Folk som likner på andre folk!

Er det ikke fasinerende og morsomt med folk som likner? altså som likner på andre folk? Jeg synes det. Og jeg koser meg derfor i musikkhistorieforelesningene, der vi har en foreleser (en knakende dyktig en) som likner på han slemme fengselsvakten i Den grønne mil! Skuspilleren spiller for øvrig for tiden i LOST, men der likner han ikke i det hele tatt.

Men folk som likner er altså stas! Og her en dag tok det virkelig av. Jeg satt på den mye omtalte trikken, og ante fred og ingen fare. Det hadde jeg i og for seg helt rett i å ane, for det skjedde ingen fare og det var fred i landet hele dagen. Så kommer det på ei dame med ei datter på en alder jeg vil gjette var rundt 8-9 år. De skulle angivelig til byen og satte seg, like angivelig, ikke langt fra der jeg satt og ante at freden varte. Disse kommer jeg tilbake til litt senere. For i byen traff jeg en kar som likna så mye på Knuppe at jeg nesten hilste på han! Om det faktisk var en ond tvillingbror er uvisst. Det som derimot er visst, er at jeg traff samme kar igjen bare noen timer etterpå. Da holdt jeg først på å hilse på han fordi jeg trodde han var Knuppe, så holdt jeg på å hilse på han fordi jeg huska han fra sist, før jeg rakk å huske at jeg ikke kjente han og fikk trukket tilbake alle hilsinger før de kom ut av meg på noen måte. Og ikke før hadde jeg kommet over forskrekkelsen før jeg møtte en kar som liknet så mye på Knuppe at han faktisk var han! Men denne gangen drøyde jeg så mye med å hilse at jeg nesten gikk glipp av det.

Noe forvirret fikk jeg kommet meg på en trikk som skulle kjøre meg hjem, men hvem andre enn moren og dattra kom på trikken? Jo, noen som likna på dem! (Den opprinnelige mora og dattra kom derimot ikke på.) For en dag! Jeg var nesten så utslitt etter alle likheter at jeg ikke fikk med meg en dame på trikken med en nese som sikkert satt på alle neser i den familien. Ikke akkurat den nesa, selvsagt, for så kompliserte siamesiske tvillinger tviler jeg på at finnes. Men liknende neser. Men da hun gikk av kom det faktisk på en mann med en kliss lik nese, og det virket ikke som de kjente hverandre. Det kan jo hende at dårlig syn var like typisk slektstrekk som nesa, men det kan også hende at de var uvenner...

- Brynjar

Mars' vote

April er igang! Og som alltid starta den (naturlig nok) med 1. arpil, og diverse forsøk på å lure folk. Men det er ikke alt april setter igang, for her på bloggen betyr det ny vote, og oppsumering av mars' alvorlige tema, som i år dreide seg om rubiks kube.

Å kunne løse en rubiks kube med 5*5*5 er

• Et tegn på skyhøy IQ og et sexy utseende! 3 (17%)
• En nerdefaktor uten like. 5 (29%)
• Bare bortkasta tid! 6 (35%)
• Ikke imponerende om man ikke i tillegg har bind for øynene og løser den med tenna... 3 (17%)

Når det gjelder resultatet er jeg igjen skuffa over jordens innbyggere. Ikke bare mener dere at det ikke har noe med IQ å gjøre, men dere mener faktisk også at det ikke engang er imponerende å gjøre det med bind for øynene og kun bruker tenna!

Neste vote er ute, så stem så verdensveven faller sammen!
- Brynjar

På fiendtlig territorium!

Så skjedde det igjen... Jeg tok 17-trikken! Jeg tar nemlig vanligvis 18 og 19, som er gule, men i dag, som noen dager nå i det siste, har jeg fra byen og opp til Staffeldts tatt 17, som er rød! Trikkene er selvsagt ikke malt gule og røde, men de har fått fargekoder for å drite ut fargeblinde! Det er i og for seg ikke noe problem å ta 17 noen ganger. Det går ofte fortere om det er den som kommer først! Men problemet er at jeg ikke hører hjemme på den! Jeg merker det med en gang og blir stående ved døra og lengte etter å komme ut igjen. Stemningen i trikken når jeg kommer inn er som stemningen på en Enga-klubb når det kommer inn en kar med Lyn-skjerf og setter seg ved et bord. Folk er høflige nok til å ikke grisebanke en, men alle vet at han ikke hører hjemme der! Det sømmer seg liksom ikke helt. Jeg vet ikke hva det er for noe, men alle ser ut til å se det på meg! "Han er guling"! (uten å la dette på noen måte gå utover våre venner i østen). Jeg kom meg riktignok helskinnet frem i dag, og det vil jeg nok gjøre neste gang jeg tar 17 også, men 17-trikkerne vil nok for alltid være et folkeslag jeg aldri kan forstå.

