet var det Eirik som fant på. Ikke rart, i og med at han selvkaller seg "Krussident" (fordi han er krussepresident, hvis du ikke skjønte det)).
Jeg har, i mine 20 år som menneske, spilt i en del sammenhenger. Alt fra bryllup til julebord og ungdomsklubb! Men jeg har aldri i mitt liv spilt for færre mennesker enn på denne fredagen! Det var jommen meg like mange på scenen som i salen! Og med tanke på at vi ikke hadde verken strykekvartett eller storband var det ganske få!
Og forøvrlig kan jeg melde om at konserten gikk ganske bra, selv om vi hadde feed-back hver gang bassen slo en E, F eller F# (noe jeg som bassist dessverre MÅ gjøre innimellom) og at jeg var omtrendt den eneste som hadde spilt i band før!
Hurra for musikk! (PS: www.thekrussedulls.moo.no og thekrussedulls@gmail.com)
torsdag 18. januar 2007
Gamle bloggen
Vi snakkes (det vil si: jeg snakker (det vil si: jeg skriver))
Trikketuren til KG
(Egentlig postet: 13. november 2006)
Når jeg skal på skolen tar jeg trikk! Og sammen med meg på trikken er det alltid fullt av mennesker. De samme menneskene, vel og merke. Jeg vil i dag få skrive litt om enkelte av disse menneskene. (jeg vil også få understreke at hvis du tror du kjenner noen som blir skrevet om, tar du grundig feil!)
Hver dag jeg begynner til første time kommer jeg litt for tidlig til trikkeholdeplassen, og ergrer meg over at jeg kommer litt for tidlig til trikkeholdeplassen. Men det er en fordel med å komme litt for tidlig til trikkeholdeplassen også! At jeg får se alle menneskene som skal ta trikken! Først kommer Eplespisedamen. Hun spiser (som du kanskje har skjønt) epler. Og ikke bare noen ganger, men alltid! Jeg har til gode å se henne ta trikken uten å spise eple. Hun ser ut som hun lever veldig sunt og er sprek, men hun er liksom litt for gammel og ser ut som hun har røyka litt for mange sigaretter til å være like sprek.
Etter henne kommer en stor kar. Han er nok litt større enn han vet selv, for han går med små skritt og studerer bakken som en sulten høne. Det første (og eneste) han gjør på trikken er å spille spill på mobilen sin. Munnen hans former en ”å”-lyd, mens øyenbrynene signalisere litt vemodighet. En dag ringte telefonen hans mens han spilte. Da tok han den og gav noen beskjeder, på flytende dansk, til noen som det hørtes ut som var ”under han” i rang. Så dansken er sjef! Hvem skulle trodd det?
En annen morsom person er jenta med alle klærne! Jeg hadde aldri trodd det var mulig å få på seg så mange plagg. Og selvfølgelig er plagget innerst det største! (eller… hun har vel muligens på seg undertøy som er mindre, men det skulle ikke forundre meg om hun en dag kom med BHen ytterst (det hadde vel forundret meg litt (men ikke så mye!))). Det som er litt merkelig med denne jenta er at hun aldri drar med annet enn en skolesekk, men når hun er på trikken hjem har hun nesten alltid med seg en fiolinkasse! Hun må snart ha seriøst mange fioliner hjemme… Enten det, eller så er hun våpensmugler og smugler hagler i fiolinkasser. Jeg tror det!
Inne på trikken er det alltid en kar som jeg anmoder ("antar", er vel riktigere ord, men anmoder klang så bra) er advokat. Han er liten og går i en sort frakk som så vidt når gulvet. Under frakken har han en enda sortere dressjakke. Under den igjen er det en skjorte som er pent dandert bak bukselinja. Han leser Dagens Næringsliv nøye hver morgen og han går av på stortorvet. Men noen dager går han også av ved tinghuset og sikkert strake veien til en rettsak der han sikkert forsvarer en tiltalt med argumentet: ”Klienten min var så full da han kjørte ned fornermede, at han ikke husker det. Dermed må han slippe straff”… Eller argumentet om at tiltalte hadde tatt ulovelig narkotika da han voldtok jenta, så han må få slippe straff… Verden i dag er virkelig en verden for seg selv
Dette er noen av de merkelige skruene jeg tar trikken med hver dag. Jeg minner igjen om at hvis du kjenner igjen noen, så tenker du på helt feil person! Dessuten var jeg full og tok narkotika da jeg skrev dette, så jeg husker ingen ting og dermed må slippe straff!
