På døren, du liksom...

På mandag kveld fikk jeg melding! Det vil si: Den kom såpass på kvelden at jeg hadde skrudd av mobilen, slik jeg pleier om natta. Så på tirsdag morgen fikk jeg melding! Sprudlende glad, som jeg blir når jeg får melding uten å vente noen, fisket jeg opp mobilen og skrudde spendt av tastelåsen. Meldingen var fra ingen ringere enn... ... Posten!? Posten hadde sendt meg en melding. Jeg måtte lese hva det var! Det posten skrev var: "En pakke leveres på døren til deg i dag. Du kan spore pakken på posten.no Sendingsnummer blablabla. Hilsen Posten" (synes godt de kunne ha skrevet klem eller kos, men... det for holde). Men altså: Pakke på døren! Hurra! Jeg som har håpa på å få en pakke på døren helt siden den skeptiske reklamen startet på TV!

Men så kommer det store antiklimakset for dagen. Jeg fikk ingen pakke på døren! Jeg fikk en lapp om at jeg måtte hente en pakke, på døren! Nedtur. Det kan jo hende de prøvde å levere pakken på døren mens jeg var på skolen, men da synes jeg de valgte et teit tidspunkt, for de fleste er på skoler og jobber på den tiden av døgnet. Og på meldingen sto det jo ikke noe tidspunkt. Jeg måtte altså gå helt til posten for å hente pakken som jeg ettertrykkelig hadde fått melding om at skulle komme på døren! Pakken inneholdt lenge etterlengtede russekort i en liten boks pakket i en litt større boks puttet ned i en litt større konvolutt med bobleplast. Så endelig kan jeg dele ut russekort til alle som måtte ønske det! Det var bare synd de ikke kom på døren.

- Brynjar