- Brynjar

Makan til copy-cat...

Jeg beklager til dere alle, og spesiellt til Karl-Johan, at det desverre kom to vote-oppføringer på rappen. For at dette ikke skal skje igjen føler jeg meg derfor tvunget til å skrive noe. Men siden jeg ikke kommer på noe spesiellt interessant å fortelle akkurat i farten, gir jeg dere derfor heller en link til et bilde som likner forundelig mye på et bilde av "en meget klok og sostifikert kar" (eller sofistikert, som noen mener det heter..):
https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEiLGU6eGsohCLTLL9YI5oydGmZ4gwH0rWsft1OZubgmZAODijLaOotuaKCmNXsG3dKW7tkp-XZ_G5yQDxs3gd8DGGjLvORak1ZhweuEKq6l3cp0NN7l6eqG6iw25giXGvuuK6ZAAREt-yk/s1600-h/x_9a93ef0c.jpg

Takk Vegard.

- Brynjar

Februars vote

Mange maser om våren, og det er 1. mars! Jeg liker vinteren, jeg... Jeg liker våren også, men med så mye snø som ligger ute fortsatt, så kan det se ut som den skal drøye litt. Uansett er februar ferdig og dermed er også februars vote over. Vi spurte (som om det er flere som lager denne bloggen...) i februar hva du hadde gjort om du var Obama. Resultatet var noe variert og så slik ut:

• Løst finanskrisen! 1 (7%)
• Løst klimaproblemet! 6 (42%)
• Løst sultproblemet! 3 (21%)
• Løst to sudokuer og en rubiks kube! 4 (28%)

Hadde verden vært Obama, hadde vi altså ikke hatt noe klimaproblem, og ingen isbjørner hadde vært redde for fremtiden. Jeg, for min del, er skuffa over Obamas tid som president, siden ingen av disse (vel... den siste vet jeg ingenting om) er løst fra det hvite hus per dags dato.

Og fortvil ikke! Ny vote er ute.
- Brynjar

Januars vote

Februar har grepet oss alle med sitt nærvær i dag, enten du liker det eller ei. Uansett så kommer det derfor en ny vote-oppføring! Og i januar hadde jeg satt opp et virkelig interessant spørsmål, som jeg en gang for alle skulle få svar på, nemlig hva jeg likner på, på bilde øverst til høyre her på bloggen. Her er hva verden svarte:

• En tryllekunstner! 5 (29%)
• En alkoholiker. 5 (29%)
• En romantisk date! 0 (0%)
• En meget klok og sostifikert kar. 7 (41%)

Jeg ser altså mest ut som en klok og sostifikert kar. OK.. jeg kan vel ikke være noe annet enn fornøyd med det.. Litt usikker på hvordan jeg derimot skal tolke den delte andreplassen mellom alkoholiker og tryllekunstner (sistnevnte er forøvrig min personlige mening om saken). Men romantisk derimot... Ikke det, nei... Nei nei...

Ny vote ligger ute, så hvorfor er det fortsatt hud på fingrene dine? Stem så blodet spruter!

- Brynjar

Scönberg m.fl.

Vi er godt inne i det nye året, og jeg er godt igang med skolearbeid. For tiden er det oppgaveskriving om Schönberg og hans halsbrekkende måte å behandle tonene på. Av oppgaven har jeg jo selvsagt lært litt om Schönberg, men også lært hvordan jeg skriver ö på tastaturet! I tillegg kom det idag noe morsomt ut av jobbingen. Jeg søkte i YouTube etter et stykke av Schönberg for å høre på det, men her er hva YouTube svarte:

Jeg har ikke klart å finne noen link mellom disse to, men er åpen for forslag! Uansett syntes jeg dette var blogge-mat.

