Aprils vote

Der var også April borte, og vi må vente 335 dager på neste. I April var votens brennhete spørsmål "Hvordan bør dopapiret henge?". Dette skapte ny rekkord i stemmer og det ble en soleklar seier på at dopapiret skal henge ut fra veggen. Slik ser det endelige resultatet ut:

• Med enden inn mot veggen 2 (11%)
• Med enden ut fra veggen 13 (72%)
• Det driter jeg i! 1 (5%)
• Gult 2 (11%)

Neste vote er så klart ute, og jeg har fortsatt rekken av riktig viktige spørsmål her i livet.

- Brynjar

Mellom Jomfrubråten og Sjømannsskol'n

Jeg måtte gi opp å komme meg inn på den sprengeferdige 18-trikken som kom først til holdeplassen på vei hjem i dag. Det er ikke ofte jeg må gi opp, men denne trikken hadde flere mennesker enn en gjennomsnittlig skyskraper kan romme, så da belaget jeg meg på å vente på neste trikk 10 minutter etter. Men neste 18-trikk lot ikke vente på seg, men dukket opp rett rundt svingen og den var det derimot også mulig å puste i, så jeg travet fornøyd inn på denne.

Men denne fornøydheten varte dessverre ikke lenge. Trikker er nemlig utrolig sårbare fremkomstmiddler, og hadde neppe klart seg lenge alene i naturen. Trikker trenger nemlig skinner over alt og ikke minst trenger de strøm. Hele tiden. Det var strømmen det buttet på mellom Jomfrubråten og Skjømannsskolen, midt i skjømannskolebakken. Det er ganske langt mellom disse to stoppene og på den ene siden av trikken er det en skog, mens det på den andre siden av trikken er et gjerde, en vei og en skog til! Men det så ikke strømmen ut til å være noe hinder, så der sto vi.

Jeg hadde det ikke travelt, så jeg leste litt i en bok og slappet av mens minuttene gikk.. Og etter en halv time synes jeg det hadde begynnt å bli litt koselig der inne! Folk var trivelige og ingen så ut til å få hjerteproblemer. Sjåføren slo seg med i en samtale med noen av de andre passasjerene og sola skinte. Men ikke før var det blitt god stemning og alle følte seg hjemme, før vi fikk beskjed om å gå i trikkesporet frem til neste holdeplass der vi skulle bli reddet av en buss! Og vi la dermed ut på turen med godt mot og hadde ikke gått mer enn noen få meter, før trikken tok oss igjen og plukket oss opp. Med strøm. Slik gikk det til at jeg sitter her i dag og ikke bosatte meg mellom Jomfrubråten og Sjømannsskolen. Det var nesten trist å gå av trikken, men jeg fikk sagt hadet til de andre og ble vinket til av sjåføren, så da gikk det greit.

Som passende sangvalg til denne bloggen har jeg valgt Øystein Sundes Campingvogn, som du kan høre her, om du ikke har den fra før.

- Brynjar

Semesteroppgaveinnleveringsfeiringsfilm. Intet mindre.

I går leverte jeg en semesteroppgave med så mange ord at man skulle tro jeg hadde brukt alle jeg kunne. Jeg feiret innleveringen av oppgaven med å sløve foran TV'en, og hva gikk der? Jo, der gikk King Kong! Jeg kom inn i filmen godt uti der noen menn var i en dal der det var utrolig mange kjøttetende dyr. Så mange kjøttetende dyr at de nok ikke hadde fått noe spise på en god stund, for de flokket seg rundt de stakkars mennene. På mirakuløst vis klarte de å komme vekk fra de dinosaurliknende insektene, som måtte belage seg på en lang tid uten mat. Men jeg som seer kunne ikke slappe av, for vi ble straks satt inn i en heftig scene med ei dame som livredd prøvde, noe håpløst, å løpe fra en tyranosaurus rex, som av en eller annen grunn hadde missforstått at den var utryddet. Men å løpe fra en tyranosaurus rex er ikke spesiellt lett, det vet en hver person som har prøvd, eller sett Jurassic Park. Jeg har sett Jurassic Park! Men så sto det plutselig en ekstremt diger apekatt, med samme navn som filmen, der. Den var tydeligvis blitt forelsket i dama, som helt tydelig måtte synes at de hadde "vokst litt fra hverandre" (uff, så dårlig). Det forvåkste hårete apedyret tok opp kampen med det forlengst utryddete øgledyret og det ble etter hvert en svært så dramatisk kamp, der også flere andre turanosauruser heller ikke hadde hørt om utryddelsen, og fikk lyst til å spise damen.

