Alltid beredt!

I min barndom var jeg speider! Jeg var på hele to samlinger! Siden det var ukentlige samlinger, betyr det dog bare at jeg har vært speider i to uker, men det henger vi oss ikke opp nå. Saken er at jeg har vært speider!

Så da jeg hørte at metodistene (eller medisterne, som jeg liker å kalle dem) hadde mer med speidere å gjøre enn andre kirkesamfunn, gledet jeg meg enda mer til å spille der. Jeg skulle nemlig spille i metodistkirken/medisterkirken sist søndag! Bandet besto denne gangen av meg på bass, Lars Harald på trommer, Josva på kassegitar og en hyggelig kar ved navn Martin på elgitar. Forsangerne var Anette, Veronica og Silje. Dette er en knakende sammensetting, spør du meg! Og selve spillingen gikk i og for seg veldig bra, så den er det ikke så mye gøy å nevne om. Men det som også var gøy med spillejobben var akkurat dette med speidere.

Når gudstjenesten starta var det speiderinnmarsj. Alt fra små (noen hevdet "søte", og jeg kan vel strekke meg så langt til å si at jeg er enig det) barn, til litt større ungdommer på min egen alder, kom inn i kirken mens menigheten sto (Alle i menigheten reiste seg, så da spratt jeg opp jeg også). En trompetist spilte en fanfare på en trometut og speiderne satte et norsk falgg og et speiderflagg på hver side av alteret. Høytidelige saker! Så satte hele menigheten seg, inklusiv en nølende meg, og gudstjenesten kunne for alvor begynne. Under gudstjenesten var det også en speiderinnvielse (eller noe liknende). Det gikk på at noen bitte små speiderbarn (det var altså disse som var såkaldt "søte") måtte love å være trofast mot Gud og mot speiderloven. Noen jenter på raden min kom med et "ååååh". Resten av gudstjenesten var veldig vanelig og ganske bra, med unntak av Fader Vår! De hadde nemlig den nye oversettelsen! Vår Far! Dette har jeg egentlig ingen ting imot, men jeg falt jo ut hele tiden! Men vi får håpe Vår Far godtar det... tanken som teller...

Det enesten jeg husker fra speidertiden min var noen møter med noe mat og noen leker... men dette i metodister/medister-kriken var noe helt annet! Jaja... jeg er glad i skogen i hvert fall!

nå fikk jeg lyst på metodisterkake... eller var det medisterkake...

- Brynjar