- Brÿnjär

Noe rart!

På onsdag skjedde noe rart. Jeg var på Staffeldts for første gang i år og hadde hatt en basstime. Etter basstimen hadde jeg vært litt rundt forbi og var akkurat på vei ned for å hente bassen min igjen da dette rare skjedde. Jeg svingte ned vindeltrappen, med hodet på et eller annet annet sted som jeg ikke engang husker lenger. Selvsagt var hodet mitt fysisk rett over halsen der det stort sett befinner seg, men mentalt var det altså borte. Siden resten av kroppen visste hvor den skulle, var det egentlig helt greit, og resten av kroppen var overbevist over at jeg først skulle igjennom døra, så svinge mot høyre og deretter rett frem. Men så kommer det overraskende! Jeg går igjennom døra og ser raskt at det her slett ikke er tomt, men derimot tre mennesker. Den nærmeste er til og med så nærme at min høyresving måtte utføres atskillig bråere enn først planlagt. Ryggmargen, som mentalt måtte vikariere for hodet, ga streng beskjed om at jeg skulle løpe så fort som mulig så langt som mulig, men kroppen overhørte det. Personen nærmest sa hei, og det mentale hodet mitt, som var på full fart inn i det fysiske hodet, fikk raskt konkludert med at dette var Elin og svart henne på hei'en. Og før hodet mitt hadde klart å få med seg hvem person nr 2 var, ropte person nr 3 "Godt nytt år!". Munnen min ropte det samme, øynene betrakta karen nærmere og fortalte hjernen min at det var Christian. Deretter ble det stille og en litt klein stemning som egentlig varte helt til beina mine gikk videre. Hodet mitt tok ut sykemelding for den nærmeste timen, men jeg fikk heldigvis ikke mye bruk for det resten av dagen heller. Og lurer du på hvem person nr 2 var, så er vi flere i den båten (og igjen er vi kun i båten mentalt, og ikke fysisk.. Tror jeg..)

Var ikke det rart?
- Brynjar

Godt kort år!

Da var vi fem dager inne i det nye året vårt, og i forhold til 2008 er det ganske mye! For 2008 var et unormalt langt år. For som om det ikke var nok med at det i fjor kom en ekstra dag i februar (bare klikk her!), hadde vi et helt sekund ekstra! Det er helt sant! 31. desember 2008 hadde et sekund mer enn de aller fleste dager. Noe rotete er det jo at vi legger sekundet til 31. desember, når vi nå først har februar som den måneden hvor vi gulper opp den dagen vi fikk til overs, men allikevel er det stor stas med et helt sekund ekstra, uansett når det måtte komme.

Jeg for min del brukte det ekstra sekundet til å tenke igjennom hva jeg skulle bruke det ekstra sekundet til, og endte derfor opp med å tape et sekund, fordi tenkingen varte i nærmere to sekunder. I tilegg er jeg skuffa over at finanskrisen ikke er løst, i og med at et sekund er tid, og tid er penger.

Det å legge til et sekund på denne måten er ikke så vanlig, men i musikken gjøres det derimot hele tiden, og kalles "modulasjon" (eh...). MEN allerede ser jeg frem til neste gang jeg kan stille klokken ett sekund bakover og oppleve et helt sekund til å puste ut på (å puste inn igjen rekker jeg nok ikke).

- Brynjar

Desembers vote

Ikke nok med at desember nå er over, så er jommen også 2008 forbi. Og det på samme tid! Dette blir nesten for meget. Voten i desember har hatt det vitenskapelige tidsmaskinsspørsmålet som tema: "En gal forsker bruker en tidsmaskin til å sende en legokloss 2 sekunder frem i tid. Hva skjer så?". Resultatet ble som følger:

• Legoklossen vil bli borte, for så å komme tilbake etter 2 sekunder. 3 (18%)
• Legoklossen vil bli borte og aldri mer bli synelig, fordi den alltid ligger 2 sekunder foran din tid. 4 (25%)
• Tidsmaskiner finnes ikke, din tosk! 5 (31%)
• Finanskrisen vil eskalere og til slutt resultere i at verden går under. 4 (25%)
  

Så da har det altså skjedd! Jeg har blitt kalt tosk på min egen blogg...

