Baaaarack Obama!

Med den overskriften kan jeg forstå at enkelte av mine fagre lesere kan dra sluttningen at jeg nå skal skrive om amerikansk politikk. Men det, mine venner, er nok feil. Denne oppføringen skal derimot handle om en ganske sprek konsert med Stevie Wonder som jeg var så lykkelig å få være på sist helg. Med et band bestående av tre på perk, to på tangenter (pluss Stevie), to på gitar, to blåsere, fire korister og en enorm bassist med en liten hvit dekksgutt-hatt på det meget bevegelige hodet, var det duket for en konsert jeg nok sent vil glemme. Siden konserten var i Vikingskipet på Hamar, som er en enorm hall, var lyden så som så, men det er også det eneste jeg har å utsette. Samtlige på scenen hadde mer energi enn en barnehage full av sukkerspinnede 4-åringer, og la like lite sjul på det! Stevie selv fikk prøvd seg på både bass og trommer (sistnevnte trakterte han faktisk virkelig bra også), i tillegg til tangentene, munnspillet og stemmebåndene sine. Og når han ikke sang selv, ville han ha allsang i salen. Salen skulle synge selv mange ganger, men den kuleste av alle var da Stevie fikk over 6000 mennesker til å synge, først "baaa", så "baaaraaa", så "Baaaaarack Obama" i kor. Mon tro hva han skal stemme? Og med det spørsmålet runder jeg av denne dagsaktuelle konsertoppføringen. Var du der, eller har du noe å si, må du for all del ikke legge igjen en kommentar.

Fra Mont Everest til Marianagropen - Der det skjer, når det skjer!
- Brynjar

Del 2

(fortsettelse fra del 1)

Tallet 103 lyste opp i den overfylte trafikanthallen, men lyden den gav druknet i all støyen. Det passet damen i skranke 5 godt, siden hun innstendig hatet den lyden. Ikke at hun likte støy, nei, hun hatet støy også, men når det først var støy, var det like greit gjorde nytte for seg. Tankerekken ble brutt av at en skikkelse stilte seg foran skranken hennes og hilste høflig. Hun så ikke opp, men hilste stift tilbake mot skrankekanten. Hun hatet å måtte være høflig mot folk hun ikke kjente. "Vi skal til Carl Berners plass" sa stemmen i en irriterende rolig tone. ”Linje 6, ringen, eller linje 5 mot Vestli” svarte damen så uengasjerende hun klarte. ”Takk Trude. Kom, så går vi”. Damen stivnet, men passet nøye på å ikke gi uttrykk for usikkerhet. Hun så med smale øyne, og kruset munn, opp på mannen. ”Gi meg én god grunn”, sa hun kjørlig. ”Jeg skal gi deg to” sa han. ”For det første vet jeg at du har merket på deg at du ikke egentlig eksisterer og at du innerst inne har ventet på en slik situasjon. For det andre er det klart mer dramaturgisk korrekt av Brynjar og la deg bli med meg.” Alt var sagt med en ro som irriterte Trude, men allikevel visste hun at hun måtte bli med til Carl Berners plass. Og hun hatet det.

Fortsettelse følger (Del 3)

- Brynjar

Augusts vote

August er forbi, og det betyr at det skal oppsumeres vote-resultat. Og det betydningsfulle spørsmålet som i denne måneden ble stilt, var slik formulert: "Hvilket bein er det riktige å stå opp med først?".

• Det venstre! 4 (19%)
• Det høyre! 4 (19%)
• Begge samtidig! 11 (52%)
• Purpur 2 (9%)
• (en muntlig stemme ble også levert til det ikke-esisterende alternativet "halebeinet".)

Dette er ny stemmerekkord, så jeg kan med stor sikkerhet påstå at man må stå opp med begge beina eksakt samtidig for å få den beste dagen!

•