torsdag 18. desember 2008

Is i mage - bass i hånd - katt på nett

Igjen vil jeg her på bloggen få trekke inn trikken. Ikke fysisk, men i tematikk. Jeg vet det har blitt mye trikkestoff på bloggen, men håper dere holder ut. Jeg tar nemlig trikk nesten hver dag, og da kan det skje mye i løpet av et liv.

For noen dager siden tok jeg nemlig trikk og ante fred og ingen fare, slik jeg pleier å ane på trikken. Med meg hadde jeg min alltid like fornøyde følgesvenn; min bass, og sammen ventet vi på å bli transportert til Staffeldtsgate akkurat tidsnok til å rekke en forelesning. Men slik ble det altså ikke, for allerede på Oslo Hospital stanset trikken. Det er helt vanlig at trikken stanser på Oslo Hospital, men denne gangen startet den ikke igjen etter at folk var sluppet av og på! Og etter noen få nølende minutter fikk vi alle beskjed om å gå av trikken. I slike situasjoner blir det ofte satt opp en buss for trikk, men neida, her fikk vi beskjed om at ingenting ville skje, og at vi var totalt overlatt til oss selv. Noe overrasket begynte folk å dra i alle rettninger på leting etter en eller annen måte å komme seg frem på. Nå kan du kanskje tro at jeg ble satt til veggs og mistet handlekraft, men da må du tro igjen, for på dette tidspunktet våknet Jason Bourn-en i meg og jeg grep min trofaste bass og gikk raskt av sted. Mens jeg gikk tok jeg opp busstidene fra innerlomma i frakken, som jeg visste kom til å komme til sin nytte en dag, og undersøkte hvilken buss som hadde avreise raskest, siden det her var mange alternative busstasjoner i nærheten. Det var 70-bussen fra holdeplassen to kvartaler frem og et til høyre, som jeg akkurat rakk. Den tok jeg til Nationalteateret og gikk derfra til Staffeldtsgate. Og til slutt kommer det mest imponerende: Jeg rakk forelesningen! Da snakker vi en umenskelig god tankekraft og en helt spinnvill Oslo-kunnskap, og det helt uten å skryte.

Du har akkurat blitt servert en trikkeblogg av ekte fakta. Så til slutt vil jeg få dra inn en internettside som aldeles ikke har noe med dette å gjøre: http://www.catsthatlooklikehitler.com

- Brynjar

2 kommentarer:

  1. Kanskje den mest unike historia eg har høyrt (mulig eg har hatt samme oppleving?) - men for eit språk på denne mannen! :-) Snart jul - kanskje du vil ha ein adolfpus?

    SvarSlett