Koffertmasakeren

Dette er en oppføring til minne om min koffert, som ikke lenger er med oss. Etter et langt og kjært liv, forlot kofferten oss i Bulgaria for en stund siden. En koffert som har båret både bøker og klær. En koffert med både kodelås og hjul. En koffert som på mange måter var mer enn bare en koffert! (Vel.. Nei.. Strengt tatt var den vel bare en koffert...)

Nå lurer du sikkert på hva som ble min kofferts bane, og det skal jeg være så ytterst elskverdig å fortelle deg. Den ble nemlig myrdet på brutalt vis! Den ble henrettet! Masakrert med overlegg! For på flyplassen i Bulgaria var det nemlig ansatt tre tollere som hadde høyere skostørrelse enn IQ (Her kan enkelte påstå at jeg er på noe tynn is og i antagelsens land, da jeg både påstår de var tre og nevner intelektet deres, men jeg, på min side, føler meg relativt trygg på mine opplysninger). Disse tre tollerne fant ut at de gjerne ville se om kofferten min smuglet med seg ulovelige ting til Bulgaria, og de skulle dermed til å åpne kofferten min, som sto på riktig kode, i tillfelle akkurat dette skulle skje. Tankerekken til tollerne her er den som bekymrer meg. For hva tenker de tre? Jo, de tenker: La oss hente et brekkjern og åpne kofferten med det! FØR vi finner ut om kofferten lar seg åpne på vanelig vis! Så de finner frem et mordvåpen og går løs på kofferten min med blod på tann og sagflis i hodet. Dette minner meg slående om parodien på håpløs tyv i samtlige hjelp-vi-må-filmer, der en eller annen sprenger døra før han sjekker om den faktisk er åpen i utgangspunktet.

Kofferten min omkom momentant. Kort prosess og lite smerte, men et unødvendig mord av iskalde tollere.

(Til slutt vil jeg her nevne at jeg har skrevet en hel oppføring om en koffert, uten å bruke uttrykket "å tenke koffert"! Selv om det var fristende. Respekt til meg! Og respekt til den avdøde koffert.)

- Brynjar