Jeg så ikke stort mer av den filmen, men feiret heller med å more meg over at homsene er små vesener i mummidalen! Jeg brukte forøvrig ikke ordet "homse" i semesteroppgaven, så jeg kan altså ikke ha brukt alle ordene jeg kunne..

- Brynjar

Mars' vote

Mars er forbi og derfor også mars' vote. I mars spurte jeg om ananas på pizza er bra! Men opposisjonen (Josva) har innrømmet valgfusk, da han hadde levert to stemmer mot, og han pålegges dermed å spise en pizza med ananas. Da kravet fungerte med tilbakevirkende kraft, fikk ikke dette store konsekvenser. Her er det valgfuskete resultatet:

• Ja, det er godt! 7 (43%)
  
• Nei, fysj og skam! 8 (50%)
  
• Det kommer an på de andre ingrediensene. 1 (6%)
  
• Grønn! 0 (0%)
  

Aprils vote er å finne på høyre flanke. Vel stemt og null fusk.

- Brynjar

Dyrene i Nordmarka og alt de har å gjøre

Påske!

Og med det ordet startet denne påskeoppføringen, som altså skal handle litt om påsken i år. Jeg var nemlig leder og bassist på påskeleir langt inni Nordmarka i begynnelsen av denne påsken som i disse dager avsluttes med oppstandelse og stas. Og siden leiren var midt i Nordmarka og jeg hadde med meg en stor og tung bassforsterker, måtte det bil til for å nå kapellet til skogs. Veien inn gikk i tetteste skogen og man måtte leke rally-sjåfør i mang en bakke og i mang en isete sving full av dype hjulspor med vann som fortvilet prøvde å fryse mellom hver gang min bil brutalt knuste det til ingenting. Men i skogen var ikke jeg alene! Ikke nok med at Sindre også satt i bilen i opptil flere av turene, var det også liv utenfor bilen. Så en dag vi kom susende ned så småsteinen sprutet til helvete (det var altså et stedsnavn like i nærheten... jeg dro aldri dit), og jeg og Sindre følte oss som Solberg-brødrene minus all reklamen, møtte vi på en liten deligasjon elg som fant ut at det akkurat da var tid for å krysse veien. Så en diger slamp av et hjortedyr stakk de alt for lange beina ned på veien, prøvde å finne et snev av ballanse, som den mot alle odds klarte, og spankulerte i eget tempo over veien, for så å se på oss med et blikk som oste alt annet enn IQ.

Sindre og jeg fortsatte ferden, etter å ha latt elgene få ta fatt på sin spasertur, og ikke lenge etter måtte det på nytt plasseres en fot på bremsepedalen, for så å gi et passe trykk på den slik at bilen bremset kontrolert ned til en litt lavere hastighet enn den hadde før bremsepedaltråkket (ønsker du mer informasjon om akkurat den biten, ber jeg deg oppsøke hjelp), for et nytt dyr fant det fornuftig å løpe over asfalten da den først var opplyst av mine frontlykter. En rev løp nemlig over veien og holdt nesten på å bli en hale kortere, hadde det ikke vært for reaksjonsevnen til to rally-sjåfører ombord i min trygge bil. Etter denne nesten-ulykkelige reve-opplevelsen og en diskusjon i bilen om hva i all verden vi skulle gjort om vi hadde kjørt over reven (ringe politiet? ringe mattilsynet? begrave reven og aldri nevne det? spise reven og ha skinnet foran peisen? mulighetene er mange), var det heldigvis ikke flere dyr som følte seg suisidale nok til å prøve seg foran min rally-kjøring.

Dette var langt og mye, men det er påske og tiden for god litteratur... God, kan diskuteres, men det henger vi oss aldeles ikke opp i!

- Brynjar (som ønsker alle en god påske)

Februars vote

Jeg har jo, som noen glupe mennesker har fått med seg, fått meg vote på bloggen! Og i februar stilte jeg spørsmålet: "Er meningsmåling på blogg en fin ting?". Og her er svarene:

• Ja, en rent fantastisk, genial ting! 4 (26%)
• Nei, takke meg til! 0 (0%)
• Det kommer an på spørsmålet. 5 (33%)
• Blå! 6 (40%)

Vinneren er altså "blå" og jeg er like uvitende som før voten. Men siden ingen svarte nei, fortsetter jeg med vote også nå i mars. Voten finner du til høyre på siden. Lykke til

- Brynjar

God Skuddårsdag!

