tirsdag 22. mai 2007

Fosfor, må vite

I dag har jeg holdt et foredrag i kjemiklassen. Kjemi er ikke faget som oftest har foredrag, men når lærern argumenterer med at man vipper, er det vanskelig å motstå. Foredraget jeg skulle ha, var om Fosfor, med den kjemiske forkortelsen P! Jeg skulle ha om to sider i lærerboka og holde foredrag som ikke måtte overskride en halvtime. Og det var det ingen fare for at det skulle. Men jeg syntes foredraget mitt manglet litt gnist, så jeg allierte meg med Jørn i klassen (takk takk, Jørn) og min søster (takk takk, søster). Min søster er god i kjemi. Biokjemi! Så jeg spurte så pent om hun kunne gi meg noe gøyalt og sært, langt over pensum, om fosfor, og det kunne hun! Så helt til slutt i mitt foredrag fikk jeg Jørn til å stille et veldig vanskelig spørsmål om hvordan ATP får muskelen til å funke, ved å gjøre seg om til ADP. Dette visste jeg jo selvsagt, takket være min søster, så uten problemer kunne jeg legge ut om dette, selv om det aldeles ikke er pensum! Enkelte gjennomskuet den geniale planen, men andre ble bare imponerte. Det hjalp jo også at jeg fikk et spørsmål, av Ingrid, som også egentlig var ganske vanskelig, men som jeg (fortsatt takket være min søster) kunne svare elegant på. Ingrid var jo ikke med på leken engang! Litt flaks der, altså...

Det var dagens briefing fra meg
- Brynjar

søndag 13. mai 2007

C Am Dm Gsus4 G

I går var det Melodi Grand Prix finale! Med en viss skepsis (en ganske stor skepsis, faktisk) ble TVen skrudd på. I tillegg til en samling ganske platte sanger var ikke engang GP-Jostein kommentator, for han har fått sparken! Som erstatter har vi fått in en bitteliten nordlending: Per Sundnes. Men han skal ha for et hederlig forsøk. I hvertfall i kommentaren der han kalte et boyband for "tre dansende deoderanter".

Men altså: Melodi Grand Prix... Jeg satt der klar og talte modulasjoner. Det startet veldig bra, for da vi var ved sang nummer 4 hadde det vært hele 5 modulasjoner. Til slutt endte det opp med 12 stk. Det vil si halvparten så mange modulasjoner som sanger. Så de modulerte til sammen over en oktav, og det er imponerende på én kveld! Ellers hadde de aller fleste pyroeffekter på scenen, noen hadde vindmaskin og flere hadde sære, teite ting på scenen som ikke var til noen nytte. Dette er slik en Grand Prix-finale skal være. Men jeg må si meg litt skuffa over de manglende kostymeskiftene! Det var skremmende få av de i år..

Men alt i alt var Grand Prix slik det pleier å være: modulasjoner, pyroeffekter, dårlige sanger og dårligere dansetrinn, østeuropeisk dominans og til dels veldig sære klær. (for de som ikke har forstått tittelen, er det den mest brukte akkordrekken i Grand Prix sin historie (vil jeg anta))

- Brynjar

fredag 11. mai 2007

På døren, du liksom...

På mandag kveld fikk jeg melding! Det vil si: Den kom såpass på kvelden at jeg hadde skrudd av mobilen, slik jeg pleier om natta. Så på tirsdag morgen fikk jeg melding! Sprudlende glad, som jeg blir når jeg får melding uten å vente noen, fisket jeg opp mobilen og skrudde spendt av tastelåsen. Meldingen var fra ingen ringere enn... ... Posten!? Posten hadde sendt meg en melding. Jeg måtte lese hva det var! Det posten skrev var: "En pakke leveres på døren til deg i dag. Du kan spore pakken på posten.no Sendingsnummer blablabla. Hilsen Posten" (synes godt de kunne ha skrevet klem eller kos, men... det for holde). Men altså: Pakke på døren! Hurra! Jeg som har håpa på å få en pakke på døren helt siden den skeptiske reklamen startet på TV!

Men så kommer det store antiklimakset for dagen. Jeg fikk ingen pakke på døren! Jeg fikk en lapp om at jeg måtte hente en pakke, på døren! Nedtur. Det kan jo hende de prøvde å levere pakken på døren mens jeg var på skolen, men da synes jeg de valgte et teit tidspunkt, for de fleste er på skoler og jobber på den tiden av døgnet. Og på meldingen sto det jo ikke noe tidspunkt. Jeg måtte altså gå helt til posten for å hente pakken som jeg ettertrykkelig hadde fått melding om at skulle komme på døren! Pakken inneholdt lenge etterlengtede russekort i en liten boks pakket i en litt større boks puttet ned i en litt større konvolutt med bobleplast. Så endelig kan jeg dele ut russekort til alle som måtte ønske det! Det var bare synd de ikke kom på døren.