- Brynjar
Nesodden
Jeg er ikke ofte på Nesodden. Og i og med at jeg ikke er ofte på Nesodden, så tar jeg heller ikke ofte buss på Nesodden. Men noen ganger har jeg tatt buss på Nesodden. Jeg tror det er rundt 5-6 ganger. Og aldri har jeg tatt buss på Nesodden med en norsk bussjofør! Alt fra russere til svensker har kjørt meg. I dag var det en svenske. En koselig svenske som nok heller ville likt å kjøre en litt mindre og litt raskere bil og sjekket svenske flikkor langs landeveien, enn å kjøre buss på Nesodden. Men det var altså buss på Nesodden han kjørte. Han kjørte meg! Og det gjorde han for 17 kroner etter å ha gransket billetten min fra Nesoddbåten som for øyeblikket het Bamse Brakar. (Et passende navn for en båt, synes jeg! Selv om den kosta meg 25 kroner)
Grunnen til at jeg var på Nesodden denne mandagen var at Sunniva skulle feire, sammen med Oda, bursdagen sin! Og Sunniva bor på Nesodden. Derfor var jeg på full fart inn i de nesodske skoger men en liten lapp hvor det sto hvor jeg skulle av. Den hyggelige svenske sjoføren hadde sagt han skulle si ifra, men han var jo svensk, så jeg sjekket hver bidige stasjon. På bussen var det også flere andre og noen av dem var så interesante at de bør nevnes: En litt fyldig dame, som med fordel kunne ha tatt på seg noe mindre flagrende (og ha tatt på en BH), men jeg unskylder henne med å tro at hun var kunstner. En halvfet full mann som fortalte at han skulle til Kiel med en gratisbillett. Det fortalte han til den svenske sjoføren og en litt eldre dame med en veldig trang (ekkel) bukse.
Vel framme ved stasjonen jeg skulle til ringte jeg til Sunniva som sa at bursdagesfesten var avlyst. Da hadde det begynnt å regne og den fulle mannen (som gikk av på samme holdeplass) hadde gått for å hente mer øl. Motet var sunktet betraktelig, men Sunniva presterte å si "unskyld" så ufattelig mange ganger (samt sende en melding med 3 unskyld'er til) for at hun ikke hadde gitt beskjed til meg.
En halv time senere hadde den fulle mannen kommet med en pose øl, drukket én av dem, fortalt at han hadde gått på Remikade (en medisin), nok en gang fortalt om Kiel-turen sin, drukket enda en øl og pekt på bussen som endelig kom tilbake og fortalt at den gikk tilbake til ferga. Så da satt vi på bussen tilbake! Vi hadde fått samme svenske sjofør, den fulle mannen ble med noen stasjoner, og kunstneren kom jommen meg også på. I tilegg kom det denne gangen på enda en svenske som gjerne ville vite hvordan turen min hadde vært! Jeg lurte litt på om jeg skulle fortelle om hvor bortkasta hele greia var, men var så høffelig å svarte i steden på at det var rent og pent i bussen. (jeg hadde jo tross alt fått overgang på bussbilletten til).
Etter atter en fergetur hjem som kostet meg atter 25 kroner. Traff jeg synderen Sunniva på vei hjem! Det regnet fortsatt... Men Sunniva fikk presset inn "unskyld" opptil flere ganger nå også, og da blir man bedre til mote!
Jeg er ikke ofte på Nesodden og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å endre på det.
sporvongsdrama
Jeg vil her fortelle om en liten episode som skjedde på vei hjem fra skolen en dag!
