tirsdag 22. mai 2007
Fosfor, må vite
Det var dagens briefing fra meg
- Brynjar
søndag 13. mai 2007
C Am Dm Gsus4 G
Men altså: Melodi Grand Prix... Jeg satt der klar og talte modulasjoner. Det startet veldig bra, for da vi var ved sang nummer 4 hadde det vært hele 5 modulasjoner. Til slutt endte det opp med 12 stk. Det vil si halvparten så mange modulasjoner som sanger. Så de modulerte til sammen over en oktav, og det er imponerende på én kveld! Ellers hadde de aller fleste pyroeffekter på scenen, noen hadde vindmaskin og flere hadde sære, teite ting på scenen som ikke var til noen nytte. Dette er slik en Grand Prix-finale skal være. Men jeg må si meg litt skuffa over de manglende kostymeskiftene! Det var skremmende få av de i år..
Men alt i alt var Grand Prix slik det pleier å være: modulasjoner, pyroeffekter, dårlige sanger og dårligere dansetrinn, østeuropeisk dominans og til dels veldig sære klær. (for de som ikke har forstått tittelen, er det den mest brukte akkordrekken i Grand Prix sin historie (vil jeg anta))
- Brynjar
fredag 11. mai 2007
På døren, du liksom...
Men så kommer det store antiklimakset for dagen. Jeg fikk ingen pakke på døren! Jeg fikk en lapp om at jeg måtte hente en pakke, på døren! Nedtur. Det kan jo hende de prøvde å levere pakken på døren mens jeg var på skolen, men da synes jeg de valgte et teit tidspunkt, for de fleste er på skoler og jobber på den tiden av døgnet. Og på meldingen sto det jo ikke noe tidspunkt. Jeg måtte altså gå helt til posten for å hente pakken som jeg ettertrykkelig hadde fått melding om at skulle komme på døren! Pakken inneholdt lenge etterlengtede russekort i en liten boks pakket i en litt større boks puttet ned i en litt større konvolutt med bobleplast. Så endelig kan jeg dele ut russekort til alle som måtte ønske det! Det var bare synd de ikke kom på døren.
- Brynjar
torsdag 3. mai 2007
Krussetreff i Kragerø!
Men ikke bare var det konsert for fult "hus" i Kragerø (gåseøyne fordi huset vi spilte på faktisk het "huset"... noe så treffende orginalt a gitt!), det var jo også et russetreff, og på russetreff tar man knuter! Jeg for min del tok to fine knuter. Den ene var å være oppe 24 timer. Og når vi først var oppe midt på natta, så ringte vi like så godt en lærer på KG som heter Bjøru! En knute på KG er nemlig å ringe denne læreren, for så å framføre sangen "Bjøru sover, Bjøru sover". Dette gjorde vi så pent vi kunne, mens Bjøru høflig lyttet hele sangen ut. Når vi var helt ferdig med å synge sa han med dannet stemme: "Jeg ser dere har skjult nummer, ja?".
Av andre ting om krussehappeningen kan jeg nevne at jeg så ei som heter Frida der! Jeg kjente henne igjen med en gang, visste hva hun het og at hun spiller Cello, uten å ha den fjærneste tanke om hvorfor i all huleste, videste, bredeste verden jeg skulle vite det! Veldig snodig og litt irriterende i grunn!
Det var nok for denne gang! Hvis noen såre sjeler synes det var mye, så er det bare fordi det var så lenge siden sist!