Ny vote ligger ute, og denne gangen har jeg fokusert mindre på det vitenskapelige, og mer på... ja.. hva skal man si? utseende? Stem, stem, stem. Ja, stem så naboen mister natteroen!

- Brynjar

• 
  

For no' skrap!

Julaften er forbi og luke 24 er åpnet for lengst. Det vil si, luke 24 er skrapt! For jeg har i år, som årene før, hatt en skrapekalender fra flax, der jeg kan vinne opp til 500 000 kr. Det er som sagt ikke første året jeg har skrapet dagene i desember i rent pengebegjær, og derfor kan jeg komme med konklusjonen at det i år ikke var som det pleier. Du verden for en tåpelig julekalender de skrapa sammen i år... De faste, og etter hvert så kjære, symbolene har blitt erstattet med nye, og ikke på langt nær så fine, symboler og makan til kjedelig desember skal du lete relativt lenge etter. For de som ikke kjenner denne kalenderen, kan jeg introdusere dere for den nå: 24 fire små ruter skal skrapes, én om dagen til ribba/pinnekjøttet/kalkunen/lutefisken/grandisen melder sin ankomst på julaften. I ruta er det fire tall og et symbol. Får du tre like tall er det gevinst, og får du tilsammen x antall figurer (tre kongler, fire trær osv) vinner du penger. Enkelt og vaneligvis spennende. Men jeg forsto kjapt at denne julen tidlig skulle få en festbrems. Etter en uke hadde jeg seks forskjellige symboler, deriblandt en rev med blinkende nese og en fugl med brodert bryst. Jeg manger kun en ekstremt langøret harepus for å ha fått alle symbolene, men selv da hadde jeg ikke vunnet så mye som en flyplass på Island (litt satire må jeg få presset inn). Og som om ikke det var nok vant jeg 10 kroner en av de første dagene. Det å vinne 10 kroner en av de første dagene, kan ved første øyekast virke possitivt, men hold øynene i hodet litt til. For på baksiden av kalenderen står det premieoversikt, og det er ingen premier på 500 010 kroner! Ei heller noen på 10 kroner, så jeg viste at jeg enten måtte vinne 10 kroner til, 20 kroner til, eller, om jeg var svinheldig, 50 kroner til. Jeg vant 10 til lille julaften. 20 kroner var altså alt jeg fikk ut av denne bortkasta pappbiten, som for øvrlig kosta 50 kroner (jeg fikk den, men allikevel). Og moroa ble spolert i tidlig desemberstart også! Det er jommen godt jeg har en blogg å frustrere på nå i romjulstider. God jul til alle mulige, og ha en brakende nyttårsfeiring!

- Brynjar

Is i mage - bass i hånd - katt på nett

Igjen vil jeg her på bloggen få trekke inn trikken. Ikke fysisk, men i tematikk. Jeg vet det har blitt mye trikkestoff på bloggen, men håper dere holder ut. Jeg tar nemlig trikk nesten hver dag, og da kan det skje mye i løpet av et liv.

For noen dager siden tok jeg nemlig trikk og ante fred og ingen fare, slik jeg pleier å ane på trikken. Med meg hadde jeg min alltid like fornøyde følgesvenn; min bass, og sammen ventet vi på å bli transportert til Staffeldtsgate akkurat tidsnok til å rekke en forelesning. Men slik ble det altså ikke, for allerede på Oslo Hospital stanset trikken. Det er helt vanlig at trikken stanser på Oslo Hospital, men denne gangen startet den ikke igjen etter at folk var sluppet av og på! Og etter noen få nølende minutter fikk vi alle beskjed om å gå av trikken. I slike situasjoner blir det ofte satt opp en buss for trikk, men neida, her fikk vi beskjed om at ingenting ville skje, og at vi var totalt overlatt til oss selv. Noe overrasket begynte folk å dra i alle rettninger på leting etter en eller annen måte å komme seg frem på. Nå kan du kanskje tro at jeg ble satt til veggs og mistet handlekraft, men da må du tro igjen, for på dette tidspunktet våknet Jason Bourn-en i meg og jeg grep min trofaste bass og gikk raskt av sted. Mens jeg gikk tok jeg opp busstidene fra innerlomma i frakken, som jeg visste kom til å komme til sin nytte en dag, og undersøkte hvilken buss som hadde avreise raskest, siden det her var mange alternative busstasjoner i nærheten. Det var 70-bussen fra holdeplassen to kvartaler frem og et til høyre, som jeg akkurat rakk. Den tok jeg til Nationalteateret og gikk derfra til Staffeldtsgate. Og til slutt kommer det mest imponerende: Jeg rakk forelesningen! Da snakker vi en umenskelig god tankekraft og en helt spinnvill Oslo-kunnskap, og det helt uten å skryte.