- Brynjar

torsdag 3. mai 2007

Krussetreff i Kragerø!

I helgen var det krussetreff i Kragerø! Noe jeg syntes var veldig bra.. Og værre ble det ikke av at the Krussedulls her hadde fått sitt hittil desidert største oppdrag! Siden vi ikke ville skuffe de som hadde booket oss (uten å ha hørt en tone av oss), hadde vi kjøpt band-t-skjorter med logoen og navnet vårt! I tillegg hadde vi matchende kazoo'er. For de som ikke vet hva en kazoo er, så bes de gå rett til nærmeste musikkbutikk og kjøpe en. Det koster mellom 25 og 30 kroner og er tidsfordriv i lang tid! Også så nydelig musikk som man kan få ut av en!

Men ikke bare var det konsert for fult "hus" i Kragerø (gåseøyne fordi huset vi spilte på faktisk het "huset"... noe så treffende orginalt a gitt!), det var jo også et russetreff, og på russetreff tar man knuter! Jeg for min del tok to fine knuter. Den ene var å være oppe 24 timer. Og når vi først var oppe midt på natta, så ringte vi like så godt en lærer på KG som heter Bjøru! En knute på KG er nemlig å ringe denne læreren, for så å framføre sangen "Bjøru sover, Bjøru sover". Dette gjorde vi så pent vi kunne, mens Bjøru høflig lyttet hele sangen ut. Når vi var helt ferdig med å synge sa han med dannet stemme: "Jeg ser dere har skjult nummer, ja?".

Av andre ting om krussehappeningen kan jeg nevne at jeg så ei som heter Frida der! Jeg kjente henne igjen med en gang, visste hva hun het og at hun spiller Cello, uten å ha den fjærneste tanke om hvorfor i all huleste, videste, bredeste verden jeg skulle vite det! Veldig snodig og litt irriterende i grunn!

Det var nok for denne gang! Hvis noen såre sjeler synes det var mye, så er det bare fordi det var så lenge siden sist!

- Brynjar

tirsdag 27. mars 2007

Morgenstund med alt annet enn gull i munn

I dag morges skjedde det noe grusomt. Om morgenen må det egentlig ikke skje noe som ikke skal skje, for om morgenen går jeg på autopilot. Og hvis noe skjer, så kommer jeg ut av autopiloten, før kroppen egentlig er i stand til å tenke selv! Da kan det, som alle skjønner, bli problemer!

Men altså: I dag morges skjedde det noe grusomt. Jeg gikk, på autopilot selvsagt, for å pusse tenna. I det siste har det vært veldig lite igjen i tannpastaen min, så nå var den byttet ut med en helt ny tannpasta. Men når jeg skrudde av korken og presset, så skjedde det ikke noe. (Nå er vi inne i en kritisk fase, skjønner du, for her begynner ting å skje som ikke skal skje). Under korken var det nemlig en sånn beskyttelsessak ekstra, siden tuben var helt ny! Etter noen minutters lettere kaos i hodet mitt tok jeg tak en flippen for å dra av beskyttelsen. Men da skjedde det ubegripelige som utløste full alarm. Flippen løsnet fra selve beskyttelsen, uten at beskyttelsen hadde gått av! Jeg sto nå med en splitter ny tube tannpasta med beskyttelse som jeg ikke fikk av! I hodet mitt var det fult av slike gule lys som snurrer, som vi alle har sett på film når ting går galt. Det hele endte slik det måtte ende: jeg fikk etter lang tid fått stukket hull på beskyttelsen og pressa ut en tynn stråle med tannpasta. Dette resulterte i at jeg nesten kom for sent til trikken til skolen! Og jeg er glad det ikke fikk desto værre konsekvenser... hjerteatakk, hjerneblødning, magesår etc...

- Brynjar

tirsdag 20. mars 2007

Bloggesistentullball

Jeg har visst plutselig blitt tatt av en slags bloggesisten... Dette minner umisskjennelig om kjedemailliknende saker, og jeg vil derfor ikke fortsette denne kjedemailliknende saken! for jeg er imot kjedemailliknende saker og jeg sender derfor aldri videre kjedemailliknende saker. Men for ikke å skuffe stakkars lille Hilde, så må jeg vel ramse opp 5 rare ting om meg... så veldig rare blir de dog ikke.
Jeg opplevde milleniumsskiftet liggende på taket av Ullevål Sykehus.
Elg er, etter min mening, verdens desidert kuleste dyr.
Jeg fikk en stakkarslig liten 3-er i musikk på ungdomsskolen.
Jeg har seilt igjennom Limfjorden (ikke jeg alene, da selvsagt)
Jeg kan røre på ørene littegrann.

Nå bør du være fornøyd, Hilde! Og alle andre snodige mennesker som skulle lure på slike rare ting. Ellers synes jeg folk skal skrive kommentarer på bloggene nedover, og ikke bare si det til meg i forbifarten!