- Brynjar
tirsdag 27. mars 2007
Morgenstund med alt annet enn gull i munn
Men altså: I dag morges skjedde det noe grusomt. Jeg gikk, på autopilot selvsagt, for å pusse tenna. I det siste har det vært veldig lite igjen i tannpastaen min, så nå var den byttet ut med en helt ny tannpasta. Men når jeg skrudde av korken og presset, så skjedde det ikke noe. (Nå er vi inne i en kritisk fase, skjønner du, for her begynner ting å skje som ikke skal skje). Under korken var det nemlig en sånn beskyttelsessak ekstra, siden tuben var helt ny! Etter noen minutters lettere kaos i hodet mitt tok jeg tak en flippen for å dra av beskyttelsen. Men da skjedde det ubegripelige som utløste full alarm. Flippen løsnet fra selve beskyttelsen, uten at beskyttelsen hadde gått av! Jeg sto nå med en splitter ny tube tannpasta med beskyttelse som jeg ikke fikk av! I hodet mitt var det fult av slike gule lys som snurrer, som vi alle har sett på film når ting går galt. Det hele endte slik det måtte ende: jeg fikk etter lang tid fått stukket hull på beskyttelsen og pressa ut en tynn stråle med tannpasta. Dette resulterte i at jeg nesten kom for sent til trikken til skolen! Og jeg er glad det ikke fikk desto værre konsekvenser... hjerteatakk, hjerneblødning, magesår etc...
- Brynjar
tirsdag 20. mars 2007
Bloggesistentullball
Jeg opplevde milleniumsskiftet liggende på taket av Ullevål Sykehus.
Elg er, etter min mening, verdens desidert kuleste dyr.
Jeg fikk en stakkarslig liten 3-er i musikk på ungdomsskolen.
Jeg har seilt igjennom Limfjorden (ikke jeg alene, da selvsagt)
Jeg kan røre på ørene littegrann.
Nå bør du være fornøyd, Hilde! Og alle andre snodige mennesker som skulle lure på slike rare ting. Ellers synes jeg folk skal skrive kommentarer på bloggene nedover, og ikke bare si det til meg i forbifarten!
- Brynjar
onsdag 14. mars 2007
Telefonundersøkelse på høyt nivå
- Brynjar
mandag 12. mars 2007
Heidagsprøve
Til slutt vil jeg si til Solveig (dersom hun leser dette) at det nå er sånt merkelig lys her igjen!
- Brynjar
lørdag 3. mars 2007
To små linker om Liechtenstein
http://www.abcnyheter.no/node/42689
Og nederst der står det at man kan lese en annen historie hvis man klikker på en link. Da kommer man til denne siden:
http://www.abcnyheter.no/node/39994
Dette var for fantastisk til at jeg kunne la det gå forbi min blogg! Jeg sier som Sverre Bjørstad Graff: Om bare alle kriger kunne slutte slik.
- Brynjar (Nå vil noen påstå at det ikke er jeg som har stått for mesteparten av skrivingen i dag, og det har dere helt rett i. Så takk også til abcnyheter (som før het Neste Klikk (som før het Magasinet (som før sikkert het noe annet igjen))))
onsdag 28. februar 2007
Gårsdagens to hendelser
Jeg satt ved frokostbordet med min mor og ventet på at klokken skulle bli så mye at det var på tide å gå til trikken. Da skjedde det! Endelig! Noe jeg har håpt skulle skje i alle mine 20 år som menneske på jorden. Jehovas Vitner kom på døra! Noe så kult! Ikke fordi jeg gjerne vil bli medlem eller noe, men dette er jo noe som alle snakker om at skjer! og det har aldri skjedd meg.. før i går.. Det som var litt nedtur var at de to eldre damene (Jehovas Vitner) ikke sa ordene "Jehovas Vitner", men de sa "bibelstudier i hjemmet" eller noe slikt tull. Men min mor sa at de kun sa det, fordi "Jehovas Vitner" er så belastet. Så nå har det altså skjedd! Jehovas Vitner har kommet på døra! Hurra!
Litt senere kom jeg til trikkestoppen, hånd i hånd med min kjære bassgitar (jeg skulle på spilletime etter skolen, så jeg måtte drasse på den litt først). Der møtte jeg en gammel dame som lurte på hva jeg spilte. Jeg hadde inmari lyst til å svare "Jo, dette er et flygel", og ganske lyst til å svare "Dette? nei dette er bare atentatgeværet mitt, dette", men jeg svarte at det var bassen min. Dermed antok hun at jeg var en knallgod bassist, og lurte på om jeg gikk på musikkhøyskolen! Som om ikke dårlige bassister også går med bass innimellom? Men men.. Senere kom jeg på muligheten om at denne gamle damen kan ha vært det ene vitne til Jehova som kom på døren, og at hun bare ikke rakk å få samtalen over på Jehovas Vitner før trikken kom. Hun liknet jo litt på de to som kom på døren. hum..
