Da har underskrivende vært i vokalenes rike, nemlig Frankrike! Paris! Og før den tid var jeg i konsonantenes rike - Tyskland, og hovedstaden Berlin. Dette er to veldig store og veldig forskjellige byer. Ikke bare snakker folkene på hver sin del av alfabetet, men de har en del særtrekk som ikke kan unngås i stillhet. La oss si du står i kø i de to byene (selvsagt ikke samtidig, siden Paris og Berlin ikke ligger ved grensen). I Berlin får du utdelt en halv kvadratmeter å stå i kø på. Køen går effektivt og hun du til slutt møter som skal gi deg billetten er hyggelig og grei, men ikke spesiellt god i engelsk. I Paris derimot kommer det hver dag som en stor overraskelse at folk skulle se Eifeltårnet, Notre Dame eller Louvre (jeg husker ikke om det staves med o eller u, men siden det er fransk tar jeg begge med). Køen er derfor ikke ordnet noe spesiellt, så folk må bare finne seg et sted å stå og håpe på at det går til riktig luke. Og når man langt om lenge kommer frem til luka, blir du møtt av ei dame som er mer innteressert i å diskuteret kjærlighetsproblemer med den andre ekspeditrisen, som akkurat har slått opp med typen etter en stor krangel på en gaterestaurant dagen før (nå kan ikke jeg fransk, men jeg kan gjette). Ikke er hun spessiellt hyggelig og hun er direkte sur fordi flesteparten av de som kommer til henne ikke snakker fransk. 1 - 0 til Berlin.
Nå over til Metrosystemet. I Berlin har de et metrosystem som ser veldig ordentlig ut på papiret. Man skjønner logikken ved første øyekast og kan enkelt finne overganger til dit man skal. De har en U-bane under bakken og en S-bane over bakken, samt trikker og busser. De går hvert 10. minutt ca., noe som kanskje må trekke litt ned. For i Paris kommer de hele tiden! 5 minutters ventetid, hvis du er uheldig. Men systemet ser derimot heller ut som en 2-åring har fått noen fargestifter og et ark. Helt kaos! Og man må studere lenge og vel før man finner fram til den lureste måten å komme seg fra A til B på, hvis det i det hele tatt er mulig å finne den.
Helhetsmessig: Byen Paris er enorm. Når vi nærma oss bakken med flyet minnet den meg om den planeten i Star Wars som bare er by (hva nå enn den heter). Og når vi stakk hodet opp fra metroen for første gang var vi omgitt av gamle, flotte, staselige, noen litt falleferdige hus. Berlin var litt mindre, virker det som, men det kan også ha med at de faktisk har store parker midt i byen og en hel haug med hagebyer (jeg talte 5 på veien fra flyplassen) (sånne små hus som man har som hytte, hvis man ikke vil ha hytte i gokk...). Så i ren størrelse må nok Paris få seieren.
Som de aller smarteste av dere kanskje har skjønt, er nok byen jeg helst vil tilbake til av disse to Berlin. Og jeg håper egentlig jeg kommer meg tilbake til Berlin en gang! Selv om det kommer mer spytt, enn logikk ut av min tyskuttale.
- Brynjar