Tanntrådens forbandelse vender tilbake!

Som tidligere nedskrevet i denne blogg, har jeg nyttårsforsettet tanntrådbruk på planen i 2008. Og jeg synes jeg har vært flink til å holde det, selv om jeg nok må innrømme å ha glemt det en dag i blandt. Men så her en dag skjedde det som absolutt ikke måtte skje! Tanntråden satte seg fast mellom de to midterste tennene nede! Idet jeg fant ut at mine spyttvåte fingre aldeles ikke klarte å få dratt den ut på noen måte, observerte jeg også at min puls hadde doblet tempoet. Så kom jeg på at jeg kanskje kunne bruke en annen tanntråd til å få ut den første, noe som resulterte i at to tanntrådbiter plutselig satt fast mellom de tidligere nevnte tennene. Pulsen økte ytteligere.

Neste steg på min reddningsvei var å fiske opp Ledderman'en min fra lommen og dra ut tråden med tang, men tanntråden var får tynn og for våt til at dette hadde noen effekt. På veien til verktøysskapet, med kjeften full av dopapir for å tørke opp den statig økende spyttproduksjonen rundt tanntrådene, prøvde jeg fortvilet å finne en god måte å forklare problemet til legevakten på uten å høres ut som en komplett idiot (et håpløst forsøk, selvsagt). Men i verktøysskapet fant jeg en stor og fin tang som jeg med en gang prøvde å bruke som reddning. Og jeg er sterk, må vite! Men tennene mine er enda sterkere, så etter litt haling og draing røk tanntråden, slik at det nå satt to veldig små tanntrådbiter igjen mellom de nå velkjente tennene!

På dette tidspunktet så jeg for meg den ydmykende teksten på min egen dødsanonse "Vår kjære Brynjar forlot oss i dag, etter en lang kamp mot tanntråden". Men så fòr et lys opp i mine øyne og jeg så atter en gang håp i en ellers håpløs situasjon. Jeg basket meg vei til kjøkkene og fant frem noen tannpirkere! Med disse fantastiske oppfinnelsene klarte jeg dermed å dytte tennene såpass fra hverandre at tanntrådene kunne lirkes ut med tangen! Jeg var fri! Mitt liv var reddet, selv om det rett før hadde passert i reprise.

Så i morgen er det tid for en ny omgang tanntråd, men de to midterste tennene i underkjeven skal få være i fred.

- Brynjar