---------------------------------------------------------------------------------
Nå er vi altså på den andre siden av den berømte streken, slik observante lesere kan ha observert. Denne delen har altså ingenting med den første delen å gjøre, men er noe helt separat. Denne delen vil bli noe kortere, fordi den andre ble så lang.
I går kveld hjalp jeg min bror med å få en video fra et DV-kamera til en DVD. Men da jeg skulle brenne ba PC'en meg putte inn en tom skive. Dette hadde ikke vært like rart, om jeg ikke rett før hadde puttet inn en tom DVD-plate og ventet litt. Men PCen spyttet ut igjen alle de tomme DVD-platene og ba om en ny skive. Tilslutt prøvde jeg med en CD, og da gikk det plutselig meget bedre! Og det værste (som noen vil påstå er det beste) er at denne CDen oppførte seg som en DVD når jeg puttet den inn i en DVD-spiller! Og det er da veldig merkelig. PCen min gjorde altså nesten vann til vin i går! Og det er det ikke ofte den gjør!
Nå har jeg skrevet nok, tror jeg. Og de som har klart å komme igjennom hele dagens blogg, burde ha fått en premie.
Det får dere ikke...
- Brynjar
torsdag 22. februar 2007
Strømstans og Stianbursdag
I forrigårs tenkte jeg å få start på den igjen, fordi det er lite vits i å ha en bil som ikke kan kjøre. Men i forrigårs var bilen enda mindre villig til å starte. Den ville ikke låse seg opp når jeg trykka på nøkkelen engang. Så jeg måtte låse den opp manuelt! Og når jeg denne gang vred om nøkkelen, så kom det ikke en lyd engang. Dermed ringte jeg til Peugeot (Det er serriøst for mange vokaler i det ordet... eu og eo? Pyshå, skulle det hett.. makan..) og sa at bilen min sto veldig stille. Da sa damen i den andre enden "jasså? står den veldig stille" og jeg svarte "ja, den står veldig stille". Jeg ble, etter denne meningsfyllte samtalen, satt over til en annen kar, som sendte en Falken-bil til meg. Litt etter kom Falken-bilen fram og to karer, en pratsom og en snodig, hoppet ut og åpnet panseret på bilen min, holdt på i tre sekunder og fikk start på den ved å bruke et jukse-batteri. Så sa han at jeg måtte kjøre i en halvtime. Jeg skulle i bursdagsselskap til Stian senere på dagen, så jeg hadde egentlig ikke noe behov for å kjøre rundt i en halv time uten mål og mening.. Men jeg gjorde som han sa!
Siden jeg allerede har nevnt bursdagsselskapet til Stian, så må jeg vel nevne det også med noen mer eller mindre velvalgte ord: Stian er 20 år! Hipp hipp hipp HURRA! Og han var så snill at han inviterte meg til selskap! Hipp hipp hipp HURRA! Det var et lite, men veldig koselig selskap, der jeg traff flere fjes jeg ikke har truffet på lenge. Og selv om det, av en eller annen grunn, ble mye spørsmål om mitt kjærlighetsliv, så var det alt i alt en veldig bra bursdagsfest, i mine øyne. (ikke at det er SÅ ille med spørsmål om kjærlighetsliv, men her snakker vi sikkelig graving).
Så forrigårs var altså en veldig meningsfyllt dag! med unntak av en telefonsamtale og 30 minutters hvileløs råning. Hilde er snill som kjørte meg hjem også!
- Brynjar
søndag 18. februar 2007
Forlovelsesfest!
Hvis Lars Harald og Veronica er gift (og i live) om 82 år, da må jeg gi Mathias 5000 kr., mens hvis det ikke skjer, da må han gi meg samme sum! Et lite skår i gleden er kanskje at jeg (og Mathias) er 102 år om 82 år, og mest sansynelig ligger vi en meter under jorda like ved en kirke et eller annet sted. Men finnes det penger i himmelen, ja da gleder jeg meg stort til oppgjøret!
