lørdag 25. april 2009

En lang parantes og en nysgjerrig, alkoholpåvirket mann!

Etter en god og full uke med konserter både her og der, var det i går duket for den siste spillejobben for akkurat nå. Den var på Lambertseter! Og her skulle jeg så klart spille bass, men det var ikke alt, for jeg skulle også dra en liten ukuleletrall, og i tillegg skulle den trallen bli kompet på mandolin av Robert. Derfor gikk jeg altså ut døra her i går med bassbagen på ryggen, en mandolinbag over den ene skulderen og en sekk, med en ukulele stikkende ut av, over den andre skulderen. I tillegg til dette rasket jeg med meg kazooen min sånn i tilfelle, siden tre instrumenter liksom ikke helt var nok.

Vel stablet på trikk og buss og inn der det skulle spilles, fikk jeg lesset av meg de overlessede strenginstrumentene, og kazooen, og kvelden kunne starte. De første par låtene gikk fint, men i pausen før neste sang ble det trampet på scenen så min kjære bass (som, hadde det ikke vært for at jeg ikke klarer å finne ut hvilket kjønn har, haddet fått navn (Du skjønner, den er jo en bass, og derfor utvilsomt mandig og dyp i røsten. I tillegg er den jo umåtelig barsk! Men den er også noe av det mer sexy man kan finne, og jeg føler meg mer følelsesmessig engasjert i den enn jeg, som den hetro personen jeg er, kan bli i menn. Og her er vi nok inne i rekorden av paranteslengde på denne bloggen...)) gikk i bakken (!) (Som du kanskje ikke lenger husker, startet jeg denne setningen før parantesen med å si "så min kjære bass", for så å avslutten den med å si "gikk i bakken" etter rekordparantesen. Skjønner? Bassen gikk i bakken!). Dette medførte at den ene stemmeskruen fikk seg en smell og e-strengen ble kronisk løs! Den må altså inn på sykehus, som Daniel liker å kalle det, siden akupunktur og homeopati ikke enda tar instrumenter som pasienter. Men før jeg rekker å få gjort noe med dette, har jeg andre spillejobber, så jeg fikk låne en bass som jeg kan bruke i mellomtiden!

Derfor gikk jeg altså hjem med en bass på ryggen, en mandolin over én skulder, en sekk med ukulele over en annen skulder, og, siden jeg ikke har flere skuldre, en bass i høyre hånd. Samt en kazoo. Ikke rart en koselig, og noe alkoholpåvirket mann, lurte på om jeg var musiker!

- Brynjar

4 kommentarer:

  1. Vel blåst! (I kazooen altså)

    SvarSlett
  2. Det store spørsmålet blir: kor hadde du kazooen? I den andre handa? Eller i sekken? Og når skal ein finne opp samanleggbare instrument?

    SvarSlett