Useriøsisering

Det kan hende at jeg i det siste har hatt litt for seriøse innlegg, noe som kan være litt tungt å lese, uten å gi så mye tilbake! Dette kan ha medført noen lesertap (Ikke at leserne har omkommet, men at de ikke lenger er lesere av bloggen). Jeg skal derfor gjøre en heltemodig innsats på å useriøsisere bloggen ytteligere, som ved å for eksempel skrive ord som "useriøsisere". Men for at jeg skal få til dette, må det også skje litt flere useriøse ting i livet mitt, og i disse ny-skole-tider og valgtider er det jommen ikke mye useriøst som skjer (vel.. noen av debattene om valg på TV er vel heller useriøse enn noe annet, men).

Så til slutt en liten notis om oppføringen om fontenen på National. Her om dagen hadde noen (sikkert ungdommer... disse hersens ungdommene nå til dags) helt i noe saft, rød konditorfarge eller liknende i fontenen. Dette medførte, kanskje ikke så overraskende, at vannet ble rødt! Den knusende notisen kommer da når jeg sier at vannet også var like rødt da jeg kom fra skolen. Dette tar fullstendig knekken på Vegards kommentar om hvordan fontenen kunne renne over (slik jeg skrev i den andre oppføringen (se: den andre oppføringen)). Derfor er jeg fortsatt uten ledetråd på mysteriet med den oversvømmende fontenen ved Nationalteateret.

Hilsen en litt mer useriøs
- Brynjar

Paris vs. Berlin

Da har underskrivende vært i vokalenes rike, nemlig Frankrike! Paris! Og før den tid var jeg i konsonantenes rike - Tyskland, og hovedstaden Berlin. Dette er to veldig store og veldig forskjellige byer. Ikke bare snakker folkene på hver sin del av alfabetet, men de har en del særtrekk som ikke kan unngås i stillhet. La oss si du står i kø i de to byene (selvsagt ikke samtidig, siden Paris og Berlin ikke ligger ved grensen). I Berlin får du utdelt en halv kvadratmeter å stå i kø på. Køen går effektivt og hun du til slutt møter som skal gi deg billetten er hyggelig og grei, men ikke spesiellt god i engelsk. I Paris derimot kommer det hver dag som en stor overraskelse at folk skulle se Eifeltårnet, Notre Dame eller Louvre (jeg husker ikke om det staves med o eller u, men siden det er fransk tar jeg begge med). Køen er derfor ikke ordnet noe spesiellt, så folk må bare finne seg et sted å stå og håpe på at det går til riktig luke. Og når man langt om lenge kommer frem til luka, blir du møtt av ei dame som er mer innteressert i å diskuteret kjærlighetsproblemer med den andre ekspeditrisen, som akkurat har slått opp med typen etter en stor krangel på en gaterestaurant dagen før (nå kan ikke jeg fransk, men jeg kan gjette). Ikke er hun spessiellt hyggelig og hun er direkte sur fordi flesteparten av de som kommer til henne ikke snakker fransk. 1 - 0 til Berlin.

Nå over til Metrosystemet. I Berlin har de et metrosystem som ser veldig ordentlig ut på papiret. Man skjønner logikken ved første øyekast og kan enkelt finne overganger til dit man skal. De har en U-bane under bakken og en S-bane over bakken, samt trikker og busser. De går hvert 10. minutt ca., noe som kanskje må trekke litt ned. For i Paris kommer de hele tiden! 5 minutters ventetid, hvis du er uheldig. Men systemet ser derimot heller ut som en 2-åring har fått noen fargestifter og et ark. Helt kaos! Og man må studere lenge og vel før man finner fram til den lureste måten å komme seg fra A til B på, hvis det i det hele tatt er mulig å finne den.

Helhetsmessig: Byen Paris er enorm. Når vi nærma oss bakken med flyet minnet den meg om den planeten i Star Wars som bare er by (hva nå enn den heter). Og når vi stakk hodet opp fra metroen for første gang var vi omgitt av gamle, flotte, staselige, noen litt falleferdige hus. Berlin var litt mindre, virker det som, men det kan også ha med at de faktisk har store parker midt i byen og en hel haug med hagebyer (jeg talte 5 på veien fra flyplassen) (sånne små hus som man har som hytte, hvis man ikke vil ha hytte i gokk...). Så i ren størrelse må nok Paris få seieren.

Som de aller smarteste av dere kanskje har skjønt, er nok byen jeg helst vil tilbake til av disse to Berlin. Og jeg håper egentlig jeg kommer meg tilbake til Berlin en gang! Selv om det kommer mer spytt, enn logikk ut av min tyskuttale.

- Brynjar

Fare for flom i Oslo

For noen dager siden var jeg på Simpsons-filmen! Jeg syntes filmen var utrolig morsom, men siden jeg allerede syntes jeg hadde sett for mye av filmen i trailere på forhånd, vil jeg ikke skrive et bloggnotat (eller hva nå dette kalles) om den filmen. Dette ville bare gi de stakkars sjelene som enda ikke har sett filmen enda mindre glede av den.

Etter filmen, og etter at Eirik hadde dratt hjem, sto jeg og Jørgen igjen å prata politikk! Men siden denne bloggen egentlig bare omfatter de useriøse tingene jeg kommer over på min vei, er det heller ikke dette denne bloggoppføringen (eller hva nå dette fortsatt kalles) skal handle om.

Det denne bloggedingsen (kan noen snart fortelle meg hva det kalles?) derimot skal handle om, er fontenen ved Nationalteateret. For da vi gikk ned til Klingenberg kino så jeg bort på akkurat denne fontenen og så at den rant over! Dette var jo litt snodig siden fontener vaneligvis ikke får tilførsel av vann, men bare bruker det samme vannet omigjen og omigjen. Enda snodigere var det at den fortsatt rant over da filmen var ferdig. Nå var det rettere sagt merksnodig! Og for dere som skal si: "ærru helt høl i hue elleh? Det regner jo hele tia i sommer", så vil jeg presisere at det ikke regna, og at det også hadde vært opphold hele dagen. Og tross stort vanntap som etter hvert dannet en elv ned mot Nationalteateret var det stadig vann som kom ut av fontenen. Hadde det ikke skjedd så mye annet den dagen, som film og politikksnakk, hadde jeg jommen meg undret enda mer!

Forslag tas imot med takk og bukk og geit.
- Brynjar