Ellers var festen en bra forlovelsesfest i mine øyne! Selv om jeg fikk inntrykk av at det var litt for lite pizza. Men selv om jeg foreslo flere kreative måte å slakte (og spise) kaninen deres på, var den i live selv da jeg gikk derifra.
Det var alt for denne gang!
- Brynjar
tirsdag 13. februar 2007
Alltid beredt!
Så da jeg hørte at metodistene (eller medisterne, som jeg liker å kalle dem) hadde mer med speidere å gjøre enn andre kirkesamfunn, gledet jeg meg enda mer til å spille der. Jeg skulle nemlig spille i metodistkirken/medisterkirken sist søndag! Bandet besto denne gangen av meg på bass, Lars Harald på trommer, Josva på kassegitar og en hyggelig kar ved navn Martin på elgitar. Forsangerne var Anette, Veronica og Silje. Dette er en knakende sammensetting, spør du meg! Og selve spillingen gikk i og for seg veldig bra, så den er det ikke så mye gøy å nevne om. Men det som også var gøy med spillejobben var akkurat dette med speidere.
Når gudstjenesten starta var det speiderinnmarsj. Alt fra små (noen hevdet "søte", og jeg kan vel strekke meg så langt til å si at jeg er enig det) barn, til litt større ungdommer på min egen alder, kom inn i kirken mens menigheten sto (Alle i menigheten reiste seg, så da spratt jeg opp jeg også). En trompetist spilte en fanfare på en trometut og speiderne satte et norsk falgg og et speiderflagg på hver side av alteret. Høytidelige saker! Så satte hele menigheten seg, inklusiv en nølende meg, og gudstjenesten kunne for alvor begynne. Under gudstjenesten var det også en speiderinnvielse (eller noe liknende). Det gikk på at noen bitte små speiderbarn (det var altså disse som var såkaldt "søte") måtte love å være trofast mot Gud og mot speiderloven. Noen jenter på raden min kom med et "ååååh". Resten av gudstjenesten var veldig vanelig og ganske bra, med unntak av Fader Vår! De hadde nemlig den nye oversettelsen! Vår Far! Dette har jeg egentlig ingen ting imot, men jeg falt jo ut hele tiden! Men vi får håpe Vår Far godtar det... tanken som teller...
Det enesten jeg husker fra speidertiden min var noen møter med noe mat og noen leker... men dette i metodister/medister-kriken var noe helt annet! Jaja... jeg er glad i skogen i hvert fall!
nå fikk jeg lyst på metodisterkake... eller var det medisterkake...
- Brynjar
torsdag 1. februar 2007
Siri? Eivind? Stord?
Nå har det seg slik at jeg hverken kjenner Eivind Grasdal eller Siri. Så da jeg kom hjem tok jeg et raskt søk rundt på nett og fant ut at meldingen var sendt fra: AB Service Systemer AS som holder til på Stord! Og nummeret jeg fikk oppgitt til denne Eivind var til en helt annen, en Elin fra Odda! Eivind har et helt annet nummer, og han bor på Stord han også. Jeg har aldri vært på Stord, men jeg må inrømme at jeg fikk lyst til å ta en tur å besøke disse folka nå.
I følge Dagbladet er Eivind 46 år og har en gang for 9 år siden snekret en garasje med brukket nakke! Noe jeg synes er ganske fantastisk, og ganske dumt. Når man har brukket en nakke er vel kanskje ikke førstevalg av aktivitet å snekre en garasje, men folk er så forskjellige... Jeg fikk litt lyst til å ringe Eivind og si at Siri ba meg ringe, og prøve å vri samtalen over på nakkebruddet og garasjesnekringa, men jeg lot det være, og sendte heller en meldinge til Siri/AB Service Systemer AS og sa at jeg antok at meldingen var sendt feil.
hilsen Siri.. NEI! jeg mener Brynjar!
mandag 29. januar 2007
Shærna!
På en overfyllt 19-trikk skulle en overfyllt perong presses på! Jeg var av de som skulle på. Det var også Thomas Numme med et barn på skuldrene (jeg synes han var lur som bygget i høyden). Ved Holtet byttet vi sjåfør, og der fikk vi en litt ustabil sjåfør som var like hard på flaska som på bremsen og gassen! Så vi fikk noen rykk, kan man si (eller skrive). Under et slikt anfall av gasspedal mistet godeste Thomas Numme balansen og falt - i mine armer! Og Thomas Numme må man kalle "Stjerne", så i dag forhindret jeg altså en stjerne i fra å falle ned!
