Dødsmarsj

Sist oppføring her var om hvordan skriftlig eksamen kunne sammenliknes med å sitte i fengsel. På mandag gikk jeg den grønne mil mot giljotinens skrekk og gru. Muntlig, altså. Først kommer man på skolen for å sitte en times tid på dødscelle, før man skal inn og holde sin siste forsvarstale før halshuggingen finner sted. Denne forsvarstalen hadde jeg jobbet mye med, siden Historie har 48 timer med forbredning (og der kom det plutselig en helg i tillegg), men jeg var alikevel spent på om den skulle frifinne meg fra dødsmaskinens iskalde knivegg. Og jommen meg gjorde den ikke det! Frifunnet så det sang i veggene! For etter at jeg hadde holdt min tale og sagt takk for meg, og etter å ha ventet litt på dødscellen mens talen ble tatt i betraktning, fikk jeg (i steden for å bli slaktet som en spiseklar gris) høyeste karakter og ros i massevis! Jeg hadde, med min velforbredte tale, klart å dreie situasjonen fra død til 6'er!

Til slutt vil jeg få takke Johan Sverdrup, som i 1884 innførte parlamentarismen med brask og bram og makt i denne sal. Uten deg hadde ikke dette vært mulig!

- Brynjar