I dag står det en morsom dato på kallenderen! Skuddårsdagen! 29. februar! En fryd for øye og en stor dag for de stakkarne som endelig får feiret bursdagen sin etter tre lange bursdagsløse år. Denne dagen er, etter min mening, alt for normal! Det er 29. februar kun én dag hvert 4. år, og alikevel er det eneste som er spesiellt med dagen at jenter kan fri, noe jeg ikke bryr meg så veldig om, siden jeg aldeles ikke vil ha noe frieri akkurat enda. Jeg synes det skulle vært mye mer spesiellt med en skuddårsdag! Den skulle for eksempel ikke vært en ukedag (som fredag, som det ble i år), men den skulle ha vært i tillegg til ukedagene! Slik at det skulle vært torsdag i går (det var det jo forsåvidt også), men så skulle det vært fredag i morgen! Dagen i dag skulle bare ha hett "skuddårsdagen" og kommet ekstra, som en fridag med fryd og stas. Tenk for et mye bedre sted verden hadde vært med en slik dag hvert 4. år! Nei det er en skam og en fysj at denne sjeldne dagen bare er en ordinær ukedag uten noe mer spesiellt enn at desperate jenter kan få satt seg på kne og at 7-eleven delte ut gratis donuts og kaffekort til alle som ville ha. Jeg drikker jo ikke engang kaffe.

Jeg lever i håpet om at det en dag, en skuddårsdag, vil bli som jeg nå har nedskrevet. Til ære for verden som ikke gikk opp med 365 dager hvert år.

- Brynjar 

Tanntrådens forbandelse vender tilbake!

Som tidligere nedskrevet i denne blogg, har jeg nyttårsforsettet tanntrådbruk på planen i 2008. Og jeg synes jeg har vært flink til å holde det, selv om jeg nok må innrømme å ha glemt det en dag i blandt. Men så her en dag skjedde det som absolutt ikke måtte skje! Tanntråden satte seg fast mellom de to midterste tennene nede! Idet jeg fant ut at mine spyttvåte fingre aldeles ikke klarte å få dratt den ut på noen måte, observerte jeg også at min puls hadde doblet tempoet. Så kom jeg på at jeg kanskje kunne bruke en annen tanntråd til å få ut den første, noe som resulterte i at to tanntrådbiter plutselig satt fast mellom de tidligere nevnte tennene. Pulsen økte ytteligere.

Neste steg på min reddningsvei var å fiske opp Ledderman'en min fra lommen og dra ut tråden med tang, men tanntråden var får tynn og for våt til at dette hadde noen effekt. På veien til verktøysskapet, med kjeften full av dopapir for å tørke opp den statig økende spyttproduksjonen rundt tanntrådene, prøvde jeg fortvilet å finne en god måte å forklare problemet til legevakten på uten å høres ut som en komplett idiot (et håpløst forsøk, selvsagt). Men i verktøysskapet fant jeg en stor og fin tang som jeg med en gang prøvde å bruke som reddning. Og jeg er sterk, må vite! Men tennene mine er enda sterkere, så etter litt haling og draing røk tanntråden, slik at det nå satt to veldig små tanntrådbiter igjen mellom de nå velkjente tennene!

På dette tidspunktet så jeg for meg den ydmykende teksten på min egen dødsanonse "Vår kjære Brynjar forlot oss i dag, etter en lang kamp mot tanntråden". Men så fòr et lys opp i mine øyne og jeg så atter en gang håp i en ellers håpløs situasjon. Jeg basket meg vei til kjøkkene og fant frem noen tannpirkere! Med disse fantastiske oppfinnelsene klarte jeg dermed å dytte tennene såpass fra hverandre at tanntrådene kunne lirkes ut med tangen! Jeg var fri! Mitt liv var reddet, selv om det rett før hadde passert i reprise.

Så i morgen er det tid for en ny omgang tanntråd, men de to midterste tennene i underkjeven skal få være i fred.

- Brynjar

Et merkelig valg

På denne bloggen har det med tidens tann kommet en god del oppføringer om trikken og mine turer med dette fremkomstmiddelet. Av denne grunn kommer det her enda en! For en ting som har forundret meg litt i det siste (og akkurat slik starter vel de fleste av trikkeoppføringene, men heng på) er hvordan folk går på trikken og velger seg sete! Her er det forskjell på om trikken er tom (som fra endeholdeplasser) eller ikke. Er trikken tom har nemlig de fleste en yndlingsplass, som de fornøyd dilter mot, straks dørene har gått opp, lengtende etter å plassere sin bakpart ned i det. Men som de fleste av dere skjønner, kan man ikke alltid få sin yndlingsplass og man må dermed ta et kjapt valg straks man entrer trikkedøren og ser hvordan livet står til der inne. Og det er akkurat her menneskeheten er så merksnodig skrudd sammen. For det har seg slik at de aller fleste vil gå til venstre om man gikk inn til høyre i døren, og til høyre om man gikk inn til venstre i døren. Altså krysse de som gikk inn på den andre siden. Et dyptsittende ønske om å gå i veien på alle andre og prøve setene noen andre strengt tatt er nærmest! Dette er det sikkert noen som har skrevet en doktoravhandling om, og om den personen ikke kan kontakte meg snarest, så er ikke det så farlig..