Jeg merker at jeg i dag bruker masse utropstegn! Jeg skal prøve å skjerpe meg! !! !!!
!!!
torsdag 25. januar 2007
the Krussedulls
Sist fredag var det krussekro i Oslo (nærmere bestemt i Lille Camino). Det er fordi det, nok en gang, er russetid snart! Og for min del: krussetid! planen til styret var å få et band til å spille der, men da det ikke gikk fant styret ut at vi selv skulle spille! Navnet "the Krussedulls" kom straks til, og jeg ble visst plutselig den som skulle få dette til å funke! ("The Krussedulls"-navnet var det Eirik som fant på. Ikke rart, i og med at han selvkaller seg "Krussident" (fordi han er krussepresident, hvis du ikke skjønte det)).
Jeg har, i mine 20 år som menneske, spilt i en del sammenhenger. Alt fra bryllup til julebord og ungdomsklubb! Men jeg har aldri i mitt liv spilt for færre mennesker enn på denne fredagen! Det var jommen meg like mange på scenen som i salen! Og med tanke på at vi ikke hadde verken strykekvartett eller storband var det ganske få!
Og forøvrlig kan jeg melde om at konserten gikk ganske bra, selv om vi hadde feed-back hver gang bassen slo en E, F eller F# (noe jeg som bassist dessverre MÅ gjøre innimellom) og at jeg var omtrendt den eneste som hadde spilt i band før!
Hurra for musikk! (PS: www.thekrussedulls.moo.no og thekrussedulls@gmail.com)
torsdag 18. januar 2007
Gamle bloggen
Vi snakkes (det vil si: jeg snakker (det vil si: jeg skriver))
Trikketuren til KG
(Egentlig postet: 13. november 2006)
Når jeg skal på skolen tar jeg trikk! Og sammen med meg på trikken er det alltid fullt av mennesker. De samme menneskene, vel og merke. Jeg vil i dag få skrive litt om enkelte av disse menneskene. (jeg vil også få understreke at hvis du tror du kjenner noen som blir skrevet om, tar du grundig feil!)
Hver dag jeg begynner til første time kommer jeg litt for tidlig til trikkeholdeplassen, og ergrer meg over at jeg kommer litt for tidlig til trikkeholdeplassen. Men det er en fordel med å komme litt for tidlig til trikkeholdeplassen også! At jeg får se alle menneskene som skal ta trikken! Først kommer Eplespisedamen. Hun spiser (som du kanskje har skjønt) epler. Og ikke bare noen ganger, men alltid! Jeg har til gode å se henne ta trikken uten å spise eple. Hun ser ut som hun lever veldig sunt og er sprek, men hun er liksom litt for gammel og ser ut som hun har røyka litt for mange sigaretter til å være like sprek.
Etter henne kommer en stor kar. Han er nok litt større enn han vet selv, for han går med små skritt og studerer bakken som en sulten høne. Det første (og eneste) han gjør på trikken er å spille spill på mobilen sin. Munnen hans former en ”å”-lyd, mens øyenbrynene signalisere litt vemodighet. En dag ringte telefonen hans mens han spilte. Da tok han den og gav noen beskjeder, på flytende dansk, til noen som det hørtes ut som var ”under han” i rang. Så dansken er sjef! Hvem skulle trodd det?
En annen morsom person er jenta med alle klærne! Jeg hadde aldri trodd det var mulig å få på seg så mange plagg. Og selvfølgelig er plagget innerst det største! (eller… hun har vel muligens på seg undertøy som er mindre, men det skulle ikke forundre meg om hun en dag kom med BHen ytterst (det hadde vel forundret meg litt (men ikke så mye!))). Det som er litt merkelig med denne jenta er at hun aldri drar med annet enn en skolesekk, men når hun er på trikken hjem har hun nesten alltid med seg en fiolinkasse! Hun må snart ha seriøst mange fioliner hjemme… Enten det, eller så er hun våpensmugler og smugler hagler i fiolinkasser. Jeg tror det!