- Brynjar

onsdag 14. mars 2007

Telefonundersøkelse på høyt nivå

For litt siden ringte telefonen. Hustelefonen! Siden det var mest nærliggende at jeg tok den (Telefonen var altså mest nærliggende (den lå nærmest) meg), tok jeg den opp og sa "ja, hallo?", slik jeg pleier når jeg tar telefonen. I den andre enden var det en mannsstemme som, noe monotont, presenterte seg med navn og firma. Dette var jo greit, selv om jeg egentlig ikke hadde noen interesse av å vite hva karen enten het eller jobbet med, så jeg svarte "javel?". Så forklarte den monotone mannen at han var en monoton maskin (vel.. han sa ikke at han var monoton, men det hørte jeg jo selv) som skulle stille meg noen spørsmål! Og her blir det hele litt morsomere! Først og fremst var det jo veldig moro at maskinen hadde laget plass til at jeg skulle si "ja hallo?" og "javel?" (for den hadde faktisk pauser på de plassene). Her skjønte jeg også at det ikke var noen som hørte meg, så jeg sa "Jasså, ja! du skal det du, ja.. men det skal du få lov til, skjønner du" i en rasende fart før stemmen sa at jeg skulle trykke 1 eller 2 avhengig av om jeg var over eller under 18 år. Jeg trykka 1, mens jeg sa "jeg er over 18 år, så jeg skal trykke på 1 for det, jeg". Så skulle jeg trykke 1 eller 2 avhengig av om det hendte jeg drakk alkohol eller ikke. Her trykka jeg 2, men gadd ikke si noe. Så takket stemmen for oppmerksomheten og la på! Og alt dette mens moren min tørka håret! Dette måtte jo bare bli en blogg.

- Brynjar

mandag 12. mars 2007

Heidagsprøve

På fredag var det heldagsprøve i nynorsk. Og som alltid når jeg har heldagsprøve på nynorsk, så forbreder jeg meg ved å dagen før bare skrive nynorsk (på msn, meldinger, mail også videre). Men vi skulle jo ikke skrive nynorsk om hva vi ville, nei, her skal vi ha et tema! Og for at vi skulle bli satt inn i temaet, skulle vi lese et forbredningshefte... Det hadde vært helt greit, om det bare hadde vært på nynorsk! Men heftet var mest på bokmål.. Og bokmål er et annet fag, der vi har andre tentamener om andre temaer og får andre karakterer. Det der er som å få et fysikkhefte før kjemitentamen! Og som om ikke det var nok, var temaet i heftet "frihet", eller "fridom" om du vil. Noe ironisk, siden det absolutt ikke føltes som frihet å skrive nynorsk i 5 timer. Frihet er nemlig det jeg følte da jeg var ferdig med tentamenen, selv om jeg da skulle til Mortensrud for å spille med The Krussedulls på kvelden igjen. Nynorsk er jo ikke valgfag engang.

Til slutt vil jeg si til Solveig (dersom hun leser dette) at det nå er sånt merkelig lys her igjen!

- Brynjar

lørdag 3. mars 2007

To små linker om Liechtenstein

I dag skal jeg la noen andre få gi dere noe å lese. Jeg kom nemlig først over denne nyheten:
http://www.abcnyheter.no/node/42689

Og nederst der står det at man kan lese en annen historie hvis man klikker på en link. Da kommer man til denne siden:
http://www.abcnyheter.no/node/39994

Dette var for fantastisk til at jeg kunne la det gå forbi min blogg! Jeg sier som Sverre Bjørstad Graff: Om bare alle kriger kunne slutte slik.

- Brynjar (Nå vil noen påstå at det ikke er jeg som har stått for mesteparten av skrivingen i dag, og det har dere helt rett i. Så takk også til abcnyheter (som før het Neste Klikk (som før het Magasinet (som før sikkert het noe annet igjen))))

onsdag 28. februar 2007

Gårsdagens to hendelser

Dette kommer til å være to blogger i ett, som er i ett fordi det skjedde på samme dag (I går)! Ingen annen sammenheng enn tiden, altså. De to delene vil bli delt med en strek! Når du er over streken, er du på den første delen, men når du er på den andre siden av streken, ja da er du på del nr. 2. Veldig viktig å ikke blande her altså. over strek = del 1, mens under strek = del 2.

Jeg satt ved frokostbordet med min mor og ventet på at klokken skulle bli så mye at det var på tide å gå til trikken. Da skjedde det! Endelig! Noe jeg har håpt skulle skje i alle mine 20 år som menneske på jorden. Jehovas Vitner kom på døra! Noe så kult! Ikke fordi jeg gjerne vil bli medlem eller noe, men dette er jo noe som alle snakker om at skjer! og det har aldri skjedd meg.. før i går.. Det som var litt nedtur var at de to eldre damene (Jehovas Vitner) ikke sa ordene "Jehovas Vitner", men de sa "bibelstudier i hjemmet" eller noe slikt tull. Men min mor sa at de kun sa det, fordi "Jehovas Vitner" er så belastet. Så nå har det altså skjedd! Jehovas Vitner har kommet på døra! Hurra!