Da var dagens ord presset ut av meg som av en budeie med dårlig syn! Ha en ellers fortreffelig dag
- Brynjar

Tanntrådens forbandelse

Vi skriver 2008 (eller.. noen av oss skriver 2008. Jeg, for min del, skriver 2007, stryker så over det og skriver deretter 2008). Men saken er: det er et nytt år! For ikke mange dager siden feiret vi det med stor stas, god mat og ved å skyte livsfarlige eksplosiver til værs og se dem eksplodere. Og etter en slik feiring er det på tide å sette nyttårsforsettene ut i livet. Og her er det mange varianter. En radiovert jeg hørte på hadde et nyttårsforsett som var å være akkurat som han var i 2007. Og det gikk, etter det han kunne skjønne, veldig bra!

Jeg har derimot, blandt andre, et sikkelig nyttårsforsett. Bruke tanntrå hver dag! Et virkelig nyttig og bemerkningsverdig forsett, om jeg så må skrive det selv... Og det må jeg. Så etter et innkjøp av slik trå satte jeg flittig i gang med å lirke denne fluorbelagte snoren mellom de store elfenbenliknende klumpene i min egen kjeft. Etter kort tid med gnukking fant jeg ut at det slett ikke var så lett som jeg hadde trodd. Med spytt på fingrene (eller vann, om jeg prøvde å vaske spyttet vekk) glir tanntråden nemlig mellom fingrene og er vanskelig å holde fast i. Dessuten viste min munn seg å ha langt flere tenner enn antatt, som så ut til å ligge på rad og rekke til langt bak ørene et sted. Og der inne er det virkelig vrient å komme til med to store fingre og en tanntråd. Nyttårsforsettet var straks ikke like humørfullt og idyllisk. Neste skritt er derfor å kjøpe et slikt tanntrådredskap som likner på en tannbørste, men som har en tanntrådholder og tanntråd i steden for selve børsten. Og jeg tror virkelig at tanntrådingen vil gå lettere med en slik sak. Jeg rent gleder meg til å starte med denne lykken av en oppfinnelse for oss tanntrådbrukere (en liten notis og refs til meg selv. Ordet "bruker" kan visst oppfattes sårt av noen mennesker.. Jeg retter herved meg selv og skriver i stedet "tanntrådborger", for borgere er vi alle)

Har du tips til hvordan man bruker tanntråd? råd eller trøstende ord? legg igjen en kommentar og verden vil bli et bedre sted.

- Brynjar

Hit me!

Min blogg har, som mange kanskje har fått med seg, blitt lang og saftig. Og for ikke så lenge siden tipset Stian meg om en side som teller treff og gir meg litt informasjon om de treffene. For ikke bare teller denne elegante siden hvor mange ganger siden er åpnet, men den kan også lese av IP-adresser, hvor i verden siden er åpnet, med hvaslags nettleser og sist men absolutt ikke minst; hvor på nettet de har kommet seg til siden min fra. Altså om de har åpnet linken fra Facebook, en annen blogg eller noe annet… Og det er denne siste fantastiske funksjonen som har skapt mye hodekløe og humor i det siste. For det har vist seg at min blogg kan finnes ved å bruke søkemotorer som Kvasir og til og med Google, bare man søker etter de riktige (?) tingene. En eller annen i Moss har nemlig besøkt min blogg da han/hun søkte i Kvasir etter Remikade (dette er en medisin, som i følge Wikipedia brukes på krons-pasienter...)! Og en i nordland har kommet inn på siden min i et forsøk på å oppsøke noen ”svenske flickor” fra samme søkemotor. Google derimot må ha tyngre skyts. Nemlig hvis man søker på både Jehovas vitne og Stord! Hva nå enn disse to tingene har til felles må du ikke spørre meg om, men personen som søkte, som for øvrig er å finne på vestlandet.

Nå har jeg så klart lagt gullfuglen og tråkket i det skjeggete egget, ved å igjen nevne disse tingene igjen, slik at søkemotorene setter meg enda høyere opp på disse søkene. Og er du en av de som desperat prøver å finne Remikade, svenske flickor eller Jehovas Vitne i Stord, må jeg dessverre beklage og ønske deg lykke til på den videre ferden mot internetts svar på ditt problem.

Hilsen den besøkte skribenten
- Brynjar

Sulten?