På perongen var jeg den eneste jeg kjente, så jeg hadde ingen å snakke med. Når jeg så trillet på vei mot stasjonen min, og observerte kjapt at dette var 18 (noe som FØR hadde vært bra, men nå bare var tulliball, fordi den absolutt skal stoppe på Holtet, to stopper før jeg skal av). Jeg gikk med blandede følelser på trikken og oppdaget fort at noe var galt! Første varsellampe var den stille atmosfæren.. en riktig spent situasjon! To av de som sto rett ved inngangen så alvorlig på meg, og på alle andre! Den andre varsellampen blusset opp da jeg forsto at det var mange ledige sitteplasser, men fortsatt en del som sto ved utgangene selv om de ikke skulle av!
Jeg gikk oppserverende bort til en sitteplass ved trekkspillpartiet av trikken (for de som nå syntes det var en merkelig del av en trikk, kan jeg forsikkre dere om at det kun er snakk om det mellomledder som gjør at lange trikker også kan svinge, noe som er svært hendig i enkelte situasjoner). Satte meg ved vinduet, og fikk straks besøk av en litt vimsete jente/dame på rundt 20-25 år som leste ivrig i en slitt bok. Jeg snudde meg diskre rundt for å se om det sto alvorlige menn ved den neste døra også, og det gjorde det! Jeg observerte også at de hadde god komunikasjon, og det virket som det var bare jeg som klarte å finne ut at det var noe muffens med situasjonen
Så så jeg noe som fikk tredje varsellampe til å lyse for fulle maskinerier. én av de to som sto ved hver utgang hadde en klump ved venstre hofte, som de holdt hånda på konstant! Nå la jeg fort fram to hypoteser i mitt hodet:
1) Vi var under et terrorangrep som straks skulle settes i verk, med bombing, skyting, blod og Allah. For selv om ikke alle terroristene så ut som muslimer, kan det jo så klart være konverterte stakkarer, som var ute på sitt første (og siste) oppdrag... Dette innebar at hele trikken skulle sprenges, og jeg regnet med at det ville skje på stoppestedet mellom Oslo City og Byporten.
2) CIA eller FBI hadde tatt over billettkontrollene på Oslotrikken, og hadde her sin første dag på jobb. Dette innebar egentlig ikke så veldig mye, siden jeg hadde billett som en lovelig kar, og hadde ingen ting på samvittigheten av stor betydning.
Utover trikketuren så det ut som terroristene/agentene sjekket enkelte passasjerers religion/billett, men siden begge løsninger fortsatt var mulige kunne jeg ikke eliminere noe! Men billetten hadde jeg klar i hånda!
Fortsatt hadde ingen i trikken forstått noe, og 20-50 åringen ved min side satt om mulig enda mer bøyd over boka si. Alle satt og gjorde sitt på en trikk som enten var kapret, eller var under en streng kontroll av både billetter og alskens dop (etter prosedyrene til agentene å bedømme).
Videre på trikketuran gikk dama med boka av, og ble grundig sjekket ved utgangen og dette skjedde med mange av de som ikke hadde blitt sjekket igjennom turen! Og på Holtet gikk jeg av (fordi det var den teite endeholdeplassen for den elendige trikken), og ble ikke sjekket!
Dette er for meg fortsatt et mysterium, men de annså vel meg som så farlig, siden jeg gjennomskuet rassiaen, at de ikke turde kontakte meg, og ikke turde å sprenge trikken eller gjøre hva enn planene var!
Verden er reddet, hilsen meg!
Raseri!
Nå vil jeg skrive litt om en ting som irriterer meg! Og det er det skjeldent jeg gjør... Nå kan det ha litt med å gjøre at jeg skriver veldig skjeldent inn her, men la oss ikke henge oss opp i detaljer her nå! Det er ikke mye jeg irriterer meg mer over, enn dette... Det kan ha litt med å gjøre at jeg ikke irriterer meg over så mye, men la oss fortsatt ikke henge oss opp i detaljer!