Litt senere kom jeg til trikkestoppen, hånd i hånd med min kjære bassgitar (jeg skulle på spilletime etter skolen, så jeg måtte drasse på den litt først). Der møtte jeg en gammel dame som lurte på hva jeg spilte. Jeg hadde inmari lyst til å svare "Jo, dette er et flygel", og ganske lyst til å svare "Dette? nei dette er bare atentatgeværet mitt, dette", men jeg svarte at det var bassen min. Dermed antok hun at jeg var en knallgod bassist, og lurte på om jeg gikk på musikkhøyskolen! Som om ikke dårlige bassister også går med bass innimellom? Men men.. Senere kom jeg på muligheten om at denne gamle damen kan ha vært det ene vitne til Jehova som kom på døren, og at hun bare ikke rakk å få samtalen over på Jehovas Vitner før trikken kom. Hun liknet jo litt på de to som kom på døren. hum..

--------------------------------------------------------------------------------- 

Nå er vi altså på den andre siden av den berømte streken, slik observante lesere kan ha observert. Denne delen har altså ingenting med den første delen å gjøre, men er noe helt separat. Denne delen vil bli noe kortere, fordi den andre ble så lang.

I går kveld hjalp jeg min bror med å få en video fra et DV-kamera til en DVD. Men da jeg skulle brenne ba PC'en meg putte inn en tom skive. Dette hadde ikke vært like rart, om jeg ikke rett før hadde puttet inn en tom DVD-plate og ventet litt. Men PCen spyttet ut igjen alle de tomme DVD-platene og ba om en ny skive. Tilslutt prøvde jeg med en CD, og da gikk det plutselig meget bedre! Og det værste (som noen vil påstå er det beste) er at denne CDen oppførte seg som en DVD når jeg puttet den inn i en DVD-spiller! Og det er da veldig merkelig. PCen min gjorde altså nesten vann til vin i går! Og det er det ikke ofte den gjør!

Nå har jeg skrevet nok, tror jeg. Og de som har klart å komme igjennom hele dagens blogg, burde ha fått en premie.

Det får dere ikke...
- Brynjar

torsdag 22. februar 2007

Strømstans og Stianbursdag

For rundt en uke siden skulle jeg ut å kjøre. Jeg husker ikke helt hvor jeg skulle kjøre, men jeg husker at jeg skulle kjøre. Så jeg satte meg inn i bilen min (ja, den er min!), og vred om nøkkelen. Men bilen min ville ikke starte! Å neida! Så jeg måtte beine til trikken...

I forrigårs tenkte jeg å få start på den igjen, fordi det er lite vits i å ha en bil som ikke kan kjøre. Men i forrigårs var bilen enda mindre villig til å starte. Den ville ikke låse seg opp når jeg trykka på nøkkelen engang. Så jeg måtte låse den opp manuelt! Og når jeg denne gang vred om nøkkelen, så kom det ikke en lyd engang. Dermed ringte jeg til Peugeot (Det er serriøst for mange vokaler i det ordet... eu og eo? Pyshå, skulle det hett.. makan..) og sa at bilen min sto veldig stille. Da sa damen i den andre enden "jasså? står den veldig stille" og jeg svarte "ja, den står veldig stille". Jeg ble, etter denne meningsfyllte samtalen, satt over til en annen kar, som sendte en Falken-bil til meg. Litt etter kom Falken-bilen fram og to karer, en pratsom og en snodig, hoppet ut og åpnet panseret på bilen min, holdt på i tre sekunder og fikk start på den ved å bruke et jukse-batteri. Så sa han at jeg måtte kjøre i en halvtime. Jeg skulle i bursdagsselskap til Stian senere på dagen, så jeg hadde egentlig ikke noe behov for å kjøre rundt i en halv time uten mål og mening.. Men jeg gjorde som han sa!

Siden jeg allerede har nevnt bursdagsselskapet til Stian, så må jeg vel nevne det også med noen mer eller mindre velvalgte ord: Stian er 20 år! Hipp hipp hipp HURRA! Og han var så snill at han inviterte meg til selskap! Hipp hipp hipp HURRA! Det var et lite, men veldig koselig selskap, der jeg traff flere fjes jeg ikke har truffet på lenge. Og selv om det, av en eller annen grunn, ble mye spørsmål om mitt kjærlighetsliv, så var det alt i alt en veldig bra bursdagsfest, i mine øyne. (ikke at det er SÅ ille med spørsmål om kjærlighetsliv, men her snakker vi sikkelig graving).

Så forrigårs var altså en veldig meningsfyllt dag! med unntak av en telefonsamtale og 30 minutters hvileløs råning. Hilde er snill som kjørte meg hjem også!

- Brynjar

søndag 18. februar 2007

Forlovelsesfest!