Inne på trikken er det alltid en kar som jeg anmoder ("antar", er vel riktigere ord, men anmoder klang så bra) er advokat. Han er liten og går i en sort frakk som så vidt når gulvet. Under frakken har han en enda sortere dressjakke. Under den igjen er det en skjorte som er pent dandert bak bukselinja. Han leser Dagens Næringsliv nøye hver morgen og han går av på stortorvet. Men noen dager går han også av ved tinghuset og sikkert strake veien til en rettsak der han sikkert forsvarer en tiltalt med argumentet: ”Klienten min var så full da han kjørte ned fornermede, at han ikke husker det. Dermed må han slippe straff”… Eller argumentet om at tiltalte hadde tatt ulovelig narkotika da han voldtok jenta, så han må få slippe straff… Verden i dag er virkelig en verden for seg selv
Dette er noen av de merkelige skruene jeg tar trikken med hver dag. Jeg minner igjen om at hvis du kjenner igjen noen, så tenker du på helt feil person! Dessuten var jeg full og tok narkotika da jeg skrev dette, så jeg husker ingen ting og dermed må slippe straff!
- Brynjar
Nesodden
Jeg er ikke ofte på Nesodden. Og i og med at jeg ikke er ofte på Nesodden, så tar jeg heller ikke ofte buss på Nesodden. Men noen ganger har jeg tatt buss på Nesodden. Jeg tror det er rundt 5-6 ganger. Og aldri har jeg tatt buss på Nesodden med en norsk bussjofør! Alt fra russere til svensker har kjørt meg. I dag var det en svenske. En koselig svenske som nok heller ville likt å kjøre en litt mindre og litt raskere bil og sjekket svenske flikkor langs landeveien, enn å kjøre buss på Nesodden. Men det var altså buss på Nesodden han kjørte. Han kjørte meg! Og det gjorde han for 17 kroner etter å ha gransket billetten min fra Nesoddbåten som for øyeblikket het Bamse Brakar. (Et passende navn for en båt, synes jeg! Selv om den kosta meg 25 kroner)
Grunnen til at jeg var på Nesodden denne mandagen var at Sunniva skulle feire, sammen med Oda, bursdagen sin! Og Sunniva bor på Nesodden. Derfor var jeg på full fart inn i de nesodske skoger men en liten lapp hvor det sto hvor jeg skulle av. Den hyggelige svenske sjoføren hadde sagt han skulle si ifra, men han var jo svensk, så jeg sjekket hver bidige stasjon. På bussen var det også flere andre og noen av dem var så interesante at de bør nevnes: En litt fyldig dame, som med fordel kunne ha tatt på seg noe mindre flagrende (og ha tatt på en BH), men jeg unskylder henne med å tro at hun var kunstner. En halvfet full mann som fortalte at han skulle til Kiel med en gratisbillett. Det fortalte han til den svenske sjoføren og en litt eldre dame med en veldig trang (ekkel) bukse.
Vel framme ved stasjonen jeg skulle til ringte jeg til Sunniva som sa at bursdagesfesten var avlyst. Da hadde det begynnt å regne og den fulle mannen (som gikk av på samme holdeplass) hadde gått for å hente mer øl. Motet var sunktet betraktelig, men Sunniva presterte å si "unskyld" så ufattelig mange ganger (samt sende en melding med 3 unskyld'er til) for at hun ikke hadde gitt beskjed til meg.
En halv time senere hadde den fulle mannen kommet med en pose øl, drukket én av dem, fortalt at han hadde gått på Remikade (en medisin), nok en gang fortalt om Kiel-turen sin, drukket enda en øl og pekt på bussen som endelig kom tilbake og fortalt at den gikk tilbake til ferga. Så da satt vi på bussen tilbake! Vi hadde fått samme svenske sjofør, den fulle mannen ble med noen stasjoner, og kunstneren kom jommen meg også på. I tilegg kom det denne gangen på enda en svenske som gjerne ville vite hvordan turen min hadde vært! Jeg lurte litt på om jeg skulle fortelle om hvor bortkasta hele greia var, men var så høffelig å svarte i steden på at det var rent og pent i bussen. (jeg hadde jo tross alt fått overgang på bussbilletten til).