Sist mandag klokken altfor tidlig gikk jeg på trikken for å komme meg til en time gehør. Og siden klokken var altfor tidlig, for det var den selv om den dagen før hadde fått en time ekstra å boltre seg på, var jeg ganske trøtt og satte meg derfor på den første, men langt fra beste, plassen om bord. Nå må ingen tro at jeg kritiserer setet på trikken, for selve setet er det ingenting i veien med. For problemet er en menneskelig svikt, og ikke en setesvikt (ikke en menneskelig setesvikt engang). For jeg var langt fra alene på trikken, og hvem måtte da sitte rett bak meg andre enn verdensmesteren i slafsing!? Og i tillegg hadde hun en annen verdensrekkord: sakte spising... dårlig kombinasjon... Det tok mange holdeplasser og en hel sjømannsskolebakke, samt en hel halv bro før damen så seg fornøyd med youghurten sin og trykket den med møysommelighet og melankoli ned i søplekassen på trikken. Jeg pustet lettet ut og skulle akkurat til å nyte restene av trikketuren før jeg hører at damen ivrig har gått løs på en tyggis. Også denne med vidåpen munn og flere liter spytt. Og de som spiser sakte, tygger tyggegummi enda saktere! Hele veien til Nationalteateret ble det glefset i den spyttbadende sukkergunniklumpen som på mirakuløst vis hold seg i kjeften til eieren under hele prosessen.
Sulten?

- Brynjar

Huskonsert!

Sist torsdag var det duket for huskonsert på Staffeldtsgate med MML1. Det er der jeg går! Og på programmet sto alt mulig som kan krype og gå av musikk. Alt fra klassisk til Alf Prøysen til "Nynorsklauget" til pop/rock til punk. Og alle lesere her som kjenner meg vet at Brynjar, ja det er synonymt med punk-bassist! (ehm.. ja.. nei..). Men det bidraget jeg var med på var altså punk. Og her snakker vi ikke punk-rock, men hard, rett-fram-punk! Vokalisten, Jan, introduserte oss med å si: "dette er punk! Så her er det ingen 7-er akkorder! Ingen sus4-akkorder og ingen fuckings 13-akkorder" (et av ordene hans er vel også forsåvidt ganske nytt for konsertsalen på Staffeldtsgate). Siden jeg ikke var veldig klar for å bli assosiert i all fremtid som "den dårlige punk-bassisten som kommer med veldig ukonroversielle bidrag", fant jeg ut at å sitte på en stol i bakgrunnen å holde rytmen med hette og utenfor spot-lighten var min plass på scenen. Og der var det veldig fint! Så nå gleder jeg meg bare til neste huskonsert der jeg rakkern meg skal spille jazz om jeg så må spille det i pausen...

peace out, man!
- Brynjar

Klart man må bade!

I Oslo bygges det masse for tiden. I hvert fall på gamleby-siden av byen. Blokker som ligger tettere enn tærne mine, en bro som ser ut til å bomme på veien og et tårn! Sistnevnte er, om mulig, det merkligste byggeprosjektet av dem alle... Her er et bilde av tårnet under bygging:

Man får ikke helt frem den enorme høyden på bilde, men den kan jeg heller bekrefte av at jeg tar trikken ned sjømansskolebakken (bak tårnet på bilde) hver dag, og da ser man at det faktisk er av ganske betydelig høyde! I tillegg til at tårnet er veldig høyt, har små vinduer på "innsiden" (som dere ser er det jo to tårn som blir til ett. Så "innsiden" betyr da mellom "beina"), så har tårnet også installert to badestamper på toppen! Det er i hvertfall det det ser ut til at det er.. Så klart kan jeg ta feil, og det viser seg at det var vintråkkestamper i steden, men den sjangsen tar jeg.

Men så: Hva i all verden er det? Hvorfor har veivesenet bygget veien rett opp i været? Skal de bygge heis til ekebergresturanten? Skal de friste Al Qaeda? Skal de bade? Eller skal de lufte tunellen? Da jeg fortalte Josva om denne siste muligheten lo han så inderlig vell at jeg tipper det var et teit forslag...

Men her en dag kom løsningen som lyn fra en relativt lettskyet himmel. For en dag jeg kom trikkende nedover fjellsiden og skåttet over på dette snodige byggverket, hadde de satt et stort svensk flagg der! Nå var all tvil borte og kun én løsning gjensto: Svenskene hadde infiltrert veivesenet og bygget et tårn, som de snart nå skal bruke som base når de invaderer Oslo! Og selvsagt må de bade, selv om de invaderer Norge, så badestampene er en nødvendighet. Sverige har jo selvsagt økonomiske mottiver, siden Norge har masse overskudd, mens svenskene har et dundrende underskudd. Og siden Norge har mer overskudd enn Sverige har gjeld, kan Norge kjøpe Sverige, og jeg tror det er eneste veien ut av denne knipen!