I går var jeg i forlovelsesfest! Godeste Lars Harald fridde nemlig til godeste Veronica på selveste nyttårsaften i år (det vil si... halve nyttårsaften var jo i fjor). I og med at jeg bare er 20 år gammel, så har jeg aldri vært i forlovelsesfest før. Men jeg har sett på TV at det er "vanelig" å vedde med noen om hvor lenge ekteskapet kommer til å vare, så det måtte jeg jo selvsagt få gjort!

Hvis Lars Harald og Veronica er gift (og i live) om 82 år, da må jeg gi Mathias 5000 kr., mens hvis det ikke skjer, da må han gi meg samme sum! Et lite skår i gleden er kanskje at jeg (og Mathias) er 102 år om 82 år, og mest sansynelig ligger vi en meter under jorda like ved en kirke et eller annet sted. Men finnes det penger i himmelen, ja da gleder jeg meg stort til oppgjøret!

Ellers var festen en bra forlovelsesfest i mine øyne! Selv om jeg fikk inntrykk av at det var litt for lite pizza. Men selv om jeg foreslo flere kreative måte å slakte (og spise) kaninen deres på, var den i live selv da jeg gikk derifra.

Det var alt for denne gang!
- Brynjar

tirsdag 13. februar 2007

Alltid beredt!

I min barndom var jeg speider! Jeg var på hele to samlinger! Siden det var ukentlige samlinger, betyr det dog bare at jeg har vært speider i to uker, men det henger vi oss ikke opp nå. Saken er at jeg har vært speider!

Så da jeg hørte at metodistene (eller medisterne, som jeg liker å kalle dem) hadde mer med speidere å gjøre enn andre kirkesamfunn, gledet jeg meg enda mer til å spille der. Jeg skulle nemlig spille i metodistkirken/medisterkirken sist søndag! Bandet besto denne gangen av meg på bass, Lars Harald på trommer, Josva på kassegitar og en hyggelig kar ved navn Martin på elgitar. Forsangerne var Anette, Veronica og Silje. Dette er en knakende sammensetting, spør du meg! Og selve spillingen gikk i og for seg veldig bra, så den er det ikke så mye gøy å nevne om. Men det som også var gøy med spillejobben var akkurat dette med speidere.

Når gudstjenesten starta var det speiderinnmarsj. Alt fra små (noen hevdet "søte", og jeg kan vel strekke meg så langt til å si at jeg er enig det) barn, til litt større ungdommer på min egen alder, kom inn i kirken mens menigheten sto (Alle i menigheten reiste seg, så da spratt jeg opp jeg også). En trompetist spilte en fanfare på en trometut og speiderne satte et norsk falgg og et speiderflagg på hver side av alteret. Høytidelige saker! Så satte hele menigheten seg, inklusiv en nølende meg, og gudstjenesten kunne for alvor begynne. Under gudstjenesten var det også en speiderinnvielse (eller noe liknende). Det gikk på at noen bitte små speiderbarn (det var altså disse som var såkaldt "søte") måtte love å være trofast mot Gud og mot speiderloven. Noen jenter på raden min kom med et "ååååh". Resten av gudstjenesten var veldig vanelig og ganske bra, med unntak av Fader Vår! De hadde nemlig den nye oversettelsen! Vår Far! Dette har jeg egentlig ingen ting imot, men jeg falt jo ut hele tiden! Men vi får håpe Vår Far godtar det... tanken som teller...

Det enesten jeg husker fra speidertiden min var noen møter med noe mat og noen leker... men dette i metodister/medister-kriken var noe helt annet! Jaja... jeg er glad i skogen i hvert fall!

nå fikk jeg lyst på metodisterkake... eller var det medisterkake...

- Brynjar

torsdag 1. februar 2007

Siri? Eivind? Stord?

Fordi jeg vil bli lur, går jeg på skole (jeg liker å tro det, i hvert fall). Skolen heter KG. Og i en kjemitime med Sølv og NaCl fikk jeg en melding. Jeg er så pliktoppfyllende at jeg har telefonen på stille (den rister ikke engang), så jeg så meldingen først i et friminutt. Det var ukjent nummer og på meldingen sto det at jeg skulle ringe en Eivind Grasdal på et nummer som sto der. Hilsen Siri...

Nå har det seg slik at jeg hverken kjenner Eivind Grasdal eller Siri. Så da jeg kom hjem tok jeg et raskt søk rundt på nett og fant ut at meldingen var sendt fra: AB Service Systemer AS som holder til på Stord! Og nummeret jeg fikk oppgitt til denne Eivind var til en helt annen, en Elin fra Odda! Eivind har et helt annet nummer, og han bor på Stord han også. Jeg har aldri vært på Stord, men jeg må inrømme at jeg fikk lyst til å ta en tur å besøke disse folka nå.