Du har akkurat blitt servert en trikkeblogg av ekte fakta. Så til slutt vil jeg få dra inn en internettside som aldeles ikke har noe med dette å gjøre: http://www.catsthatlooklikehitler.com

- Brynjar

Jeg er mann!

Her i Oslo ligger det nå et fyldig lag med snø, som dekker de fleste deler av bakken. Denne forekomsten kom ganske samtidig med advent i år, noe som jo er litt tidlig, men ikke så overraskende tidlig at normale folk får hjerteproblemer. Men når slik snø kommer, så pleier biler å kjenne sin Newton i svingene, og følger en rettlinjet bevegelse ut i grøftekanten, om man da ikke bytter fottøy på doningen. Jeg har ikke noe imot Newton, men jeg har noe imot grøftekanter, så jeg tok rattet i mine hender og kjørte for å bytte dekk den 30. november. Nå er det også viktig å presisere at jeg ikke legger den jobben på andre, nei jeg er mann, så jeg skifter mine egne dekk. Jeg befant meg derfor i fars (og sansyneligvis Oslos) styggeste jakke, som ser ut som om den har vært med på diverse prøvesprengninger, krigssituasjoner og våpenhandler, med jekken i den ene hånda og en slik sak som man løsner muttere med i den andre, og kastet meg over jobben, slik en wrestler kaster seg over sin maskerte motstander. 7200 sekunder senere var jobben utført og vinteren kunne komme for fullt. Siden vi lever en uke foran denne hendelsen i tid, vet vi at det var akkurat det vinteren gjorde. Og til de som lever tre uker foran dette i tid: God jul, og hvordan er været?

- Brynjar

Novembers vote

Vips, så var november over, og idag er det altså 1. advent, med alt det fører med seg av styr og stas. I november ble det her på bloggen stilt et vitenskapelig spørsmål. Jeg må si jeg er litt skuffa over alle dere som har stemt, for makan til kjedelig svar skal du lete passe lenge etter. Her er uansett resultatet:

10 fisker svømmer i en ring. Så spiser alle fiskene opp fisken foran seg. Hva skjer?

• De blir rett og slett borte! 3 (21%)
• De forflytter seg til en oppspist masse en fiskelengde foran seg. 1 (7%)
• Dette går jo ikke an! (teite realister svarer dette) 6 (42%)
• Små sorte hull kan oppstå, og sluke jorden! 4 (28%)

Dette går altså mest sansynelig ikke an, men om det skulle skje, så vil jorden være i stor fare! Vi i det vitenskapelige hjørnet og klasker opp en ny vote, som alle selvfølgelig må engasjere seg helt og holdent i.

- Brynjar

Oktobers vote

Den første snøen har funnet veien til Oslos bakkenivå, og det var det siste oktober rakk å gjøre før november gjorde innmarsj i vinterens spede barndom. Nok poetisk vissvass - det er tid til å oppsumere oktobers vote: "Oppfølgervote! Hvilke(n) sang(er) er romantisk å synge på medbragt gitar under dames vundu/balkong?"

• Enrique Iglesias - Hero 6 (54%)
• Christer Sjögren (Vikingarna) - Tiotusen röda rosor 1 (9%)
• Tom Waits – Hang Down Your Head 1 (9%)
• Ole Ivars - Nei, Så Tjukk Du Har Blitt 1 (9%)
• Elvis Presley - Are You Lonesome Tonight 4 (36%)

Kommer du altså i en situasjon, der du må synge litt under ei jentes balkong, er det altså denne sangen du bør velge! Jaja...

