Fosfor, må vite

I dag har jeg holdt et foredrag i kjemiklassen. Kjemi er ikke faget som oftest har foredrag, men når lærern argumenterer med at man vipper, er det vanskelig å motstå. Foredraget jeg skulle ha, var om Fosfor, med den kjemiske forkortelsen P! Jeg skulle ha om to sider i lærerboka og holde foredrag som ikke måtte overskride en halvtime. Og det var det ingen fare for at det skulle. Men jeg syntes foredraget mitt manglet litt gnist, så jeg allierte meg med Jørn i klassen (takk takk, Jørn) og min søster (takk takk, søster). Min søster er god i kjemi. Biokjemi! Så jeg spurte så pent om hun kunne gi meg noe gøyalt og sært, langt over pensum, om fosfor, og det kunne hun! Så helt til slutt i mitt foredrag fikk jeg Jørn til å stille et veldig vanskelig spørsmål om hvordan ATP får muskelen til å funke, ved å gjøre seg om til ADP. Dette visste jeg jo selvsagt, takket være min søster, så uten problemer kunne jeg legge ut om dette, selv om det aldeles ikke er pensum! Enkelte gjennomskuet den geniale planen, men andre ble bare imponerte. Det hjalp jo også at jeg fikk et spørsmål, av Ingrid, som også egentlig var ganske vanskelig, men som jeg (fortsatt takket være min søster) kunne svare elegant på. Ingrid var jo ikke med på leken engang! Litt flaks der, altså...

Det var dagens briefing fra meg
- Brynjar