I følge Dagbladet er Eivind 46 år og har en gang for 9 år siden snekret en garasje med brukket nakke! Noe jeg synes er ganske fantastisk, og ganske dumt. Når man har brukket en nakke er vel kanskje ikke førstevalg av aktivitet å snekre en garasje, men folk er så forskjellige... Jeg fikk litt lyst til å ringe Eivind og si at Siri ba meg ringe, og prøve å vri samtalen over på nakkebruddet og garasjesnekringa, men jeg lot det være, og sendte heller en meldinge til Siri/AB Service Systemer AS og sa at jeg antok at meldingen var sendt feil.

hilsen Siri.. NEI! jeg mener Brynjar!

mandag 29. januar 2007

Shærna!

"When you wish upon a star" er oversatt til norsk slik: "Når en stjerne faller ned"... Noe som er veldig rart igrunn! Vanligvis faller nemlig ikke stjerner ned, fordi det ikke finnes noe "ned" i verdensrommet... Og hvis "ned" betyr "ned til jorden", så ville vel det ha skapt en rekke problemer. La meg nevne noen: Alt liv ville omkommet på grunn av varmen, Denne stjernen ville ha vært usansynelig stor i forhold til jorda og det ville skapt ganske stor overraskelse hos Ødegård og andre verdensrom-entusiaster! Jeg tror neppe de mente jordens undergang da de oversatte denne sangen, men kanskje de mente det som skjedde med meg på trikken i dag (og her er vi inne på det dette blogginnlegget skulle handle om):

På en overfyllt 19-trikk skulle en overfyllt perong presses på! Jeg var av de som skulle på. Det var også Thomas Numme med et barn på skuldrene (jeg synes han var lur som bygget i høyden). Ved Holtet byttet vi sjåfør, og der fikk vi en litt ustabil sjåfør som var like hard på flaska som på bremsen og gassen! Så vi fikk noen rykk, kan man si (eller skrive). Under et slikt anfall av gasspedal mistet godeste Thomas Numme balansen og falt - i mine armer! Og Thomas Numme må man kalle "Stjerne", så i dag forhindret jeg altså en stjerne i fra å falle ned!

Jeg merker at jeg i dag bruker masse utropstegn! Jeg skal prøve å skjerpe meg! !! !!!

!!!

torsdag 25. januar 2007

the Krussedulls

Det er så mange som har klaget på at det (nesten) aldri skjer noe på bloggen min! Jeg har derfor tenkt å prøve å tenke litt mer på å prøve å skrive litt oftere. MEN da må alle dere lesere (hvis det i det hele tatt er noen) huske på at kvaliteten blir senket til fordel for kvantiteten!

Sist fredag var det krussekro i Oslo (nærmere bestemt i Lille Camino). Det er fordi det, nok en gang, er russetid snart! Og for min del: krussetid! planen til styret var å få et band til å spille der, men da det ikke gikk fant styret ut at vi selv skulle spille! Navnet "the Krussedulls" kom straks til, og jeg ble visst plutselig den som skulle få dette til å funke! ("The Krussedulls"-navnet var det Eirik som fant på. Ikke rart, i og med at han selvkaller seg "Krussident" (fordi han er krussepresident, hvis du ikke skjønte det)).

Jeg har, i mine 20 år som menneske, spilt i en del sammenhenger. Alt fra bryllup til julebord og ungdomsklubb! Men jeg har aldri i mitt liv spilt for færre mennesker enn på denne fredagen! Det var jommen meg like mange på scenen som i salen! Og med tanke på at vi ikke hadde verken strykekvartett eller storband var det ganske få!

Og forøvrlig kan jeg melde om at konserten gikk ganske bra, selv om vi hadde feed-back hver gang bassen slo en E, F eller F# (noe jeg som bassist dessverre MÅ gjøre innimellom) og at jeg var omtrendt den eneste som hadde spilt i band før!

Hurra for musikk! (PS: www.thekrussedulls.moo.no og thekrussedulls@gmail.com)

torsdag 18. januar 2007

Gamle bloggen

Nå har jeg altså lagt over de gamle blogg-tingene fra min gamle blogg! Det var slitsomt men verd det, tror jeg! Du store hvor lang den bloggen min plutselig var.. Kommentarer er ikke å forrakte!

Vi snakkes (det vil si: jeg snakker (det vil si: jeg skriver))

Trikketuren til KG

(Egentlig postet: 13. november 2006)

Når jeg skal på skolen tar jeg trikk! Og sammen med meg på trikken er det alltid fullt av mennesker. De samme menneskene, vel og merke. Jeg vil i dag få skrive litt om enkelte av disse menneskene. (jeg vil også få understreke at hvis du tror du kjenner noen som blir skrevet om, tar du grundig feil!)