Ny vote er ute, så stem så fingrene knekker!
- Brynjar

En bergensbane til besvær

Før jeg forteller om det jeg egentlig skal fortelle om, så vil jeg fortelle en fortelling om noe som skjedde for noen år siden. Det hadde seg nemlig slik at jeg var på skoletur med KG! Og da akkurat denne skoleturen nærmet seg slutten, satt vi der på et tog som skulle gå fra Bergen til Oslo. Det var altså det som var målet. Fra Bergen og til Oslo, på togskinner. Det kan høres ganske simpelt og banalt ut, men du skal snart lese det jeg har erfart, at det simple og banale, raskt blir spinnvillt og brutalt, med bergensbanen. Men jeg vil på ingen måte drive med anti-reklame, og nei nei nei, jeg vil kun få øse ut av min erfaring.

Uansett satt jeg altså på dette toget med mange bra folk fra KG. Stemningen var god, og gitaren var dratt opp, da vi fikk beskjed om at et jordras hadde rast fra seg på toglinja rett foran oss. Vi måtte dermed rygge tilbake til den nærmeste stasjonen, ta et annet tog ned til Flom, og sitte der med gitaren og sture til vi omsider fikk en buss som fikk kjørt oss den lange veien til Oslo. Vi ankom hjemmene våre ca klokken midt på natta og den gode stemningen var for lengst krepert.

Da var grunnlaget lagt, for fortellingen jeg virkelig skal fortelle! Nemlig om avsluttningen på studieturen til Voss og folkemusikkuke med klassen på Staffeldts. For å komme seg til Oslo fra Voss må man nemlig ta toget. Bergensbanen. Og med mine gode erfaring med dette NSBs flaggskip, satte jeg kursen for toget en torsdagskveld for en uke siden. Denne gangen hadde jeg ikke med meg noen kjente medstudenter heller, så jeg ankom Voss stasjon helt alene og klasket min bestilling i skranken. Men så ble det meg fortalt at toget desverre ikke gikk! Det var instillt på grunn av en brann. Men busser skulle komme og frakte oss til Ål, der et tog skulle ta oss til Oslo, så vi hadde ingenting å bekymre oss over, selv om det ikke stanset min realistiske utregning av forsinkelsen. Bussen kom etter en times tid, og, med meg på den, tok bussen fatt på turen til Ål. Men før den tid måtte den over en fjord, og til det trengs en ferge, som vi jommen meg ikke rakk. Neste ferge kom etter 40 minutter og da var det blitt mørkt og dystert vær, som skulle hjelpe på humøret. Som om ikke mørket var nok, hjalp også tåken over vidda til, slik at forsinkelsen ble værre. Ja, så ille at NSB kjørte fra oss med toget sitt! Fra sin egen buss! Noe så frekt, har jeg aldri hørt. Så da vi ankom Ål, var det mørkt, regn, kaldt og folketomt, men NSB lovet taxi til Oslo for alle. Taxien kom etter en time, men da hadde de glemt at vi var 19 stk, og trengte flere biler. Så etter halvannen time til kom taxien jeg skulle på, som faktisk, uten mer rør, fikk meg til Oslo. Klokken nærmet seg 3 og jeg mente å huske at jeg betalte for tog fra Voss til Oslo med ankomst 23:30, ikke buss fra Voss til Ål og taxi fra Ål til Oslo med ankomst 03:00, men jeg kan også huske at jeg har prøvd å stole på samme togstrekning før, så jeg har vel kun meg selv og takke.

Igjen vil jeg ikke på noen måte lage noe antireklame, bare skrive ned mine erfaringer til andres lyst og glede! Men skal du til Oslo fra et sted langs Bergensbanen, så kan jeg anbefale bil, dresin, sykkel, egne (eller andres) føtter eller bare å gi opp. Uansett ønsker jeg deg lykke til og takker så hjertelig for meg.

- Brynjar

Septembers vote

Da håper jeg alle er våkne, for september er over (dårlig åpningsvits, men det for så være). Poenget er i hvert fall at verden har stemt på, og funnet ut, noe! I september var voten slik: "En mann som synger kjærlighetssanger på medbragt gitar under dames vindu/balkong er", med dette resultatet:

• Romantisk 4 (28%)
• Patetisk 1 (7%)
• Det kommer an på sangen 9 (64%)
• Turkis 0 (0%)
  

Et fint resultat, spør du meg. Jeg leser av dette at det i utgangspunktet er romantisk, men at sangen da må være den rette. Jeg føler ikke jeg kan slippe dette helt enda, så vi får i oktober en oppfølgervote, som alle oppfordres til å titte på, stemme på og diskutere høylytt i sosiale sammenhenger.