Det som irriterer meg så vanvittig, og som jeg skal skrive en raseriblogg om nå, er personer som gjør som damen vi kaller "Trude" i denne lille historien:
Trikken er full (altså: her kan "full" bety dritings, men det gjør det altså ikke her), og alt av seter er opptatt og folk må til og med stå i midtgangen, (de som tar trikken fra KG hver dag vet hva jeg mener)! På trikke er det slik at noen trikkeseter er vendt mot hverandre, og noen er vendt mot en vegg, men denne situasjonen utspilles ved en slik firerkombinasjon (altså mot hverandre). Ved vinduet sitter en trinn dame med røde øredobber, som er så røde at kun leppestiften hun har på kan måle seg med de. La oss kalle henne Olga! Ikke fordi jeg vet at hun heter Olga, men fordi hun kanskje heter det (dessuten er jo dette en oppdiktet fortelling, så hun finnes jo ikke)! Hun har to fulle bæreposer fra Rimi og har akkurat trykket på stoppknappen!
Så kommer timen, da hun skal ut. Hun stabler seg på beina, uten å la fleskeberget disse borti naboene! hun stabler seg over tre par bein og velter kroppen sin ut i midtgangen mens hun beklager seg på både trøndersk og bergenser. Hun kommer seg av trikker og er sikkert svært fornøyd med det!
Men det er ikke henne jeg skal henge ut (skjønt, det har jeg allerede gjort), men det er damen som sitter utenfor (altså ved midtgangen) som skal få svi! For når Olga har gått av, så er det jo en ledig plass ved vinduget! en ferdig oppvarmet sitteplass med en fin grop etter Olgas intensive sitting! Men damen som sitter ytterst, (la oss kalle henne Trude! Av samme grunn som vi kalte Olga for Olga) flytter seg ikke! hverken hun eller de to som sitter overfor (eller blir det ovenfor? nei, overfor) vil ta steget fra sitt sete til dette andre! Og hvorfor er dette så dumt? jo fordi nå kan jo ingen sitte der! I så fall må jo de stable seg over beina til Trude og kanskje snuble og slå hodet i vinduget og ydmyke seg for alle på trikken (og som sagt er det mange!)
Jeg kan forstå dette hvis Trude skal av på stoppen etter den Olga gikk av på! Da kan jeg til nød innse at det var et snev av innsikt i Trudes avgjørelse, men Trude skal ikke av! nei, Trude skal sitte der å sperre sete opp hele skjømannskolebakken og videre til Holtet! Så alle de andre på trikken må stå! Skamme seg burde du Trude! Skamme seg!
Jeg håper mange av dere som leser denne bloggen, og som har gjort som Trude, om bare en eneste gang, skammer dere og tenker: Ja huff! Det var dårlig gjort! For et elendig menneske jeg er!
Hilsen meg, til alle dere som ikke gjør slikt!
Milkshake!
Jeg vil i dag fortelle litt om noe som skjedde meg i går, etter at jeg hadde sett "Haikerens guide til galaksen" med to kamerater:
Mine to kamerater fant ut at de fikk lyst på milkshake, rett etter filmen, og da de så et skilt der Deli de Luca reklamerte for akkurat dette produktet til bare 19 kr (og man kunne altså velge mellom 8 smaker!), ble lengselen total! Vi stablet oss inn i butikken, den som ligger ved Klingenberg kino, og begynnte eventyret etter milkshaken!
Etter et kvarters leting etter beger å ha milkshaken i, spurte vi en kassamann om han kunne finne et for oss! det kunne han ikke... Så vi måtte ty til pappkaffekopper uten å få redusert pris. Men da vi satte den første koppen under automaten, trykket på diverse smaker, vridd på knapper som så ut som de skulle vris på og gledet oss til å smake milkshake, harket maskinen opp noe som liknet mer på gjørmeklumper enn noe annet! og lukten lukta umisskjennelig som bestemors sokker, som ikke har blitt vaska på førti år, men brukt flittig! Vi måtte selvfølgelig prøve igjen, men med andre smaker denne gang! da kom det en litt mer grønnaktig snørrmasse som dryppet ned i koppen... og etter at vi tok bort koppen spytta den litt varmt vann som en ren protest! Vi leverte koppen til kassamannen og anntok at problemet hadde noe med den blinkende knappen, der det sto "add mix", å gjøre!