Hver dag jeg begynner til første time kommer jeg litt for tidlig til trikkeholdeplassen, og ergrer meg over at jeg kommer litt for tidlig til trikkeholdeplassen. Men det er en fordel med å komme litt for tidlig til trikkeholdeplassen også! At jeg får se alle menneskene som skal ta trikken! Først kommer Eplespisedamen. Hun spiser (som du kanskje har skjønt) epler. Og ikke bare noen ganger, men alltid! Jeg har til gode å se henne ta trikken uten å spise eple. Hun ser ut som hun lever veldig sunt og er sprek, men hun er liksom litt for gammel og ser ut som hun har røyka litt for mange sigaretter til å være like sprek.

Etter henne kommer en stor kar. Han er nok litt større enn han vet selv, for han går med små skritt og studerer bakken som en sulten høne. Det første (og eneste) han gjør på trikken er å spille spill på mobilen sin. Munnen hans former en ”å”-lyd, mens øyenbrynene signalisere litt vemodighet. En dag ringte telefonen hans mens han spilte. Da tok han den og gav noen beskjeder, på flytende dansk, til noen som det hørtes ut som var ”under han” i rang. Så dansken er sjef! Hvem skulle trodd det?

En annen morsom person er jenta med alle klærne! Jeg hadde aldri trodd det var mulig å få på seg så mange plagg. Og selvfølgelig er plagget innerst det største! (eller… hun har vel muligens på seg undertøy som er mindre, men det skulle ikke forundre meg om hun en dag kom med BHen ytterst (det hadde vel forundret meg litt (men ikke så mye!))). Det som er litt merkelig med denne jenta er at hun aldri drar med annet enn en skolesekk, men når hun er på trikken hjem har hun nesten alltid med seg en fiolinkasse! Hun må snart ha seriøst mange fioliner hjemme… Enten det, eller så er hun våpensmugler og smugler hagler i fiolinkasser. Jeg tror det!

Inne på trikken er det alltid en kar som jeg anmoder ("antar", er vel riktigere ord, men anmoder klang så bra) er advokat. Han er liten og går i en sort frakk som så vidt når gulvet. Under frakken har han en enda sortere dressjakke. Under den igjen er det en skjorte som er pent dandert bak bukselinja. Han leser Dagens Næringsliv nøye hver morgen og han går av på stortorvet. Men noen dager går han også av ved tinghuset og sikkert strake veien til en rettsak der han sikkert forsvarer en tiltalt med argumentet: ”Klienten min var så full da han kjørte ned fornermede, at han ikke husker det. Dermed må han slippe straff”… Eller argumentet om at tiltalte hadde tatt ulovelig narkotika da han voldtok jenta, så han må få slippe straff… Verden i dag er virkelig en verden for seg selv

Dette er noen av de merkelige skruene jeg tar trikken med hver dag. Jeg minner igjen om at hvis du kjenner igjen noen, så tenker du på helt feil person! Dessuten var jeg full og tok narkotika da jeg skrev dette, så jeg husker ingen ting og dermed må slippe straff!

- Brynjar

Nesodden

(Egentlig postet: 19. juni 2006)

Jeg er ikke ofte på Nesodden. Og i og med at jeg ikke er ofte på Nesodden, så tar jeg heller ikke ofte buss på Nesodden. Men noen ganger har jeg tatt buss på Nesodden. Jeg tror det er rundt 5-6 ganger. Og aldri har jeg tatt buss på Nesodden med en norsk bussjofør! Alt fra russere til svensker har kjørt meg. I dag var det en svenske. En koselig svenske som nok heller ville likt å kjøre en litt mindre og litt raskere bil og sjekket svenske flikkor langs landeveien, enn å kjøre buss på Nesodden. Men det var altså buss på Nesodden han kjørte. Han kjørte meg! Og det gjorde han for 17 kroner etter å ha gransket billetten min fra Nesoddbåten som for øyeblikket het Bamse Brakar. (Et passende navn for en båt, synes jeg! Selv om den kosta meg 25 kroner)

Grunnen til at jeg var på Nesodden denne mandagen var at Sunniva skulle feire, sammen med Oda, bursdagen sin! Og Sunniva bor på Nesodden. Derfor var jeg på full fart inn i de nesodske skoger men en liten lapp hvor det sto hvor jeg skulle av. Den hyggelige svenske sjoføren hadde sagt han skulle si ifra, men han var jo svensk, så jeg sjekket hver bidige stasjon. På bussen var det også flere andre og noen av dem var så interesante at de bør nevnes: En litt fyldig dame, som med fordel kunne ha tatt på seg noe mindre flagrende (og ha tatt på en BH), men jeg unskylder henne med å tro at hun var kunstner. En halvfet full mann som fortalte at han skulle til Kiel med en gratisbillett. Det fortalte han til den svenske sjoføren og en litt eldre dame med en veldig trang (ekkel) bukse.

Vel framme ved stasjonen jeg skulle til ringte jeg til Sunniva som sa at bursdagesfesten var avlyst. Da hadde det begynnt å regne og den fulle mannen (som gikk av på samme holdeplass) hadde gått for å hente mer øl. Motet var sunktet betraktelig, men Sunniva presterte å si "unskyld" så ufattelig mange ganger (samt sende en melding med 3 unskyld'er til) for at hun ikke hadde gitt beskjed til meg.