Og hvis noen kan komme med en bedre løsning om tårnet er det bare å rope ut (eventuellt skrive en forklarende kommentar... Ditt valg...)

- Brynjar

Useriøsisering

Det kan hende at jeg i det siste har hatt litt for seriøse innlegg, noe som kan være litt tungt å lese, uten å gi så mye tilbake! Dette kan ha medført noen lesertap (Ikke at leserne har omkommet, men at de ikke lenger er lesere av bloggen). Jeg skal derfor gjøre en heltemodig innsats på å useriøsisere bloggen ytteligere, som ved å for eksempel skrive ord som "useriøsisere". Men for at jeg skal få til dette, må det også skje litt flere useriøse ting i livet mitt, og i disse ny-skole-tider og valgtider er det jommen ikke mye useriøst som skjer (vel.. noen av debattene om valg på TV er vel heller useriøse enn noe annet, men).

Så til slutt en liten notis om oppføringen om fontenen på National. Her om dagen hadde noen (sikkert ungdommer... disse hersens ungdommene nå til dags) helt i noe saft, rød konditorfarge eller liknende i fontenen. Dette medførte, kanskje ikke så overraskende, at vannet ble rødt! Den knusende notisen kommer da når jeg sier at vannet også var like rødt da jeg kom fra skolen. Dette tar fullstendig knekken på Vegards kommentar om hvordan fontenen kunne renne over (slik jeg skrev i den andre oppføringen (se: den andre oppføringen)). Derfor er jeg fortsatt uten ledetråd på mysteriet med den oversvømmende fontenen ved Nationalteateret.

Hilsen en litt mer useriøs
- Brynjar

Paris vs. Berlin

Da har underskrivende vært i vokalenes rike, nemlig Frankrike! Paris! Og før den tid var jeg i konsonantenes rike - Tyskland, og hovedstaden Berlin. Dette er to veldig store og veldig forskjellige byer. Ikke bare snakker folkene på hver sin del av alfabetet, men de har en del særtrekk som ikke kan unngås i stillhet. La oss si du står i kø i de to byene (selvsagt ikke samtidig, siden Paris og Berlin ikke ligger ved grensen). I Berlin får du utdelt en halv kvadratmeter å stå i kø på. Køen går effektivt og hun du til slutt møter som skal gi deg billetten er hyggelig og grei, men ikke spesiellt god i engelsk. I Paris derimot kommer det hver dag som en stor overraskelse at folk skulle se Eifeltårnet, Notre Dame eller Louvre (jeg husker ikke om det staves med o eller u, men siden det er fransk tar jeg begge med). Køen er derfor ikke ordnet noe spesiellt, så folk må bare finne seg et sted å stå og håpe på at det går til riktig luke. Og når man langt om lenge kommer frem til luka, blir du møtt av ei dame som er mer innteressert i å diskuteret kjærlighetsproblemer med den andre ekspeditrisen, som akkurat har slått opp med typen etter en stor krangel på en gaterestaurant dagen før (nå kan ikke jeg fransk, men jeg kan gjette). Ikke er hun spessiellt hyggelig og hun er direkte sur fordi flesteparten av de som kommer til henne ikke snakker fransk. 1 - 0 til Berlin.

Nå over til Metrosystemet. I Berlin har de et metrosystem som ser veldig ordentlig ut på papiret. Man skjønner logikken ved første øyekast og kan enkelt finne overganger til dit man skal. De har en U-bane under bakken og en S-bane over bakken, samt trikker og busser. De går hvert 10. minutt ca., noe som kanskje må trekke litt ned. For i Paris kommer de hele tiden! 5 minutters ventetid, hvis du er uheldig. Men systemet ser derimot heller ut som en 2-åring har fått noen fargestifter og et ark. Helt kaos! Og man må studere lenge og vel før man finner fram til den lureste måten å komme seg fra A til B på, hvis det i det hele tatt er mulig å finne den.

Helhetsmessig: Byen Paris er enorm. Når vi nærma oss bakken med flyet minnet den meg om den planeten i Star Wars som bare er by (hva nå enn den heter). Og når vi stakk hodet opp fra metroen for første gang var vi omgitt av gamle, flotte, staselige, noen litt falleferdige hus. Berlin var litt mindre, virker det som, men det kan også ha med at de faktisk har store parker midt i byen og en hel haug med hagebyer (jeg talte 5 på veien fra flyplassen) (sånne små hus som man har som hytte, hvis man ikke vil ha hytte i gokk...). Så i ren størrelse må nok Paris få seieren.