- Brynjar

Baaaarack Obama!

Med den overskriften kan jeg forstå at enkelte av mine fagre lesere kan dra sluttningen at jeg nå skal skrive om amerikansk politikk. Men det, mine venner, er nok feil. Denne oppføringen skal derimot handle om en ganske sprek konsert med Stevie Wonder som jeg var så lykkelig å få være på sist helg. Med et band bestående av tre på perk, to på tangenter (pluss Stevie), to på gitar, to blåsere, fire korister og en enorm bassist med en liten hvit dekksgutt-hatt på det meget bevegelige hodet, var det duket for en konsert jeg nok sent vil glemme. Siden konserten var i Vikingskipet på Hamar, som er en enorm hall, var lyden så som så, men det er også det eneste jeg har å utsette. Samtlige på scenen hadde mer energi enn en barnehage full av sukkerspinnede 4-åringer, og la like lite sjul på det! Stevie selv fikk prøvd seg på både bass og trommer (sistnevnte trakterte han faktisk virkelig bra også), i tillegg til tangentene, munnspillet og stemmebåndene sine. Og når han ikke sang selv, ville han ha allsang i salen. Salen skulle synge selv mange ganger, men den kuleste av alle var da Stevie fikk over 6000 mennesker til å synge, først "baaa", så "baaaraaa", så "Baaaaarack Obama" i kor. Mon tro hva han skal stemme? Og med det spørsmålet runder jeg av denne dagsaktuelle konsertoppføringen. Var du der, eller har du noe å si, må du for all del ikke legge igjen en kommentar.

Fra Mont Everest til Marianagropen - Der det skjer, når det skjer!
- Brynjar

Del 2

(fortsettelse fra del 1)

Tallet 103 lyste opp i den overfylte trafikanthallen, men lyden den gav druknet i all støyen. Det passet damen i skranke 5 godt, siden hun innstendig hatet den lyden. Ikke at hun likte støy, nei, hun hatet støy også, men når det først var støy, var det like greit gjorde nytte for seg. Tankerekken ble brutt av at en skikkelse stilte seg foran skranken hennes og hilste høflig. Hun så ikke opp, men hilste stift tilbake mot skrankekanten. Hun hatet å måtte være høflig mot folk hun ikke kjente. "Vi skal til Carl Berners plass" sa stemmen i en irriterende rolig tone. ”Linje 6, ringen, eller linje 5 mot Vestli” svarte damen så uengasjerende hun klarte. ”Takk Trude. Kom, så går vi”. Damen stivnet, men passet nøye på å ikke gi uttrykk for usikkerhet. Hun så med smale øyne, og kruset munn, opp på mannen. ”Gi meg én god grunn”, sa hun kjørlig. ”Jeg skal gi deg to” sa han. ”For det første vet jeg at du har merket på deg at du ikke egentlig eksisterer og at du innerst inne har ventet på en slik situasjon. For det andre er det klart mer dramaturgisk korrekt av Brynjar og la deg bli med meg.” Alt var sagt med en ro som irriterte Trude, men allikevel visste hun at hun måtte bli med til Carl Berners plass. Og hun hatet det.

Fortsettelse følger (Del 3)

- Brynjar

Augusts vote

August er forbi, og det betyr at det skal oppsumeres vote-resultat. Og det betydningsfulle spørsmålet som i denne måneden ble stilt, var slik formulert: "Hvilket bein er det riktige å stå opp med først?".

• Det venstre! 4 (19%)
• Det høyre! 4 (19%)
• Begge samtidig! 11 (52%)
• Purpur 2 (9%)
• (en muntlig stemme ble også levert til det ikke-esisterende alternativet "halebeinet".)

Dette er ny stemmerekkord, så jeg kan med stor sikkerhet påstå at man må stå opp med begge beina eksakt samtidig for å få den beste dagen!

•