En halv time senere hadde den fulle mannen kommet med en pose øl, drukket én av dem, fortalt at han hadde gått på Remikade (en medisin), nok en gang fortalt om Kiel-turen sin, drukket enda en øl og pekt på bussen som endelig kom tilbake og fortalt at den gikk tilbake til ferga. Så da satt vi på bussen tilbake! Vi hadde fått samme svenske sjofør, den fulle mannen ble med noen stasjoner, og kunstneren kom jommen meg også på. I tilegg kom det denne gangen på enda en svenske som gjerne ville vite hvordan turen min hadde vært! Jeg lurte litt på om jeg skulle fortelle om hvor bortkasta hele greia var, men var så høffelig å svarte i steden på at det var rent og pent i bussen. (jeg hadde jo tross alt fått overgang på bussbilletten til).

Etter atter en fergetur hjem som kostet meg atter 25 kroner. Traff jeg synderen Sunniva på vei hjem! Det regnet fortsatt... Men Sunniva fikk presset inn "unskyld" opptil flere ganger nå også, og da blir man bedre til mote!

Jeg er ikke ofte på Nesodden og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å endre på det.

sporvongsdrama

(Egentlig postet: 14. november 2005)

Jeg vil her fortelle om en liten episode som skjedde på vei hjem fra skolen en dag!

På perongen var jeg den eneste jeg kjente, så jeg hadde ingen å snakke med. Når jeg så trillet på vei mot stasjonen min, og observerte kjapt at dette var 18 (noe som FØR hadde vært bra, men nå bare var tulliball, fordi den absolutt skal stoppe på Holtet, to stopper før jeg skal av). Jeg gikk med blandede følelser på trikken og oppdaget fort at noe var galt! Første varsellampe var den stille atmosfæren.. en riktig spent situasjon! To av de som sto rett ved inngangen så alvorlig på meg, og på alle andre! Den andre varsellampen blusset opp da jeg forsto at det var mange ledige sitteplasser, men fortsatt en del som sto ved utgangene selv om de ikke skulle av!

Jeg gikk oppserverende bort til en sitteplass ved trekkspillpartiet av trikken (for de som nå syntes det var en merkelig del av en trikk, kan jeg forsikkre dere om at det kun er snakk om det mellomledder som gjør at lange trikker også kan svinge, noe som er svært hendig i enkelte situasjoner). Satte meg ved vinduet, og fikk straks besøk av en litt vimsete jente/dame på rundt 20-25 år som leste ivrig i en slitt bok. Jeg snudde meg diskre rundt for å se om det sto alvorlige menn ved den neste døra også, og det gjorde det! Jeg observerte også at de hadde god komunikasjon, og det virket som det var bare jeg som klarte å finne ut at det var noe muffens med situasjonen

Så så jeg noe som fikk tredje varsellampe til å lyse for fulle maskinerier. én av de to som sto ved hver utgang hadde en klump ved venstre hofte, som de holdt hånda på konstant! Nå la jeg fort fram to hypoteser i mitt hodet:
1) Vi var under et terrorangrep som straks skulle settes i verk, med bombing, skyting, blod og Allah. For selv om ikke alle terroristene så ut som muslimer, kan det jo så klart være konverterte stakkarer, som var ute på sitt første (og siste) oppdrag... Dette innebar at hele trikken skulle sprenges, og jeg regnet med at det ville skje på stoppestedet mellom Oslo City og Byporten.
2) CIA eller FBI hadde tatt over billettkontrollene på Oslotrikken, og hadde her sin første dag på jobb. Dette innebar egentlig ikke så veldig mye, siden jeg hadde billett som en lovelig kar, og hadde ingen ting på samvittigheten av stor betydning.

Utover trikketuren så det ut som terroristene/agentene sjekket enkelte passasjerers religion/billett, men siden begge løsninger fortsatt var mulige kunne jeg ikke eliminere noe! Men billetten hadde jeg klar i hånda!

Fortsatt hadde ingen i trikken forstått noe, og 20-50 åringen ved min side satt om mulig enda mer bøyd over boka si. Alle satt og gjorde sitt på en trikk som enten var kapret, eller var under en streng kontroll av både billetter og alskens dop (etter prosedyrene til agentene å bedømme).

Videre på trikketuran gikk dama med boka av, og ble grundig sjekket ved utgangen og dette skjedde med mange av de som ikke hadde blitt sjekket igjennom turen! Og på Holtet gikk jeg av (fordi det var den teite endeholdeplassen for den elendige trikken), og ble ikke sjekket!

Dette er for meg fortsatt et mysterium, men de annså vel meg som så farlig, siden jeg gjennomskuet rassiaen, at de ikke turde kontakte meg, og ikke turde å sprenge trikken eller gjøre hva enn planene var!

Verden er reddet, hilsen meg!