Vi tok beina fatt og vandrett opp til neste Deli de Luca, for milkshake ville man ha! Dette er da den Deli de Luca'en som ligger like ved Norli... Det første som lyser imot oss i denne kiosken er en milkshakemaskin som har en meget falleferdig og enda mer håndskrevet skilt med "ødelagt" på seg (kan hende det sto "ikke i bruk", men det for så være).
På nytt måtte vi vandre, og denne gang satte vi kursen mot KG, for på Holdbergs plass er det jo enda en Deli de Luca! så vi gikk helt opp til denne plassen for å komme fram til en Deli de Luca som var sprengt i lufta! Faktisk var hele huset, der kiosken skulle ha vært, borte! Revet! Vi syntes dette var et usselt salgstriks fra 7-eleven rett over gata, men gikk allikevel inn dit for å kjøpe en ferdiglaget milkshake med sjokoladesmak...
sommerferie! (med fokus på Amsterdam)
(Egentlig postet: 28. juli 2005)
Jeg hørte her om dagen en sammenlikning av byen Sin City og hovedstaden Amsterdam! Jeg skjønte akkurat hva han siktet til da jeg var der i noen dager tidlig i ferien!
Søppel som kan rekke alle og en hver til anklene på diverse gater, og det som ikke får plass på gata hives i nermeste kanal!!
Offentlige toaletter som faktisk sto åpent på gata, så der kunne man bare dra ned buksa og gjøre det man måtte!
Et Red-Light-district med størrelse som Drammen
Et sykkelfullt sted der folk kjører sykkler på allt som rører seg (til det ikke rører seg lenger) og stjeler de sykklene som ikke har kjettinglåser på størrelse med min egen overarm (jeg vil gjerne ikke ha noen spydige tilbakemeldinger på den, takk)
Sist, men ikke minst, et lovelig narkotikamarked, der til og med jeg og min far (som gikk sammen) ble tilbutt både det ene og det andre!
Men Amsterdam kan da være bra også! Trikkene gikk hele tiden, og da mener jeg hele tiden! vi venta to ganger mer enn to minutter på en trikk, og da venta vi tre! Kanalene var da for all del koselige, når man så utenom søppelet og så på endene i stede! Koselige mennesker var det! Jeg om min far ble tatt for å være sikkelige Nederlendere og vi utførte en handel på nederlandsk! Den gikk ut på at vi mumlet "hi" til kassadamen, hun hørte tydelig at vi sa "hei" på nederlandsk og sa noe ubegripelig harkete tilbake, som vi nikket og sa "ja" til! Så sa hun prisen på varene på nederlandsk og vi så på kassapparatet hvor mye vi skulle betale. Gav pengene mens vi sa "ja" igjen... så sa hun noe som vi tror betydde "hadet" og vi sa det samme!
Vi bodde i 3. etasje, noe som egentlig var 5. etasje! i og med at 1. var inngang og andre var resepsjon! mer var det ikke plass til i bredden! Dette er egentlig bebyggelsen i Nederland i et nøtteskall... bredde hadde de ikke, men høyden har man masser av! lufta er for alle!
Hvis du, etter dette, har forandra synet om Nederland, så vil jeg si at de fleste negative sidene av landet så vi i hovedstaden! Vi var et par turer utenbys og der var faktisk Nederland et utrolig koselig sted! Flatt, men koselig! Vindmøller, små kanaler og sære formasjoner som at vannet på venstre side faktisk var høyere enn bakken med jorder og husdyr på høyre!
Dette tenkte jeg egentlig skulle bli en blogg om hele ferien, men det hadde vel blitt litt mye å lese kanskje! Hilsen meg, som vanelig!
Håndfestingen/håndfestningen
Jeg vil gjernde fortelle om en litt frustrerende sak...