Som de aller smarteste av dere kanskje har skjønt, er nok byen jeg helst vil tilbake til av disse to Berlin. Og jeg håper egentlig jeg kommer meg tilbake til Berlin en gang! Selv om det kommer mer spytt, enn logikk ut av min tyskuttale.

- Brynjar

Fare for flom i Oslo

For noen dager siden var jeg på Simpsons-filmen! Jeg syntes filmen var utrolig morsom, men siden jeg allerede syntes jeg hadde sett for mye av filmen i trailere på forhånd, vil jeg ikke skrive et bloggnotat (eller hva nå dette kalles) om den filmen. Dette ville bare gi de stakkars sjelene som enda ikke har sett filmen enda mindre glede av den.

Etter filmen, og etter at Eirik hadde dratt hjem, sto jeg og Jørgen igjen å prata politikk! Men siden denne bloggen egentlig bare omfatter de useriøse tingene jeg kommer over på min vei, er det heller ikke dette denne bloggoppføringen (eller hva nå dette fortsatt kalles) skal handle om.

Det denne bloggedingsen (kan noen snart fortelle meg hva det kalles?) derimot skal handle om, er fontenen ved Nationalteateret. For da vi gikk ned til Klingenberg kino så jeg bort på akkurat denne fontenen og så at den rant over! Dette var jo litt snodig siden fontener vaneligvis ikke får tilførsel av vann, men bare bruker det samme vannet omigjen og omigjen. Enda snodigere var det at den fortsatt rant over da filmen var ferdig. Nå var det rettere sagt merksnodig! Og for dere som skal si: "ærru helt høl i hue elleh? Det regner jo hele tia i sommer", så vil jeg presisere at det ikke regna, og at det også hadde vært opphold hele dagen. Og tross stort vanntap som etter hvert dannet en elv ned mot Nationalteateret var det stadig vann som kom ut av fontenen. Hadde det ikke skjedd så mye annet den dagen, som film og politikksnakk, hadde jeg jommen meg undret enda mer!

Forslag tas imot med takk og bukk og geit.
- Brynjar

See the ring on TV2!

For andre gang på denne bloggen skal jeg la noen andre stå for selve innlegget. Denne gangen skal det derimot ikke handle om krig (skjønt, noen vil kanskje protestere), men om Ringenes Herre! TV2 sender trilogien over tre uker, og på lørdag er det klart for den 3. og avsluttende filmen. Men TV2 har, isteden for å lage en kjedelig trailer om en film de aller fleste har sett, laget en veldig anderledes trailer, der Gollum (aka Sméagol) synger "You're Beautiful" av James Blunt (aka James Hillier Blount). Dette syntes jeg var en fantastisk ting å gjøre av TV2! Og i hvertfall så godt som de har gjort det. Her er en link til filmen som MÅ sees:

http://www.youtube.com/watch?v=Bu-7eCXaro0
(TV2 har også lagt den ut på nett i bedre kvalitet her: http://pub.tv2.no/TV2/tv2/article1227069.ece)

Legg også merke til hvordan de har forandret slutten fra:
"I saw your face in a crowded place,
And I don't know what to do,
'Cause I'll never be with you. "
til:
"I saw the ring in a special place,
And you do know what to do.
See the ring on TV2."

Rett og slett genialt!
- Brynjar og TV2 (med litt hjelp fra YouTube og en snill person som la dette ut der)

Krasj, bang, "MEGATRON!!"

For noen uker siden gikk jeg forbi en plakat med en reklame for en film. Transformers. Og det var en tanke som slo meg: Denne filmen gjør det nok ikke så mye om jeg ikke får sett!

For litt færre uker siden snakka jeg med min bror. Han hadde én film han bare måtte se! Transformers. Håkon er 27 år og ikke så veldig voldelig av seg, så jeg ble i grunn ganske overrasket, men så klart skulle han få ha lyst til det

For noen dager siden var jeg på kino med broren min. Vi så Transformers! En film som for meg gikk under kategorien "komedie". Jeg satt og lo under store deler av filmen der store roboter fra verdensrommet sloss og holdt på, bare avbrudt av noen små kommentarer (som oftest gikk de i sine egne navn.. (et eksmepel: stor eksplosjon. en robot kommer hoppende ned og lander i en kul positur og sier, med dyp røst, MEGATRON, som er navnet på roboten)). Filmen svarte til de forventningene jeg hadde egentlig! veldig amerikansk, mange svulstige solnedganger med veldige, men enkle, symfoniorkestersatser, mye slossing og et forsøk på å nå inn i det emosjonelle ved å prøve å få publikum til å få medlidenhet med en såret robot.