Etter atter en fergetur hjem som kostet meg atter 25 kroner. Traff jeg synderen Sunniva på vei hjem! Det regnet fortsatt... Men Sunniva fikk presset inn "unskyld" opptil flere ganger nå også, og da blir man bedre til mote!
Jeg er ikke ofte på Nesodden og jeg tror ikke jeg noen gang kommer til å endre på det.
sporvongsdrama
Jeg vil her fortelle om en liten episode som skjedde på vei hjem fra skolen en dag!
På perongen var jeg den eneste jeg kjente, så jeg hadde ingen å snakke med. Når jeg så trillet på vei mot stasjonen min, og observerte kjapt at dette var 18 (noe som FØR hadde vært bra, men nå bare var tulliball, fordi den absolutt skal stoppe på Holtet, to stopper før jeg skal av). Jeg gikk med blandede følelser på trikken og oppdaget fort at noe var galt! Første varsellampe var den stille atmosfæren.. en riktig spent situasjon! To av de som sto rett ved inngangen så alvorlig på meg, og på alle andre! Den andre varsellampen blusset opp da jeg forsto at det var mange ledige sitteplasser, men fortsatt en del som sto ved utgangene selv om de ikke skulle av!
Jeg gikk oppserverende bort til en sitteplass ved trekkspillpartiet av trikken (for de som nå syntes det var en merkelig del av en trikk, kan jeg forsikkre dere om at det kun er snakk om det mellomledder som gjør at lange trikker også kan svinge, noe som er svært hendig i enkelte situasjoner). Satte meg ved vinduet, og fikk straks besøk av en litt vimsete jente/dame på rundt 20-25 år som leste ivrig i en slitt bok. Jeg snudde meg diskre rundt for å se om det sto alvorlige menn ved den neste døra også, og det gjorde det! Jeg observerte også at de hadde god komunikasjon, og det virket som det var bare jeg som klarte å finne ut at det var noe muffens med situasjonen
Så så jeg noe som fikk tredje varsellampe til å lyse for fulle maskinerier. én av de to som sto ved hver utgang hadde en klump ved venstre hofte, som de holdt hånda på konstant! Nå la jeg fort fram to hypoteser i mitt hodet:
1) Vi var under et terrorangrep som straks skulle settes i verk, med bombing, skyting, blod og Allah. For selv om ikke alle terroristene så ut som muslimer, kan det jo så klart være konverterte stakkarer, som var ute på sitt første (og siste) oppdrag... Dette innebar at hele trikken skulle sprenges, og jeg regnet med at det ville skje på stoppestedet mellom Oslo City og Byporten.
2) CIA eller FBI hadde tatt over billettkontrollene på Oslotrikken, og hadde her sin første dag på jobb. Dette innebar egentlig ikke så veldig mye, siden jeg hadde billett som en lovelig kar, og hadde ingen ting på samvittigheten av stor betydning.
Utover trikketuren så det ut som terroristene/agentene sjekket enkelte passasjerers religion/billett, men siden begge løsninger fortsatt var mulige kunne jeg ikke eliminere noe! Men billetten hadde jeg klar i hånda!
Fortsatt hadde ingen i trikken forstått noe, og 20-50 åringen ved min side satt om mulig enda mer bøyd over boka si. Alle satt og gjorde sitt på en trikk som enten var kapret, eller var under en streng kontroll av både billetter og alskens dop (etter prosedyrene til agentene å bedømme).
Videre på trikketuran gikk dama med boka av, og ble grundig sjekket ved utgangen og dette skjedde med mange av de som ikke hadde blitt sjekket igjennom turen! Og på Holtet gikk jeg av (fordi det var den teite endeholdeplassen for den elendige trikken), og ble ikke sjekket!
Dette er for meg fortsatt et mysterium, men de annså vel meg som så farlig, siden jeg gjennomskuet rassiaen, at de ikke turde kontakte meg, og ikke turde å sprenge trikken eller gjøre hva enn planene var!
Verden er reddet, hilsen meg!
