torsdag 4. september 2008

Del 2

(fortsettelse fra del 1)

Tallet 103 lyste opp i den overfylte trafikanthallen, men lyden den gav druknet i all støyen. Det passet damen i skranke 5 godt, siden hun innstendig hatet den lyden. Ikke at hun likte støy, nei, hun hatet støy også, men når det først var støy, var det like greit gjorde nytte for seg. Tankerekken ble brutt av at en skikkelse stilte seg foran skranken hennes og hilste høflig. Hun så ikke opp, men hilste stift tilbake mot skrankekanten. Hun hatet å måtte være høflig mot folk hun ikke kjente. "Vi skal til Carl Berners plass" sa stemmen i en irriterende rolig tone. ”Linje 6, ringen, eller linje 5 mot Vestli” svarte damen så uengasjerende hun klarte. ”Takk Trude. Kom, så går vi”. Damen stivnet, men passet nøye på å ikke gi uttrykk for usikkerhet. Hun så med smale øyne, og kruset munn, opp på mannen. ”Gi meg én god grunn”, sa hun kjørlig. ”Jeg skal gi deg to” sa han. ”For det første vet jeg at du har merket på deg at du ikke egentlig eksisterer og at du innerst inne har ventet på en slik situasjon. For det andre er det klart mer dramaturgisk korrekt av Brynjar og la deg bli med meg.” Alt var sagt med en ro som irriterte Trude, men allikevel visste hun at hun måtte bli med til Carl Berners plass. Og hun hatet det.

Fortsettelse følger (Del 3)

- Brynjar

1 kommentar:

  1. Hehe, herlig! Du må bare fortsette å skrive! Er spent på fortsettelsen=D

    SvarSlett