En annen ting som var ganske så gøy med kinobesøket var at godt uti filmen stansa den! Helt bråstopp i bilde og lyd... Hele Colosseum brøt sammen i et langt sukk og noen brast ut i en "Øøy! Er ikke dette 2007 a liksom?". Etter litt sukking og "er ikke dette 2007?"-ing kom en øredøvende hard lyd (veldig typisk "her er det noe som er galt"-lyd) også ble det stille igjen.. dette skjedde noen få ganger før videokanonen ble slått helt av! Så, etter til sammen 10 minutter med avbrudd i filmen, begynte den igjen. Og det var ikke egentlig at den stansa som var så gøy (selv om det egentlig var litt komisk det også), men det var hvor den starta! For mens salen satt der i mørket og venta på at noe skulle skje, så starta filmen igjen med bare lyd først! Og da var den første setningen: "Were you mastrubating?". Tenk deg det! En helt mørk og stille sal som venter spendt. Så kommer lyden av akkurat den settningen. Så begynner filmen igjen. Ganske så morsomt spør du meg (nå behøver du ikke spørre meg engang!)

Så det var altså en kort innføring av Transformers! Jeg vil nesten anbefale den, fordi den var så vanvittig sånn som alle fordommene og forventningene er til en sånn film!

- Brynjar

Baconpølse på Hanestad

Her en ganske normal dag for en uke siden satt jeg og sjekka om det hadde skjedd noe på Facebook. Og det hadde det. En ny person hadde lagt meg til som venn! Eneste minuset var at jeg aldeles ikke kunne huske personen fra noe sted! Mette... Ei forlova jente/dame fra Atna i Østerdalen. Siden jeg ikke kunne komme på noen bekjente som stemte med det, sendte jeg en melding til henne og spurte hvorfor hun hadde lagt meg til som venn. Da begynte eventyret!

Mette: "Hehe, håper du ikke blir sjokkert, men du var kunden min på Shell på Hanestad her en dag :] Du hadde et skikkelig gromt utseende :]"
Brynjar: "åy! det var egentlig litt imponerende at du kunne finne meg på facebook etter det.. men når var dette?"
Mette: "Hehe, har skillz vettu :] Tror det var sist uke en gang.."
Brynjar: "Da var jeg nok bare inne og så på den lange do-køen og gikk ut igjen.. Har ikke handla der på noen måneder..."
Mette: "Hehe, nei, du kjøpte faktisk baconpølse!"
Brynjar: "Da kan det nok ikke ha vært meg.."
Mette: "Nei vel, daså.. Men jeg kjenner deg igjen på bildet såå.."
Brynjar: "Må vel ha vært en som likna veldig, da... for baconpølse har jeg aldri kjøpt på Hanestad"
Mette: "Si hva du vil, jeg husker det ihvertfall. Men var ikke noen dager siden, kanskje over en uke siden.. Og du kjører en Paugeot, ikke sant?"
Brynjar: "Jeg kjører Paugeot, ja.. kom den nordfra eller sørfra?"
Mette: "kom nordfra!"
Brynjar: "Kan ha vært min bror. Vi likner ikke så veldig, men"
Mette: "Hehe, okei. Hva heter broren din a?"
Brynjar: "Vi får se om du har skills nok til å finne det, da.. Jeg stikker nå, men du får ha takk for praten!"

Dagen etter var broren min på besøk og jeg viste han samtalen. Han husket, etter litt om og men, at han hadde kjøpt en baconpølse på Hanestad i det aktuelle tidsrommet.. Han husket det fordi dama han hadde kjøpt den av hadde glemt å ta på agurk. Siden vi hadde hele navnet til denne Mette, var det en lett sak å finne nummeret hennes på telefonkatalogen.no. Så Håkon (min bror, altså) sendte så en melding til henne og skrev "Hei! Du glemte agurk på baconpølsa mi". Etter dette har vi ikke hørt noe fra henne. Hun ble vel kanskje litt skremt eller noe, men det var jo tross alt hun som starta!

Av teorier om hvordan Mette kunne klare dette mesterstykke å kontakte broren til en kunde på facebook, har jeg to teorier:
1) På bensinstasjoner må man ofte levere kortet til ekspeditrisen når man skal betale. Hun kan ha tatt etternavnet til Håkon (som, siden vi er brøre, lyder veldig likt). og deretter søkt etter dette i Norge på facebook og funnet meg.
2) Hun kan ha tatt nummeret på bilen (som står registrert i mitt navn) og søkt opp det i en eller annen database (Kan jo hende de har slike muligheter på bensinstasjoner).

Uansett er dette den mest perifere tilleggingen av venn jeg har sett så langt på Facebook. Jeg har ikke godtatt henne som venn heller egentlig. Men gøy var det da!

- Brynjar