Her en dag på skolen, en vakker dag med mykje sol og mykje varme, dukker vår klassestyrer opp og skal ha meg til å skrive en oppgave om Håndfestningen (eller noe i den duren) og framføre det noen dager etterpå. Jeg fikk med meg Kristoffer i klassen og sammen var vi så fortapte som to 17-18 åringer mulig kan være på KG...
Vi hadde aldri hørt ordet "håndfestning" før, og visste ikke engang hvordan det skulle staves. Og her er det to muligheter: Håndfesting og håndfestning! Selve ordet knyttet vi raskt til håndleddet, altså der hånden er festet til armen! Dette måtte jo være et håndfeste, men det var jo ikke noe håndfast! (uff, den var dårlig)
Som de ordensmenneskene, med matte, vi er, tok vi først den måten av staving som kommer først i alfabetet: Håndfesting!
På dette søket var det dårlig med resultat... vi fant ikke mer enn noen få sider om dette, men siden vi i det hele tatt fant noe (og vi hadde jo aldri hørt om det, så så mye stoff kunne det jo ikke være om det) så gikk vi ut ifra at dette var stavemåten! i Googles bildesøk fant vi to bilder av hunder og ett av en naken mann, så bilder av håndfestingen var det ikke. Ingen leksikon på nett sa noe som helst om dette ordet og ingen smarte nettsteder nevnte det i det hele tatt!
På dette tidspunktet hadde vi lett så mye på "håndfesting", at vi rent hadde glemt at det var en annen stavemåte! Her vil jeg strekke meg så langt som til å ta litt skyld på min kappe... Så tomme for idéer (eller er det idèer (kanskje idëer, idêer eller id€er?)) returnerte vi til vår klassestyrer for å spørre så pent om HJELP! Han syntes vi hadde gjort en dårlig jobb, som ikke hadde sett i et eneste leksikon! vi fortalte at vi hadde sjekket fire leksikon på nett, men han mente at leksikon finnes bare i bokform og ikke på internettet!
Etter noen dager, og nå var vi snart ved framførelsens time, kom vi på den genistreken å søke på "håndfestning" (jeg presiserer: "håndfestNingen")! her fant vi meget mer og ingen naken mann (heldigvis)! Så vi raska sammen all informasjon og framførte en meget... ja, hva skal man si... eh... modernistisk framføring med velplasserte kunstpauser!
konklusjonen på denne historien er: aldri let i alfabetisk rekkefølge! (eller noe)
Hilsen meg igjen! rart det der...
min første blogg... tror jeg... nr.2
Som mange av dere kanskje har forstått, var ikke det første jeg skrev her, en blogg! Men siden det ikke går ann å redigere, ikke engang rette opp skrivefeil, uten å slette kommentarer (brant meg litt på det), så lar jeg den stå (den handlet jo om blogg...)
Fortsettelsen på denne siden er derimot en blogg (tror jeg), og jeg starter nå:
Sist fredag (d.v.s. fredag 1. april) var jeg på NRK-fest! Jeg ble invitert av Altid Moro-sjefen, fordi jeg hadde sendt inn så mye, (som han sa var bra)... Da jeg møtte opp fant jeg relativt raskt ut at jeg var den yngste, eller rettere sagt den eneste under 30 år! Litt arti å se at de andre som manipulerer bilder og sender inn til NRK er godt våksne karer med humoren i behold, og ikke bare små ypplinger som synes de er noe (jeg må vel strengt tatt innse at det er gruppen for meg)
Det ble en kort ommvisning der vi fikk se kontorene til en rekke kjendiser, som: Nytt på Nytt-gjengen, Åpen Post-gjengen med mer... Og etter denne lille turen var det mat! Det var disket opp med kjøtt og salat (dandert fancy på store fat) og på bordet sto det lett-øl, øl og farris. Vi fikk også diplomer, og da han gikk rundt for å gi dem ut fortalte han også om manipuleringene/billedtekstene/innleggene som personen hadde sendt inn! (Han kom forresten ikke på noen av mine ting, men jeg var ikke den eneste som han hadde glemt!)
Jeg føler meg beæret som har diplom fra Altid Moro, selv om jeg måtte klippe det ut og lime det på noe papp helt selv! (Altid Moro har ikke så mange annsatte og ikke så god tid)
En noe merkelig dag på NRK, men jeg ble da i hvertfall ikke lurt!
Blogg...
Jeg har ikke så stor kjennskap til blogg! For meg sier ordet bare: "Absolutt ubrukelig tekst om alt og ingenting (mest ingenting)". Så det må man ha!
Nå visste ikke jeg helt hva jeg skulle skrive en blogg om, så da ble den bare om blogg:
Ordet blogg står ikke i ordboka mi, men det gjør "å blogge", for da er det en pil til "å bløgge", hvor det står at det er å "skjære fisk slik at blodet renner ut", så jeg regner med at en blogg dermed har med en blodfattig fisk å gjøre!
Men for å finne ut hva denne blodfattige, stakars fisken har med et ubrukelig innlegg som dette å gjøre, måtte jeg nok søke på nett... Caplex er fint, men ordet "blogg" hadde de ikke. Derimot foreslo den da å slå opp på "Bloch"! Ernst Bloch, (1885—1977), er en tysk-jødisk filosof! Om han tenkte mye på fisker, eller om han var blodfattig, det vet jeg ikke noe om, men jeg vil annta det! Men han er ikke alene om navnet Bloch, i og med at den franske middelalderhistorikeren og grunnleggeren av tidsskriftet "Annales", Marc Bloch også het det! Tidsskriftet hans, Annales, bringer assosiasjoner om en del av menneskekroppen som jeg trodde middelalderhistorikere ikke hadde så mye med å gjøre, men jeg kan ta feil!
En liten oppsumering: Så langt har jeg altså funnet ut at Blogg sansyneligvis har noe med bakdelen til en blodfattig, nazistisk fisk å gjøre, men som den fødte journalisten jeg er (eller var det gravemaskinsjofør) så graver jeg videre!
Hos Store Norske Leksikon finner jeg en bitteliten notis om at ordet "blogg" på engelsk var blog, som igjen var forkortelse for "Web-logg", men for å få vite mer måtte jeg visst logge meg inn og siden jeg ikke er registrert hos Store Norske Leksikon var det liten vits i å prøve! dermed må jeg nesten annse den notisen som ugyldig... synd, siden den virket så overbevisende!
Google har en fin søk, der man kan søke på bilder! Så jeg tenkte med meg selv at hvis jeg fikk tak i et bilde av en blogg, eller en nazifisk med problemer med blodtilførsel til sin bakre del (eller noe i den duren) ville alt bli bra! Så naiv var jeg... Ikke nå lenger, for her er bilde jeg fant:
Som dere ser her, kan dette tolkes på mage måter, og linkes til ordet "blogg" på enda flere måter! Her er min verson:Overflaten ser jo litt ut som vann, noe som stemmer utmerket med den blodfattige fisken, men jeg synes at overflaten er litt hakkete! også er det noe merkelig nederst til høyre! kan det være en båt? et seilskip? jeg håper ikke det er et bilde fra boka "Annales"! Forestill deg at dette er et bilde av en skyskraper... det er forskjellige vinduer bortover, det forklarer hakkingen! så har en fortvilet sjel mistet monitoren sin ut av vinduet i 208. etg., og denne monitoren er det som er avbildet nede til høyre!
Nå har jeg noen hint og trenger bare å linke de sammen, så får jeg svaret på hva en blogg er:fisk med lite/ikke noe blod, filosofiske tanker, "Annales" (jeg synes dette er litt for vulgert og velger dermed og ikke ta den med videre) og en skyskraper med én monitor for lite! slår jeg dette sammen kommer jeg fram til følgende konklusjon:
En blogg er det du skriver når du blodfattig sitter i en skyskraper og skriver om tankene til en fisk, uten å se på monitor, fordi monitoren er på vei mot bakken i en fryktelig fart! I så fall har jeg ikke skrevet en blogg i dag, men noe helt annet... en globb for eksempel! men det gidder jeg ikke finne mer ut om!
venlig hilsen fra skribenten Brynjar